Kontraktsrett med hovedvekt på kjøpsrett Advokat Møyfrid Hveding

Presentasjon om: "Kontraktsrett med hovedvekt på kjøpsrett Advokat Møyfrid Hveding"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Kontraktsrett med hovedvekt på kjøpsrett Advokat Møyfrid Hveding
Deal… or no deal? Kontraktsrett med hovedvekt på kjøpsrett Advokat Møyfrid Hveding Åpen for spørsmål igjennom hele forelesningen, og også i pausen Viktig å si fra dersom det går for fort…

3 Framdriftsplan Dagens forelesning vil være en gjenomgang av kontraktsretten. Grunnprinsippene Problemstillingene Strukturen Jeg kommer til å ta en grundig introduksjon først, slik at man får greie knagger å henge stoffet på, selv om pensum i år er endret slik at det ikke lenger er kontraktsretten i sin helhet som skal gjennomgås, men hovedsakelig bare kjøpsretten, så tror jeg det vil være hensiktsmessig å ha en brei plattform å plassere det på. På kjøpsrettens område vil vi etter hvert også få med en god del praktiske eksempler og dommer.

4 Videre I de følgende forelesningene :
Hovedvekt på kjøpsretten Innslag av andre tilgrensende kontraktsrettslige emner Følger langt på vei kjøpslovens disposisjon Til de neste forelesningene vil det være nyttig å ha satt seg litt inn i de dommene som det er henvist til i disposisjonen som ligger på nettet. Jeg har forsøkt å velge ut dommer som er aktuelle. Det kan hende at jeg kommer til å supplere domssamlingen litt etter hvert, men de dommene som ligger ute nå er svært relevante uansett. Grunnen til at vi legger hovedvekten på kjøpsretten er at det er kanskje den mest sentrale og praktiske kontraktsrettslige loven, utenom hovedloven som naturligvis er avtaleloven. Kan være lurt å lese igjennom de mest sentrale kontraktsrettslige lovene for bedre å kunne følge med i forelesningene framover.

5 Hva er kontraktsrett? Regler om: Hvordan en avtale kommer i stand
Hvilke virkninger en avtale skal få Hvem som er bundet av avtaler Hvilke virkninger brudd på avtalen skal få Hvordan avtalen skal tolkes Hvordan avtalen opphører Hvilken betydning avtalen får Hva skal til for at en avtale skal være inngått; formregler; når går man over fra uforpliktende samtale eller forhandling til avtale Hvilke plikter og rettigheter gir avtalen. Hva skal skje som følge av at avtalen er kommet i stand? Hvem er det som har bundet seg eller fått rettigheter som følge av avtalen? Er det bare de som har inngått avtalen, kan også andre ha fått sine rettigheter og pliktet endret som følge av avtalen? Hva skjer dersom avtalen ikke overholdes? Er det avtalt noen sanksjoner, eller skal disse utledes av allmenne rettsregler? Da svært mange avtaler langt fra er så klare som man kanskje tror så er det viktig å vite hvordan avtaler skal tolkes Dersom en av partene ønsker seg ut av avtalen, er det mulighet for det? I 1994 var et av de punktene EU-motstanderne la stor vekt på, at det ikke fantes noen bestemmelser om hvordan man kunne komme seg ut av unionen igjen dersom man ønsket det etter at man først var kommet inn. Problemstillingen er igjen aktualisert ved eurokrisen, og spørsmål om Hellas og eventuelt enkelte andre land burde trådt ut av eurosamarbeidet og kanskje hele unionen. Det siste nå i den forbindelse er meldingen fra David Cameron om at Storbritannia skal ha folkeavstemming om hvorvidt de fortsatt skal være med i Unionen eller ikke… Men ingen vet vel egentlig hva en utmelding vil innebære i og med at det ikke finnes noen regler for dette. Noen avtaler får betydning ut over selve forholdet mellom avtalepartene. I de følgende forelesningene vil vi bare i liten grad komme inn på avtaletilblivelse og tolkning, men ellers kommer vi innom de fleste av disse temaene i større og mindre grad.

6 Deal – kontrakter i samfunnet Hvor praktisk er egentlig dette?
Avtaler bygger samfunnet Forutsetning for arbeidsdeling – hvem skal gjøre hva? Sikrer fordelingen – hvem skal ha hva? Gir forutberegnelighet – hva skal skje? 1 Dette gjelder både store kontrakter og små avtaler; alt fra hvem har ansvaret for hvilken del av den nye operaen eller en oljeplattform i Nordsjøen, ned til de enkleste avtaler som hvem skal ta av bordet og hvem skal skrelle potetene… 2 Det innebærer ikke nødvendigvis at fordelingen blir rettferdig eller hensiktsmessig, men det sikrer at man vet hvem som har krav på hva som følge av det forholdet avtalen gjelder 3 Man vet altså hva som skal skje, og da er det også lettere å angripe det dersom dette ikke skjer Her er et eksempel på samfunn med streng, forutbestemt arbeidsdeling. Alle har sine bestemte oppgaver, og vet hva de får igjen for det. Dette må nok imidlertid regnes for å være basert på en standardkontrakt, hvor forhandlingsmulighetene for den enkelte deltaker er heller illusorisk…

