Internasjonaliseringsmeldinga

Presentasjon om: "Internasjonaliseringsmeldinga"— Utskrift av presentasjonen:

1 Internasjonaliseringsmeldinga
HiT, 2014

2 Meldinga skal gi grunnlag for å vurdere
I hvilken grad HiT oppfyller sentrale føringer når det gjelder internasjonalisering. Kvalitet og relevans av eksisterende virkemidler for internasjonalisering. Den faglige og institusjonelle forankringa av internasjonalisering ute og hjemme. Høgskolens attraktivitet for utenlandske studenter og ansatte. Tilretteleggingen for utenlandsopphold i HiTs studieprogram.

3 Hva er internasjonalisering?
formelle samarbeidsrelasjoner student- og personalmobilitet tilrettelegging for studenter på campus og for utreisende studenter. faktor for kvalitet og relevans i våre studieprogrammer. fellesgrader, bistand- og utviklingsperspektiv.

4 Og mer…internasjonalisering hjemme
studenter og tilsatte som ikke reiser ut, skal få internasjonale impulser, at utdanningstilbud og forskning må bli mer internasjonalt rettet, at det bør skapes internasjonale og flerkulturelle campus at det bør utvikles flere tilbud på engelsk, og at det bør samarbeides mer på tvers av landegrenser om forskning og utvikling av felles studietilbud.

5 Hvorfor internasjonalisering?
Det globale utdanningsmarkedet vokser. Stadig mer mobile studenter. Bolognia og Lisboa: Standardisering av europeisk høyere utdanning. Krav om inntjening fra eksterne forskningskilder, spesielt EU. Nødvendig med internasjonale nettverk. Vi må være mer attraktive samarbeidspartner for utenlandske institusjoner.

6 Hvorfor internasjonalisering?
Også HiT avhengig av å rekruttere ansatte fra hele verden. Økt vektlegging av internasjonale rangeringer. Konkurrer også med utenlandske institusjoner om de norske studentene. Skolepenger i Norge vil endre konkurranse-vilkårene dramatisk. Internasjonal kompetanse viktig for arbeidslivet: Språk- og kulturforståelse.

7 Hvorfor internasjonalisering?
Grenlandsregionen produserer for et internasjonalt marked. Derfor viktig med internasjonal kompetanse. Veksten i nettbasert undervisning. Virtuell mobilitet. Globale spørsmål som en del av undervisningen. HiT en global aktør som konkurrerer om studenter, fagpersoner og forskningsmidler.

8 Gigantiske forventninger
Høgskolene skal være internasjonal orientert, ha int aktiviteter og en int profil. HiT skal delta i internasjonale nettverk. HiT skal samarbeide med Europa, Amerika, BRIKS og land i Sør. Vi skal ha omfattende tilbud i engelskspråklige moduler. Økt internasjonalt forskningssamarbeid.

9 Administrative ressurser
Administrative ressurser øremerket arbeidet med internasjonalisering NIVÅ Årsverk Institusjonsnivå 200 % AF 150 % EFL 100 % TF 90 % HS 40 % Totalt 580 %

10 Administrative ressurser
Alle fakultetene har minst én person som er primærkontakt for studenter og personale når det gjelder utvekslinger, og som også i stor grad står for saksbehandling i saker som skal behandles videre på institusjonsnivå. Det kan være uheldig om nesten alle oppgaver knyttet til internasjonale studenter legges til internasjonaliseringsmedarbeidere. Det kan bidra til at den øvrige organisasjonen kan skyve fra seg sin del av ansvaret.

11 Administrative ressurser
HiTs desentraliserte struktur gjør at det blir svært utfordrende å utnytte personalressurs-ene som er satt av til internasjonalisering på en planmessig og strategisk måte. Den vertikale samordningen i organisasjonen er begrenset, siden personalressursene tilhører de ulike fakultetene.

12 Økonomiske ressurser SUM 4.670.000 Stønadstype Beløp IU-midler
Utvekslingsstøtte Samarbeid med Kina SUM

13 Økonomiske ressurser Mye av internasjonaliseringsvirksomheten ekstern finansiert. Programmer finansiert av SiU, dep, EU, Nordplus osv. Organisert som egne prosjekter. Studiepoengsproduksjon viktigste inntekts-kilde (2,5 -3 millioner for utvekslingsstudenter – «anslag»). Pluss et tilskudd fr KD for studentutveksling (1,3 mill. for 2014).

