«Å bygge mestringstro

Presentasjon om: "«Å bygge mestringstro"— Utskrift av presentasjonen:

1 «Å bygge mestringstro
«Å bygge mestringstro. Et alfa og omega i et hvert behandlingsopplegg, men hvordan gjør vi det» Dr.Scient Rune Giske UIS Kristiansand okt 2013

2 Disposisjon En psykologisk vinkling og en praktisk gjennomføring av en livsstils intervensjon. Self-efficacy og autonomi Kristiansand okt 2013

3 Litt om ideen 2 leger med 2 årig idrettsutdanning fra NIH
En med dr.grad innenfor idrett med psykologisk orientering En fysioterapeut med idrettsutdanning fra NIH. Tverrfaglig tilnærming Høy faglig kompetase i alle ledd. Evidence basert intervensjon Kristiansand okt 2013

4 Litt om intervensjonen
Teori Ernæring/praktisk Motivasjon Mat og følelser Treningslære/sykdomslære Praktisk Gi et bredt aktivitetstilbud Helsestudio, svømming, sykling, løp, gange, aktiviteter i sal. Finne det de synes var meningsfult NB! På alle praktiske aktiviteter hadde vi med oss hjertestarter Litt om intervensjonen 12 uker 12 teori økter 24 instruerte praktiske økter Minst 12 egen treninger m/program Kristiansand okt 2013

5 Noen viktige forutsetninger
Arbeidsgiver betalte kursavgiften Hvis deltakerne ikke fulgte opp måtte de betale selv Noen av deltakerne valgte å betale for en praktisk trening hver 14 dag etter intervensjonen Kristiansand okt 2013

6 Livsstilsendringer 1 Stadie 1 Stadie 2 Stadie 3
Tenker ikke på å endre livsstil eller begynne å være aktiv de neste 6 mnd. Stadie 2 Overveier seriøst å begynne innen 6 mnd. Det ser ut at mange er i dette stadiet i 2 år. Stadie 3 Er litt i aktivitet, men for lite til at det har virkning Kristiansand okt 2013

7 Livsstilsendringer 2 Stadie 4 Stadie 5
Er i aktivitet regelmessig, men har vært det mindre en 6 mnd. (tre eller fire ganger i uken, min 20 min pr gang). Dette er det minst stabil stadiet – mye tilbakefall (JOJO) Stadie 5 Aktive mer enn 6 mnd og opprettholdes dette i 5 år er det stor sannsynlighet for at endringen vedvarer. Kristiansand okt 2013

8 Ikke slankekur, men varig livsstilsendring
Finne en livsstil som de er i stand til å leve med over tid. Mange av deltakerne hadde tidligere slanket seg til større overvekt Kristiansand okt 2013

9 Eksempel mat og følelser Sultskala
Utsultet Veldig sulten Sulten Ganske/litt sulten Ikke sulten/ikke mett Ganske mett Mett Veldig mett Stapp mett Kristiansand okt 2013

10 Self-efficacy Fysiologiske tilstander Tidligere mestringsopplevelser
Vikarierende erfaringer Emosjonell tilstander Mestringsforventninger Verbal overtalelse Indre bilder Kristiansand okt 2013

11 Eks. Har du lov å spise alt.
Nei, Du kan ikke spise alt du vil når du vil. Det blir i stedet Du kan spise hva du er sulten for når du er fysisk sulten Måltidsrytme (5 mindre måltider) Kristiansand okt 2013

12 Stopp på passe. Praktisere Husk: Du kan spise mer senere.
Du kan få mer ut av dette når som helst. Hvis du registrerer at du spiser fordi du er lei deg er det mulig å gjøre noe annet enn å spise (gå en tur, høre musikk og lignende Kristiansand okt 2013

13 Eksempel - Opplevde virkninger av å være fysisk aktive
Positive virkninger av aktivitet Negative virkninger av aktivitet Kristiansand okt 2013

14 Mål Hva ønsker du – Drømme mål Langsiktige mål Kortsiktige mål
Kristiansand okt 2013

15 Selvmonolog Identifisering av selvmonolog
Hva sier du Hvor ofte Gir samtalen energi eller tapper den? Kristiansand okt 2013

16 VEKTUTVIKLING 0-12 MND 114.8 105.6 106,2 Kristiansand okt 2013
Data basert på de deltagere, (15 av 19) som har fullført alle 4 kontroller Kristiansand okt 2013

