Ny stortingsmelding om landbruk og mat

Presentasjon om: "Ny stortingsmelding om landbruk og mat"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ny stortingsmelding om landbruk og mat
Berit Hundåla 1.Nestleder Norges Bondelag

2 Verdens matforsyning balanserer på en knivsegg og fokuset på behovet for økt matproduksjon er økende. Vår utfordring er å få omsatt dette til praktisk politikk. Jeg tror vi skal være så ærlige som å si at dette fortsatt er krevende. Verden har vendt seg til fallende matpriser i lang tid og etter andre verdenskrig har prisene falt mer eller mindre konstant med et lite unntak midt på 1970-tallet. Det tar tid å snu denne forståelsen. Men med stadig flere eksempler på at denne trenden er i ferd med å endre seg, så jobber vi i medvind. Jeg har tro på at dette kan gi en langsiktig endring i våre rammevilkår, om vi jobber sammen mot felles mål om å styrke norsk landbruk. E

3 Forsyningskrisen 2008 og 2011 Vinter 2008: En rekke land iverksatte eksportforbud uten konsultasjon med WTO Sommer 2010: Russland eksportforbud til høsten 2011 Lave kornlagre i USA Stor usikkerhet for 2011 Lite utsåing i Russland, tørt i USA Minkende lagre Ved inngangen til 2011 er FAOs prisindeks rekordhøy Verdens matforsyning balanserer på en knivsegg…..

4 Hovedutfordringer Økt matproduksjon
Videreutvikle et aktivt og variert jordbruk over hele landet Redusere klimautslipp Økt matproduksjon Arealtilgang og arealproduktivitet Internasjonale avtaler Lønnsomhet Videreutvikle et aktivt og variert jordbruk over hele landet Framtidstro Produksjonsfordeling Redusere klimautslipp

5 Ny landbruksmelding - våre prioriteringer
Økt mat- og energiproduksjon basert på norske ressurser Utnytte norske ressurser Jordvern Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Inntekt og investering Øk. rammevilkår: Økt mat- og energiproduksjon er overskrifta på NB sitt engasjement i forhold til Landbruksmeldinga. Under denne overskrifta har vi valgt å satse på fire prioriterte tematikker: 1. Utnytte norske ressurser: Vi ønsker målsettingen om økt matproduksjon settes i et ressursperspektiv der verdifulle norske produksjonsressurser må utbyttes best mulig. 2. Jordvern: Dyrka jord er en meget knapp, ikke-fornybar ressurs. Nedbygginga av dyrka jord må stoppes. 3. Strøm, varme, drivstoff: Vi har en målsetting om at jordbruket skal bli fossilfri og netto energileverandør innen 2030 4. Sist, men ikke minst, vi trenger bedre økonomiske rammevilkår for å sikre produksjon og rekruttering. Våre ambisjoner for matproduksjonen: Matproduksjonen må økes i takt med befolkningsveksten Matproduksjonen skal i hovedsak baseres på norsk areal, og i større grad ta utgangspunkt i lokale og nasjonale innsatsfaktorer Sjølforsyningen skal økes

6 Brekk sine ambisjoner ”Det å sikre nok mat til en raskt økende befolkning i en stadig varmere verden, er den viktigste utfordringen verdens befolkning står overfor. Norge må derfor gjøre det vi kan for å brødfø vår egen befolkning.” Lars Peder Brekk, årsmøtet i Norges Bondelag

7 Ny landbruksmelding - våre prioriteringer
Økt mat- og energiproduksjon basert på norske ressurser Utnytte norske ressurser Jordvern Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Inntekt og investering Øk. rammevilkår:

