Metoder og indikatorer for beskrivelse av vannkvalitet

Presentasjon om: "Metoder og indikatorer for beskrivelse av vannkvalitet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Metoder og indikatorer for beskrivelse av vannkvalitet
Ulike målemetoder – ulike verdier for koliforme bakterier Kildevurderinger, indikatorer eller direkte analyse av parasitter ? Når bør alarmklokkene ringe og hva utløser varslingsplikt ? Karl Olav Gjerstad

2 Ny drikkevannsforskrift 4.desember 2001
Nye mikrobiologiske analyseparametre og nye metoder: Frist for innføring 1. november 2003

3 Utgjør råvannskilden en
E. Coli (erstatter TKB) Ny metode: NS-EN ISO , alternativt Colilert-18/Quantitray Sikreste indikatorparameter for fekal forurensing Utgjør ca 90 % av TKB 105 – 107 /gram avføring 1 melkeku eller 10 sau: ca 200 kg avføring pr uke Utgjør råvannskilden en hygienisk barriere ? Veileder: Bare sporadiske funn Ikke mer enn 3 E. coli pr 100 ml

4 Koliforme bakterier Ny metode: NS-EN ISO , alternativt Colilert-18/Quantitray Med Colilertmetoden: Høyere antall koliforme Europeisk utprøving 1999/2000 Erfaringer i laboratorier Vil i større grad enn for gammel metode detektere miljøkoliforme eksempel analysemetode

5 ? Clostridium perfringens erstatter sulfittreduserende klostridier
Ny metode: mCP-agar I størrelsesorden 1000 ganger mindre C. perfringens enn E. coli i avføring Kan overleve i naturen i mange år Ikke helt sikker fekal indikator Verdi som hygienisk parameter etter hvert mer usikker (EU-arbeidsgruppe vurderer å trekke den tilbake) ?

6 Parasitter (Giardia og Cryptosporidium)
Norske undersøkelser (NVH v/B.Gjerde) I kloakk Forekommer ”alltid” i kloakkvann - Giardia: 2700 pr liter - Cryptosporidium: 240 pr liter I husdyr og vilt Storfe > 90% Hund, gris: 10 – 20% Hjortedyr : 0 – 10% Overlever i naturen: uker – måneder Landsomfattende undersøkelse (NVH 1998/99): 408 prøver av 147 drikkevannskilder. Senere undersøkelser: Ca 150 prøver fra 10 – 15 vannverk Mattilsynet kommer snart med en anbefaling i forhold til parasittanalyser.

7 Melkesyrebakterier Yersinia pestis Ikke lett å se forskjell på venn og fiende

8 Bestemmelse av koliforme bakterier
Viktig prinsipp: Nedbrytning av Lactose (melkesukker) Lactose Enzym 1 GAD Enzym 2 Enzym 3 Enzym 4 Enzym x Produksjon av syre, aldehyd og gass Gammel metode Endoagar NS 4788 Ny alternativ metode Colilert-18 Quantitray Hemmende Prinsipp: Gallesalter

9 IVAR Langevannverket Råvannsinntak

10

11 IVAR forsyningsområde Påvisning av koliforme bakterier
på ledningsnettet høsten 2004 Tirsdag 28.sep (1p.): N1 Onsdag 29.sep (6p.): N5 Torsdag 30.sep (9p.): N3 – G5 Fredag okt (25p): N11 – G3 Lørdag okt (30p): N10 – G1 Råvanns -inntak Søndag 3.okt (55p): N13 – G0 Mandag 4.okt (43p): N17 Behandlings-anlegg Prøvetaking t.o.m 10.okt Søndag 10.okt (35p): N1 Mandag 11.okt

12 Hvorfor finner vi koliforme bakterier på nettet samtidig som
renvannsprøver viser ingen forekomst ? Spesialundersøkelse: Koliforme bakterier fra råvann viste stor biokjemisk likhet med koliforme bakterier fra nettprøver Klorering foregår ved pH 8.3 Bare ca 20% av klor foreligger da som underklorsyrling som gir høyest desinfeksjonseffekt, resten foreligger som hypokloritt-ion Kraftig utvasking av organisk materiale fra nedbørsfeltet kan ha gitt en maskeringseffekt mot klorpåvirkning – gitt svekkede, men ikke døde bakterier som har kommet til hektene igjen For hver daglig prøve av renvann ble det tatt 25 – 55 nettprøver

13 Nyttig lærdom av episoden:
Viktig å kjenne til metodene bak tallverdiene Behov for økt klordose i nedbørsrike perioder Klordose økes i forkant ! Klorering av vann med pH 8,3 er ikke optimalt Meget nyttig test på beredskap Vannverket forserer planer om UV-desinfeksjon

14 Når bør alarmklokkene ringe ?
VREG 2002 240 vannverk med overflatevannskilder har ikke desinfeksjon Avløpsanlegg i nedbørfeltet  virus, parasitter VREG 2003  Forekomst av E. coli i renvannsprøver: 10 % av vv som benytter UV 8 % av vv som benytter Klor 5 % av vv som benytter Membranfiltrering I 2004 forelå 2 NORVAR-rapporter (nr 136 og 139) Hygieniske barrierer og kritiske punkt i vannforsyningen:Hva har gått galt ? Erfaringar med klorering og UV-stråling av drikkevatn Undersøkelsene gir mange eksempler på svikt i desinfeksjons-prosessen

15 Unormale hendelser i nedbørfelt/råvannskilde som kan tenkes
Når bør alarmklokkene ringe og hva utløser varslingsplikt overfor Mattilsynet og abonnentene ? §6 Opplysningsplikt til mottakerne av vannet …uoppfordret gi relevant informasjon om helsemessig risiko og vesentlige endringer i vannkvaliteten… § 7 Opplysningsplikt til tilsynsmyndighetene og vannverksregisteret …forhold som er nødvendige for at disse skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter denne forskriften. Ved overskridelse av grenseverdier satt i vedlegg…. Unormale hendelser i nedbørfelt/råvannskilde som kan tenkes å ha betydning for vannkvaliteten Svikt i desinfeksjon Forurensing på fordelingsnett Påvist på renvannsprøver eller nettprøver: Tiltakstype A: (straksvarsling) E. coli, Intestinale enterokokker