Helhetlige oppvekstplaner i Verdal !

Presentasjon om: "Helhetlige oppvekstplaner i Verdal !"— Utskrift av presentasjonen:

1 Helhetlige oppvekstplaner i Verdal !
Hvorfor og hva er det vi gjør ? Jeg skal presentere noe av bakgrunnen for det arbeidet vi gjør i Verdal, den tenkningen som ligger bak og hva det er vi gjør. Malen til denne presentasjonen heter ekspedisjon – og det er vel nettopp det vi har begitt oss ut på. En ekspedisjon med et klart mål, vi ønsker å snu en negativ utvikling, vi ønsker å finne en vei der flere barn og unge skal lykkes i livene sine, og i barnehager og skoler. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal Lars Einar Karlsen

2 Utfordringer i fht aldersgruppa kan kanskje beskrives slik ?
De utfordringene som vi står overfor når det gjelder arbeidet ”fra vugge til moped” kan beskrives slik. Og det søte barnet på pappans skulder kan om noen år bli som Raymond og Ståle… Det er det som skjer fra før fødsel og framover som er med på å bestemme resultatet. Nå må det sies at alt kan ikke planlegges og alt kan ikke forebygges, noen ganger foretar foreldre, barn og ungdommer noen valg som gir negative resultat. Derfor må vi også ha et hjelpeapperat som kan trå til, men det kan reduseres dersom vi lykkes med å forebygge. Og det hjelpeapparatet kan fokuser på de som trenger mye hjelp og støtte. Dermed kan vi ”prikkskyte” ressursene inn mot de gruppene som trenger det mest, eller vi kan nå grupper som vi i dag ikke gir et godt nok tilbud. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal Lars Einar Karlsen

3 Hvorfor ? Behovet for arbeidskraft.
I arbeidsstyrken personer I utkanten av arbeidsstyrken personer: – uførepensjon – tidsbegrenset uførestønad sosialhjelp sykepenger attføring dagpenger rehabiliteringspenger overgangsstønad individstønad ventestønad ventelønn I dag er en stor gruppe i utkanten av arbeidsstyrken. Noen av disse er der fordi vi ikke drev et godt nok forebyggende arbeid, fordi vi ikke intervenerte tidsnok. Min påstand er at vi har ”produsert” noen av disse selv. Og det kan vi ikke fortsette med. Vi er nødt til å se på det arbeidet vi gjør og spørre oss, hva kan vi gjøre på en annen måte, hva kan vi forbedre ? Og det er dette arbeidet jeg opplever at vi har starte med i Verdal kommune, og dette er en av begrunnelsene for at vi har startet prosessen med å snu fokuset fra å reparere til å forebygge. Vi ønsker mao ikke å fortsette med en praksis som fører til at ungdom havner utenfor arbeidsstyrken, jeg tror ikke at det arbeidet vi har begynt på vil reduser antallet til 0, men dersom vi klarer å å redusere antallet med noen få personer pr år så er mye vunnet. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal Lars Einar Karlsen

4 Hvorfor ? ( stortingsmelding 16 – 2006 )
Hver fjerde 15 åring går ut av grunnskolen uten tilstrekkelig grunnleggende ferdigheter. En av fire avbryter videregående opplæring. Svakhetene i utdanningssystemet rammer særlig de barn, unge og voksne som stiller svakest i utgangspunktet. Over voksne har svake lese og regneferdigheter ( disse har vært barn en gang !) Stortingsmelding 16 gir oss følgende pekepinner på at noe er galt og at vi må gjøre noe. Dette viser oss noe av bakgrunnen for at jeg kan si at vi ”produserer” noen av som står utenfor arbeidslivet. Den nye stortingsmeldingen nr 23 ( 07/08) påpeker følgende: Mange voksne har så svake leseferdigheter at de har problemer med å fungere tilfredsstillende i dagens samfunns- og arbeidsliv. Departementet mener det er grunn til bekymring dersom mange som har rett til og etterspør grunnopplæring, ikke får noe tilbud. Det er nødvendig å bedre statistikken over antall voksne i grunnskole og videre­gående opplæring. Departementet ønsker også å øke voksnes deltakelse i opplæringen ved å sørge for bedre informasjon bl.a. om endringene i voksnes rett til videregående opplæring. Mao er regjeringen opptatt av denne gruppen og de ønsker å gjøre noe i fht til den, jeg tror at det blir en sterke lovfesting av rettighetene til voksn på dette området. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal Lars Einar Karlsen