8 Hva må gjøres? Sterkt importvern. Helt fundamentalt
Hva må gjøres? Sterkt importvern. Helt fundamentalt Stimulere til høy arealproduktivitet. Pris, pristilskudd Grøfting Kalking Sortsutvikling Kvalitetsforbedring grovfôr og fôrkorn Utnytte utmarksressurser Rovdyrpolitikk Nydyrking Oppdatert driftsapparat Investeringsvirkemidler Lønnsomhet!! Alt areal, særlig fulldyrka mark må brukes. (spørsmålet om inntekter, investeringer og jordvern kommer vi tilbake til) For å nytte alt areal må vi ha et landbruk i hele landet, og varierte bruk for å kunne bruke alt areal. Importvernet er åpenbart viktig. Virkemidler bør stimulere til volumproduksjon Kornproduksjon må økes. Vil bli behov for ca dekar med kornjord neste ti år bare for å holde tritt med befolkningsøkningen (jf. Alt. 2 med framskriving av forbrukstrender). Derfor må områder som kan produsere korn nyttes til det. Dersom produksjonsveksten ikke skal vris til Rogaland, Trøndelag og det sentrale Østlandsområdet kan det bli behov for å styrke virkemiddelbruken. Melkekvotesystemet kan åpne for salg av melkekvote fra Rogaland til for eksempel Vestlandet, men ikke motsatt. En sterkere strukturdifferensiering av tilskuddene vil også slå relativt sett kraftigere ut i distriktene.

9 Struktur tilpasset arealressursene
Utnytte ressursene og arealene der de er Trenger enheter som kan videreføre bruke av utmarka Må tilpasse strukturen til Norge og ikke Norge til strukturen

10 Ny landbruksmelding - våre prioriteringer
Økt mat- og energiproduksjon basert på norske ressurser Utnytte norske ressurser Jordvern Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Inntekt og investering Øk. rammevilkår:

11 Jordvern og arealutvikling
Jordvern og arealutvikling I perioden har ca dekar blitt omdisponert (nedbygd) eller lagt brakk Av dette er ca halvparten brakklagt og halvparten nedbygd 2000 var det tilgjengelig 1,9 dekar fulldyrket mark per person i Norge var det redusert til 1,75 dekar La oss se litt på hvordan det totale jordbruksarealet har utviklet seg siste ti år. Det har i perioden vært en reduksjon i det totale jordbruksarealet på da. Det forventes at ca daa av denne reduksjonen skyldes at en har tatt i bruk nye gårdskart. I så fall betyr det at ca dekar har blitt omdisponert (nedbygd) eller lagt brakk i Norge i perioden MERK AT DET ER STOR USIKKERHET KNYTTET TIL STØRRELSEN PÅ GÅRDSKARTEFFEKTEN!!

12 Jordvern – våre krav Minimum 1,8 daa fulldyrket jord i produksjon per innbygger Myndighet over jordloven overføres fylkesmannen Mulighet til dispensasjon innskjerpes: Kun lov å omdisponere dyrka mark for nasjonalt viktige samfunnsinteresser Ved omdisponering må utbygger sikre nydyrking tilsvarende dobbelt av omdisponerte areal Et fast tall på antall dekar dekar fulldyrket jord tvinger fram en av to løsninger: Bygge på fjell eller dyrke nytt. Dagens nivå er ca 1,75 dekar/innbygger for mykje tekst Kommunene har i dag myndighet over jordloven, og det meste av omdisponeringen (særlig av fulldyrka jord) er i kommuneregi. Dagens krav for dispensasjon i jordloven er følgene: ”Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika.” Vår alternative formulering om nasjonalt viktige samfunnsinteresser er klart sterkere. Nasjonalparker vernes for å hindre naturinngrep. Bør dyrka jord vernes ved lov? Dette virkemiddelet må vurderes.

