Kvalitet i systemutvikling og bruk Forelesning IN

Presentasjon om: "Kvalitet i systemutvikling og bruk Forelesning IN"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kvalitet i systemutvikling og bruk Forelesning IN 265 25.3.2003
Temaer Ulike perspektiver på kvalitet Prosesskvalitet og produktkvalitet Funksjonell, symbolsk og estetisk kvalitet Objektiv og subjektiv kvalitet? Måling eller evaluering av kvalitet? Organisatorisk kontekst for utvikling og bruk Etiske dilemmaer i systemutviklingsarbeidet Pensum Dahlbom og Mathiassen, kap. 7-9, Wood-Harper et al (How we profess: The Ethical System Analyst)

2 En øvelse – hva legger dere i kvalitet?
1. Angi 3 kvalitetskriterier, og ranger dem? 2. Hva har dere lært om kvalitet fra i tidligere kurs ? I INF 102: I IN 219 Andre relevante kurs? 3. Angi to etiske dilemmaer/spørsmål i utvikling av informasjonssystemer

3 Repetisjon D&M, kap. 4-6 Ulike tilnærminger i utviklingsarbeidet
Tre ulike tilnærmingsmåter for systemutvikling: Konstruksjon Antar verden er stabil og problemområdet veldefinert En rasjonell, analytisk topp-down framgangs-måte, Evolusjon Realistisk, helhetlig virkelighetsforståelse, usikkerhet og at problemene er upresist. Anvender eksperimentell strategi for systemløsning Bruker-orientering, prosessorientering og læring Intervensjon Problemet er ikke (klart) definert Utviklingsarbeidet kan ikke skilles fra løpende aktiviteter i organisasjonen

4 Kvalitet og kvalitetssikring
Kvalitet – noen definisjoner (1) Et ’systems’ evne til å tilfredsstille de krav og forventninger og ønsker (2) Grad av systemets overensstemmelse med med skriftlige spesifikasjoner (3) Forholdet mellom forventet og opplevd ytelse av system Opplevd kvalitet: subjektiv vurdering av den enkelte bruker som er berørt Kvalitetssikring (engelsk Quality Assurance, QA) Arbeidet med planlegging, utforming, vedlikehold og kontroll som tar sikte på øke eller sikre kvaliteten av et produkt eller en prosess.

5 Hva er kvalitet Datakvalitet = kvaliteten på dataene (informasjonen)
Korrekthet…. Systemkvalitet = kvalitetene på de systemene som behandler dataene, som f eks. : Effektivitet, funksjonalitet,,... Prosesskvalitet = kvaliteten på de prosesser (aktiviteter, handlinger ) som leder fram til et gitt resultat Holde tidsfrister, økonomiske rammer, følge fastsatte lover, regler og forskrifter, fastlagte prosedyrer og krav,..

6 Datakvalitet Datakvalitet gjelder krav til innholdet og måles gjerne ut fra blant annet disse kriterier Korrekthet, nøyaktighet, relevante, oppdatert, fullstendige, integritet (helhetlige), konfidensialitet (beskyttelse) Andre krav som også gjelder systemene rundt Tilgjengelighet, brukervennlige Oppfylle Personopplysningsloven, Forvaltningsloven,.. Brukere og tilbydere vil kunne ulike ha oppfatninger om kvalitetskravene

7 Systemkvalitet Vi kan angi noen ulike typer krav til systemkvalitet
Krav ved bruk av programvaren Effektivitet, funksjonalitet, brukervennlig, enkelt å lære, Tekniske krav til programvaren Driftsikker, sikkert , fleksibilitet, flyttbar, enkelt å vedlikeholde, testbarhet, kapasitet, modularitet, konsistens Krav til omgivelsene Sikkerhet, integrasjon med annen programvare, stabilitet Problem: Brukere og systemutviklere har ofte ulike oppfatninger om kvalitet

8 Prosesskvalitet: Kvalitet i utviklingsarbeidet
Dette gjelder kvaliteten på de aktiviteter/handlinger som inngår i arbeidet med å produsere resultatet Overholde tidsfrister, Ressursforbruk : Ligge innenfor økonomiske rammer, Følge relevante lover, regler og forskrifter, Fastlagte prosedyrer og krav (f eks. ISO 9000) Sikre gode arbeidsmiljø,.. Problem: Her vil det kunne være interessekonflikter mellom ulike parter

9 Noen problem med kvalitet og kvalitetssikring
Ulike parter har ulike oppfatninger om kvalitetskrav og dere prioritet Eks: funksjonalitet versus brukervennlighet Vi mennesker opplever systemer forskjellig Omgivelsene påvirker oppfatninger om kvalitet Ulike kvalitetskrav er ofte ikke helt forenlige Eks: brukervennlighet versus sikkerhet Ikke alle brukerkrav lar seg enkelt måle Kvalitet koster resurser (og tar mer tid?)

