Ny markedsordning for storfekjøtt- erfaringer til nå, og arbeidsdeling mellom avtalepartene og markedsregulator Brita Skallerud 2. nestleder i Norges Bondelag.

Presentasjon om: "Ny markedsordning for storfekjøtt- erfaringer til nå, og arbeidsdeling mellom avtalepartene og markedsregulator Brita Skallerud 2. nestleder i Norges Bondelag."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ny markedsordning for storfekjøtt- erfaringer til nå, og arbeidsdeling mellom avtalepartene og markedsregulator Brita Skallerud 2. nestleder i Norges Bondelag Ledermøte Østfold/Rogaland 13.og 14. november 2009

2 Litt repetisjon…. Hvorfor trengte vi en ny markedsordning
Hva er forskjell på volummodellen og målprismodellen Hvilke utfordringer ser vi med ny modell Eventuelle erfaringer Arbeidsdelinga

3 Hvorfor gjør vi dette? Det er Norges forpliktelser fra Uruguayrunden som nå innhenter oss, altså gjeldene WTO avtale Maksimalt tillatt nivå på AMS ble bundet for hvert enkelt medlemsland, der støttenivå ble kvantifisert etter fastsatte regler Referanseprisen skal være basert på verdensmarkedsprisene i årene , forpliktelsen inflasjonsjusteres ikke

4 Hva har markedsordningene og målpris med dette å gjøre?
Hovedideen bak markedsreguleringen er å balansere tilbud og etterspørsel av landbruksråvarer gjennom ulike tiltak i den hensikt å gjøre det mulig å oppnå de priser som er avtalt mellom staten og jordbruket i jordbruksavtalen

5 Markedsregulators rettigheter og plikter
Nortura er markedsregulator (MR) på kjøtt og egg Overordna mål for MR er å søke å ta ut avtalte målpriser For å oppnå dette skal MR sette i verk tiltak for å bidra til å oppnå markedsbalanse MR rollen innebærer videre plikter i form av mottaks-, forsynings- og informasjonsplikt

6 Virkemidler i markedsreguleringen
avsetningstiltak: Reguleringseksport (fryselager) Lagring Produksjonsregulering (førtidsslakting, lave vekter) Opplysningsvirksomhet Faglige tiltak

7 volummodellen En ordning helt uten administrert pris for internstøtte formål Øvre prisgrense opprettholdes som en del av tollforvaltningen Avvikler reguleringstiltakene lagring ut over sesonglagring og reguleringseksport som normalt ikke benyttes Sesonglagringen defineres som en årskvote

8 Volummodellen Nortura fortsetter som markedsregulator
Nortura får retten til å lage en prisløype med informasjonsplikt Nortura får lov til å være en dominerende aktør Mottaksplikten og forsyningsplikten opprettholdes

9 Forslag: ”Volummodellen”
Målprisen i jordbruksavtalen avvikles Nortura: markedsregulator Mottaksplikt, forsyningsplikt, informasjonsplikt, prisnotering Sesonglagring, begrenset til forhåndsdefinert volum. Reguleringseksport skal normalt ikke benyttes. Produksjonsregulering, videreføres Kan bli økt behov for produksjonsregulerende tiltak Import: Stabilitet i forsyning (suppleringsimport) , videreføres Tollsatser generelt omfattes ikke av endringer. Øvre prisgrense kun for tolladministrasjon. Omsetningsrådet , omsetningsavgift : videreføres Jordbruksforhandlinger, videreføres

10 Mottaksplikt Nortura pålegges mottaksplikt for leveranser fra bonden
Mottaksplikt er svært viktig for landbruk i hele landet Ingen mottaksplikt: etablering kun nært slakterier (kylling) Må kombineres med fraktordninger for å hindre konkurransevridning og gjøre mottaksplikten reell for bonden. Gjelder også med målpris. Bruke omleggingen aktivt for å sikre fraktordninger. Kan ikke pålegge Nortura mottaksplikt uten anledning til tiltak/avlastning: lagring, eksport. Felles finansiert (oms.avg)

11 Øvre prisgrense Forbrukervernet
Fastsettes av avtalepartene (% sats etc) Eksisterer kun for tolladministrasjon (tollnedsettelse) I dag 10% over målpris. Kan legges 10% over gjennomsnittlig noteringspris for foregående avtaleår. Ved prisreduksjon pga markedsoverskudd: Reduksjon i øvre prisgrense tilsvarende reduksjon i noteringspris minus et bunnfradrag på for eksempel 10%. Eksempel: 12% prisreduksjon gir 2% reduksjon i øvre prisgrense. Innebærer vesentlig forskjell fra situasjonen for kylling.

