Tema for dagens forelesning

Presentasjon om: "Tema for dagens forelesning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tema for dagens forelesning
Løfter, avtaler og vilkår ved myndighetsutøvelse

2 Løfter, avtaler og myndighetsutøvelse
Løfte – et ensidig utsagn som skaper en forpliktelse for den som avgir løftet. Avtale – to eller flere parter binder seg til ett definert sett av rettigheter og plikter. Vilkår – forutsetning Myndighetsutøvelse – bruk av offentlig makt til å endre andres rettstilstand. Løfter – be forsamlingen gi eksempler på løfter; Hvis du blir med på skitur skal du få sjokolade, hvis du lover å ikke begynne å røyke skal vi betale sertifikatet for deg, dersom du etablerer en bedrift i vår kommune skal vi love deg at byggesaksbehandlingen skal gå som en drøm og at eventuelle nyinflyttede skal få barnehageplasser. Avtaler: muntlig like bindende som skriftlig – dog er muntlige avtaler vanskelige å bevise. Be forsamlingen gi eksempler på avtaler; Det som kjennetegner en avtale er at den pålegger begge parter så vel rettigheter som plikter. Myndighetsutøvelse: be om eksempler!!!

3 Hvordan kan forvaltningsmyndighet bindes?
Avtalerettslig; myndighetene inngår en avtale hvor man forplikter seg til å bruke sin myndighet på en bestemt måte – eller eventuelt binder seg til ikke å bruke sin myndighet Forvaltningsvedtak; myndighetene kan treffe et forvaltningsvedtak i en parts favør på et så tidlig stadium at dette gir parten nødvendig trygghet for de disposisjoner parten skal foreta Du kan starte med å harselere om politiske løfter – hva med løfter fra forvaltningen?

4 Forhåndsbinding med hjemmel i lov
Konsesjonsspørsmål ved regulering av vassdrag, jfr vassdragsloven § 4 Bindende forhåndsuttalelse på skattespørsmål, jfr ligningslovens kap 3 a Utbyggingsavtaler etter plan- og bygningsloven

5 Hva når det ikke finnes en lovhjemmel?
Forhåndsbinding utenfor de lovbestemte området kan bare skje i de tilfeller hvor forvaltningen har skjønnsmessig kompetanse til å fatte vedtak Det finnes eksempler fra rettspraksis på at forhåndsbinding er akseptert, men adgangen er begrenset

6 Forhåndsbinding Læren som setter grenser for forhåndsbinding av forvaltningsmyndighet er ulovfestet, hvilket gjør det vanskelig å gi et presist svar for hvor grensene går Grensene blir fastlagt ved domstolenes praksis og ved teoriens behandling og analyse av denne praksisen

7 Råkollveien Rt s. 228 Rolvsøy kommune makeskifter areal med Raagaard i 1967. i 1968 vedtok kommunen en reguleringsplan som innebar at traseen til Råkollveien ble lagt over det arealet som tidligere hadde vært kommunalt. HR sier: Ordføreren kunne ikke alene binde kommunen Det avgjørende må være om kommunestyret ved sin behandling av makeskifteavtalen direkte eller forutsetningsvis tok stilling til trasevalget. Raagaard hevdet at kommunen hadde forpliktet seg til å legge Råkollveien utenfor hans areal. Dette ble bekrefet av ordføreren som hadde ledet forhandlingene, mens administrasjonen avviste at det var avgitt et slikt løfte. Makeskifteavtalen hadde følgende ordlyd: 1)Rolvsøy kommune overtar det areal som trengs til resten av skoletomta – ca 1 ½ dekar. 2) Rolvsøy kommune overdrar- makeskifter ca 4 dekar av sin eiendom ikke beheftet med byggeforbud øst for Henrik Raagaards eiendom til ham – overenstemmende med tidligere forslag.

8 Mardøladommen Rt 1973 s. 107 utgagnspunktet må være at tungtveiende grunner taler mot at staten ved dispositive utsagn binder sin forvaltningsmyndighet for fremtiden. .. utsagnet i seg selv er oppsiktsvekkende og måtte nødvendigvis skape forventninger om at en eventuell fremtidig utbygging vil skje i Eikesdal. departementets henvisning til utsagnet og Kongens godtakelse av departementets fordrag har ikke bundet Kongen, enn si Stortinget. Faktum: ved utbyggingen av elva Mardøla i 1958 hadde kommunen og grunneierne fått tilsagn fra NVE om at eventuell fremtidig utbygging av Mardøla ikke skulle føres bort fra Eikesdal. Ved utbygging i 1970 ble likevel ytterligere utbygging av Mardøla ført til Grytten – nabobygda til Eikedal.