10 Evaluering (måling) av kvalitet -1
I henhold til kravspesifikasjoner Hva er det brukerne har bedt om? Hva er det brukerne virkelig ønsker /forventer I henhold til hvordan systemet fungerer i bruk Hva er det brukerne faktisk trenger I henhold til systemets plass/rolle i organisasjonen

11 Evaluering (måling) av kvalitet -2 Evalueringsformer
Evaluering basert på mål (metrikker), f eks. Mål for effektivitet, stabilitet, vedlikehold,.. Konsistens, modularitet,.. Formelle metodikker for å bevise programmers korrekthet Planlagte tester etc. Slike mål tilstreber objektivitet, uavhengig av den som som evaluerer

12 Evaluering av kvalitet – 3
Evaluering basert på brukeres opplevde egenskaper Utprøving gjennom f eks. eksperimentering og prototyping ’Blind’ evaluering- ukjente brukere Dette er basert på subjektiv kompetanse, erfaringer og intuisjon

13 Er systemutviklere i kontakt med de virkelige brukerne?
3. parts brukerrepresentanter (F eks bransje- eller brukerorganisasjon) Løpende dialog Sporadisk påvirkning Kravspesifikasjon Brukerkrav Produktutvikler -organisasjon (programvarehus) Bruker-organisasjoner (småbedrifter) Liten, tilfeldig kontakt Formelle krav Figur 5.1 Mønster for utvikling av standard programvarer (modifisert etter Grudin 1991)

14 Funksjonelle og estetiske egenskaper
Teknologi som funksjon hvordan de fungerer i praksis - Oppfyller forventninger i bestemte bruksmessig sammenheng - i en gitt ’virkelighet’ Teknologi har også estetiske egenskaper - Utseende, arkitektonisk, visuelt inntrykk jf mobiltelefonen, nettstedet,.. Uavhengig av andre egenskaper Må oppleves - erfares

15 Symbolske og politiske egenskaper
Teknologi som symbolsk uttrykksform formidler kulturelle verdier i en organisasjon Utstyret på sjefen skrivebord Tidlig ute i å bruke nyeste ’teknologi’ Teknologiens politiske innhold som bærere av verdier knyttet til f eks. demokrati, makt, likestilling, likeverd,.. Datamaskinen og fargete i reklamen i USA Ny teknologi og eldre, kvinner i Norge

16 Beskrive eller evaluere artefakter
Beskrivelsen vektlegger bestemte egenskaper eller kvaliteter egenskaper som det antas skal være en del artefaktene objektive kvalitet ved artefaktene Evaluering søker å avdekke alle sider ved en artifakt som ansees å være viktig for brukeren egenskaper som vises seg i praksis å være viktige, også estetiske og symbolske Subjektive, opplevde egenskaper

17 Objektive eller subjektive kvalitetskrav
Objektive krav Funksjonskrav Ytelseskrav Tekniske krav .... Subjektive Bruksmessige krav Estetiske krav Symbolske krav .... Nødvendig å utvikle metoder for å evaluere alle typer ’kvaliteter’ , basert på krav & preferanser fra ulike brukermiljøer.

18 Kvalitetssikring (QA) – hvorfor er det så vanskelig?
Føles som (tyngende) administrativt rutiner Unødvendig formalisering av ting som allerede gjøres av erfarne systemutviklere Uttrykker mistillit fra ledelsens side Det hindrer kreativitet og personlig engasjement Kvalitetsarbeidet innebærer endring i så vel materielle strukturer som i kulturen

19 3 nivåer av organisatorisk praksis
1. Formelle rutiner og prosedyrer 2. Oppfatningene blant de ansatte av hvordan arbeidet bør gjøres, dvs tolkningen/forståelsen av rutiner og prosedyrer 3. Det faktiske adferden de har i arbeidet, den rotfestede praksis som utvikles over lang tid) For å endre organisatorisk praksis må alle 3 nivåene håndteres (ikke bare den formelle)

