JUS100 Dag 3 21.09.09.

Presentasjon om: "JUS100 Dag 3 21.09.09."— Utskrift av presentasjonen:

1 JUS100 Dag 3

2 Dagens program Gjennomgang av praktiske oppgaver Rettskildelære
Oppgave 2, 3 og 4 Rettskildelære Bruk av lovtekstens ordlyd i tolkningen Hvordan en lov blir til Bruk av forarbeider i tolkningen

3 Praktiske oppgaver

4 Fasit til oppgavene? Fasit ikke viktig – metoden er målet i JUS100
Likevel noen veiledende svar: 1a: De kan sykle 2a: Ikke rett til å gå 2b: Ikke rett til å gå 3a: Ikke rett til å telte (hvis bråket fortsetter) 3b: Rett til å telte (hvis stedet kan kalles høgfjell) 4a: Han kan ferdes fritt der 4b: Han kan fritt fortøye lenge når det ikke er nedlagt forbud 4c: Han kan fortøye en kort tid på tross av forbudet Husk at svarene kan variere med din tolkning av ordene i det norske språket - både i loven og oppgaveteksten

5 Rettskildelære

6 Relevante rettskilder
Relevans Slutning vekt Relevante rettskilder Vanlig gruppering: Lovtekst Forarbeider Rettspraksis Andre myndigheters praksis Privates praksis Juridisk teori Reelle hensyn Lovgivers formål

7 Bruk av lovtekstens ordlyd i tolkningen

8 Slutning fra lovens ordlyd
Relevans Slutning vekt Slutning fra lovens ordlyd Utgangspunkt: Vanlig språklig forståelse Alminnelig språkbruk Forutberegnelighet for vanlige borgere Konteksten påvirker Fagterminologi tolkes av fagfolk Gamle lover må leses med oldefars briller Grl. § 100 og § 105 Teksten må leses i sammenheng Overskrifter, definisjonsregler

9 Hvordan analysere en dom fra Høyesterett
Sammendrag Fakta Tingrettens resultat Lagmannsrettens resultat Anførsler fra partene Høyesteretts vurdering ”Jeg er kommet til … ” Førstvoterendes syn Evt. dissenterende syn Avstemning Domskonklusjon Rt s (Hønsehaukdommen) Les denne dommen på fagsidene

10 Språklig forståelse i spesifikk faglig kontekst
Vannressursloven § 44 (2): ”en grunnvannsforekomst” Tolkningsmuligheter basert på fagterminologi: Hydrologisk begrep Norsk standard for kartlegging (SOSI) Definisjon i EUs vanndirektiv Økonomisk lønnsomt å drive Influensområde ved uttaksbrønn Hydrologisk definisjon av grunnvannsmagasin : geologisk formasjon som kan lagre og transportere tilstrekkelige vannmengder til å være signifikant i det hydrologiske kretsløp SOSI standard - versjon 2.2 Kan være en brønn (punkt), kildeutspring eller avgrensing av et grunnvannsmagasin. vanndirektivets definisjon er alle forekomster der en kan ta ut en vannmengde større enn 10 m3/dag. SFT rapport: De fleste steder i Norge vil det være mulig å ta ut en slik mengde fra en brønn. Skottland har lignende forhold som Norge og har bestemt at en skal ta utgangspunkt i at hele Skottland er å betrakte som en grunnvannsforekomst Økonomisk lønnsomhet: Kan på sikt flytte avgrensningen pga ny teknikk, men eierinteressen er jo av økonomisk art + Influensområde: NIVA: Ved uttak av grunnvann vil det etableres en lokal senkning av grunnvannsnivået (senkningstrakt), som medfører at brønnen trekker på grunnvann fra et større område: Et influensområde . (Varierer med pumpingen – RTH uheldig) (Økonomisk relevant ++) Tilsigsområde : et landareal eller et hydrogeologisk område som fører vann til kilden. Kalles ofte infiltrasjonsområde.

11 Når slutningen fra tekstens ordlyd er usikker: Forarbeidene
NOU Ot.prp. (Prop. L) Innst. O (Innst. L) For å bruke forarbeidene forsvarlig må man vite hvordan en lov blir til

12 En lov blir til. Hvem er lovgiver?

13 Hvem er lovgiver? Disse er i hvert fall med: Kongen personlig
Lagtinget og Odelstinget (Stortinget i plenum) Stortingskomiteen Regjeringen Departementet NB: Ny ordning av lovbehandlingen i Stortinget fra 1. oktober 2009 (jf. parentesene i disposisjonen)

14 Hvem er lovgiver? Kan det være med flere?
Sakkyndige komiteer, NOU-rapporter Høringsinstansene Lobbyister? Pressen? Noen fra EU? Kan du skrive i forarbeidene? Metodespørsmål: Hva skal regnes som forarbeidene til en lov?

15 Før en lov blir til Politiske debatter i Storting og regjering
Krav fra EU, FN, Europarådet ++ Mediesirkus Press fra bransjer og organisasjoner Mye annet

16 Lovprosessen: Regjeringens del
Regjeringen oppnevner sakkyndig komité Komiteen avgir begrunnet forslag til lov (NOU) Et departement sender forslaget til høring Departementet vurderer NOUen og høringssvarene Departementets forslag oversendes Stortinget som Ot.prp (Prop. L)

17 Lovprosessen: Stortingets del
Prop. fra regjeringen går til behandling i en av de faste komiteene Komiteen sender sin innstilling til Odelstinget som Innst. O. (til Stortinget som Innst. L) Odelstinget vedtar selve lovteksten som Besl. O. (Førstegangsbehandling i Stortinget: Lovvedtak) Lagtinget vedtar lovteksten. (Andregangsbehandling i Stortinget. Evt med Lovanmerkning.

18 Lovprosessen: Kongens del
Kongen i statsråd (ved kgl.res.) Sanksjonerer loven Vedtar hvilken dato loven settes i kraft Kunngjør loven offentlig

19

20 Bruk av forarbeidene i tolkningen

21 Hva finnes i forarbeidene? Hvilke slutninger kan trekkes?
Hoveddel: Generelle drøftelser Bakgrunnen for lovforslaget Historikk og politiske mål Gjeldende rett Hovedpunkter i lovforslaget Økonomiske og administrative konsekvenser Merknader til de enkelte paragrafer Eksempler, definisjoner, presiseringer

22 Forarbeider Lovtekst i endringsloven

23 Hvilken vekt kan man legge på forarbeidene?
Faktorer å ta hensyn til: Alder Forarbeider er viktigst ved tolkning av nye lover Etter hvert kan det dannes rettspraksis Nærheten til stortingsvedtaket Respekten for folkestyret Komiteinstillingen er nærmest – Hvor enstemmig er den? Grundighet Respekten for fagkunnskap Ot.prp. og NOU er størst – Er de alltid godt forberedt?

24 Lovformålenes betydning

25 Lovformålene: Hvor finner man dem?
I forarbeidene I lovtekstens formålsparagrafer Både politisk og juridisk funksjon Kan gi bidrag til tolkning av andre paragrafer Vannresursloven § 1: ”Denne lov har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann” Genteknologiloven § 1: ”Denne loven har til formål å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer og framstilling av klonede dyr skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger.”

26 Lovformålenes vekt i tolkningen av regler
Generelt stor vekt Reglene skal jo oppfylle formålet Kan variere Hvor sikre er slutningene om formålet? Er det bare én tolkning som fremmer formålet? Skal regelen tjene flere formål?