12 DAGENS MODELL OG FORSLAG
Dagens markedsordning Målpris Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense – utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett Produksjonsregulering Markedsregulering Sesonglagring (ikke volumbegrensing) Reguleringslagring også ved overskudd Eksportavlastning – løpende (WTO-kvote) Videreført unntak fra Konkurranseloven Målpris i jordbruksavtalen og beslutninger i Omsetningsrådet Ny markedsordning, volumbasert Ikke målpris Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense – utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett Produksjonsregulering Markedsregulering Sesonglagring (innenfor gitt årlig volum) Ikke reguleringslager ut over dette (normalt) Eksportavlastning ved større markedsforstyrrelser (ikke løpende) (WTO-kvote) Videreført unntak fra Konkurranseloven Videreført viktige forhold i Jordbruks-avtalen og Omsetningsrådet

13 Ny markedsordning vs avvikling
Ny markedsordning, volumbasert Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense – utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett Produksjonsregulering Markedsregulering Sesonglagring (innenfor gitt årlig volum) Eksportavlastning ved større markedsforstyrrelser (WTO-kvote) Videreført unntak fra Konkurranseloven Videreført viktige forhold i Jordbruks-avtalen og Omsetningsrådet Avikle markedsregulering (Kylling) Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense – utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett Produksjonsregulering Markedsregulering Sesonglagring (innenfor gitt årlig volum) Eksportavlastning ved større markedsforstyrrelser Videreført unntak fra Konkurranseloven Videreført viktige forhold i Jordbruks-avtalen og Omsetningsrådet

14 Konsekvenser for bonden?
Mer bruk av pris for å balansere markedet Større prisvariasjoner. Mulighet for prisøkninger framover men ikke lenger samme drahjelp fra jordbruksforhandlingene Nortura blir enda viktigere for bonden for å sikre pris i markedet Beholder vesentlige reguleringsmekanismer for å hindre prisfall. Bondelaget blir enda viktigere for bonden for å sikre andre tiltak enn pris (for eksempel fraktordninger og andre tiltak i jordbruksavtalen, produksjonsregulering etc)

15 Skal alt ut av markedsreguleringen
5,5 mrd kr minus brukt beløp til regulering og prisnedskriving Svin 1,8 mrd kr Storfe 2,6 mrd kr Sau/lam 750 mill kr Egg 400 mill kr Overstiger med 700 – 1200 mill kr Hvor mye rom trenger vi i gul boks???

16 Gjeldende målpris kr per liter/kg Målpris-endring kr per liter/kg
Målprisøkninger Produkt Kvantum Mill. l/kg Gjeldende målpris kr per liter/kg Målpris-endring kr per liter/kg Total endring i mill kr Melk , ku og geit 1530,7 4,41 0,00 0,0 Storfe 83,8 47,78 1,10 92,2 Gris 122,6 27,96 Sau 23,6 56,75 1,00 Egg 58,0 15,25 1,29 74,9 Poteter 219,4 2,81 0,15 32,9 Grønnsaker 1368,3 4,4% 60,2 Frukt 142,1 6,2 Norsk matmel 256,0 SUM 290

17 Ny markedsordning for storfekjøtt – erfaringer til nå
Ny markedsordning for storfekjøtt – erfaringer til nå Ordningen trådde i kraft 1. juli i år, m.a.o ingen konkrete erfaringer Spennende framover og over jul, det kan tyde på overproduksjon av storfekjøtt framover pga sviktende salg Overproduksjon vil sette volummodellen på sin første prøve og da kan en begynne å høste erfaringer.

18 Estimert lagerbeholdning – reg.lager
Fremskrivning av lager for ukene 42-52

19 Prognose 2010 – november 2009 Fra stort underskudd til overskudd For mens den første 2010-prognosen som ble presentert i september viste et underskudd av storfe på over 4000 tonn, er dette nå redusert til kun 400 tonn. Inkludert reguleringslageret som ved årsskiftet vil være nærmere tonn, vil vi i praksis ha et overskudd neste år. På tilførselssida er det langt på vei status quo sammenlignet med septemberprognosen. Bestanden av mjølkekyr forventes å gå ned med om lag 1000 dyr, men fordi ammekutallet forventes gå opp med 2000 dyr vil totalt antall kyr øke noe. Samlet sett betyr dette at tilførslene neste år blir liggende akkurat på samme nivå som Det betyr at det er redusert salg som forklarer hele endringen i balansen.