5 Ressurssenter Oppvekst Verdal
Hvorfor ? Her ser man hvordan dette henger sammen. Av de ungdommene som har påbegynt, men ikke fullført videregående opplæring så er ca 26 % utenfor jobb og utdanning når de er mellom 20 og 24 år. Mao er de på vei til å bli en del av den gruppen som står utenfor arbeidslivet. Det er en sammenheng mellom at hver 4. ungdom går ut av grunnskolen uten tilstrekkelig grunnleggende ferdigheter og at hver 4. elev avbryter videregående opplæring. Vår oppgave som kommune er å sørge for at færrest mulig av de ungdommens om går ut av grunnskolen i Verdal er blant de ungdommene som ikke har tilstrekkelig grunnleggende ferdigheter. Dette har det også vært et sterkt politisk ønske om å få gjort noe med. I tilegg så viser den andre tabellen den tydelige sammenhengen mellom tall og leseforståelsen i aldergruppa 51 – 60 år og andelen uføretrygdede. Lav lese – og tallforståelse gir høy uførhetsgrad. At det er en direkte sammenheng her er vel å trekke noen konklusjoner vel raskt, men at dette mer enn antyder at det er en sameneheng. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal Lars Einar Karlsen

6 Hvorfor ? Verdal kommune
Økonomisk smalhans – barnehagene merket det spesielt. Det fantes ikke midler til spesialpedagogisk hjelp til andre en barn med klare medisinske diagnoser. Ingenting til å styrke tilbudet til barn med behov, men som ikke hadde diagnose. Styrerne i barnehagene ( både private og kommunale )setter seg ned sammen med PPT ansatte og prøver å finne en løsning. Hva gjør vi ? Styrerne i de private og kommunale barnehagene kunne ha valgt mange måter for å skape oppmerksomhet omkring den situasjonen som de opplevde, men det blei ingen negative oppslag i media. De blei nedsatt ei brei gruppe som skulle se på situasjonen, som skulle skaffe seg en oversikt over hvordan situasjonen egentlig var ( de gjennomførte en kartlegging av antall barn med behov for hjelp, men som ikke hadde noen ”diagnose”. Disse barna blei av oss kalt gråsonebarn ) Denne gruppa besto av representanter fra private og kommunale barnehager, fra helsestasjon, jordmord, barnevern, ppt, barnehagekonsulent og en representant fra økonomienheten. Det virkelige gode sjakktrekket var å ta med en representant fra økonomienheten, fokuset ble tidlig satt på hva er det vi kan spare både menneskelig og økonomisk på å forebygge i stedet for å løpe etter og reparere.. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal Lars Einar Karlsen

7 Ressurssenter Oppvekst Verdal
Hvorfor ? Verdal kommune * Økonomisk smalhans – barnehagene merket det spesielt… 2006/2007 Netto driftutgift Andel utg. tilrettelagte aktiviteter ( spes. ped ) Andel barn Stjørdal 11466,- 13 % 6 % Steinkjer 7373,- 17,2 % Levanger 5571,- 12,4 % 4 % Verdal 1151,- 8,2 % 3 % Som jeg sa i begynnelsen så var situasjonen i 2006 slik at barnehagene var drevet på sparebluss. De netto driftsutgiftene til pr barnehageplass i Verdal følge kostra var på 10 % av hva de var i Stjørdal, vi brukte lite til tilrettelagte aktivtiterer i barnehagene, dvs tilbud til barn som hadde et særskilt behov. Og andelen vi ga et slikt tilbud til var liten. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal Lars Einar Karlsen

