Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Presentasjon om: "Nasjonal satsing på Vurdering for læring"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Takk for gode innlegg fra flere av dere på de regionale samlingene vi har hatt denne våren. Mange av dere har kommet langt i videreutviklingen av vurderingspraksisen lokalt.  Denne puljen får anledning til å delta på en oppfølgingssamling senhøstes 2012, og (dersom dette er vellykket og det er interesse) på en samling våren Årsaken til forlengelsen er kompleksiteten i pulje 2 (lærebedrifter, fylkeskommunale vgs og private/statlige vgs) og et uttalt behov for videre oppfølging. Eventuell deltakelse er frivillig og det blir ikke gitt ytterligere midler fra Udir utover at vi finansierer samlinger i Oslo. Påmeldingsfrist er 1. juni. Dette har det gått ut invitasjonsbrev om, og vi skal informere mer om dette på slutten av dag 2 (tirsdag).  Et poeng er kanskje at vi var spent på hvordan arbeidet i pulje 2 ville være, da vi har hatt en forståelse av at det har vært mer utfordrende å jobbe med å videreutvikle vurderingspraksisen i videregående opplæring. Vi har derfor merket oss den gode stemningen på ressurssamlingene i Udir og de gode tilbakemeldingene på det faglige innholdet, og ikke minst har kanskje noen av de aller spenstigste praksisendringene skjedd akkurat i vgo (igjen med henvisning til innlegg på våre samlinger og regionale konferanser). Det er selvsagt veldig gøy å registrere!  Heldigvis er interessen for å delta på oppfølgingssamlingen til høsten stor, og vi kommer til å møte mange av deltakerne igjen etter denne foreløpig siste samlingen. 8. og 9. april 5. samling for pulje 3

3

4 Mål for samlingen er at deltakerne skal
få inspirasjon og ideer til videreføring av satsingen lokalt få inspirasjon og ideer til hvordan man praktisk kan jobbe med prinsippene for god underveisvurdering få inspirasjon og tips til spredning av erfaringer og kompetanse

5 Praksisfortellinger Fra barne- og ungdomstrinnet: Hannestad barneskole
Sund ungdomsskole

6 Problemstillinger til gruppearbeidet
Hva er deres planer for videreføring av arbeidet høsten 2013? Hva mener dere er spesielt viktig å legge vekt på i det videre arbeidet?

7 Oversikt over grupperom
Gr rom Aker Gr rom Filipstad Gr rom Filipstad Gr rom Filipstad Gr rom Bjørvika Gr rom Bjørvika Gr Lounge Gr. 1 - grupperom 1 Gr. 2 - grupperom 2 Gr. 3 - grupperom 3 Gr. 4 - grupperom 4 Gr. 5 - grupperom 5 Gr. 6 - grupperom 6 Gr. 7 - grupperom 7 Gr. 8 - rom Aker Gr. 9 - rom Aker

8 «Viktige veivisere for videre utvikling av praksis på skole- og skoleeiernivå.» v/ Torbjørn Lund

9 Om tolkningsfellesskap og eksamen Tips for å skape en god vurderingskultur
Vi skal ha rettferdig sensur og standpunktvurdering! Rettferdig vurdering krever at vi utvikler tolkingsfellesskap Tolkingsfellesskap krever drøfting og samarbeid Sissel Skillinghaug

10 Hva skal styre vurderingen?
Forskrift til opplæringsloven, kap 3. Grunnlaget for vurdering i fag Karakterbeskrivelsene Standpunktkarakterer Eksamen Eksamensveiledningen (gjelder kun til sentralt gitt skriftlig eksamen, men kan ha gode tips) Faglig profesjonelt skjønn (som kommer fra hodet) Tolkningsfellesskapet

11 Hvordan jobber vi med tolkningsfellesskap til eksamen?
Sensorskolering! Kurs i sentrale føringer for å vurdere til eksamen Lese og vurdere et utvalg besvarelser Drøfte seg frem til en enighet om hvilken karakter den enkelte besvarelse skal ha Begrunne vurderingen med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen og kjennetegnene i vurderingsveiledningen Lojalitet til tolkningsfellesskapet!