14 Virkemiddel for å fremme internasjonalisering
Økonomiske Regler og retningslinjer Rekrutteringspolitikk Stipendordninger Planverk. Ex. Arbeidsplan Kvalitetsrammeverk Strategi for internasjonalisering

15 HiTs avtaleportefølje
Avtaletype Antall land Antall partnere Norplus Alle 63 Erasmus 23 121 Bilaterale 16 38 TOTALT 42 222

16 Kjennetegn ved avtalene
Avtaler med mange land. Aktivitet i hver avtale knyttet til få fagmiljø. Lite sammenfall i samhandlingsrelasjonene. HiT flinke til å fange opp sentrale signaler. Stor variasjon mellom fakultetene og instituttene. Lite forskningssamarbeid.

17 Kjennetegn ved avtalene
En strammere styring og samordning kan være nyttig for å få til en kraftigere satsing mot noen sentrale partnere. Ikke minst vil dette kunne gjøre samarbeids-relasjoner mer robuste, mindre personavhengige, og bidra til å spare ressurser. Viktig å bygge opp noen institusjonsbaserte nettverk.

18 Kjennetegn ved avtalene
Vi har for mange partnere, vurdert ut fra nytte og ressursbruk. Vi bør prioritere noen utvalgte partnere sterkere. Enkelte fagmiljøer har svært liten internasjonal aktivitet og liten avtaleportefølje, andre har igjen for mange. Vi bør utnytte flere partnerskap mer planmessig og strategisk for å øke kvaliteten i egne studietilbud og aktiviteter. Det må bli bedre samsvar mellom hvilke partnere vi mottar utvekslingsstudenter fra og hvor vi sender våre egne.

19 Utenlandske studenter ved noen utvalgte institusjoner (2009 – 2013)
2009 2010 2011 2012 2013 HiT 327 361 363 484 519 HiVe 172 128 177 254 274 UiA 384 444 441 475 725

20 Utenlandske studenter ved HiT
7,8 % av HiTs studenter er utenlandske statsborgere (snittet før høgs er 5,9%). Uensartet gruppe: Gradsstudenter og utvekslingsstudenter. Gradsstudentene er alt fra asylanter til «vanlige studenter». Både på norske- og engelskspråklige tilbud. 162 av 519 er såkalte utvekslingsstudenter på ulike avtaler (31,2 %): Erasmus, Norplus, bilaterale, andre.

21 Innreisende utvekslingsstudenter
AF EFL HS TF Totalt Afrika Asia 8 11 19 Europa 52 5 126 Nord-Amerika 15 Oceania 75 30 162

22 Innreisende utvekslingsstudenter
145 av 162 er knyttet til kortere programmer som undervises på engelsk. Nummer 2 blant høgskolene, kun bak HiOA. Omtrent som UiS (169). Tabellen viser at AF ligger langt foran de andre, fulgt av EFL. HS og TF har langt færre innreisende studenter, men det skal bemerkes at mange utenlandske studenter ved TF følger fulle gradsprogram (master og bachelor).

23 Engelskspråklige studieprogram 2013/14
Engelskspråklige studieprogram 2013/14. Antall innreisende utvekslingsstudenter. Studieprogram Stp. Stud. Alpine Ecology and Environmental Management 30/60 11 Business Studies for Exchange Students 13 International Tourism and Innovation 60 Outdoor Life Culture and Ecophilosophy 30 14 Nordic Skiing and Outdoor Life 6 Scandinavian Studies in Telemark 10 Environmental Science, master for international students* 120

24 Engelskspråklige studieprogram studieåret 2013/14. Antall innreisende
Norwegian Folk Music 30 2 Physical Education Sport Culture and Society 60 39 Environmental Art Social Sciences Process Technology* 120 27 Systems and Control Engineering* Energy and Environmental Technology* Sum 135

25 Vurdering Det er ønskelig at flere av de engelskspråklige tilbudene kan tilbys som en del av ordinære studier, og være åpent for både norske og utenlandske studenter. Ett godt eksempel er at fra høsten 2014 vil TF tilby 5.semester på engelsk i alle bachelorutdanningene. De fleste innreisende utvekslingsstudentene kommer til HiT med støtte gjennom et internasjonalt utdanningsprogram.

26 Vurdering Det å motta utenlandske utvekslingsstudenter er ment å gi tilsvarende kvalitetshevende effekter for dem det gjelder og for landene og institusjonene de kommer fra. Samtidig beriker det studentmiljøet ved HiT, gir faglige og språklige utfordringer og bidrar til økt tverrkulturell forståelse og kontakt over landegrenser.

27 Vurdering Høgskolen har gjort mye for å tilrettelegge for utenlandske utvekslingsstudenter: skreddersydde studietilbud, engelskspråklig informasjon, reserverte boliger osv. SiTel spiller her ei vesentlig rolle, både på boligområdet og i velferdsarbeidet ellers. En særlig utfordring er det å bidra til at de utenlandske studentene i større grad integreres i studiemiljøet, både for deres egen del og for å bidra til å utvikle den internasjonale campus.