17 BMI UTVIKLING 0-12 MND 38.8 35.6 35.8 Kristiansand okt 2013
Data basert på de deltagere, (15 av 19) som har fullført alle 4 kontroller Kristiansand okt 2013

18 UTVIKLING MIDJEMÅL 0-12 MND
119 cm 112.8 cm 112.4 cm Data basert på de deltagere, (15 av 19) som har fullført alle 4 kontroller Kristiansand okt 2013

19 EFFEKT PÅ BLODTRYKK Kristiansand okt 2013

20 Hva med fortsatt motivasjon
Vi spurte alle deltagere ved 1 års kontrollen samme spørsmål: ” Hvordan vurderer du din grad av motivasjon for å videreføre livsstils endringer etter 1 år” VAS (visual analogue scale)gradert, 0 ingen motivasjon til 10 topp motivasjon Kristiansand okt 2013

21 Hva med kostholdsrutinene
Vi spurte alle deltagere ved 1 års kontrollen samme spørsmål: ” I hvilken grad har du lagt om kostholdsrutiner” VAS (visual analogue scale)gradert, 0 ingen endringer til 10 store endringer Kristiansand okt 2013

22 Hva med sunne matvalg? Vi spurte alle deltagere ved 1 års kontrollen samme spørsmål: ” I hvilken grad synes du at du tar sunne matvalg” VAS (visual analogue scale)gradert, 0 i liten grad til 10 i stor grad Kristiansand okt 2013

23 Hva med fysisk aktivitet
Vi spurte alle deltagere ved 1 års kontrollen samme spørsmål: ”I hvilken grad er du nå fysisk aktiv” VAS (visual analogue scale)gradert, 0 ingen motivasjon til 10 topp motivasjon Kristiansand okt 2013

24 Hva er lært? Gruppeaktiviteter kan fungere svært godt.
Stor variasjon i hva deltakerne likte. For stor spredning i fysisk kapasitet medfører store pedagogiske utfordringer. (2 inst. På 10 deltakere) Vi mener livskvaliteten og arbeidsevenen til noen av deltakerne er dramatisk forbedret. Ekstremt instruktørkrevende (foruten faglige - gode sosiale og støttende ferdigheter) Vi ville gjerne hatt en lengre intervensjonsperiode og mulighet til tettere oppfølging ved ”sprekk” Økt vekt og økt alder øker sannsynligheten for psykiatriske vansker Kristiansand okt 2013

25 Self-efficacy som styrende teori for praksis Selvmonologen
Forventninger- krise Kunnskap Mål Self-efficacy som styrende teori for praksis Selvmonologen Fremme autonomi og indre motivasjon Variasjon Kristiansand okt 2013

26 Mål innhold Beskriver hvilke mål vi utvikler i forhold til indre og ytre aspirasjoner En historie om indre og ytre motivasjon Mål innhold som reflekterer indre aspirasjoner vil fremme ”well beeing” fordi det tilfredsstiller behovet for kompetanse, autonomi og tilhørighet Mål som reflekterer ytre aspirasjoner (godt utseende, berømmelse, velstand basert på eksternt eller internt press erfares kontrollerende – kan ha uheldige langtidsvirkninger Kristiansand okt 2013

27 Mål innhold Motiver som glede, personlig utfordringer og sosial tilhørighet erfares autonomt og reflekterer indre aktivitetsmotiver Domineres individet av indre motiver opplever han//hun frihet fra press lang tids forpliktelse kan forventes samt positive tankemønster og følelser Motiver som vektreduksjon bedre utseende og tilfredsstille andre kan erfares som kontroll ” jeg må trene for å gå ned i vekt” – ytre motiver Kristiansand okt 2013

28 Indre motivasjon i idrett og mosjon
De fleste studier viser at at deltakelse i idrett primært er indre motivert Mosjonister var mer ytre motivert enn mosjonister (forbedre utseende) Idrett gjennomføres med utgangspunkt i interesse og glede Å fremme opplevd kompetanse og autonomi øker gleden og opprettholder motivasjon Kristiansand okt 2013

29 Indre motivasjon Indre motivasjon er trolig er en av viktigste faktorene for å fortsette med en aktivitet. Til tross for at individer begynner å trene pga av ytre årsaker(bedre form, bedre helse eller ytre framtoning) vil de ikke fortsette uten glede eller indre tilfredsstilelse Mange aktiviteter kan gjøres mer indre motiverende (Valg optimalt utfordrende, tilhørighetsskapende og autonomistøttende) Kristiansand okt 2013

30 Takk for meg! Kristiansand okt 2013