Statlig styring av samhandlingsreformen – krevende lokale prioriteringer? Fagkonferanse om styring og organisatorisk kompleksitet i offentlig sektor 24.

Presentasjon om: "Statlig styring av samhandlingsreformen – krevende lokale prioriteringer? Fagkonferanse om styring og organisatorisk kompleksitet i offentlig sektor 24."— Utskrift av presentasjonen:

1 Statlig styring av samhandlingsreformen – krevende lokale prioriteringer?
Fagkonferanse om styring og organisatorisk kompleksitet i offentlig sektor 24. oktober 2013 Signy Irene Vabo

2 Samhandlingsreformen
Styrke det helhetlige pasientforløpet Flere pasienter ivaretas i primærhelsetjenesten og på hjemstedet, i stedet for i sykehus Ny helse- og omsorgslov og folkehelselov av 2011 Avtaler mellom kommunene og helseforetakene bl.a. om samarbeid ved inn- og utskriving av pasienter Kommunalt medfinansieringsansvar og betaling for utskrivningsklare pasienter Lokalmedisinske tjenester i kommunene fra 2016 Fagkonferansen oktober 2013, side 2

3 Tema og spørsmål Samhandlingsreformen: Nasjonale myndigheter tilrettelegger for bedre ressursutnyttelse i og koordinering mellom de organisatoriske enhetene som til sammen utgjør helse- og omsorgstjenester til pleietrengende eldre Hvordan påvirker den statlige tilretteleggingen – gjennom valg av virkemidler i politikkutformingen – kommunenes prioriteringer lokalt? Fagkonferansen oktober 2013, side 3

4 Begrepene Koordinering – det generelle & faglige begrepet Samhandling
Flere forhold er satt opp mot hverandre og vurdert i forhold til en helhet – og delene er tilpasset slik at helheten blir best mulig Det er snakk om et gi-og-ta forhold – og koordinering er aldri en nøytral aktivitet! Samhandling Det vi gjør når vi koordinerer Samarbeid Koordinering som følge av frivillig innsats fra involverte parter Samordning Tvungen koordinering Kilde: Jacobsen 2004: 81–83, se også DIFI 2010: 9 Fagkonferansen oktober 2013, side 4

5 Koordineringsmekanismer
Bouchaert, Peters og Verhoest The coordination of public sector organizations. Palgrave Macmillan. Styringsinstrumenter Strategisk styring (planlegging og evaluering) Finansiell styring (budsjett, revisjon, tilsyn) Inter-organisatorisk kultur- og kunnskapsadministrasjon Prosedurale instrumenter for pålagte konsultasjoner og innspill Fagkonferansen oktober 2013, side 5

6 Organisatoriske virkemidler
5. Reorganisering av ansvar 6. Reorganisering av kommandolinjer 7. Etablering av spesifikke koordineringsfunksjoner eller enheter; eller -kommandolinjer 8. Markedsreguleringer 9. Systemer for informasjonsutveksling 10. Rådgivende og konsulterende enheter 11. Enheter for å treffe kollektive beslutninger 12. Felles enheter (partnerskap) 13. «Chain-management» strukturer Fagkonferansen oktober 2013, side 6

7 Koordineringstiltak i samhandlingsreformen
Styringsinstrumenter 1 Strategisk styring Top-down og linjebasert strategisk styring Nasjonal koordineringsgruppe for samhandlingsreformen 2 Finansiell styring Tradisjonelle inputorienterte finansielle styringssystemer Resultatorienterte finansielle styringssystemer fokusert på incentiver Resultatorienterte finansielle styringssystemer orientert mot informasjonsutveksling og konsolidering av den politikk som fremmes Øremerkede tilskudd til opprettelse av øyeblikkelig hjelp funksjoner i kommunene Kommunal medfinansiering av sykehusopphold «Dagbøter» ved manglende mottak av utskrivningsklare pasienter  Samhandlingsmidler – støtte til samhandlingsprosjekter Fagkonferansen oktober 2013, side 7