20 Ingeniørkunst eller ’mekking’ (tinkering)
Ingeniørarbeid Kun målrettet - oppfylle funksjonskrav Vektlegge å bruke ekspert verktøy Spesifisere og konstruere Tinkering Vekt på former og symbolske verdier Bruke teknikker & verktøy som er tilgjengelige Improvisere – prøve og feile i brukssituasjoner Ikke det ene eller det andre, men litt av begge verdener

21 Systemer og forandring Noen momenter
Forandring – prosessdrevet Situasjonsbestemt, fleksibel ledelse av systemutviklingsarbeidet Aktiviteter og prosesser Hvilke endringer i omgivelsene er viktige? Design er endringsorientert Systemet -strukturbestemt Prosedyrebasert, byråkratisk styring av systemutviklingsarbeidet Relasjoner og rutiner Intern fokus- stabile omgivelser Design er produkt-orientert

22 Maskiner og mennesker Kamp eller dialektisk relasjon?
Maskin -perspektivet: Mekanistisk verdensforståelse Positivistisk - objektiv (nøytrale) observasjoner Generell kunnskap som kan ’spres’ Mål: Forklaringer og prediksjoner Historien som en serie av skritt ’framover’ Felles målforståelse Kunnskap kan ’samles inn’ og selges på et marked Menneskeperspektivet ’Romantisk’ verdensforståelse Hermeneutikk - fortolkninger basert på subjektive oppfatning Situasjonsbestemt, unik kunnskap Mål: Forståelse gjennom deltakelse - dialektisk interaksjon Historien som dialoger som vi må huske Målkonflikter Kunnskap er opplysning og ’dannelse hos den enkelte

23 Makt- Interesser og Kultur
Teknologi på arbeidsplassen Automatisering eller informatisering Overvåkning eller frigjøring Systemutvikleren : Ekspert for ledelsen eller ’politisk agent’ – arbeidstagernes talerør Kunnskap er makt – men ikke nøytral Artefakter, Kultur og Makt Språk som maktmiddel Ingeniøren – hjelperen – frigjører Teknologisk determinisme eller sosial konstruksjon

24 Litt om bruk av sekvensdiagrammer
OOA&D) (side 266 og 340) sies det: Sekvensdiagrammer  (SD) skal brukes til å beskrive interaksjonen mellom ulike objekter, som støtte for design-aktivitetene. Sekvensdiagrammer er en type interaksjons-diagrammer som beskriver hvordan objekter samarbeider (jf Fowler og Scott: UML destilled ) Generelt er SD et hjelpemiddel i designfasen, men det er også helt OK å bruke SD til å beskrive scenariene i Use-cases (bruksmønstre), jf side 257, hvor dette inngår i å spesifisere brukergrensesnitt (interaksjonen mellom brukerne og systemet).

25 Tilstandsdiagram, TD (Statechart diagram)
TD er en generell notasjon. Det kan brukes til å beskrive hvordan alle (instanser) av et objekt oppfører seg innenfor en klasse, om omfatter tilstander og overganger mellom dem. TD viser f eks. hvordan et enkelt objekt oppfører seg på tvers av ulike bruksmønstre. SD kan gi en mer oversiktig beskrivelse for sekvensielle bruksmønstre, men TD er mer egnet for å beskrive mønster som har iterasjoner med mer. Det er ikke ’galt’ å bruke tilstandsdiagram, som f eks. i OOA&D-boka, side 127, både SD og TD kan brukes.

26 How we profess: The Ethical System Analyst Wood-Harper, Corder, Wood og
Hvorfor etikk i SU-arbeidet - noen vanlige etiske dilemmaer Hva er etikk – noen ulike etiske tilnærminger Rammeverk for etisk analyse – basert på Soft Systems Methodology (SSM) Caset – et system for helsetjenester i et lokalsamfunn Hvilken nytte har vi av etiske analyser og for hvem?