7 I de dager… litt historikk
Byttehandel Gamle dagers kjøp og salg Bytteavtaler = kontraktsrett Romerretten Utviklet og formaliserte kontraktsretten En forutsetning for Romerrikets ekspansjon og velstand Nær tilknytning til utviklingen av sivilprosess og privatrettslige domstoler De første avtaler var antakelig bytteavtaler. Også etter nåtidens kontraktsrett regnes byttehandel for jevngodt med andre avtaler. På en måte kan man si at all handel er en form for byttehandel, man bytter varer eller tjenester mot penger. Romerne utviklet avtalereglene til et høyt nivå. Og man kan si at denne utviklingen var en forutsetning for Romerrikets ekspansjon og velstand. Kontraktsrettslige oppfinnelser var bl.a pengelån med renter, pantsikkerhet, deponering, kjøp av fremtidige goder, handel via mellommann Romerretten har sterkt påvirket våre regler Dette er kanskje grunnen til at man enda bruker en god del latinske betegnelser i jussen.

8 Kontraktsrett – avtalerett hva er hva?
Begrepene ”avtale” og ”kontrakt” brukes om hverandre Avtale brukes oftest i muntlige sammenhenger Kontrakt oppfattes som noe mer formelt Rettslig er begrepene likestilte Kontraktsrett = Avtalerett + Obligasjonsrett Begrepene brukes om hverandre, men hvis man skal prøve å differensiere dem så må det eneste være av man kan si at avtale brukes oftest i muntlige sammenhenger; oppfattes litt mer hverdagslig, mens kontrakt oppfattes som noe mer formelt. Det er likevel ingen forskjell på begrepene rent rettslig Men likevel litt forskjell på kontraktsrett og avtalerett. Avtaleretten omfattes av kontraktsretten, men kontraktsretten er videre

9 SOLGT! Avtalerett Reglene om hvordan avtaler kommer i stand
Når er det inngått en avtale? Når er man bundet? Forskjell på tilbud og avtale Krav om skriftlighet? Andre formkrav Virkning av tvang, svindel, umyndighet etc. Ugyldighet SOLGT! Hva skal til for at man skal si at en avtale er sluttet; at det er gått fra forhandlings/prate-stadiet til at avtale er inngått? Når har man gått så langt inn at man ikke lenger kan snu uten at det regnes som et avtalebrudd? Må man utrykkelig ha sagt at man ønsker å inngå avtale, eller kan man også bli bundet på andre måter? Når går det over fra å være et tilbud, al a ”jeg selger mobiltelefonen min for 500,- kr” til å bli en avtale om at jeg faktisk må godta å gi fra meg mobilen for 500,- kr Må avtalen gjøres skriftlig, eller kan en muntlig avtale være like bra? Hvilke andre formkrav gjelder, eller er det overhodet noen formkrav som må følges? Hva hvis avtalen er kommet i stand som følge av at den ene parten er blitt lurt, eller tvunget til å gå med på avtalen? Er avtalen gyldig da? Kan avtalen bli ugyldig av andre grunner, hvilke regler er det som gjelder da? Alle disse tingene behandles i avtaleretten

10 Obligasjonsrett Obligasjonsrett omfatter de rettigheter/plikter som oppstår i avtalen/kontrakten Innhold Oppfyllelse Virkning av avtalebrudd Ordet obligasjonsrett kommer av det samme ordet som brukes i obligasjon, som er et gjeldsbrev, altså uttrykk for et pengekrav, og i obligatorisk, som betyr tvungen. Det omhandler altså de forpliktelser som oppstår som følge av at avtalen er inngått, og som begge parter, som følge av avtalen er tvunget til å forhold seg til. Obligasjonsretten omhandler kort sagt virkningene av at det er inngått en avtale. (Hva som blir en obligatorisk følge av dette…) Hva er det egentlig avtalen regulerer; hva sier den? Hva skal skje som følge av avtalen og hva vil virkningen være dersom avtalen ikke overholdes. Når vi i det følgende skal konsentrere oss om kjøpsloven, så er dette hovedsakelig obligasjonsrett; selve avtaleinngåelsen behandles bare i liten grad, hovedvekten ligger på hvilke rettigheter og forpliktelser som oppstår som følge av at avtale er kommet i stand, og hvilken virkning brudd på avtalen skal få.

11 Deal? Avtaler stifter rett
Rettigheter og plikter oppstår for partene i avtalen En rettighet for A tilsvarer en plikt for B De fleste avtaler er tosidige. Det vil si at det oppstår både rettigheter og plikter for begge parter i avtalen, og at rettighetene for den ene parten tilsvarer forpliktelsene for den andre parten. Avtaler kan også være ensidig: eks testamente, eller en gave/gaveløfte Selv om avtalen tilsynelatende er ensidig så kan det oppstå en rettighet som følge av løftet om å bli tilkjent verdier, men det skal mer til for å hevde at giveren er bundet der det er et rent ensidig løfte enn der begge parter må gi noe. Det kan også være flere parter involvert i avtaleinngåelsen.

