JUS100 Dag 12 26.11.12.

Presentasjon om: "JUS100 Dag 12 26.11.12."— Utskrift av presentasjonen:

1 JUS100 Dag 12

2 Dagens program Menneskerettigheter i det norske rettssystemet
Ytringsfrihet og demokrati Grunnlovens vern om menneskerettigheter og privat eiendomsrett Domstolenes prøvelsesrett overfor lover

3 Politikk Tolkning Statistikk Verdivalg Bevis Analyse Hensikt Dom
Ny Politikk Verdivalg Hensikt Statsvitenskap Tolkning Bevis Dom Rettsvitenskap Statistikk Analyse Virkning Samfunnsvitenskap osv

4 Informasjons-horisont?
Ny Politikk Verdivalg Hensikt

5 Ytringsfrihet vs. diskriminering
En utfordring for demokratiet Menneskerettigheter står mot hverandre Eks: Kjuus-saken og Boot boys-saken Menneskerettigheter viktig for vern av mindretallsrettigheter Må alle mindretall respekteres? Hva med forholdet mellom flere mindretall?

6 Menneskerettighetene inn i Grunnloven?
Endringer foreslått til grunnlovsjubileet i 2014 revisjon av siste kapittel i Grunnloven som gjelder borgerrettighetene. Bør kapittelet omfatte alle menneskerettighetene slik de er nedfelt i internasjonal rettslovgivning? Jagland: ”Dette vil gi Grunnloven det løft den trenger og gjøre den like moderne og banebrytende som Grunnloven var da den ble vedtatt i 1814.” Hovedpoeng: Grunnloven bør stadfeste rettsstatens vern av enkeltmennesket og av mindretallene i befolkningen.

7 Menneskerettighetene inn i Grunnloven?
Folkestyret betyr at flertallet skal få sin vilje, men menneskerettighetene setter grenser for hva flertallet kan beslutte. Samfunnet består av en lang rekke mindretall Etnisk, religiøst, sosialt, kulturelt basert Stadig eksempler på at flertallet kan mangle toleranse og samfunnsinnsikt som skal til for å verne et mindretall

8 Hindre at mindretalls-rettigheter kommer under press
Rettigheter i Grunnloven vil kunne gi økt trygghet mot varierende politiske vinder så langt rettsregler kan brukes til å verne… Grunnloven definerer samfunnets verdigrunnlag og kan påvirke undervisning i skolen Menneskerettsloven av 1999 gjør allerede menneskerettskonvensjoner til norsk lov Loven gir konvensjonene forrang framfor annen norsk lovgivning. Problematisk med to ulike nivåer over vanlig lov.

9 Er det uproblematisk å ta menneskerettighetene inn i Grunnloven?
Innholdet i EMK avgjøres ikke i Norge EMD i Stratsbourg Dagens politikere kan formelt oppheve nasjonens verdigrunnlag Hva settes i stedet? Kan dette utvikle seg til noe helt annet? Er de menneskerettighetene i EMK og FN egentlig universelle? Vil vi at de skal være det?

10 Domstolenes prøvelsesrett overfor lover

11 Domstolenes prøvelsesrett overfor lover
Prinsippet fikk gjennombrudd på siste del av 1800-tallet Hva kan domstolen gjøre? Ta stilling til motstrid mellom en lovregel og en grunnlovsregel – lex superior vurdering Ved klar motstrid må lovregelen settes til side i den konkrete saken som er for retten Hvis Høyesterett setter en regel til side vil den etterpå ha liten praktisk betydning

12 Domstolenes prøvelsesrett overfor lover
Men kan Høyesterett sette seg selv over Stortinget? Hvilke forhold tror du kan påvirke domstolens vilje til å overprøve Stortinget?

13 Domstolenes prøvelsesrett overfor lover
Setter Høyesterett seg egentlig over Stortinget? Domstolenes oppgave er å bruke rettskildene – Grunnloven må brukes Høyesterett som ”konstitusjonens vokter” Stortinget kan forandre grunnloven etter Grl.§ 112 hvis de vil ha rom for en ny lov Krever 2/3 flertall og mellomliggende stortingsvalg Endringen må ikke være i strid med ”denne Grundlovs Principer” og ”denne Konstitutions Aand”

14 Domstolenes prøvelsesrett overfor lover
To viktige forhold påvirker domstolens vilje til å overprøve Stortinget Har Stortinget vært bevisst på motstriden? Det kan være en glipp fra Stortinget (sammenlign EØS og Finangersaken) Det kan være svært gjennomtenkt Hvilket område gjelder grunnlovsregelen? Personlig frihet og sikkerhet Økonomiske rettigheter for private Forholdene mellom statsorganene Viktig rettskilde her er Kløftadommen (Rt s. 1)