12 Hva er et tolkningsfellesskap?
Enighet om hva som kjennetegner de ulike karakterene i de ulike fagene, på tvers av: Kolleger Skoler Kommuner I hele landet Hva kjennetegner en toer? Hva skiller tre og fire? Hva skal til for å få seks (høy måloppnåelse)?

13 Hva sier statistikken? Gjennomsnittskarakter Karakterfordeling
Antall klager Hvor mange klager får medhold?

14 Eksamen er sluttvurdering
Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til elevene ved avslutninga av opplæringa i faget Hvordan finne elevens kompetanse i faget? Vanskegrad Kan alle, uansett nivå, klare noe? Har det vært mulig å vise høy kompetanse?

15 Positiv vurdering! Let etter hva eleven kan, ikke hva de ikke kan (trekke)

16 Dere kan gjøre det samme lokalt!

17 Bli sensor! Å være sensor gir kompetanseheving i sluttvurdering
Det er rimelig sammenliknet med andre kompetansehevingstiltak Den enkelte sensor får betalt Tre om å være sensor: Sensurerfaring gir tryggleik og kompetanse. At eg dessutan møter gode kollegaer, er rein bonus! Sensorarbeidet er viktig for en felles standard for vurderingsarbeidet i skolen, og dermed også for skolens utvikling. Den enkelte lærer får svært verdifull kunnskap om både fag og vurdering. Det som har vært mest nyttig og positivt ved å være sensor, er å møte andre lærere i faget, utveksle erfaringer og sikre en lik vurdering av elevene. Det gir en trygghet i mitt arbeid som faglærer.

18 Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering
Forutsetningen for en god sammenheng mellom underveisvurdering og standpunktvurdering er at det jobbes systematisk med underveisvurdering i løpet av opplæringen, og at læreren følger med på elevenes faglige progresjon

19 § 3-2 Underveisvurderingen og sluttvurderingen skal ses i sammenheng – hva vil det si? Arbeide med «the end in mind» Gjennomsiktighet i vurderingspraksisen Følge med på eleven utvikling Før vi kan si noe om dette må vi si noe om underveisvurdering

20 1. Arbeide med «the end in mind»
Dette er understreket som viktig også i Udir i merknaden til § 3-2 (5).

21 Vurderingens ulike tidsspenn
Det korte (f.eks. hver dag: detaljene, mål for timen/uka) Det mellomlange (f.eks. noen uker: emnene, mål for en periode) Det lange (f.eks. halvårlig, årlig, de samlete kompetansemålene) (jf. Olga Dysthe, Dylan Wiliam) Trude tar herfra??

22 Konsekvenser for praksis
Læreren må ha det lange tidsspennet i tankene allerede tidlig i opplæringen. Det handler blant annet om å være tydelig på hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene og hva som vurderes til eksamen I det korte og mellomlange tidsspennet vil måloppnåelse ift lokale mål og mer konkretiserte mål være gjenstand for vurdering. Det lange tidsspennet handler å vurdere samlet kompetanse i faget ift kompetansemålene i læreplanene for fag Konkretisere de fire prinsippene

23 Karakterer underveis og til slutt
Karakterer underveis sier noe om måloppnåelse på ferdigheter på et begrenset område? ett kompetansemål? flere kompetansemål? de samlete kompetansemålene? hva som er forventet på tidspunktet (relative karakterer – det skal være mulig å få 6 på 8. trinn) Karakterer til slutt (standpunkt, eksamen) skal uttrykke den samlete kompetansen etter endt opplæring på 10. trinn Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga (jf §3-13) I hvilke vurderingssituasjoner er det hensiktsmessig å bruke karakterer? Hvilke signaler sender dette til elevene? Hva lærer elevene av tilbakemeldingene? Hvilke alternativer finnes?