12 Deal! …når er man bundet? Er alle avtaler bindende?
I utgangspunktet JA ”Pacta sunt servanda” Det er latin og betyr: Avtaler skal holdes I Cristian den femtes Norske lov av 1687; det er nok den eldste norske loven som fortsatt gjelder, står det samme, men på en litt annen måte

13 Christian V Norske lov av 1687
1Art. En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver. 2Art. Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere. Det samme kommer klart fram av Christian den femtes Norske lov av Dette er nok Norges eldste lov som fremdeles er gyldig. Her levnes det ingen tvil om at alle avtaler er bindende, så fremt de da ikke strider mot lov eller ærbarhet. Grunnen til at dette prinsippet kommer så sterkt til uttrykk er naturligvis at det da, som nå anses å være av fundamental betydning for samfunnslivet at avtaler holdes. …bestemmelsene står faktisk på lovdata…

14 De fleste avtaler kan likevel omgjøres
Erstattes med ny avtale Avtaler kan være ugyldige Avtaler kan være foreldet Situasjonen kan ha forandret seg slik at avtalen ikke kan holdes Impossibilium nulla obligatio est Dette gjelder f.eks testamenter. En testator kan i utgangspunktet alltid trekke tilbake et testamente, eller lage et nytt. (Med mindre det dreier seg om en såkalt arvepakt) Dersom testator har laget flere testamenter vil det etterpå kunne bli et spørsmål om hvilket som var det siste, og følgelig er det klareste uttrykket for testators siste vilje. Det vil alltid være det siste gyldige testamentet som gjelder, dersom flere testamenter omhandler det samme. En testator kan i utgangspunktet endre testamentet, selv om den som skulle bli tilgodesett i det første testamentet allerede har fått vite om at han var arving. Men hvis to personer har skrevet et testamente sammen; såkalt gjensidig testamente, så kan det ikke omgjøres med mindre begge er enige, og er den ene parten død, kan den andre ikke omgjøre testamentet, for så vidt det berører avdødes forhold. Dersom tosidige avtaler skal erstattes av en ny, må imidlertid begge parter være enige om dette, men det kan likevel være forhold som gjør det hensiktsmessig. Det kan være forhold ved avtaleinngåelsen eller selve avtalen som gjør den ugyldig, og følgelig ikke lenger bindende, eller kanskje heller aldri har vært det. Det er heller ikke slik at avtaler er gyldige i all evighet. Dersom ikke rettighetshaver sørger for å gjøre sitt krav gjeldende innen rimelig tid, kan han risikere at hans krav etter avtalen er blitt foreldet. Alminnelig foreldelsesfrist for pengekrav er f.eks tre år. Det siste er et sitat fra romers rett; men det gjelder også i dag. Innebærer at avtalepartene ikke lenger er forpliktet til å overholde avtalen dersom dette er umulig. Da snakker vi ikke om at det er ugunstig, men at det er umulig. Eks: avtale om å guide turister over en isbre, dersom klimaendringer har medført at isbreen har smeltet Avtale om overlevering av et hus, dersom huset allerede er brent ned etc. Obligasjonsretten omhandler da også hvem som skal ha risikoen for at oppfyllelsen ble umulig og hvem som må ta tapet ved dette. Det er kun oppfyllelsen av selve avtalen som ikke lenger kan kreves. Avtalen forsvinner ikke, og det innebærer at det kan måtte bli et oppgjør mellom partene likevel; eks erstatningsansvar. Bygging av en slik figur er et typisk eksempel på umulige oppgaver

15 Rett eller moral? Er noen avtaler mer bindende enn andre?
Rettslig bindende Avtalen kan om nødvendig håndheves ved rettsapparatets hjelp – dom, tvangsfullbyrdelse, namsmann etc. Moralsk bindende Løftebrudd kan få konsekvenser for forholdet mellom partene, men kan ikke tvangsgjennomføres med rettsapparatets hjelp Enkelte avtaler kan oppleves som moralsk bindende, selv om de ikke er rettslig bindende. Det betyr ikke at det er mindre grunn til å overholde noen av avtalegruppene. Forskjellen ligger imidlertid i at de avtalene som er rettslig bindende om nødvendig kan håndheves ved rettsapparatets hjelp. Men også avtaler som kun er moralsk bindende vil kunne få betydning for den enkelte og for forholdet mellom partene, selv om dette som regel er forhold som får mindre konsekvenser enn de rettslige. De moralsk forpliktende avtalene vil heller ikke kunne tvangsgjennomføres ved rettsapparatets hjelp.

16 Hvordan vet man? Avtalens art
Noen typer avtaler er aldri ment som noe annet en et uttrykk for partenes intensjoner, og oppfattes uforpliktende fra begge sider. Vi møtes på cafeen neste søndag… Vi skal spise lunch sammen hver dag når jeg begynner å studere Noen typer avtaler lar seg ikke gjennomføre ved tvang Vi skal alltid elske hverandre… Vi skal få fire barn… Dette er avtaler av en type som man gjerne slenger om seg med, uten egentlig å tenke. Ingen som tenker på å tvangsgjennomføre denne typen avtaler. Disse avtalene er knapt nok moralsk bindende…

17 Noen avtaler er lovdefinert til ikke å ha rettsvirkning
Noen avtaler vil det stride mot ”ærbarhet”, og kan derfor ikke tvangsgjennomføres. Jf. Christian V Norske Lov av 1687 Prostitusjon Forbrytelser Tvangsgifte Noen avtaler er lovdefinert til ikke å ha rettsvirkning ”Av Spil og Væddemål opstaar ingen Forpliktelse” Straffelovens ikrafttredelseslov § 12 Det står videre at ”det samme gjelder Laan eller Forskud, som nogen vidende om Øiemedet har ydet til Brug ved Spil eller Væddemaal”. Dette kan være et problem for kredittkortselskapene. Gir man kreditt, og vet at pengene skal brukes til spill, kan man få problemer med å inndrive pengene etterpå. Dette kunne vært en aktuell problemstilling i forbindelse med Båstadsaken for et par år siden. (Biskopsønnen som spilte bort 60 mill, som han hovedsakelig hadde lånt av foreldrene og venner av dem) Litt usikker på om han brukte kredittkort. Når det gjelder de pengene han lånte fra privatpersoner så var det vel klart at disse ikke ante hvilket formål lånene hadde. Utrolig at noen kan låne ut så mye penger uten å sjekke hva de går til… Dette innebærer i prinsippet at enhver fritt kan inngå all verdens veddemål, uten at han trenger å betale etterpå dersom han taper. Ingen kan inndrive det han skylder med rettens hjelp. Dessverre er det ikke alle torpedoer som har like stor respekt for Str.ikr.l, så det kan kanskje hende det er smart å holde seg på matta likevel… Det er likevel noen unntak fra dette prinsippet. Tipping, Lotto m.fl som er godkjent i lotteriloven. Så om du betaler med Masterkort når du kjøper lottokupong, så vil du nok ikke bli hørt med at du ikke treger å betale…

18 Fortsatt ikke sikker…? Tilblivelse Muntlig eller skriftlig?
Etter norsk rett er en muntlig avtale like bindende som en skriftlig. Så pass deg for hva du sier… Forskjellen er at det er mye lettere å bevise hva som er avtalt dersom det gjøres skriftlig Måten en avtale er blitt til på kan være med og avgjøre om den er rettslig bindende eller ikke. Hvorvidt avtalen bør gjøres skriftlig eller muntlig vil ofte være avhengig av hvor viktig avtalen er og hvor store verdier som står på spill. Enkelte avtaler kan med fordel gjøres muntlig, mens andre avtaler kan være svært omfattende og inneholde mange detaljer som det er viktig å være helt enige om, og da er det helt nødvendig at det gjøres skriftlig. Skriftligheten er likevel normalt ikke avgjørende for at avtalen skal komme i stand, eller være rettslig bindende. Vi skal etter hvert også se eksempler på at avtaler kan være stiftet muntlig før de blir bekreftet skriftlig. Hvis det da er forskjell på det muntlige og det skriftlige, kan det da være den første avtalen som gjelder. Av bevishensyn bør derfor større avtaler som oftest gjøres skriftlig, selv om de er like bindende om de er muntlige. (Nevn Linjalsaken og problemene med manglende skriftlighet) Med dagens sosiale medier, så blir faktisk flere avtaler enn tidligere gjort skriftlig. I forbindelse med bevisspørsmål i saker ber jeg ofte om å få oversendt mail eller sms-korrespondanse, da dette vil vise ut over enhver tvil hva som faktisk er blitt sagt og gjort.

19 Vitner Noen avtaleformer krever vitner for å være gyldig; f. eks testamente og ektepakt De fleste avtaler er gyldige også uten vitner, men vitner kan naturligvis være nyttige for å belyse hva partene kan ha ment Disse avtalene blir ugyldige dersom formreglene ikke er fulgt. Selv om alle vet at onkel Antons siste vilje var at niesen Klara skulle få hele hans formue, så går likevel alt til hjemmet for tonedøve kanarifugler, dersom det siste gyldige testamentet bestemte det. Der ordlyden i avtalen ikke er klar, kan vitnenes oppfatning av situasjonen være et moment for å finne ut hva partene ga uttrykk for ved kontraktsinngåelsen.

20 Usikker fortsatt… Partenes intensjoner
Var avtalen ment å være bindende? Hadde partene samme oppfatning av avtaleinngåelsen? Avtalen rekker i utgangspunktet ikke lenger enn partene hadde ment at den skulle rekke Hvem har bevisbyrden for hva partene mente? Hva avgjør dersom partene er uenige? Dersom det fortsatt ikke er klart om vi har med en rettslig bindende avtale å gjøre må vi se på hva partene mente da de inngikk avtalen Var begge klar over at de var i ferd med å inngå en avtale, eller trodde den ene parten f.eks at dette bare var en spøk. Og burde den andre ha forstått at det bare var ment som en spøk fra motparten? I utgangspunktet skal man ikke bli forpliktet til mer enn man mente, men noen ganger kan man handle slik at man likevel blir det. Det blir da også et spørsmål om hvem som har bevisbyrden for hva partene mente og hvordan man avgjør dette. Dette kommer vi mer tilbake til senere, i forbindelse med avtaletolkning. …lett nok å komme i ettertid og si at man mente noe annet… Bevisbyrde = den som hevder å ha en rett har ansvaret for å bevise dette.

21 Regler for avtaleinngåelse
Utgangspunktet er full avtalefrihet: Enhver kan avtale hva han vil med hvem han vil når han vil Avvik fra dette prinsippet krever lovhjemmel Utgangspunktet gjelder følgelig på alle områder hvor ikke lovgiver har bestemt noe annet … i svært mange tilfeller har lovgiver bestemt noe annet… Hvilke regler har vi så for avtaleinngåelse?

22 Lovregulering – hvorfor?
Lovbeskyttelse for svake kontraktsparter – hovedsakelig forbrukere Forutsigbarhet – man skal vite hva som kreves og hva man kan forvente når man inngår en avtale Ressursbesparende – den enkelte trenger ikke trippelsjekke alt i avtalen av redsel for å bli lurt, fordi det finnes lover som regulerer forholdet. En fordel samfunnsøkonomisk at svakere parter ikke blir overkjørt. En fordel at det er faste regler for hva som skal skje også når avtalen ikke er så detaljert og omfattende Sikrer effektivitet

23 Lovregulering Avtaleloven av 1918
Dette er hovedloven for avtaler. Den gir regler for inngåelse av avtaler, fullmakter og ugyldighet av avtaler Generelle regler som gjelder for alle typer avtaler innenfor formueretten Eksempler på avtaler som ikke faller inn under avtaleloven: Ekteskapsløfte, Omsorgsrett for barn Vi kommer ikke til å gå noe særlig mer inn på avtaleloven i denne forelesningsrekken, men jeg vil anbefale dere å lese igjennom loven på egen hånd for å ha den som et bakteppe når dere lærer kjøpsretten.

24 Må vike for den spesielle avtaleretten i andre lover
Supplerer annen lov eller avtale hvor disse er uklare Avtalelovens første kapittel er deklaratorisk, jf. § 1 – det vil si at bestemmelsene kan fravikes ved avtale. Avtaleloven er altså bakgrunnsloven; den som gjelder hvor det ikke er avtalt annet, og som ligger som et bakgrunnsteppe og tetter de hullene som måtte være i avtalen eller annen mer spesiell lovgivning. Men hvis et forhold blir regulert spesielt i annen lovgivning, så er det dette som gjelder. Resten av avtaleloven kan ikke fravikes, verken for næringdrivende eller forbrukere. Det er jo også naturlig; dersom en sterk part kunne ta med som en del av avtalen at ugyldighetsreglene i avtaleloven ikke skal gjelde selv om avtalen er urimelig for den andre part, så ville jo de beskyttelsesreglene som ligger i avtaleloven bare være illusoriske. Vi skal se nærmere på disse beskyttelsesreglene senere

25 Andre sentrale lover Kjøpsloven
Sammen med avtaleloven regnes dette som den viktigste kontraktsrettslige loven. Gjelder mellom næringsdrivende og mellom privatpersoner, men ikke hvor kjøper er privatperson og selger næringsdrivende Siden kjøpsloven regnes som den viktigste spesialkontraktsloven, og den mest praktiske utenfor forbrukerkontraktenes område, vil denne bli grundig gjennomgått i resten av forelesningsrekken.

26 Forbrukerkjøpsloven Brukes når kjøperen er privatperson. Gir bedre rettigheter for kjøper enn etter kjøpsloven Reglene var tidligere innlemmet i kjøpsloven, men i 2003 ble det egen lov om forbrukerkjøp. Mye mindre rom for forhandlinger til skade for forbrukeren. Dette er en lov de fleste bør kjenne til, da det gjør det så mye enklere å vite hva man har krav på. De aller fleste, for ikke å si alle, kommer borti saker som relaterer seg til forbrukerkjøpsloven. Alle kjøp som privatpersoner gjør fra næringsdrivende reguleres av denne loven. Felles for alle de spesielle forbrukerlovene er det at de er skrevet på en langt enklere og med forståelig måte enn de fleste andre lover. Det er fra lovgivers side ment at forbrukeren skal kunne sette seg inn i sine rettigheter uten å ha juridikum først… Forbrukerlovene kjennetegnes også ved at det her er langt mer enveiskjøring til forbrukerens fordel, mens det i de andre lovene er antatt å være to like sterke parter som kan ta like godt vare på seg selv. Selv om jeg videre vil legge hovedvekt på kjøpsloven, så vil forbrukerkjøpsloven bli tatt med parallelt der det er viktige forskjeller.

27 Håndverkertjenesteloven
Dette er også en forbrukerlov. Gjelder ved kjøp av håndverkertjenester. Finnes ingen tilsvarende lov for næringsdrivende Ligner mye på forbrukerkjøpsloven i oppbygging og tankegang. Håndverkertjenester etter loven går langt videre enn hva man tradisjonelt oppfatter som håndverkere Enveiskjøring til fordel for forbrukeren Noen forbrukere velger imidlertid, som Donald, å gjøre jobben selv. Men da nyter man heller ikke godt av de fordeler håndverkertjenesteloven gir forbrukeren. Vil også ta med eksempler fra denne hvor det er naturlig/hensiktsmessig

28 Avhendingslova Gjelder ved kjøp og salg av bolig
Enda en forbrukerlov, men i motsetning til de andre gjelder denne også hvor begge parter er forbrukere Vi kommer tilbake med en del eksempler også fra denne loven senere i forelesningene. Denne loven har vært relativt mye fremme i media de siste årene i forbindelse med eierskifteforsikringskrangler etc. Loven er langt på vei preseptorisk for forbrukere, men deklaratorisk mellom næringsdrivende.

29 Bustadoppføringslova
Gjelder avtaler om oppføring av bolig, hvor byggherre er forbruker Vi kommer ikke til å komme så mye inn på denne loven, men det er greit å vite om den. Dette er jo også en form for kjøp; man kjøper oppføring av bolig, gjelder selv om forbrukeren leverer alle materialer. Har en sak nå hvor det er tilfellet, og dette skaper en god del uklare situasjoner i forhold til ansvar for forsinkelser etc. Jeg hadde nettopp en sak etter bustadoppføringslova for Borgarting lagmannsrett. Jeg representerte en entreprenør. Loven er svært forbrukerrettet, og legger sterke føringer på hva som kan avtales etc. Min erfaring er at entreprenørene ofte ikke kjenner loven godt nok og brenner seg på å gå med på avtaler som de senere ikke kan få gjennomslag for hvis saken kommer på spissen. Hvis dere noen gang skal bygge hus privat så lønner det seg å kjenne denne loven godt.

30 Hva med de næringsdrivende?
De fleste avtalerettslige lovene gjelder forbrukere/privatpersoner Svakeste part i de fleste avtaleforhold Ikke profesjonell kunnskap om fagfeltene Mindre mulighet til å påvirke avtaler Mindre mulighet til å tåle et tap hvis avtalen ikke faller ut i deres favør Dette for å beskytte den presumptivt svakeste parten; eller med andre ord den parten som ellers står i størst fare for å bli lurt eller utnyttet. Må ofte bare godta ferdigsnekrede standardavtaler Har ofte ikke den fagkunnskapen som skal til for å forhandle fram gunstige avtaler Har som regel heller ikke det forhandlingsapparatet som den næringsdrivende har De fleste har ikke så mye ekstra å rutte med, og det kan derfor oppleves som katastrofalt dersom de taper det de har som følge av en uheldig kontrakt. En næringsdrivende vil som oftest ha en noe større buffer.

31 Lovgiver har ment at forbrukerne hadde større behov for beskyttelse, og har uttrykt dette gjennom en rekke forbrukervennlige kontraktsrettslige lover. Næringsdrivende er i langt større grad overlatt til seg selv, og forventes å kunne ta vare på egne interesser i en kontraktsforhandling. Dette gjelder naturligvis hovedsakelig i de tilfeller hvor det er snakk om stor forskjell på partenes maktposisjon. Det finnes også motsatte tilfeller; f.eks hvor den næringsdrivende er et enkeltpersonforetak, kan det hende at forbrukeren er den sterkeste parten. Forbrukeren nyter likevel godt av beskyttelsesreglene i lovverket. I den saken jeg hadde i Borgarting hadde forbrukeren hele tiden vært bistått av advokat mens min part, som var den næringsdrivende hadde stått alene uten tilstrekkelige juridiske kunnskaper. Likevel er forbrukeren den som i størst grad beskyttes av lovverket. I en sak jeg hadde for lagmannsretten for noen år siden, forsøkte imidlertid advokaten for den næringsdrivende forgjeves å argumentere med at hans firma var så lite at de alminnelige reglene for næringsdrivende ikke fullt ut kunne gjelde…

32 … ikke helt overlatt til seg selv…
Sikkerhetsventil i avtalelovens ugyldighetskapittel Skal sikre mot urimelige avtaler, tvang , svik, utnyttelse etc. Disse reglene gjelder også for næringsdrivende og er ufravikelige også for dem Det innebærer at også næringsdrivende som blir utnyttet eller lurt til å inngå en urimelig avtale, kan få denne endret/kjent ugyldig med hjemmel i avtaleloven

33 Tolkning En avtale kan være rettslig bindende selv om den gjelder så små verdier eller så ubetydelige ting at ingen av avtalepartene anser det hensiktsmessig å be om rettsapparatets hjelp for å få den fullbyrdet For å være sikker på om en avtale er rettslig bindende må avtalen tolkes F.eks en avtale om at hybelboeren skal få kr 100,- for å måke oppkjørselen hver gang det snør minst 5 cm. Selv om dette ikke er noe man vil gå til retten med, så er likevel hybelverten rettslig forpliktet til å betale dersom hybelboeren har måket i henhold til avtalen. Og skulle man velge å gå f.eks til forliksrådet med saken, så vil hybelverten kunne bli dømt i samsvar med avtalen.. Eller for å knytte det til kjøp så er det opplagt at det er i prinsippet de samme reglene som gjelder om du kjøper en et nytt viskelær eller om du kjøper en ny bil, men både kjøper og selger forholder seg som regel litt forskjellig til varer av ulik verdi.

34 Ulovfestet rett tas med i tolkningen
Sedvane Kutymer Preseptorisk lovgivning kan være avgjørende for avtalen, selv om selve avtaleinngåelsen ikke blir regulert Innenfor enkelte områder har handelssedvaner og kutymer større betydning for avtaleinngåelse og tolkning av avtaler enn deklaratorisk lovgivning. På svært spesialiserte områder vil slike kutymer nærmest være enerådende. – Hvor kjøper er forbruker derimot vil lovgivningen være det sentrale. Dersom resultatet av avtalen blir i strid med preseptorisk lovgivning, så kan det føre til at avtalen likevel ikke kan gjennomføres; eller til at den må tolkes på en måte som får den til å ligge innenfor avtalefrihetens rammer. Avtaleforståelsen må være i tråd med preseptorisk/ufravikelig lovgivning.

35 Ting er ofte ikke helt som de ser ut ved første øyekast, og det samme gjelder for avtaler; de må tolkes. Og når man bare ser på dem på rette måten, så kan det dukke opp helt andre ting enn det først ser ut som Vi skal ikke ha mye gjennomgang av tolkningsregler i denne forelesningsserien, men jeg vil bare dere skal være oppmerksomme på at tolkning er en viktig del av det å forstå og forholde seg korrekt til en avtale.

36 Nødvendig å …vite hva som ligger i avtalen
For å kunne vite om partene har oppfylt sine forpliktelser i henhold til avtalen M.a.o må avtalen tolkes før man kan avgjøre hva partene er forpliktet til å gjøre i henhold til avtalen, og om de har gjort det de skulle, eventuelt om oppfyllelsestidspunktet er kommet etc.

37 Tolkning Hva sier avtalen? Hvilke konsekvenser får dette?
Stemmer dette med det som var avtalt; avtalens formål? Hvordan harmonerer dette med preseptorisk lovgivning? Hverdagens kontrakter skaper normalt få tolkningsproblemer. Eks: kjøper pensumbøkene hos bokhandleren, betaler, får kvittering, tar med bøkene og går. Går til et utested, betaler inngangspenger, får stempel og går inn etc. Selv om alle avtaler tolkes, så er det først når vi får mer kompliserte avtaler at vi blir bevisst på at vi må tolke dem. Men for alle avtaler gjelder det samme prinsippet: Man må se på alle sider av avtalen for å vite hva som egentlig ligger i den

38 Avtalen kan se forskjellig ut alt etter hvilket ståsted man har.
Uenighet skyldes ikke nødvendigvis ond vilje fra den ene parten Det er i disse situasjonene hovedproblemene oppstår. Ut fra partenes forskjellige utgangspunkt eller ståsted kan man ha helt forskjellige oppfatninger av hva som egentlig ble avtalt. I disse situasjonene må man ha regler for hvordan avtalene skal tolkes, og hvem som skal ha bevisbyrden for de enkelte tolkningsalternativene I en slik situasjon sier det seg selv at ikke alle kan ha rett. Tolkningsreglene vil da avgjøre om det er en som har rett eller om det riktige kanskje er å komme fram til en mellomløsning. I ytterste konsekvens kan resultatet bli at avtalen blir underkjent fordi avtalen etter en naturlig forståelse blir så langt unna den løsningen den ene parten ønsket, at det må anses urimelig å gjøre rett gjeldende på bakgrunn av den. Det kan være at resultatet er at den naturlige forståelsen av avtalen innebærer noe som den ene parten aldri ville vært med på hvis han hadde forstått at det var det han gjorde. I de fleste slike tilfeller vil imidlertid den ene parten være i ond tro slik at forholdet blir rammet av avtalelovens ugyldighetsregler.

39 Mer om avtaleinngåelse - Tilbud
Svar på etterspørsel Konkret etterspørsel Generelt behov Kommer ofte uoppfordret Dekker antatt behov Skaper behov Reguleres av markedsføringsloven Vi snakker her ikke om tilbud i betydningen salg, altså varer hvor prisen er satt ned, men tilbud i betydningen varer eller tjenester som blir tilbudt fra en part til en annen. Tilbudet kan rette seg begge veier: enten kan den som har et produkt han ønsker å selge tilby sitt produkt på markedet til en bestemt pris, slik man har i vanlig butikksalg. Eller tilbudet kan gå andre veien: den som ønsker et bestemt produkt kan fremsette et tilbud på dette, slik at selger står fritt til å bestemme om han ønsker å gjennomføre en handel eller ikke, slik som er vanlig ved hussalg Kan være svar på etterspørsel i den form at man etterspør en vare og går inn på en butikk, hvor de selger nettopp den typen varer, eller det kan være svar på en konkret henvendelse til en man vet tilbyr den ønskede sorten varer eller tjenester Ofte kommer tilbud i form av reklame, i posten, i avisen, på nettet etc. Kan også da oppleves som svar på etterspørsel, dersom man får reklame for nettopp det produktet man ønsket å kjøpe, men vil vel så ofte være med å skape et behov som følge av at man får lyst på noe man strengt tatt ikke hadde bruk for. Markedsføringsloven regulerer hvordan tilbud kan markedsføres og forbud mot f.eks villedende eller uriktig markedsføring. Strenge regler for hvordan man kan fremby sitt produkt. Tidligere f.eks vært forbudt å reklamere med tilleggsprodukter, f.eks at hvis du kjøper denne boka, så får du en konfekteske med på kjøpet. Nå har det imidlertid kommet noen nye EU-regler som bestemmer at man ikke lenger kan ha et slikt forbud. Det vil sannsynligvis innebære at man fremover oftere vil se at varer selges med tilleggsytelser. Egentlig har vel det skjedd ganske lenge, til tross for forbud, tenk f.eks på alle de dippeduttene som er med hvis man skal kjøpe et ukeblad. I alle fall vet alle som har små barn at barna ser mer på hva som følger med bladet enn hvilket blad det faktisk er, dersom de får lov til å velge selv.

40 Bindende tilbud? Tilbud fra næringsdrivende må følge markedsføringslovens og konkurranselovens regler Forutsetning at tilbud er bindende for tilbyderen Dersom man tilbyr en bestemt vare eller tjeneste må man kunne levere i henhold til det som er tilbudt Straffeansvar for villedende markedsføring Det er disse tilbudene de fleste av oss kommer borti. Det er snakk om reklame, samt de varer som er lagt ut for salg i en hvilken som helst butikk Gir man et tilbud så må man altså også være klar til å levere I en del tilfeller har det vært reist kritikk mot en del store elbutikker og liknende, som kjører store reklamekampanjer for billige produkter, men som har så vidt små lagre av disse produktene at butikken nesten alltid vil være utsolgt for det aktuelle produktet. Når kunden kommer vil de normalt heller forsøke å selge et tilsvarende dyrere produkt. Også mye bråk rundt ”supertilbud” i flyselskap, delvis pga billetter som er utsolgt før noen har rukket å kjøpe; og delvis pga alle tilleggene som gjør at den prisen de reklamerer med ikke er reell. Det er altså et krav både til at man faktisk skal ha det produktet man frambyr, og at det produktet skal ha de egenskapene det markedsføres med.

41 Varene skal altså ha de egenskaper som omfattes av tilbudet.

42 Før dette kan tilbudet fritt trekkes tilbake Avtaleloven § 7
Tilbud regnes for å være bindende når det er kommet til mottakerens kunnskap Før dette kan tilbudet fritt trekkes tilbake Avtaleloven § 7 Selv om det er gjort en feil fra tilbyderens side, så kan han likevel bli nødt til å levere i henhold til tilbudet. Dersom en vare f.eks er feilpriset, slik at prislappen står på halvparten av den prisen varen var ment å skulle ha, så må i utgangspunktet tilbyderen gi deg varen til den prisen som står på. Jeg har opplevd det et par ganger, og fått gjennomslag for dette. Eks. GPS solgt på nettet. Spesifikasjonene til en svært god GPS sto angitt under betegnelsen på en mye dårligere en, og med prisen for den dårlige. Jeg krevde, og fikk den beste GPSen til prisen av den dårligste. Når tilbudet er kommet til mottakerens kunnskap så er det bindende for tilbyderen. Det er imidlertid lov å endre tilbudet, slik at det gjelder for nye mottakere. – Da jeg sjekket nettsiden et par timer senere, var feilen rettet opp…

43

44 Aksept Tilbud + aksept = bindende avtale
Ensidige løfter trenger ikke aksept For flersidige avtaler er ikke bindende avtale inngått før tilbudet er akseptert Tilbud + aksept = bindende avtale Det skal mye mindre til for å gå tilbake på et ensidig løfte enn på en tosidig avtale Det er først når f.eks et gaveløfte medfører forpliktelser for motparten at det kreves aksept, men da vil det lett bli snakk om en tosidig avtale. Når aksept først er gitt så henger man, ønsker man da å snu så vil det måtte få rettslige konsekvenser..

45 Hva er aksept? Et uttrykk for at man ønsker å være bundet i henhold til det tilbudet som er fremsatt I de fleste tilfeller er det lett å vite om et tilbud er akseptert Takker ja til tilbudet, skriftlig eller muntlig Tar med varen til kassen for å betale Trykker ja på spørsmålet om man aksepterer betingelsene for kjøp på internett Legger penger på parkeringsautomaten Tar tingen i bruk Handler i henhold til det tilbudet som er gitt Nettopp på grunn av at aksepten er så avgjørende for om avtale er kommet i stand, så er det også utrolig viktig å vite hva aksept er og hva som skal til for at aksept skal være gitt. Aksept kan gis både skriftlig, muntlig eller ved såkalt konkludent adferd. I de fleste dagligdagse tilfeller er det siste mest praktisk. Det at avtaler kan inngås uten alt for mye formaliteter er nærmest en forutsetning for at det alminnelige samfunnslivet skal fungere. I store kontrakter hvor store verdier står på spill er det viktig å ha klare og detaljerte avtaler for når og i hvilken grad avtalen er akseptert etc. I det daglige med mengder av små avtaler som driver samfunnet, så er det viktig at reglene er enkle både å forholde seg til og å etterprøve. Dersom man skulle ha like kompliserte akseptformer for alle avtaler ville samfunnet gått totalt i stå. Slik samfunnet er bygd opp er vi avhengige av flyt i de daglige rutineavtalene Kjøpsloven og de fleste andre kontraktsrettslige lover regulerer hovedsakelig forholdene etter at aksept er gitt altså etter at avtale er inngått. Avtaleloven derimot regulerer også spørsmålet om når en avtale regnes for å være akseptert…

46 Avtale! Dersom tilbud og aksept stemmer overens så har man en bindende avtale, og da er begge parter bundet Og da er vi klare til å gå på kjøpsloven i neste forelesning!

47