9 Mardøla fortsetter Med de strenge krav som må være tilfresstilt for at den kompetente myndighet skal være rettslig forpliktet til å avstå fra ytterligere vannoverføringer, måtte være kommet klart til uttrykk

10 Eskemyr dommen Rt 1975 s. 620 Kommunalt tomtefelt ble markedsført som et felt som skulle bebygges med fri ”villabebyggelse” i juni 1968 HR sier: tomtekjøperne har utvilsomt hatt en forventing om at omregulering ikke vil skje. Ett er imidlertid en forventing, noe annet er et rettskrav på at reguleringsplanen ikke skulle endres I 1970 ble feltet omregulert slik at en tomtekjøper fikk anledning til å bygge fire hus med to etasjer med i alt 12 leiligheter. De opprinnelige tomtekjøperne hevdet at kommunen gjennom markedsføringen hadde forpliktet seg til å ikke omregulere feltet.

11 Eskemyr fortsetter HR sier videre at ”det skal meget til” for at tomtekjøpere skal få et erstatningsrettslig vern mot fremtidig reguleringsendringer. HR unnlater å ta stilling til om kommunen har kompetanse til å binde sin fremtidige reguleringsmyndighet.

12 Trålerrederidommen Rt 1992 s. 1235
Tvist ifm tolkingen av departementets løfter avgitt ved reduksjon av trålerflåten. Løftet ble avgitt i 1981, og dette ble brutt allerede i 1982. HR sier: Tilsagnet måtte oppfattes som bindene for en noe lengre periode Dersom det (forhåndsbinding av forvaltningsmyndighet) anses nødvendig eller ønskelig for å fremme hjemmellovens formål, kan det ikkje oppstilles forbud mot å inngå avtaler eller gi tilsagn. For å redusere kapasiteten i trålerflåten tilbød dep. ullike økonomiske støttetiltak. Samtidig ble det uttalt at rederier som gikk med på å redusere antall båter og konsesjoner, skulle tildeles torskekvoter ut fra opprinnelig antall fartøyer.

13 Vassfarevegen Rt 2007 s. 651 Vedtak om kommunal overtagelse i 1983
Veien ble opprustet til fylkeskommunal standard, siste del av veien ble overtatt i 1996 2003 beslutter kommunen å nedlegge veien som kommunal vei Spørsmålet for HR var om kommunal var avtalerettslig forpliktet til å opprettholde veien som kommunal

14 Vassfarevegen forts. HR sier på generelt grunnlag:
I den grad man aksepterer at forvaltingen skal kunne binde sin myndighetsutøvelse, vil det være vanskelig å få gjennomført en politisk kursendring. Dette vil dermed begrense demokratiet. En eventuell binding må holdes innenfor forsvarlige rammer og må være nødvendig eller ønskelig for å fremme hjemmelslovens formål En eventuell binding må ha et klart grunnlag i den avtale som måtte være inngått

15 Vassfarevegen forts I forhold til denne konkrete saken sier HR
Jeg finner det klart at kommunen ikke kan inngå en evigvarende forpliktelse til å opprettholde vegen som kommunal veg. Dersom kommunen skulle binde sin myndighet til å nedklassifisere veien, måtte perioden hvor denne bindingen skulle gjelde være vurdert. Nedleggelsesbeslutningen er truffet 20 år etter vedtaket om kommunal overtagelse Det faktum at kommunale krav påfører grunneierne økte vedlikeholdskostnader kan ikke være et avgjørende argument for at kommunen er bundet til å opprettholde vegen som kommunal

16 Hva sier rettspraksis oss?
Binding langt frem i tid er vanskeligere enn binding med kort horisont Eventuell binding må ha klar forankring i de avtaler eller tilsagn som er gitt. Mer betenklig å binde seg til ikke å utøve myndighet enn å binde seg til en bestemt myndighetsutøvelse For at løfter eller forventinger skal være bindende må de være avgitt av organ med materiell kompetanse HR er restriktive ift å anse det offentlige som bundet.

17 Bør det offentlige ha adgang til å binde sin myndighet?
Adgangen til forhåndbinding av myndighet kan i gitte situasjoner skape vinn – vinn situasjoner Tidsbesparende Kan dempe motsetninger og konflikter Avverge klager og søksmål Forvaltningen kan oppleves mindre totalitær Man kan få gjennomført lovhjemmelsen formål på en effektiv og god måte

18 … betenkelighetene! Ulik forhandlingsposisjon mellom partene
Store aktører oppnår resultater som små aktører ikke har mulighet til å oppnå Det faktum som var kjent på tidspunktet hvor løfter ble gitt / avtaler ble inngått kan ha endret seg Åpner muligheten for korrupsjon Bærum – ble ekspert på å forhandle frem utbyggingsavtaler med sosial infrastruktur. Hvorfor kom Bærum i den posisjonen? Fordi arealene så nær Oslo var så attraktive for utbyggerne at de var villige til å lege stor summer på bordet. Stor aktør i en liten kommune – her vil nok den store og sterke aktøren kunne diktere løsninger som mindre aktører ikke vil kunne få til. Demokratihensyn, jfr Vassfarevegen.

19 World Cup sprint i Drammen sentrum
Er dette et arrangement hvor det er greit at kommunen går inn og gir forhåndstilsagn? Økonomiske tilsagn? Forvaltningsvedtak om stenging av byen mv? Kan bystyret i Drammen i 2010 gi bindende forhåndsgodkjennelse også for 2011, 2012 og 2013? Hva med 2020?