8 Koordineringstiltak i samhandlingsreformen
Eksempler på instrumenter lokalt Interkommunale fagnettverk – organisert rundt pasientgrupper Praksiskonsulenter Kombinasjonsstillinger sykehus og kommunehelse Interkommunale opplæringssykehjem Styringsinstrumenter 3. Interorganisatorisk kultur-, kompetanse- og informasjonsadministrasjon Informasjon og veiledning fra Helsedirektoratet og fylkesmennene Helsedirektoratets styringsdata for kommunene 4. Prosedurale instrumenter for pålagte konsultasjoner og innspill Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom regionale helseforetak og kommunene Fagkonferansen oktober 2013, side 8

9 Koordineringstiltak i samhandlingsreformen
Organisatoriske virkemidler 5. Reorganisering av ansvar Flytting av øyeblikkelig hjelp funksjoner/lokalmedisinske tjenester fra sykehusene til kommunene (fra 2016) 7. Etablering av spesifikke koordineringsfunksjoner, -enheter eller kommandolinjer Nasjonalt nettverk Samhandlingssjefer/direktører i sykehusene Eksempler på organisering lokalt Samhandlingsstillinger i kommunene Koordinatorer i interkommunale samarbeidsregioner og nettverk Fagforum – for fagfolk fra ulike tjenester Folkehelsekoordinatorer (fra tidligere) Interkommunale helsenettverk Regionale medisinske faggrupper for kommunal øyeblikkelig hjelp Fagkonferansen oktober 2013, side 9

10 Koordineringstiltak i samhandlingsreformen
Organisatoriske virkemidler 9. Systemer for informasjonsutveksling Elektronisk kommunikasjon mellom sykehus, kommuner og fastleger, mfl. 10. Rådgivende og konsulterende enheter Helsedirektoratet, Fylkesmannen 11. Enheter for å treffe kollektive beslutninger 12. Felles enheter 13. «Chain-management» strukturer Rettledere for helhetlige pasientforløp(?) Eksempler på organisering lokalt Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS) Regionale samarbeidsutvalg Eksempler på organisering lokalt Interkommunale samarbeid, regionråd, vertskommunemodell , samkommunemodell eller andre organisasjonsformer   Fagkonferansen oktober 2013, side 10

11 Kommunene som mottakere – hva skjer?
Kommunene ser ut til å respondere meget villig på de ulike virkemidlene Antall liggedøgn i sykehusene er redusert betydelig! Kommunene satser på forebyggende helsearbeid! Innovative faglig gode prosjekter florerer! Mange nye samarbeidsarenaer er etablert! Fagfolk får nye og interessante oppgaver – og karrieremuligheter! Fagkonferansen oktober 2013, side 11

12 Kommunene som mottakere – hva skjer?
2. Kommunene blir forhandlere av egne rammebetingelser … Samarbeidsrelasjoner formaliseres gjennom avtaler Profesjonalitet i forhandlerrollen? Kommunene som samarbeidende forhandlingsparter? Raushet i utgangspunktet, men hva skjer i fortsettelsen? Fagkonferansen oktober 2013, side 12

13 Kommunene som mottakere – hva skjer?
Kommunenes utgifter 2012 (gjennomsnitt) Kommunens prioriteringsutfordringer forsvinner ikke! Kommunene prioriterer både forebygging og økt satsing på det medisinske tilbudet Reformen er så langt underfinansiert «Når krybben er tom bites hestene» Hva med «vanlige» pleie og omsorgstjenester? Hva med andre sektorer i kommunen? Fagkonferansen oktober 2013, side 13

14 Kommunene som mottakere – hva skjer?
Hva med oss – når vi blir pasienter? Økt fokus på økonomi og formalisering … styrkes det administrative argumentet, på bekostning av det faglige? Blir det et mer helhetlig og bedre pasientforløp … uansett hvor vi bor i landet? Fagkonferansen oktober 2013, side 14