24 Mulige tilnærminger Drøfte hva kompetanse i faget er og hvordan kjenne igjen kompetanse på ulike nivåer med andre lærere med elevene Bevisst forhold til ulike tidsspenn planlegge opplæringen med de ulike tidsspennene i tankene, blant annet ha langsiktige mål i bakhodet i det daglige vurderingsarbeidet Justere opplæringen underveis navigere mot kompetanse i faget på gitt nivå OBS! Planlegging på flere nivåer; lokalt læreplanarbeid Kbl: en tilbakevendende utfordring i klager er at lærerne ikke begrunner kompetansen til eleven i riktig språkdrakt. Ved å gjøre dette kan det være at lærerne blir tryggere på å skrive begrunnelse hvor det er elevens kompetanse de beskriver, ikke bare aktiviteter og prøver etc.

25 2. Gjennomsiktighet i vurderingspraksisen

26 Fire prinsipper for god underveisvurdering
Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (§3-1) Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (§§3-11 og 3-13) Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg (§§3-11 og 3-13) Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling (§3-12) Baserer seg på internasjonal forskning. Uavhengig av om det dreier seg om vurdering for eller av læring. Prinsippene gjelder likevel Til 2 og 3: Vurdering kan både fremme og hemme læring Innhold Hensikt Form Vurdering er et virkemiddel som i stor grad påvirker elevenes læring, motivasjon og selvfølelse (bl.a Harlen 2006, Hattie & Timperley 2007)

27 Mulige tilnærminger Være tydelig på hva som er målet med opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen hvor elevene skal, med eksempler på hva som er en god prestasjon, f eks gode besvarelser eller produkter (mål) og hva som gjør dem gode (kriterier) Tilbakemeldinger på arbeid, prøver og oppgaver som gir elevene beskrivende informasjon om hvor de står i faget og hva de må jobbe mer med (læringsfremmende tilbakemeldinger) La elever vurdere egne prestasjoner Bygge opp et trygt læringsmiljø der elever kan prøve og feile, og stole på at vurderinger har til hensikt å hjelpe dem videre (ikke mini-sluttvurderinger underveis) Et poeng her må også være å gi elevene forutsigbarhet.

28 3. Følge med på elevens utvikling

29 Mulige tilnærminger Jobbe systematisk med underveisvurdering, og sørge for at informasjon om elevenes kompetanse og utvikling gir retning for planlegging og gjennomføring av opplæringen Dette krever at lærere innhenter, analyserer og bruker vurderingsinformasjon med det formål å se: hvor eleven er i sin læring hvor eleven skal hvordan eleven best kan nå sine mål Ta i bruk ulike vurderingsformer for at elevene kan vise sin kompetanse Bygger på definisjonen til Assessment Reform Group 2002 (10 principles) Underveisvurdering skal brukes som redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten øker kompetansen sin i fag. For å understreke at underveisvurdering har læring som mål, brukes begrepet vurdering for læring i denne satsingen. Vurdering som blir brukt med det formål å forbedre opplæringen og lærlingen og elevens læring Dette innebærer blant annet at eleven/lærlingen bruker informasjon fra ulike vurderinger til å justere egen forståelse og som utgangspunkt for videre læring lærer/instruktør bruker informasjonen til å justere opplæringen Informasjonen om punktene over må kommuniseres til og brukes av de elevene og lærlingene det gjelder, slik at de får innsikt i eget læringsarbeid og mulighet til å forbedre seg. Involvering av elever og lærlinger er helt sentralt i arbeidet med vurdering for læring. § 3-11 i forskrift til opplæringsloven omtaler underveisvurdering.

