Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl

Presentasjon om: "Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl"— Utskrift av presentasjonen:

1 Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl
Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl. pasientflyt ved mistanke), isolering. Stig Harthug Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )

2 Smittsom tuberkulose Tuberkuløs sykdom der det utskilles tuberkelbakterier på en måte som medfører smittefare I praksis lungetuberkulose med påvisning av tuberkelbakterier i direktepreparat

3 Tuberkulosesmitte Smitter hovedsakelig via inhalasjon av små partikler (> 5µ) ved inhalasjon til distale deler av luftveier Risiko avhengig av eksponeringstid Kjente risikosituasjoner i sykehus Bronkoskopi, stimulert sputum Ukontrollert hoste Autopsi

4 Hva smitter ikke? Direkte hudkontakt
Døde gjenstander som ikke bidrar til aerosoldannelse

5 Hvem er risikopasienter?
Pasienter med ikke kjent, ikke mistenkt lungetuberkulose Pasienter med mistenkt tuberkulose Pasienter med påvist lungetuberkulose

6 Hvem er utsatt for risiko
Medpasienter Helsepersonell Besøkende

7 Smitteoppsporing i Norge 1998-99
141 indekspasienter 3202 kontakter totalt 229 øket tuberkulinreaksjon 33 fikk profylaktisk behandling 12 utviklet tuberkuløs sykdom 1047 kontakter blant helsepersonell 109 øket tuberkulinreaksjon 3 profylaktisk behandling 0 utviklet tuberkuløs sykdom

8 Eksponering i sykehus Norske data
halvparten av tuberkuløse har ligget mer enn en uke i sykehus før diagnosen stilles Smitteeksponering foregår hele tiden i sykehus Konsekvens tenke tuberkulose isolere ved mistanke

9 Indikasjoner for isolering i sykehus
Mistanke om lungetuberkulose anamnese + suspekt rtg. Thorax Påvist smitteførende lungetuberkulose Positivt Ziehl-Neelsen preparat hos pasient som ikke behandles med tuberkulostatika

10 Isolering i luftsmitteisolat av alle med suspekt tb?
Hvis ja betydelig overisolering Hvis nei Hvordan redusere risikoen for smitte mest mulig?

11 Forebyggende tiltak Identifisere mulige smittekilder tidligst mulig
Isolere Egnet isolatrom Helst undertrykksisolat med eget bad Anvende personlig verneutstyr

12 Problemer med isolering
Mangel på isolater Luftsmitteisolat koster 1-2 millioner å bygge Kostbart i drift Menneskelig kostnad Isolering kan være et uforholdsmessig inngrep (frihetsberøvelse/psykisk belastning)

13 Luftsmitteisolat Alltid ved multiresistent tuberkulose
Fordi konsekvensen av smitte er mye mer alvorlig Dødsfall blant helsepersonell i USA

14 Overisolering 80-90% primær isolering av suspekt tb
Medfører at 3,5-10 ganger så mange pasienter må isoleres

15 Beskyttelsestiltak i isolatet
Åndedrettsvern Smittekappe Hansker Håndhygiene når isolatrommet forlates

16 Hvilken beskyttelse gir rommet?
Enerom uten åndedrettsvern ~ 90% Luftsmitteisolat med personlig verneutstyr ~99%

17 Munnbind vs. åndedretssvern
Kirurgisk munnbind filtrerer % av dråpekjerner med mykobakterier smitterisikoen hos uvaksinerte personer i praksis reduseres med ca. 60 % Åndedrettsvern konsentrasjonen av dråpekjerner reduseres med minst 98 % i praksis blir reduseres smitterisiko med ca. 94 % når uvaksinerte helsearbeidere pleier pasienter med smitteførende tuberkulose

18 Oppheving av isolering
Etter to ukers gjennomgått behandling når det ikke er mistanke om multiresistens Ved behandling av mistenkt multiresistens: tre negative direktepreparater

19 Direktepreparat Påviser Ved effektiv behandling
levende tuberkelbakterier døde bakterier Ved effektiv behandling preparatet positivt i flere uker selv om pasienten ikke er smittsom Dyrkningspositiv/direktepreparat negativ minimal smitterisiko

20 Isolatrommet Horisontale flater desinfiseres med egnet middel
Avfall fjernes Tøy sendes til vaskeri Lesestoff kastes

21 Besøkende i sykehus Familie og hustandsmedlemmer skal ikke komme på besøk før de er undersøkt for smitterisiko

22 Transport ut av isolat Pasient som samarbeider skal ha rent tøy og påføres munnbind Planlegge prosedyrene slik at pasienten ikke må vente eller oppholde seg i rom med andre pasienter

23 Transport av TB-pasient
kan skje i taxi eller ambulanse pasienten bør bruke kirurgisk munnbind

24 Konklusjoner Risiko for tuberkulosesmitte forekommer i de fleste sykehus Når en kjenner smittekilde er det lett å beskytte seg Isolater løser noen problemer Spesialisolater brukes ved i hvert fall ved multiresistent TB Det fysiske miljø representerer liten risiko Sikker transport er mulig

25 Kirurgisk munnbind er designet for å virke fra innsiden og ut for å beskytte pasienten og omgivelsene It was not until the late 1890’s that surgical masks were developed. From the very beginning surgical masks were created and designed for the purpose of limiting the dissemination of airborne pathogens from a source to the surroundings, in order to reduce airborne infections. Surgical masks are designed to work from the inside outwards. Early masks were a single layer of gauze with four tie strings. The user sometimes wore the mask only over his mouth as it was considered to be the primary source of bacteria. During the early 1900’s, attempts were made to improve surgical masks by adding more gauze layers and gauze of a finer mesh. Numerous mask configurations were developed in attempts to improve filtration efficiency. In the mid- and late 1950’s methods for testing the efficiency of surgical masks were developed. These tests proved that gauze was ineffective as a surgical mask. In the early 1960’s disposable masks were introduced.

26 Åndedrettsvern - filtrerende halvmaske
- designet for å virke fra utsiden og inn for å beskytte brukerens luftveier Surgical masks were developed at the end of the last century. Respirators were developed a little later during World War I. Surgical masks are designed to work from the inside outwards whereas respirators are designed to work from the outside inwards In other words, surgical masks should prevent dissemination of particles from the mouth and nose of the wearer to the surroundings, whereas respirators should protect the wearer of the respirator against inhalation of airborne hazardous contaminants.

27 Tilpassing av åndedrettsvern
Sjekk at masken sitter ordentlig. Åndedrettsvern kan ikke brukes av personer med skjegg pga. lekkasje. De må bruke hel hette! Dugging på brillene betyr dårlig tilpassing! Åndedrettsvern er engangs og skal kastes med en gang som smitteavfall! Husk håndvask ! Opplæring i bruk gir bedre beskyttelse og er et krav.