28 Utreisende utvekslingsstudenter
AF EFL HS TF TOTALT Afrika 17 Asia 2 4 6 Europa 7 1 12 Nord-Amerika 19 Oceania 10 Totalt 8 21 16 64

29 Utreisende utvekslingsstudenter
Her teller vi bare utvekslingsstudenter. Mange studieprogram har liten eller ingen utgående utveksling. Ingen mastergradsstudenter var ute i 2013. Kun 2 av 13 mastergradsstudier har hatt studenter ute i ett av de siste tre årene. Om vi også tar med kortvarige studieopphold i utlandet, dvs. mindre enn 3 måneder, øker tallene.

30 Utreisende utvekslingsstudenter
Studentene skal gis muligheter for et tilrettelagt delstudium hos en identifisert utenlandsk partner på et bestemt trinn i utdanninga, og med anbefalte forhåndsgodkjente emner. Med slik forhåndsgodkjenning vil også Lånekassen sikre finansiering av oppholdet. Det må være et mål at vi kan tilby studentene våre oversikter over emner/fag vi har vurdert, som er forhåndsgodkjente og som vi kan stå inne for at vil bidra til å gi studenten god studiekvalitet.

31 Vurdering For få studier der det opplyses at det er tilrettelagt for utveksling til bestemte partnere, og enda færre som har lagt til rette med forhåndsgodkjente/anbefalte emner. Nasjonale retningslinjer og rammeplaner kompliserer utveksling. Vi kan også tape studenter på dårlig tilrettelegging, bl.a. ved at de velger studier ved institusjoner som har bedre utvekslingsopplegg.

32 Vurdering De økonomiske insentivene gir mindre belønning for å øke tallet på utreisende studenter, fordi høgskolen og fakultetene da samtidig mister studiepoeng. Utenlandsopphold for studentene vil øke kvaliteten i utdanninga ved at de kan få et tilbud som utdyper eller utvider det tilbudet som hjemmeinstitusjonen kan gi.

33 Utveksling av ansatte Totalt AF EFL HS TF Ut 14,7 28 10,3 12,7 Inn 4,7
42 8,7 Totalt 19,4 70 19 17,7

34 Utveksling av ansatte Dette er personalutvekslinger på minst en uke.
Få dr.gradsstipendiater som har opphold i utlandet. HiT mangler organisert ordning for lengre faglig opphold ved utenlandsk inst. Mangler en bevisst strategi for å rekruttere fagpersoner fra andre land. Dette vil kunne styrke HiTs internasjonale kontaktnett.

35 I) Tiltak innen organisering
Tydeligere definere hvem som har ansvaret for hva. Kommunisere, konkretisere og operasjonalisere forventninger fra styre og ledelse. Gjennomgå de virkemiddelene som HiT har tilgjengelig: Sikre en med målrettet bruk. Sikre et internasjonalt perspektiv på alle arbeidsfeltene i HiT.

36 II)Tiltak knyttet til nettverksbygging
Intensivere samarbeidet med utvalgte institusjoner. Tydeliggjøre vårt geografiske hovedfokus: EU, Nord-Amerika, Kina og India. Si opp ikke aktive utvekslingsavtaler. Sikre at alle studieprogram har gode utvekslingstilbud. Formalisere internasjonalt forsknings-samarbeid.

37 III) Tiltak innen mobilitet
Krav om alle studieprogram sender ut studenter hvert år. Internasjonal semester i alle studier ”for de som er hjemme”. Flere ordinære emner på engelsk. Endringer i budsjettfordelingen for å stimulere til økt utreise. Jobbe for flere fellesgrader med utenlandske partnere.

38 IV) Tiltak for internasjonalisering av FoU
Vurdere en stipendordning for fagansatte som drar på utvekslingsopphold hos utenlandsk partner i 1 måned eller mer. HiT bør se utvekslingsopphold i sammenheng med forskningsfri. HiT bør intensivere arbeidet med tilrettelegging for innkommende gjesteforskere.

39 Tiltak for… av FoU HiT bør kreve erfaring fra internasjonalt samarbeid ved rekruttering til fagstillinger generelt. Alle fagmiljøer knyttet til alle gradsprogram skal delta i minst ett formelt internasjonalt nettverk som tilbyr mobilitet, fagutvikling eller FoU. Det skal legges bedre til rette for utenlandsopphold i ph.d.-utdanningene.

40

41

42

43

44

45