30 Oppsummering

31 Vurdering av og for læring
Underveisvurdering Sluttvurdering Vurdering for læring Vurdering av og for læring Vurdering av læring Tidspunkt Den daglige vurderingen (det korte tidsspennet) Oppsummerende vurderinger underveis (det mellomlange tidsspennet) - skal følges opp med veiledning Etter endt opplæring på 10 trinn og i videregående opplæring (det lange tidsspennet) Formål Fremme læring, gi grunnlag for tilpasset opplæring (TPO) og bidra til å øke kompetanse Informasjon om kompetanse, skal brukes som grunnlag for videre læring/TPO og bidra til å øke kompetanse Informasjon om kompetansenivå ved slutten av opplæringen Eksempel på vurderings former Muntlige og/eller skriftlige tilbakemeldinger, direkte knyttet til den læringsaktiviteten eleven jobber med Arbeider og oppgaver, observasjoner, dialog, prøver etter en opplæringsperiode (inkl ukeprøver), nasjonale prøver, kartleggingsprøver, tentamen etc Standpunktvurdering, eksamen, fag- og svenneprøve, kompetanseprøve Eksempel på arena for tilbake melding Daglig kommunikasjon mellom lærer og elev og mellom elever, refleksjon over egen læring (egenvurdering) Oppsummerende periodevurderinger med eller uten karakter, halvårsvurdering, halvårlig samtale med elev og evt foreldre, Standpunktkarakter og eksamenskarakter på vitnemål, karakter til fag- og svenneprøve på fag-/svennebrev, kompetansebevis Underveisvurdering omfatter både vurdering for og av læring. Sluttvurdering omfatter bare vurdering av læring (summativ vurdering) Hensikten er det sentrale Underveisvurdering er all vurdering som skjer i løpet av opplæringen frem til sluttvurdering som løpende tilbakemeldinger og dialog små og store oppgaver og prøver, logg, mapper etc. Halvårsvurdering egenvurdering samtaler om faglig utvikling

32 Velkommen til dag 2

33 Oppsummering av underveisrapporter pulje 3

34 Mal for skoleeiers underveisrapport
Status for mål Organisering, roller og ansvar Vurderingspraksis og vurdering for læring Lærende nettverk, kompetansebygging og erfaringsspredning Utfordringer på skoleeiernivå og skolenivå Annet Råd til Fylkesmannen og Udir

35 Hovedtendenser Deltakere på alle nivå involvert
Stort sett alle lærere på deltakerskolene aktivt med Systematisk erfaringsdeling og refleksjon med kolleger i nettverk Endringer i opplærings- og vurderingspraksis Store variasjoner i måten kompetanseutvikling blir organisert på Svært ulik vurderingskompetanse blant lærere, skoler og skoleeiere

36 I større grad Tolkningsfellesskap og begrepsforståelse
Aktiv bruk av læreplaner og lokale planer Større variasjon i bruk av vurderingsformer Prosessorienterte prøver Egenvurdering, kameratvurdering, læringspar Forankring hos skoleeier Skolens ledelse deltar i ressursgrupper

37 Noen rapporterte endringer av praksis
Vurderingskultur Vi-tenkning, avklarte forventninger og krav, økt læringstrykk, vurdering for læring i fellestida Utvidet begrepsapparat, tydelige læringsmål, tolkningsfellesskap Økt fokus på pedagogikk; praksis, samtaler og refleksjon over praksis, felles språk og felles forståelse Satsingen ført til mer erfaringsdeling på tvers av og internt på skolene Aktiv bruk av læreplan for fag, ser sammenheng mellom mål og vurdering Vurdering for læring en del av lokale læreplaner og utviklingsplaner

38 Noen rapporterte endringer av praksis
Vurderingspraksis Færre skriftlige prøver, mer prosessorienterte prøver, flere samtaler med elevene og åpne spørsmål Fokus på vurdering uten karakterer på ungdomstrinn Undervisningsøkter har fått bedre struktur Dreining fra å gjøre til å lære, periodeplan er endret til læringsplan og elever deltar aktivt i måldiskusjoner Større variasjon i bruk av vurderingsformer Elevene er mer bevisst på at det eksisterer ulike vurderingsformer Elever etterspør læringsmål og kriterier

39 Noen rapporterte endringer av praksis forts
Mer egenvurdering, kameratvurdering, læringspar, læringspartnere Forbedret elevsamtale, bruker maler for samtaler Bedre kvalitet på læringsmålene, mer bevisst bruk av kriterier og kjennetegn Elevene mer involvert i kriteriearbeidet Elevene kommuniserer om mål og læringsstoff Økt bruk av samarbeidsoppgaver Muntlige tilbakemeldinger gis mer fortløpende