13 Ny landbruksmelding - våre prioriteringer
Økt mat- og energiproduksjon basert på norske ressurser Utnytte norske ressurser Jordvern Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Inntekt og investering Øk. rammevilkår:

14 Fossilfri og netto energileverandør innen 2030
Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Biovarme Grot Ved Flisfyring Småkraft Vindkraft Biogass Biodrivstoff Over til tema nr. 3: Landbruket har en målsetting om å bli fossilfri og netto energileverandør innen 2030. Biovarme Grot Ved Flisfyring Småkraft Utbygd 2 TWh – 6-7 TWh – potensiale 20 TWh Nettkapasitet - konsesjonsbehandlingstid Vindkraft Biogass Biodrivstoff 30 % av husdyrgjødsla til biogassproduksjon Hovedutfordring Ikke lønnsomt Tiltak Tilskudd pr. kg gjødsel inn i anlegg Betaling CO2 Tilskudd pr. produsert enhet Drivstoff Oppgraderingsanlegg fyllingsstasjoner Drivstoff fra halm og trefiber, ikke mat (korn, raps etc). Energi = Vind, vann, varme, sol +++ Borregaard har teknologi til å utvinne etanol fra halm og trefiber og er i dag verdens største produsent av 2. generasjon bioetanol, med en produksjon på 20 mill. liter. Men bare 1 million liter brukes i dag til drivstoff. Anslagsvis krever jordbruket ca 1 million m3 trefiber for å være forsynt med drivstoff

15 Ny landbruksmelding - våre prioriteringer
Økt mat- og energiproduksjon basert på norske ressurser Utnytte norske ressurser Jordvern Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Inntekt og investering Øk. rammevilkår:

16 Hvorfor inntektsmålsetting?
Felles utgangspunkt for jordbruksforhandlingene Politisk forpliktende – skaper framtidstro Inntekt er helt sentral og grunnleggende for å nå andre landbrukspolitiske mål Samfunnet ønsker matproduksjon Fellesgoder Felles utgangspunkt for rammefastsetting i jordbruksforhandlingene Økt sannsynlighet for enighet. Fordel for Stat og næring Politisk forpliktende – skaper framtidstro Inntekt er helt sentral og grunnleggende for å nå andre landbrukspolitiske mål

17 Forslag inntektsmålsetting
”Bønder er selvstendig næringsdrivende med et eget ansvar for inntekt. Gjennom landbruks-politikken må rammevilkårene utformes slik at yrkesutøvere i jordbruket gis muligheter for en kronemessig lik inntektsutvikling og sosiale vilkår som andre grupper. For å sikre rekrutteringen til næringa må inntektsforskjellene til andre yrkesgrupper reduseres gjennom lavinntektstillegg.” Årsmøtet i Norges Bondelag mener at jordbruket skal ha arbeidsinntekt og velferdsnivå på linje med andre yrkesgrupper Ut fra dette vil vi foreslå følgende operative inntektsformulering:

18 Investeringer - tilskudd
Investeringer - tilskudd Utfordring: Gjøre investeringer mer lønnsomme - øke investeringslysten Variert bruksstruktur - lønnsomhet for både små og store Investeringsbehov: 53 mrd. kr neste 10 år? Tilskuddsbehov: 14 mrd. kr? SVAR: 10-årig investeringspakke Tilskudd Avskrivinger Fondsordninger Trappetrinnsmodell med avtrappende støtte pr investert million kr. Merk at tilskuddet i høyre kolonne er akkumulert. Det betyr at en søker får kr i støtte for den første millionen, kr for million nr. 2, kr for million nr. 3 etc. Det må nøye vurderes hvor høyt taket skal settes på maksimal investeringsstøtte pr bruk. Vi har antydet et sted mellom 1,0 og 1,5 millioner kr. Må anten delast i to eller reduserast

19 Oppsummert Befolkningsvekst, klimaendringer, og mindre matlager tilsier økt global matproduksjon Mer matproduksjon på norske ressurser Ta i bruk tilgjengelige arealressurser: beiter, nydyrking, arealproduktivitet Verne om jordbruksarealene – Jordvern Økt satsing på produksjon av fornybar energi Økonomiske rammebetingelser: Inntektsutvikling og stimulere til investeringer

20