27 Hva er Etikk og Moral Etikk, Moral
Gjerne om det sett av moralske (i motsetning til juridiske eller religiøse) normer, verdier og holdninger som aksepteres og forsøkes praktisert av et individ eller gruppe. Etikk, som noen bruker i samme betydning som moral, betegner helst teorier om moral, dvs. moralfilosofi. Ethics: (Fra Miriam-Webster dictionnary ) 1: the discipline dealing with what is good and bad and with moral duty and obligation a : a set of moral principles or values b : a theory or system of moral values c : the principles of conduct governing an individual or a group <professional ethics> d : a guiding philosophy

28 Ulike tilnærminger i etisk teori
Navn Hvem tilgodeses Mål Opplevd godhet (eks.) Deontologisk Ikke relevant Følge regler Å ha følgt reglene Individuell konse-kvensetikk (egoisme) Individuell Maksimer gode for individer Lykke, velstand, rikdom Gruppeorientert konsekvensetikk Gruppe / organisasjon Maksimer gode for gruppe Overlevelse, autonomi, dominans Nyttefilosofi Samfunnet Maksimer gode for menneskene Frihet for alle, livskvalitet, rettferdighet

29 Konsekvens-orientert etikk
Forutsetninger At det er mulig å forutse mulig utfall av (alternative) handlinger At det er mulig å evaluere ’godheten’ av alternativene Konsekvensetikk teorien gir imidlertid ingen hjelp til å foreta slike evalueringer (det ligger utenfor teorien)

30 Soft Systems methodology
Trinn 1 Forstå situasjonen (problemet) Trinn 2 Lage representasjon av situasjonen ( rike bilder mm) Trinn 3 Beskrive formål ved systemet : FACTOR (CATWOE) Trinn 4 Lage en konseptuelle modeller av problemområdet Trinn 5 Sammenlig konseptuelle modeller med ’virkeligheten’ , som forstått av relevante aktører Trinn 6 Klargjøre hva som kreves for realisere systemet Trinn 7 Realisere og implementere systemet

31 Forslag til rammeverk for etisk analyse- 1
Trinn 1 Identifisere nøkkelaktører/interesser som medfører etiske perspektiver Trinn 2 Identifisere deres dominerende perspektiv Trinn 3 Lag en ’vev av etiske konflikter’ som illustrerer ulike perspektiver Trinn 4 Identifiser de deler av veven hvor ingen større konflikter antas å eksistere. Fjern disse Trinn 5 Konsentrer om konflikt-områdene. Bruk en konflikt- reduksjons teknikk for å oppnå gode for systemet

32 Eksempel på etisk konflikt –vev – caset CHS
Myndigheter: Bedre helse for alle gjennom markedsstyring Lokale helsetjenester Deontologisk Sjukepleier Lojal eller egoistisk Ledelse Egoist vs gruppeor Pasient Egoistisk Systemutvikler

33 CATWOE (FACTOR) definisjonen
Kunder (Objekter) Lokale pasienter/klienter,.. Aktører Distriktssjukepleiere, lokale ledere Transformasjoner (Funksjonalitet ) Måle kvalitet på helsetjenester Verdensanskuelse (betingelser?) Forbedre kvalitet på tjenester Eiere (Anvendelsesområde) Lokal administrasjon,.. Omgivelser (Responsibility) Lokalsamfunn, allmen-paktiserende leger, frivillige organisasjoner

34 Noen etiske perspektiver i CHS- eksemplet
Nøkkelaktører/ interesser Etisk teori Eksempel Sentrale myndigheter Gruppe konsekvensetikk Følge regelverk og balan- sert tjenesteyting Lokale Helsetjenester Deontologisk vs egoistisk Følge regelverk vs fortsatt Ledelse Egoist vs gruppe konsekvensetikk Lønnsøkning vs harmoni i staben Sjukepleier Deontologisk Følge ledelsesdirektiver Pasienter Egoistisk Forbedre sin helse

35 Teamer i hver fase av SMM og etisk analyse
SSM Etisk analyse Spørsmål fra lokale helsetjeneste personell 1 1 &2 Hvem er klienten? Rollen til IS . Enighet med prioriteringsforslag. Valg av strategi 2 3 Mennesker som individer eller grupper? Hva er vår rolle? 4 Formålet med helsetjenestene? Helse eller omsorgstjenester…. 5 Ledelse versus ansatte. Overvårkning eller mer sjølstendige grupper. Ansvarsforhold,.. 5,6,7 Makt og innflytelse. Hvem tar del i debatten?

36 Oppsummering – hva kan vi oppnå med etisk analyse
Avdekke og synliggjøre mulige etiske dilemmaer Klargjøre grunnlaget for disse potensielle konflikter (verdi/interesse konflikter) Unngå de mest uønskede negative løsninger og konsekvenser Kunne balansere ulike interessekonflikter – søke kompromiss-løsninger Søke å redusere mulige konflikter mellom aktørene gjennom å drøfte dette under utviklingsarbeidet (gode prosesser)