40 Kompetansebygging og erfaringsspredning
De fleste skoleeierne har nettverkssamlinger for ressursgruppene og kompetanseheving på skolene Disse samlingene fortsetter utover satsingsperioden Skoleeier etablerer opplegg for nettverk og samarbeid

41 Utfordringer Å flette vfl inn i annet utviklingsarbeid
Skoleeier må ta ansvar for at skoleledelsen prioriterer arbeidet med vfl og at ressursgruppene fortsetter Rektor har en vesentlig rolle Tiden det tar å utvikle felles forståelse og forankring Veien fra kompetansemål til læringsmål og elevinvolvering er krevende Lærere med ulik kompetanse, vanskelig å ”treffe” på samlinger. Krevende å få alle engasjerte og utviklingsvillige. Kompetanseheving fra høgskolene har varierende kvalitet

42 Tegn på læring og utvikling Sluttrapportering 11.09.2013
Anne Husby

43 Hovedtemaer i sluttrapport
Organisering og lokal forankring Status for mål Vurderingspraksis og vurdering for læring beskrive endringer i praksis og hva ev endringer går ut på ev andre tegn på utvikling/endringer i satsingen beskrive hva som har viktig for å oppnå disse endringene oppfølging av Elevundersøkelsen (nytt punkt) skoleeiers/skolenes betraktninger om kompetanseheving og ev. endring i underveisvurdering har fått konsekvenser for standpunktvurderingspraksis (nytt punkt)

44 Hovedtemaer i sluttrapporten forts.
Kompetansebygging - hvordan opplegg for kompetansebygging har fungert - samarbeid med eksternt fagmiljø - erfaringer med lærende nettverk - om modellen med ressurspersoner - erfaringer med direktoratets rolle i satsingen Gjerne råd som går på hele prosessen med tanke på senere puljer

45 Hovedtemaer i sluttrapport forts.
Erfaringsspredning og videreføring av VFL områder skoleeier skal arbeide videre med? prosesser skoleeier og skoler har planlagt for videreføring planer for spredning til skoler som ikke har deltatt i satsingen planer skoleeier har for å benytte ressurspersonens erfaringer og kompetanse videre (nytt punkt) Utfordringer Annet Råd til Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet

46 Tegn på aktivitet eller læring?
Satsingen i seg selv (gjennomføring) hvordan er satsingen gjennomført? Hva har satsingen ført til? endret kultur – hva er tegn på det? endret praksis – hva er tegn på det? Hva går endringene ut på?

47 Om rapportskriving Vær konkret i beskrivelsen av endring og strategier
hva går endringene ut på? hvordan «vet» dere at det har skjedd endring? har ev. endringer i praksis fått konsekvenser for organiseringen på ulike nivå? I så fall hva slags? på hvilken måte har satsingen møtt motstand? hvilke strategier er valgt ift å møte motstand? Fra pulje 1 (og 2?) Mer systematisk arbeid med vurdering for læring Økt bevissthet om egen vurderingspraksis, læreplaner, mål og måloppnåelse Endret vurderingspraksis Konsekvenser for ledelse, organisering og innhold Stor variasjon mellom deltakerskoler

48 Om rapportskriving forts.
Bruk av kilder/henvisninger bruk av flere kilder som tegn på utvikling, kan gi et mer pålitelig og riktig bilde mulige eksempler på kilder: praksisfortellinger og vurderingsopplegg som har fungert bra (hva, hvordan og hvorfor – hva har vi lært) videoopptak av elever og lærere spørreundersøkelser/intervju, Elevundersøkelsen ekstern vurdering

49 Arbeidet med sluttrapporten
Skriv både for dere selv og oss Viktig med felles prosesser i forkant av rapporten Skoleeiere: Kan få økt innsikt i hva skoler har oppnådd og erfart Skoler: Felles refleksjon over hva som er oppnådd og eksempler på utvikling Viktig grunnlag for å planlegge veien videre

50 Del erfaringer og historier
Ta gjerne kontakt med oss i Udir: praksisfortellinger eller videoopptak til inspirasjon planer og verktøy som har vært nyttige noe dere savner på nettsiden? send e-post til: