Strategi 2020 Rådgiver Arild Vassenden

Presentasjon om: "Strategi 2020 Rådgiver Arild Vassenden"— Utskrift av presentasjonen:

1 Strategi 2020 Rådgiver Arild Vassenden
Helse Midt-Norge RHF Torsdag 9. september 2010

2 Strategi 2020 er først og fremst en endringsstrategi
”Den vestlige verden står overfor en varig demografisk endring som innebærer at den yrkesaktive delen av befolkningen reduseres. Spesialisthelsetjenesten må vise samfunnsansvar gjennom å ikke legge beslag på en unødig stor andel av de samlede samfunnsressursene… ”

3 Strategi 2020 - På linje med nasjonale helsepolitiske føringer

4 En bredt anlagt beslutningsprosess
Tematiske drøftinger i åpne styremøter før høring (både RHF og HF) – og mange møter med ansatte og andre Stor oppslutning om høring – over 140 innsendte uttalelser (inkl. 80 kommuner og fylkeskommuner) ”Fullført saksbehandling” Styrebehandling i alle HF og drøftinger med ansatte, felles innstilling fra administrasjon (direktører i HF’ene og RHF) FØR behandling i RHF-styret

5 Fire hovedutfordringer mot 2020
Befolkningens sammensetning og behov endres Tydeligere krav til dokumentert kvalitet Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Bred enighet om utfordringsbildet

6 Personellutfordringen
I dag går hver 6. elev fra ungdomsskolen inn i helse- og omsorgsarbeid Med samme nivå på tjenestetilbudet, vil vi i 2025 ha behov for at hver 4. elev fra ungdomsskolen blir helse- og sosialarbeider …. og i 2035 må hver 3. elev velge h/s utdanning…. Vi må jobbe smartere

7 Vi blir eldre og flere eldre
ELDREBØLGEN – DEN STØRSTE UTFORDRINGEN Vi kan håpe at problemene går over, men det gjør de ikke. Det er flott at vi blir gamle. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og har behov for helsetjenester I 2040 vil det bli være dobbelt så mange personer over 80 år - som det er i dag: i år 2000 i 2030 i 2050 Men det vil ikke være like sterk vekst i aldersgruppen som kan ta seg av alle de gamle. Vi har tida på oss fram til 2020, før økningen i antall gamle tar av for alvor. Men det er store forskjeller mellom kommunene. Noen har stor økning i antall eldre allerede i dag. Det betyr at kommunene har ulike utfordringer. Mennesker med demens: Antallet vil fordobles fra 2006 til 2040 2008: 2040: Antall eldre 2000– Kilde: SSB 7

8 Flere blir syke Prosentvis endring av alle sykdommer/tilstander fram til 2030.

9 Kunnskap om endrede behov – tar vi de inn over oss?
Forekomsten av fedme (BMI >30), blant menn (30-69 år) i Nord-Trøndelag HUNT NTNU Kristian Midthjell Jostein Holmen Steinar Krokstad 2010 HUNT HUNT HUNT

10 Tre prioriterte strategiske grep
Sikre behandlingstilbudet for store og voksende pasientgrupper Desentralisering av helsetilbud for de store pasientgruppene som bruker tjenesten ofte Frigjøre ressurser fra passiv vakt til aktiv pasientbehandling Forskning og utviklingsarbeid blir et sentralt virkemiddel

11 Den framtidige helsetjenesten
Primærhelsetjenesten får større behandlings- og koordineringsansvar Helsetjenesten må i sin funksjon fungere ”sømløst” på tvers av institusjoner og forvaltningsnivå Vi må håndtere utfordringene med økt differensiering opp mot behovet for økt samordning

12 Tjenesteorganisering mot 2020
Tilbudet til pasienter med størst behov skal styrkes Desentralisering skal gi de store pasientgruppene hjelp nær bosted Trygg og effektiv akuttmedisin når du trenger det

13 Romsdals Budstikke 7. juni 2010
Aftenposten 5. juni 2010 Romsdals Budstikke 7. juni 2010

14 Dagens Næringsliv 7. juni 2010

15 Dagens Næringsliv 5. juni 2010

16 Gjennomføringen av Strategi 2020
Styret for Helse Midt-Norge har vektlagt: Tiltak skal vedtas og gjennomføres på HF-nivå etter en bred konsekvensvurdering Bruken av passiv beredskap må gjennomgås ved alle foretak og skal reduseres i alle sykehus. Det skal lages en plan for fordeling av planlagt kirurgi i Midt Norge, som bidrar til å styrke fagmiljøene i lokalsykehusene

17 Gjennomføring av Strategi 2020
Tilbakemeldinger fra tillitsvalgte og direktører viser skepsis til for stor sentral styring, for sterkt RHF, for stor ressursoppbygging i RHF. Sterkt ønske om mest mulig linjefokus på gjennomføring og beslutninger Men også at det er et stort behov for koordinering og samordning. Forutsetter at en slik koordinering må skje i RHF (illustrasjon i egen fil) Organisering av mandat for koordineringsgruppe drøftet fredag 3. september med styreledere, direktører, tillitsvalgte og brukerrepresentanter.

18 Styrets vedtak (1) - BRED ENIGHET I HØRINGSRUNDEN
1. Helse Midt-Norge RHF skal sørge for likeverdige spesialisthelsetjenester av god kvalitet. En av de viktigste oppgavene styret for Helse Midt-Norge RHF har, er derfor å vedta en strategi for hvordan dette skal oppnås. 2. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn følgende fire hovedutfordringer for helsetjenesten de neste 10 år: a. Befolkningens sammensetning og behov endres b. Tydeligere krav til dokumentert kvalitet c. Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor d. Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten 3. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar følgende strategiske mål for perioden: a. Styrket innsats for de store pasientgruppene b. Kunnskapsbasert pasientbehandling c. En organisering som underbygger gode pasientforløp d. Rett kompetanse på rett sted til rett tid e. Økonomisk bærekraft

19 Styrets vedtak (2) – NASJONAL REFORM OG LOKALT SAMARBEID
4. Styret for Helse Midt-Norge RHF forutsetter at foretakene i regionen bidrar aktivt til å gjennomføre samhandlingsreformen i tett dialog og parallellitet med kommunene.

20 Styrets vedtak (3) - NØDVENDIG PRIORITERING
5. Styret for Helse Midt-Norge RHF ser det som nødvendig å styrke kapasitet og kompetanse i tilbudet til de store pasientgruppene. Dette innebærer en omfordeling mellom fagområder, og vil ha som konsekvens at ressursene til forskning prioriteres i samme retning. 6. Styret vedtar at tilgjengelig kompetanse i størst mulig grad benyttes til aktiv pasientbehandling. Bruken av passiv beredskap må gjennomgås ved alle foretak og skal reduseres i alle sykehus. 7. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar å tilrettelegge for et bredt desentralisert helsetjenestetilbud til de store pasientgruppene. Alle sykehus skal ha døgnberedskap for indremedisin og et bredt desentralisert poliklinisk tilbud. Sykehusene skal ha et særlig fokus på tilbudet til kronisk syke, og skal være hovedarena for samhandling med kommunehelsetjenesten.

21 Styrets vedtak (4) - ROBUSTE FAGMILJØER OG KVALITET
8. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at samling av kirurgisk akuttberedskap på ett sykehus i hvert helseforetak skal utredes og konsekvensvurderes før vedtak fattes. 9. Helse Midt-Norge skal tilby en helhetlig svangerskaps-, føde- og barselomsorg i tråd med nasjonale anbefalinger. Helse Midt-Norge RHF er ansvarlig for å utarbeide en helhetlig plan for tilbudet sammen med kommunene. God og forutsigbar kvalitet forutsetter robuste vaktordninger. Dette tilsier at antall fødeavdelinger i regionen må vurderes. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at hovedregelen skal være en fødeavdeling i hvert foretak. Geografiske forhold må imidlertid vektlegges i utformingen av det helhetlige tilbudet til de fødende. Fødestue som tilbud ved normale fødsler kan inngå som en del av fødselsomsorgen. Fødestuer må vurderes som et alternativ, også ved store sykehus. Fødestuer kan ikke inngå i fødetilbudet før avtaler om forsvarlige følgetjenester er inngått med kommunene. Det skal ikke gjennomføres endringer i fødetilbudet før den regionale planen for fødselsomsorg er vedtatt og godkjent av Helse og omsorgsdepartementet. 10. Styret for Helse Midt-Norge RHF vil videreutvikle sitt tilbud for syke barn i alle helseforetak. Behovet for stabile fagmiljø og robuste vaktordninger gjør at styret i Helse Midt-Norge RHF i strategiperioden ønsker å samle døgnberedskap for syke barn til færre avdelinger. Barneavdelingene på St Olavs Hospital og Ålesund sjukehus skal ha et særskilt ansvar for kompetansestøtte til de andre helseforetakene.

22 Styrets vedtak (5) 11. Helse Midt-Norge skal gjennomføre tiltakene i spesialisthelsetjenesten i tråd med utviklingen av nasjonal helsepolitikk. 12. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at de prehospitale tjenester skal tilpasses nye behandlingsmetoder og endret oppgavedeling. Revisjon av plan for prehospitale tjenester er igangsatt, og vil bli lagt fram for styret som egen sak.

23 Styrets vedtak (6) 13. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør utvikle helhetlige pasientforløp for de som har behov for sammensatte tjenester fra rusbehandling, psykisk helsevern og somatikk. Styret ber administrerende direktør iverksette en prosess for å øke integrering og samhandling mellom rusbehandling, psykisk helsevern og somatikk. 14. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør legge fram egen sak som viser hvordan kvalitetsmål skal nås. Helseforetakene skal ha særlig fokus på kvalitetskravene som er satt for epikrisetid, gjennomsnittlig ventetid, fristbrudd og antall korridorpasienter. Helse Midt-Norge skal ta i bruk indikatorer for behandlingskvalitet og pasienttilfredshet. Brukerne inviteres med i arbeidet.

24 Styrets vedtak (7) 15. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør legge fram egen sak om hvordan den samlede intensivkapasiteten skal sikres med bakgrunn i den oppgavedelingen som vedtas. 16. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør legge fram egen sak om behovet for kompetanse og rekruttering av personell. Styret ber om at utdanningsinstitusjonene involveres i dette arbeidet. 17. Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at virksomheten legger til rette for aktiv brukermedvirkning i behandling og på systemnivå.

25 Styrets vedtak (8) 18. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber administrerende direktør legge fram egen sak med forslag til organisering av de mindre spesialitetene. Det skal utarbeides en plan for hvordan avtalespesialister kan innpasses som en del av en samlet spesialisthelsetjeneste. 19. Styret for Helse Midt-Norge ber administrerende direktør igangsette arbeidet med en strategi for universitetssykehusfunksjonen, der en fokuserer på universitetssykehusets regionale rolle i pasientbehandling, utdanning og forskning. Styret ber om at de andre helseforetakene og NTNU involveres i arbeidet. 20. Tiltak skal vedtas og gjennomføres på HF-nivå etter en bred konsekvensvurdering.

26 Styrets vedtak (9) Styret ber seg forelagt en gjennomføringsplan for de foretaksovergripende omstillingene som vedtas. Styret i Helse Midt-Norge RHF ber adm dir. innlede drøftinger med Helse Nord, Helse Sør-Øst, og Helse Vest for å sikre likeverdige tjenester i skjæringspunktet mellom regionene. Styret i Helse Midt- Norge ber seg forelagt en plan for fordeling av planlagt kirurgi i Midt Norge, som bidrar til å styrke fagmiljøene i lokalsykehusene. Spesialisthelsetjenesten må ta medansvar for forebyggende helsearbeid samt habilitering/rehabilitering i et gjensidig forpliktende samarbeid med kommunene, fylkeskommunene og brukerne.

27 Styrets vedtak (10) Styret ber om å få seg forelagt en dokumentasjon som viser kvaliteten i behandlingen ved regionens forskjellige sykehus. Styret vil understreke betydningen av god kommunikasjon og forankring av strategien og man forutsetter at det vil bli brukt tid og ressurser på dette arbeidet.

28 Hva nå?

29 RHF eller HF? Linje eller prosjekt?
Er dette et område der vi ønsker: konsernlike utforminger/løsninger? Lokale utforminger/løsninger? Er dette et område der løsning ett sted avhenger av løsning et annet sted? Er dette et område der vi kun er interessert i resultateffekt, hvordan målet nås er uinteressant?

30 Gjennomføring organiseres som et program
Programeier er adm. dir. i HMN RHF Koordineringsgruppe (for programmet): HF: ADene RHF: AD, eierdir, stabsdir, helsefagdir To konserntillitsvalgte To brukerrepresentanter Hovedverneombud Arbeidet starter med en planleggingsfase der videre organisering, fremdrift og fordeling av ansvar avklares

31 Risikoidentifisering
Ukoordinert gjennomføring fra HFene og RHF reduserer mulighetene til vellykkede tiltak For lang tid før tiltak settes i verk medfører at vi mister fokus Nye beslutninger/fokusområder fra eier, fra media,…. forstyrrer fremdrift Beslutningsvegring og omkampkultur Realøkonomi og økonomiske hverdagsbeslutninger kolliderer med intensjonen i strategien Undervurderer tyngden og retningen til pågående drift