8 Ressurssenter Oppvekst Verdal
Plan for 0 – 6 år Det ble nedsatt ( ) en arbeidsgruppe som skulle lage en plan. Bakgrunn er at det finnes en gruppe barn ( gråsonebarn ) som vi i dag ikke gir et godt nok tilbud. Ulike kjennetegn på denne gruppa er; språkvansker, fysiske og psykiske problem, omsorgssvikt, konsentrasjonsvansker og manglende modenhet, eller ofte flere av disse problemene i kombinasjon. I tillegg valgte man å se på minoritetsspråklige og tospråklige barn som har behov for ekstra oppfølging i fht språk og språkutvikling før de begynner på skolen. En ”erkjennelse” i gruppa var dersom man ikke fikk snudd tendensen, så ville utviklingen med at andelen av undervisningsressursene som blir brukt til spes. ped i grunnskolen i Verdal fortsette å øke. I dag bruker vi 21 % av undervisningsressursene i grunnskolen til spesialpedagogiske tiltak etter enkelt vedtak. Mandatet til arbeidsgruppa var å utforme forslag til beskrivelse av hva satsningen skal omhandle, aktuelle deltagere, tidsperspektiv, organisering, økonomi samt framdriftsplan for stasningen. Planen legges fram og vedtas i kommunestyret mai/juni 2007. Planen ble lagt fram på det siste kommunestyremøtet før sommerferien i fjor, vi i ressurssenter oppvekst fikk i oppgave å sette planen ut i livet. Men det virkelig lure var at vi også fikk penger til å sette de tiltakene som var foreslått ut i livet. Dagen etter vedtaket var vi ute med utlysninger av stillingene vi trengte, vi fikk ansatt alle vi skulle før vi gikk ut i sommerferie og midt i august 2007 var vi i gang. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal Lars Einar Karlsen

9 Planen for 0 – 6 år ”eies” av
1 rep fra private barnehager 1 rep fra kommunale barnehager 1 rep fra helsesøstrene 1 rep fra barnevern 1 rep fra jordmødrene 1 rep fra PPT 1 rep fra økonomienheten 1 rep fra Ressurssenter Helse Omsorg og Velferd Rådgiver for barnehagesaker Leder for Ressurssenter Oppvekst Denne gruppa møtes en gang pr mnd, etter en fast satt prosedyre som framgår av planen. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal

10 Ressurssenter Oppvekst Verdal
0–6 årsplanen fører til en helhetlig satsning. Helhetlige oppvekstplaner blir oppvekstsektorens på Verdal sitt bidrag inn i kvalitetskommune programmet Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal

11 Hovedsatsningsområder 0 – 6 år
Tidligst mulig innsats Foreldreforberedende kurs Tigris ( tidlig intervensjon i fht rusmiddelbruk rundt graviditet og småbarns periode Egentlig så starter vi det forebyggende arbeidet vår allerede før fødselen, jordmødrene og helsesøstrene i kommunen er aktive i underveis i svangerskapet. Det betyr at vi kan komme tidlig inn i fht mødre som ruser seg, i fht å kunne sette barnevern tiltak tidligst mulig ut i livet osv.. Vi har vært tidligere inne i flere barnevern saker det siste året enn tidliger, vi har ennå mye å gå på men når vi kommer tidlig inn – blir skadene mindre og tiltakene kan bli billigere – på sikt. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal Lars Einar Karlsen

12 Advarer mot foreldrefyll
Nybakte mødre har det for travelt med å dra på fest mener disse kvinnene. Nå slår de alarm mot festkulturen. Tidligere var ammeåret et hvileår. Nå kan vi se nybakte mødre ute og feste en måned etter fødselen. Utviklingen bekymrer oss, sier kommunejordmor Gunn Hauan Tronsen. Sammen med hele støtteapparatet i Verdal kommune vil hun slå alarm mot en utvikling som bekymrer. Sosionom Rigmor Hafell i Nav, Inger Lise Rostad i forebyggingsgruppa, helsesøster Brit Heitlo Holm og barnevernkurator Siv Mette T. Lindsetmo ( Trønder – Avisa ) Her er overskriften og ingressen på hovedoppslaget til Trønder Avisa på lørdag. Dette er ansatte i Ressurssenteret og Nav som er de ansvarlige for Tigris arbeidet i Verdal. Dette er et av de tiltakene som er med i vår forebyggingsplan. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal Lars Einar Karlsen