20 Import av MUL kjøtt øker og presser prisnivået kraftig
Storfekjøtt kvoten på 3500 tonn er allerede tatt inn. Tilsvarer ca 5000 tonn helt slakt Hele kvantum går inn til den private kjøttindustrien – ingen innrømmer at den blir brukt… Tilsvarer om lag 15-20% av det totale råvareforbruket hos den private kjøttindustrien Ser nå også en kraftig vekst innen lammekjøtt Finnes ikke noe øvre tak på volum

21 Arbeidsdeling mellom partene – Rådet for pris og produksjonsregulering
Arbeidsdeling mellom partene – Rådet for pris og produksjonsregulering Inntil 1. januar 2010* (?): Rådet ble etablert i 1950 gjennom Hovedavtalen for jordbruket Forum for å gi faglige råd i forkant av jordbruksforhandlingene og ved spesielle hendelser knyttet til marked og jordbruksavtalen Består av prisforhandlerne og de økonomiske organisasjonene Nortura SA Tine BA Norske Felleskjøp Gartnerhallen** Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norges Bondelag *Avtaleutkastet sendes på høring til faglaga og markedsregulatorene inkl. Gartnerhallen. Høringsfrist settes til ** Gartnerhallen har ikke lenger formelt markedsreguleringsansvar innenfor sin sektor. Gartnerhallen er part i avtalen som produsenteid omsetningsorganisasjon innenfor en sektor med markedsordninger.

22 Hvorfor viktig? Jordbruket har ansvaret for prisuttaket i markedet, faglagene har derfor behov for: Informasjon om markeds- og produkssjonssituasjon Råd om prisendringer Råd om endringer i tilskudd og regelverk Råd om endringer knyttet til ikke avtalebestemege priser eks. for storfe. Landbruket har behov for: Samordnet og sterk opptreden ift. politiske og økonomiske markedet Arenaer for å etablere felles oppfatninger av hvordan rettigheter og forpliktelser skal forvaltes. Avtalt samhandlingsmønster mellom faglaga og de økonomiske organisasjonene.

23 Endringer som nå er foreslått i ny avtale:
Opprettes et råd for jordbruksavtalespørsmål Skal sikre partene innflytelse, samordning og samhandling De omsetningsorganisasjonene som var med i Rådet for pris- og produksjonsregulering skal fortsatt være med (=markedsregulatorene) + Norsk Landbrukssamvirke som observatør Min.2 møter, et før og et etter jordbruksforhandlingene Gjensidig informasjonsplikt under jordbruks-forhandlingene om saker av betydelig eller spesiell interesse. Kan lages tilleggsavtaler mellom faglagene og den enkelte markedsregulator Storfe er per 1. juli 2009 tatt ut av markedsreguleringen pga. Norges WTO-forpliktelser Medfører endringer i forpliktelser mellom faglagene og de økonomiske organisasjonene En avtale bør reflektere og oppdateres til dagens virkelighet. Fra Bondelagets nettside 6.april i år: Første nestleder i Norges Bondelag, Eli Reistad, skal lede ei arbeidsgruppe som skal bygge opp et nytt, formelt avtalegrunnlag for Rådet for pris- og produksjonsregulering. Det er i rådet for pris- og produksjonsregulering at markedsregulatorene fremmer sine syn på pris- og markedsmuligheter innenfor sine ansvarsområder. Det er Landbruksrådsavtalen som skriver seg fra 1950 som også førte til etableringen av rådet for pris- og produksjonsregulering. Rådet skulle være et organ der organisasjonene kunne samordne sine standpunkt før forhandlingene. I dag fungerer rådet som stedet der organsiasjonene fremmer sine syn på pris-og markedsmuligheter innenfor sine respektive ansvarsområder. Rådet har imidlertid ingen rolle i å vurdere forhandlingsresultatet. Avtaleteksten fra 1950 trenger en oppdatering. Endrede markedsordninger som følge av Norges gjeldende forpliktelser i verdens handelsorganisasjon (WTO) får også følger for samarbeidet mellom omsetningsorganisasjonene og fagalaga - noe som igjen utgjør enda en grunn for å revidere avtalen fra 1950. Styret i Norges Bondelag har derfor vedtatt å etablere ei abreidsgruppe som skal etablere et nytt, formelt avtalegrunnlag for rådet for pris- og produksjonsregulering, vurdere andre sider ved samarbeidet mellom faglag og omsetningsorganisasjonene som kan ha betydning ved endrede markedsordnnger for egg og kjøtt. Første nestleder i Norges Bondelag, Eli Reistad, skal lede arbeidet. Hun får med seg næringspolitisk sjef i Norges Bondelag, Per Harald Agerup. Samtidig blir det sendt ut en invitasjon til Norsk Bonde- og Småbrukarlag, TINE, Nortura, Norske Felleskjøp, Gartnerhallen og Norsk landbrukssamvirke om å delta med hver sin representant. Arbeidsgruppa skal levere sine innspill innen 1. oktober 2009.