Klimaendringer og globalisering – nye skadedyr og sykdommer

Presentasjon om: "Klimaendringer og globalisering – nye skadedyr og sykdommer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Klimaendringer og globalisering – nye skadedyr og sykdommer
Preben Ottesen Avdelingsdirektør Avdeling for skadedyrkontroll

2 To aktuelle trusler Fremmede arter Klimaendringer
Trussel mot artsmangfoldet Nye skadedyr i innendørs miljøer Klimaendringer Endret utbredelse av dyr, deriblant sykdomsspredere Kombinasjonen av fremmede arter og klimaendringer? Nye utfordringer? Harlekin-marihøne (Harmonia axyridis)

3 Stadig nye ….. 1880: Klesmøll Tekstilskadedyr, overtok etter pelsmøll, krever varme

4 Stadig nye ….. 1890: Sølvkre 1880: Klesmøll
Svært vanlig i dag på baderom og kjøkken, krever fuktighet

5 Stadig nye ….. 1897: Kastanjebrun melbille 1907: Rismelbille
1880: Klesmøll 1890: Sølvkre 1897: Kastanjebrun melbille 1907: Rismelbille Alvorlige skadedyr i alle tørre kornvarer og fôrvarer

6 Stadig nye ….. 1910 Melmøll 1880: Klesmøll 1890: Sølvkre
1897: Kastanjebrun melbille 1907: Rismelbille 1910 Melmøll Alvorlig skadedyr i møller og matvarer derfra. Ofte i butikker og kornblandinger

7 Stadig nye ….. 1880: Klesmøll 1890: Sølvkre
1897: Kastanjebrun melbille 1907: Rismelbille 1910: Melmøll 1920: Tørrfruktmøll Norges vanligste skadedyr, i butikker, privathjem på nøtter, tørr frukt, kornvarer etc.

8 Stadig nye ….. 1943: Brunsvart melbille
I dag et av våre vanligste skadedyr, fôrvarer, nøtter, sjokolade etc.

9 Stadig nye ….. 1943: Brunsvart melbille 1960: Vepsebolklanner
Fra Nord-Amerika, spredt over hele Norge, i matvarer, museer, men lever helst av tørre, døde insekter.

10 Stadig nye ….. 1943: Brunsvart melbille 1960: Vepsebolklanner
1975: Sebraklanner Fra Sør-Amerika, skadedyr i museer, på ulike tørre matvarer

11 Stadig nye ….. 1943: Brunsvart melbille 1960: Vepsebolklanner
1975: Sebraklanner 1983: Brun pelsbille (Majorstua-billen) Fra Øst-Afrika, Oslos vanligste ”husdyr”, spiser tekstiler og støvdotter

12 Stadig nye ….. 1943: Brunsvart melbille 1960: Vepsebolklanner
1975: Sebraklanner 1983: Brun pelsbille (Majorstua-billen) 1992: Husklanner 1997: Peruklanner Begge fra Sør-Amerika, lever av tørr og halvtørr proteinrik mat, ofte i varme søppelrom

13 Stadig nye ….. 1943: Brunsvart melbille 1960: Vepsebolklanner
1975: Sebraklanner 1983: Brun pelsbille (Majorstua-billen) 1992: Husklanner 1997: Peruklanner 1995: ”Pub-flua” Drosophila repleta Fra Sør-Amerika, en dranker på puber, men også i fjøs. ”Øl og toalett” er favoritter. - 2008: mange nye maurarter Eget foredrag 11.45

14 Varme somre: Spredning av dyr utendørs
Aktuelle arter, som i dag er ”på terskelen” til utendørs spredning: Katteloppe Faraomaur Tysk kakerlakk

15 Termitter på frammarsj i Europa
Flere nærstående importerte arter (Reticulitermes sp.) drar nytte av helårsoppvarmete hus Full frammarsj i Frankrike Har etablert seg Sør-England Har etablert seg i Hamburg

16 Asiatisk tigermygg: Ae. albopictus

17 Spredning Spredningen skjer hovedsakelig gjennom verdenshandel med brukte bildekk Små vannansamlinger inni dekkene er ideelle for larvenes utvikling og der de relativt kuldesterke eggene kan overleve over lang tid Kan overføre 23 kjente virussykdommer, bl.a. Dengue Chickungunya

18 Asiatisk tigermygg – utbredelse i Europa per januar 2007
Scholte & Schaffer (2007)

19 Potensiell utbredelse, fem klimascenarier

20 West Nile feber Virussykdom fra Afrika og Asia
Dukker oftere opp i Europa Romania 1996, Tsjekkia 1997, Volvograd 1999, Israel 2000, Frankrike 2003, 2004. USA 1999, sprer seg raskt vestover, 2003 i de fleste stater Fugler er bærere, ulike mygg er vektorer, spesielt liten fuglemygg (Culex pipiens) Hester er sårbare, 25 % dødelighet Barn tåler sykdommen godt, eldre opptil 10 % dødelighet

21 Utbredelse av skogflått
Utbredelsen korrelert med 170 – 180 dager > 5 °C

22 Endringer i vekstsesongen 1982 - 1999
Endringer i vegetasjonsindeks, satelittdata Måler fotosyntetisk aktivitet (kilde: Norut, Høgda et al .2001)

23 Spredt og kronisk sykdom
Lyme borreliose Spredt og kronisk sykdom Tre stadier, ca. 10% får alvorlige plager Opptil 25 % kan ha antistoffer

24 Skogflåttencefalitt 3 % får permanente lammelser Ca. 1% dør
1 – 5 tilfeller per år i Norge Sverige: Mild foregående vinter og økt daglig minimumstemperatur denne og forrige høst-vinter-vår gir økning i TBE (36 år serie, Lindgren 1998)

25 Årsaker til spredning? Klima? Neppe Økning i bestanden av hjortevilt?
Elg Voldsom økning etter 1970 Rådyr I 1830 var det noen få hundre dyr i Skåne 1900 til Vänern, så vidt Norge Fredet Nå: ca. 1 million dyr!

26 Nytt prosjekt: Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet www
Nytt prosjekt: Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet

27 Blue tongue: ikke forårsaket av klimaendringer
August 2006 første gang i Nord-Europa Aktuelle sviknott finnes alt i Norge Sviknott (Ceratopogonidae) 2006 2007