13 Tiltak som vi er i gang med
Språk i vid forstand Foreldreveiledning - Webster Stratton Språk 4 – Vi kartlegger alle 4 åringene på helsestasjonen. Vi har ikke bare fokus på nordmenn og norsk språk, vi har også fokus på barn med en annen språkbakgrunn enn norsk, vi ønsker også å styrke og støtte dem i språkutviklingen slik at det får mulighet til å lære seg norsk. Slik at de kan starte på skolen med et best mulig utgangspunkt, for å nå dit må vi få til en dialog og et godt samarbeid med barnas foreldre. Noen foreldre sliter med oppgaven sin, de vet ikke helt hva dette med å være foreldre er, eller de har et barn som er mer utfordrende og krevende enn de har erfaringer og kunnskaper til å kunne oppdra. Disse foreldrene har vi et tilbud til – foreldreveiledning ( foreldrekurs ). Vi gir dem et kvelders kurstilbud. Dette kurset heter ”de uttrolige årene” og er et av de foreldreprogrammene som det finnes forskningsmessig belegg for å hevde at det virker. Det et universitetet i Tromsø som står for den nasjonale implementeringsprogrammet, og vi veiledet fra RBUP i Trondheim. I dette programmet ligger det opplæring og veiledning av våre egne instruktører/kursholdere. Det allerbeste er at dette er gratis og at det virker. Vi har også bestemt oss for å satse på Språk 4, det er en kartleggingstest som vi gjennomfører på alle 4 åringene i kommunen på helsestasjonen. Denne testen gjennomføres av helsesøster på den ordinære 4 årskontrollen, vi har vært nødt til å utvide denne kontrollen med 15 minutter for å få tid til dette, men vi mener det er verd det. Vi har ansatt en spesialpedagog/miljøarbeider i prosjektet. Denne personen jobber på helsestasjonen – hun er en diskusjonspart for helsesøstrene i fht de funnene de gjør. I de tilfellene et barn går i barnehage og har forsinket språkutvikling så fører dette til at det blir satt i gang tiltak i barnehagen for å stimulere språkutviklingen, i alvorlige tilfeller kan barnet bli henvist til logoped/ppt. Dersom barnet ikke går i barnehage så vil spesialpedagogen/miljøarbeideren dra hjem til familien og samarbeide med foreldrene om tiltak som stimulerer språkutviklingen. Målet er at alle barn skal begynne på skolen best mulig forberedt. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal Lars Einar Karlsen

14 Tiltak som vi er i gang med
Økte ressurser til veiledning av barnehagene Språk og språkutvikling Omsorg og omsorgssvikt Fremmedspråklige Adferd Motorisk utvikling Arbeidsmetode – nettverk mellom barnehagene + veiledere ut i barnehagene å informere og veilede. ( vi ansatte barnevernpedagog, vernepleier og sosionom i 50 % stilling og fysioterapeut i 20 % ) Vi har organisert barnehagene i nettverk ut fra en kartlegging av hvilke utfordringer de har i egen barnehage. Noen barnehager er i et nettverk og noen i to. Målet er at alle barnehager i alle fall skal få tilbud om å delta i et.. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal Lars Einar Karlsen

15 Ressurssenter Oppvekst Verdal
Det vi ønsker er.. Dette er en modell som er hentet fra St. melding 16 og den beskriver det vi ønsker veldig tydelig. Vi det vi ønsker er å sette inn tiltak så tidlig at vi får barn inn i en positiv læringssløyfe. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal Lars Einar Karlsen

16 Resultat av det vi har gjort så langt ?
Økt samhandling internt – entusiasme. Helhetlige oppvekstplaner – vårt bidrag i kvalitetskommuneprogrammet. 6 – 16 årsplan vedtatt i juni 08 i kommunestyret. Kan vi se noen resultater av det arbeidet vi har gjort – allerede nå mener jeg at vi kan se at vi er blitt flinkere til å samhandle både internt og eksternt. Internt i ressurssenteret blir dette arbeidet møtt med entusiasme – selv om noen selvsagt hevder at dette arbeidet stjeler ressurser fra andre oppgaver… Samarbeidsavtaler omkring språk og språkkartlegging mellom barnehagene både private og kommunale og helsestasjon er under utarbeidelse og det skal sluttføres nå i juni. Arbeidet med de helhetlige oppvekstpalene våre har satt i gang mange kreative prosesser, og fokuset på samarbeid og samhandling har økt. Og planen for 6 – 16 er nå ute på høring, den vil bli sluttført i denne uka. Som ringer i vann har ryktene om dette arbeidet spredt seg, vi har ikke drevet med noe aktiv markedsføring, men allerede en måned etter at den første planen var ferdig ble vi invitert til fylkesmannen for å orienter dem om planen og hvordan vi tenkte i fht minorotetsspråklige barn og unge. Da hadde vi bare tenkt 0 – 6, men vi blei oppfordret til å tenke lenger og vi fikk penger av fylkesmannen til å jobbe videre med planene på dette området. Så i oktober/november blei vi igjen invitert til et møte med fylkesmannen, opplæringsavdelinga hadde invitert noen kommuner som de ønsket skulle søke Utdanningsdirektoratet for å få midler i fht å implementer kunnskapsløftet. De hadde invitert de kommunene som hadde prosjeket/planer som kunne passe inn. Vi valgte å søke og vi laget en plan for et prosjekt som vi kaller ” Kult å kunne – fra lappea til vitnemål” I dette prosjektet har vi fokus på helheten og sammenhengen fra fødsel, via barnehage og grunnskole til elevene går ut av vidregående skole” vi har fokus utover 0 – 16 års perspektivet. I arbeidet med dette så kom vi i kontakt med NAFO ( Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring ), Nafo har fokus barnehager og skoler i alle fylker. Det en barnehage, en barnehaskole, en ungdomsskole og en videregående skole som har gode planer og god praksis i fht gode modeller for opplæring og som ivaretar de minoritetsspråkliges behov for tilrettelegging og både minoritets og majoritetsspråkliges muligheter til å delta i det flerkulturelle fellesskapet. I Nord – Trøndelag er en barnehage på Stjørdal og Levanger Videregående slike fokus enheter. Nafo blei så imponert over våre planer og tanker – ikke praksis – at de ønsket å gjøre oss til sin første fokus kommune. Det tilbudet takket vi ja til. Det betyr at vi får tilgang til all den ekspertisen som det nasjonale senteret sitter inne med, og at de vil kunne holde kurs for oss – ut fra våre behov og ønsker. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal Lars Einar Karlsen

17 Tilleggseffekt av 0 – 6 årsplanen.
Ekstern interesse Fylkesmannen i Nord – Trøndelag. Oppfordring til å søke midler fra UDIR, Kunnskapsløftet. V ”Kult og kunne fra lappea til vitnemål” Dette gir oss 1,1 mill over 2 år. Nafo - fokuskommune Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal

18 Ressurssenter Oppvekst Verdal
Adressa Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal

19 Tidlig og samordnet 6 – 16 år
Tiltak som : - er tverrfaglige og forebyggende. - på sikt fører til at kurven for spes. ped tiltak i grunnskolen avtar. - kan settes i verk tidligst mulig, slik at vi gir riktig hjelp til riktig tid til barn, unge og foreldre. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal

20 Ressurssenter Oppvekst Verdal
MÅLGRUPPER Barn og unge i skolen De foresatte Ansatte i skole og Sfo De kommunale tjenestene som samhandler med skole, foreldre og elever. Lokalsamfunnet. Målgruppene for det vi gjør er mange. Vi ønsker å nå barn og unge i kommunen, vi ønsker å nå de som trenger ekstra hjelp og støtte tidligst mulig. Vi ønsker å nå de barna som har foreldre som sliter, vi ønsker å snu trenden med at vi reproduserer sosiale problem. Vi ønsker å nå foreldrene og gi de som trenger det hjelp, vi vil etablere ” obligatoriske” foreldreskoler. De ansatte i oppvekstsektoren er nøkkelpersonellet for å nå våre mål, vi må sørge for at de går i samme retning som oss, at de føler seg inkludert og med i de prosesene vi kjører. Vi prøver å gjøre det gjennom bla å gjennomføre utdanningsdirektoratet sin ståstedsanalyse i alle skoler og barnehager i kommunen – der får vi inn de ansattes synspunkt og vurderinger av egen arbeidsplass. Det gir oss kjennskap til hvor skoen trykker. Vi satser på kompetanse heving på de områden der behovet er størst. I 2008 er satsningen på å kunnskapen om hva som kjennetegner relasjonsskadde barn – ( mao tidlig avdekking av barn som har behov for hjelp av barnevernet – før problemmene har fått utviklet seg for langt ) og på språk og språkstimulering. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal Lars Einar Karlsen

21 Ressurssenter Oppvekst Verdal
Tiltak som gjelder alle virksomhetsområdene i kommunen og som fordrer samarbeid mellom områdene og som det ikke er satt av midler til. 1. Forventningsavklaringer i fht strategiplanen – skal gjennomføres jfr strategiplanen 2. Lesekurs på alle skoler som spisses mot de utfordringene som elevene har, mål om at lesekoden skal være knekt til jul i 2. trinn. Jobbe med leseforståelse på alle trinn. Her kan kartleggingsprøvene i bl.a. 2. trinn være et nyttig hjelpemiddel. 3. Økt bemanning i 1. trinn – må diskuteres og prioriteres ved ordinær budsjettbehandling. Jfr bl.a. signalene fra regjeringa om at dette vil komme fom høsten 2009. 4. Leksehjelp – må løftes inn i den ordinære budsjett behandlingen dersom vi skal gjøre noe på alle skolene med dette. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal

22 Ressurssenter Oppvekst Verdal
Tiltak som gjelder alle virksomhetsområdene i kommunen og som fordrer samarbeid mellom områdene og som det ikke er satt av midler til. 5. Eget Sfo tilbud for barn med særskilte behov fom 5. klasse – må vurderes i fht budsjettbehandlingen, oppstart høst 2009/forsterka skole. 6. Etablere ressursteam i alle oppvekstområdene ( deltagelse fra Ressurssenter Oppvekst og fra Ergo/fysioterapitjenesten ) 7. Samordning av kurs, kompetanseheving og utredningsarbeid. 8. Mobbing/sosialkompetanse – Vi må sette i gang et arbeid som fører fram til at vi velger en felles metodikk/program for alle skoler i kommunen. ( jfr pkt 7 ) 9. Begynner opplæring i norsk, engelsk og matematikk ( fokus på kompetanseheving på disse feltene , jfr pkt 7 ) Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal

23 Ressurssenter Oppvekst Verdal
Tiltak som det er satt av midler til og som det foreslås blir gjennomføres i alle virksomhetsområdene. 1. Forventningsavklaringsmøter mellom foreldre til minoritetsspråklige elever og skolen ved oppstart i 1. klasse, 5. klasse og mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Det forutsettes at de midlene som er avsatt skal brukes til tolk. 2. Elever med svak faglig, motorisk og sosial progresjon gis raskt ekstra støtte og trening. 3. Økt fokus på plikten til å melde fra til barnevernet og økt kjennskap om barnevernet hos ansatte i skole og sfo. 4. Skrivedans. Det gjennomføres kurs for alle førsteklasselærere og representanter for barnehagene. Kurset gjennomføres av ergo/fysioterapitjenesten. 5. Foreldremøter om rus og digital mobbing gjennomføres med foreldre, elever i 7. klasse våren Dette er et samarbeid mellom Nav, politi, helsesøster og ungdomskontakten. 6. Arbeidet med overgangen barnehage – barneskole sluttføres og egne skjema, plan og prosedyrer utarbeides. 7. Arbeidet med overgangen Barnetrinn – ungdomstrinn sluttføres og egne skjema, plan og prosedyrer utarbeides. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal

24 Tiltak som er begrenset til et eller to oppvekstområder.
1. Foreldreskole 2. Webster Stratton sitt lærerprogram taes i bruk i et oppvekst område i 2009 i samarbeid med PPT. 3. Basisgruppe i grunnleggende norsk for minoritetsspråklige elever. Ressursene til grunnleggende norskopplæring sees i sammenheng og samles til en basisgruppe med egen kontaktlærer. 4. Zippys venner, Arbeid i fht elevenes psykiske helse rettet mot elever i 1 – 2. klasse. Gjennomføres sammen med helsesøster og ppt. 5. Basisteam etableres som felles tverrfaglige team for ungdomsskolene. Verdalsøra U og Vuku. 6. Helsesøster mer tilgjengelig på ungdomsskolene. 7. Klasseledelse – jfr ståstedsanalysen som sier at her har vi et stort forbedringspotensial. Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal

25 Ressurssenter Oppvekst Verdal
Samordnet innsats 16 – 18 ( 23 ) Arbeidet blir satt i gang i løpet av vinteren. Skal i tillegg ha fokus på fritid Forslag legges fram til høring og politisk behandling vår 2009. Settes ut i livet høst 2009 Lars Einar Karlsen Ressurssenter Oppvekst Verdal