15 Tomtefestedommene 21.09.07 Bygger på prinsippene fra Kløfta-dommen
Hadde lovgiver vurdert forholdet til grunnloven på en skikkelig måte? I forlengelses-spørsmålet: JA I innløsnings-spørsmålet: NEI I innløsnings-spørsmålet var også avstanden til ”fuld erstatning” ganske stor. Kortversjon: Høyesterett om Forlengelses-spørsmålet: Høyesterett om Innløsnings-spørsmålet:

16 Domstolenes prøvelsesrett overfor lover
Særlig problematisk hvis begge regler skal verne personlig frihet og sikkerhet Eks: ytringsfrihet vs. vern mot rasisme Sentrale dommer Strandlovdommen (Rt s. 67) Kløftadommen (Rt s. 1) Kjuus-kjennelsen (Rt s. 1821) Det kan trekkes en parallell til gjennomføringen av EØS-regler og menneskerettigheter i norsk lov

17 Grunnlovens vern om privat eiendomsrett - § 105

18 Grunnlovens vern om privat eiendomsrett
Et eksempel på forholdet mellom lov og grunnlov Hva slags regel er grl. § 105 ? Ikke et forbud mot ekspropriasjon ”Fordrer Statens Tarv” – forutsatt mulig å ta ting fra private Ikke en hjemmel for ekspropriasjon Lov av 23. okt 1959 nr. 3 Et krav om erstatning og dens størrelse ”Fuld Erstatning”

19 Grl. § 105: Historisk bakgrunn
Enevoldstiden før 1814 Borgernes rettigheter i fokus Revolusjonene i Frankrike og USA Frihet, likhet, brorskap (og retten til å eie noe selv) Vern mot kongens påfunn § 105 skulle sikre rettferdighet Samfunnsbehov betales av felleskassa Unngå tilfeldige ofre i samfunnets utvikling

20 Grl. § 105: Mulige bivirkninger
Full erstatning kan opprettholde ulikhet Fryser fordelingen av verdier 17. mai 1814 Hvordan oppnå målet om likhet Umulig å ta noe fra de rike (bortsett fra skatt) § 105 – sosialistenes hatobjekt i 1930-årene Full erstatning kan hemme samfunnsutvikling Det offentlige har ikke råd til å skaffe eiendommer til fellesskapet For dyrt å opprette naturvernområder

21 Grl. § 105: Erstatningsnivået for eiendommer
Hva er egentlig ”Fuld” erstatning? Markedsverdi i fri handel? Bruksverdi? Gjenkjøpsverdi for tilsvarende eiendom? Skal det gjøres fradrag i erstatningen? Arealverdi midt i skogen eller verdien etter at området ble boligfelt? Har statens bygging i området hevet eller senket tomteverdien? Lov av 6. april 1984 nr. 15 om ekspropriasjonserstatning Dekker de fleste typer erstatning for fast eiendom Den gamle loven ble testet mot § 105 i Kløftadommen

22 Grl. § 105: Hva gis det erstatning for?
Erstatning må gis til den som må ”afgive” sin eiendom. Begrenset handlefrihet er ikke avgivelse Hvor store rådighetsbegrensninger må private tåle? Ingen kan gjøre helt som de vil på egen eiendom – Stortingets lover gjelder på begge sider av gjerdet Hvor stor verdi tapes ved rådighetsbegrensning?

23 Grl. § 105: Erstatning for rådighetsbegrensninger
Eks: Lov 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern (avløst av Naturmangfoldloven 2009 nr 100 kap V) § 5: Landskapsvernområde Det lages en forskrift for området Restriksjoner pålegges både grunneiere og andre Rammer mest grunneierne Strandlovdommen Hydaldommen

24 Sandefjord

25 Hydalen i Hemsedal kommune

26 Grl. § 97: Forbudet mot tilbakevirkende lover
Tilbakevirkende kraft – hva er det? Mest aktuelt på strafferettens område Man har ingen garanti mot lovendringer Samfunnsbehovene skifter med tiden Skadelig virksomhet kan bli forbudt Kan § 97 misbrukes av private? Ansvar for gamle miljøsynder? Eks: Skrapsamlingsdommen (Rt s. 1279)

27 Informasjon om eksamen og neste semester

28 Eksamen i JUS100 Mandag 10. desember kl 0900 - 1230
Tre oppgaver som teller likt To teori og en praktisk Tillatte hjelpemidler: Norges Lover Pass på at den ikke inenholder ulovlige notater – se fagsidene for detaljer om dette Vanlige skrivesaker Generelle ordlister kan brukes Til og fra andre språk er greit Ikke med synonymordlister Ikke fagordlister som ”Juridisk leksikon”

29 JUS201 som valgfag neste høst?
Offentlig saksbehandling og forvaltningsrett Nyttig for de fleste Alle som skal forholde seg til stat og kommune Alle som skal arbeide i stat og kommune Samme bøker som JUS100

30 Til våren: JUS102 Kontrakts- og selskapsrett
Nyttig for alle - både privat og på jobb Mye kjøpsrett Fagsidene oppdateres i januar Flere jus-emner? Les omtale på

31