Internasjonal politikk

Presentasjon om: "Internasjonal politikk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Internasjonal politikk
Prof. Janne Haaland Matlary Seniorrådgiver Bjørn T. Godal

2 Faget IP Utenrikspolitikk: statens interesser mot utenverdenen
IP - politikk mellom stater Politikk handler om makt, styring og autoritet ‘politics’ kampen om et utfall, ‘policy’ selve utfallet

3 Utenrikspolitikkens prerogativ
Det er Kongen i statsråd som utøver utenrikspolitikken Den er ikke underlagt Stortingets kontroll Tradisjonelt var det suverenen som startet krig I dag skapes konsensus om de store linjer, og Utenriks- og Forsvarskomiteen informeres

4 IP som fag Gammelt, men nytt: Fra Thykudids peleponnesiske krig til universitetsfag i 1920 I dag er faget enten egne institutter eller del av statsvitenskapen Relaterte fag er statsrett, internasjonal rett, ‘diplomatic history’

5 Hva dreier IP seg om? Nasjonale interesser Staten som aktør
Sikkerhet, så økonomi, så verdier Realismen: Overlevelse og ekspansjon, sikkerhetsdilemmaet maktkamp i et anarki

6 Sikkerhet og krig Dette er hovedtemaet helt frem til etterkrigstiden
“krig er politikkens forlengede arm” realismens premisser: anarki, stat som aktør,sikkerhetsdilemmaet anarki er ikke kaos siden 1948 har det vært mer enn 200 kriger

7 Soldaten og Diplomaten
“High Politics” - klassisk diplomati “Low politics” - økonomi, utvikling, miljø, etc. nye aktører - media, NGOer, multinasjonale selskap myk makt i vår tid?

8 Studiet gjelder årsaker
IP ser etter forklaringer på politikk: ex. Hva er årsaken til et angrep på Irak? Er det olje interessene? Er det WMDs? Er det en humanitær intervensjon? Er det et dominospill for å endre regimer i flere land i Midt-Østen?

9 Skoler innen studiet Temaene er gamle, som forkjøpskrig, maktbalanse, makt vs. Rett Helt relevante argumenter fra antikken (Thykydid, Platon, Aristoteles) og middelalderen (‘just war’ fra St. Thomas er de samme argumentene som i dag), samt Machiavelli, Hobbes, Locke, etc. men fra mellomkrigstiden til nå, ett fag

10 Skoler, fortsatt: Idealismen etter første verdenskrig: Folkeforbundet, Nansen, Wilson, kollektiv sikkerhet Tese at idealer og verdier har egen forklaringskraft i IP Åpent diplomati, voldgift, fredskongresser angriper maktbalanse som ordensprinsipp

11 Skoler, fortsatt Alles harmoni er mulig, bare vi har liberale demokratier overalt ‘public opinion’ er forankringen, ikke hemmelige forhandlinger Kants “Zum ewigen Frieden”, Abbe St. Pierres fredsprogram, verdensføderasjon (“En verden”), norsk utenrikspolitikk

12 Liberal og sosialistisk internasjonalisme
LIBERAL: markedsøkonomi og demokrati SOSIALISTISK: planøkonomi og klassesolidaritet over landegrensene Folkeforbundet falt sammen, annen verdenskrig kom. Men idealismen fins i FN og i den moralske diskursen i amerikansk utenrikspolitikk

13 Realismen Kritikk av idealismen på 30-tallet
Carr i Uk, Morgenthau i USA, Kissinger i dag Britisk politikk alltid realistisk: Folkeforbundet en stormaktskonsert, USA idealistisk: en reell sperre mot krig Vietnam-krigen et feiltrinn av USA - Morgenthau

14 Behaviouralismen 1960-tallet i USA modell i sosialøkonomien
generalisere og bygge modeller med prediktiv kraft rasjonalitet er lik nyttemaksimering av egoister kvantitativ, historieløs, mange cases, atferd

15 Nye skoler på 70-tallet Dependencia - ny-marxistisk analyse av økonomisk avhengighet Integrasjon - ny-funksjonalismen, at EU blir mer og mer intergrert Interdependens- at verden blir gjensidig avhengig og statsgrenser mindre viktige; nye aktører

16 Skoler... Sosial-konstruktivisme: Identiteter og interesser er ikke gitt, det fins materiell virkelighet, men også sosialt konstruert virkelighet Postmodernisme: Det subjektive er det reelle, ingen kriterier for vitenskaplighet

17 Hva skal vi med alt dette?
Politikk er et praktisk fag teorier er til for å analysere fakta, forklare politikk teori for dens egen skyld har ingen verdi noen teorier vil kaste lys over noen fenomener, andre over andre ‘levels of analysis’ - individ, stat, system

18 Anarki eller regler? I hvilken grad er det internasjonale systemet anarkisk? IOs (int. organisasjoner), internasjonal rett, regler i form av regimer men liten tvangsmakt - kun tre FN-domstoler, noen andre int. domstoler likevel følger de fleste de regler de har sagt ja til

19 ‘det internasjonale samfunn’
Hugo Grotius, internasjonal retts ‘far’ hovednorm ‘maktbalansen’ (Metternichs ‘konsert’ - statene i Europa mot Ludvig XIVs imperium; 1813 koalisjonen mot Napoleon, 1939 koalisjonen mot Hitler diplomatiske regler gjelder selv i krig ikke-intervensjon

20 Internasjonalt samarbeid
1815 sentralkommisjonen for Rhinens navigasjon men stor vekst etter 1945: FN, Bretton Woods sentralt område for IP - multilateralt diplomati