Ingebjørg Rype NKKI/Nasjonalbiblioteket

Presentasjon om: "Ingebjørg Rype NKKI/Nasjonalbiblioteket"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ingebjørg Rype NKKI/Nasjonalbiblioteket
En Dewey for alle? Ingebjørg Rype NKKI/Nasjonalbiblioteket

2 Hvordan kan Dewey bli et nyttig verktøy både for fag- og folkebibliotek?
Tjenester rundt Norsk webDewey -Lisenser -Organisering av klassifikasjonsarbeid -Noe å lære av Sverige? Brukerundersøkelse Hvordan ivareta bibliotekenes behov? I forbindelse med hvordan framtidige tjenester rundt webDewey skal organiseres, hadde NB behov for kunnskap rundt bruken av Dewey i Norge i dag. Brukerundersøkelse NB utførte høsten 2011, og vil skissere opp en del mulige måter å samarbeide på. En del av resultatene er mest interessante for ”internt bruk på NB – i forbidnelse med hvor mange lisenser det vil trengs, hvor mange på hvert biblioteke som vil jobbe med Dewey. Osv. Utgangspunktet til Nasjonalbiblioteket er at alle bibliotek skal få tilgang til webDewey. Resultater fra brukerundersøkelsen Veien videre: Kan bibliotekene organisere arbeidet med klassifikasjon på andre måter – effektivisere? Samarbeide mer? Er det noe med dagens situasjon (bruk av flere Dewey-utgaver) som vanskeliggjør samarbeid og gjenbruk? Har folke- og fagbibliotek ulike behov? Hvordan skal Dewey bli et nyttig verktøy både for fag- og folkebibliotek?

3 Bruk av Dewey i dag – hva ville vi undersøke?
Hvilke Dewey-utgaver blir brukt? Sammenheng mellom Deweyugave som blir brukt og litteraturbelegg, størrelse, type bibliotek? Gjenbruk og samarbeid Forskjell mellom små og store bibliotek? Forskjell mellom fag- og folkebibliotek? Hvordan det bibliografiske arbeidet i Norge foregår, er tidligere undersøkt av Unni Knutsen (Ut å stjæle hester), 2007 og av Unni Knutsen og Kristine Abelsens i forbidnelse emd ABM-rapporten ”Fragmentering eller fellesløsning” fra Ut å stjæle hester undersøkte folkebibliotekenes tidsbruk, gjenbruk av bibliografiske poster. I forbiondels emed Fragmentereing og fellesløsnign ble det også foretatt en spørreundersøkelse blant fagbibliotek utenfor Bibsys og blant mindre folkebibliotek. Undersøkelsene viste at de minste bibliotekene ikke bruker Biblioteksentralen, at i den grad det blir gjort endringer i Biblioteksentralens poster, er det angående klassifikasjon. At biblioteke Hvilke utgaver av Dewey blir brukt? Grad av kjøp/gjenbruka av poster fra andre. Sammenhenger mellom Dewey-utg. og gjenbruk? (dette for å vite mer om sjansen for en én Deweyutgave vil føre til mer ensrettet klassifikasjon, Samarbeid. Bruk av emenord / kontrollregisterForskjeller mellom fag- og folkebibliotek? Forskjell mellom små og store bibliotek? Også noen spørsmål som gikk på antall eksemplarer bibliteket hadde av Dewey – nyttig i forbindelse med lisensspørsmål. Enklte av spørsmålene var mest til ”internt” bruk – opplsyninger Nasjonalbiblioteket vil trenge når vi skal finne ut av hvor mange lisenser som trengs.

4 Bruk av Dewey i dag – hva ville vi undersøke?
Spørsmål til bruk for videre utredning av behov for lisenser: Hvor mye tid blir brukt på klassifikasjon? Hvor mange eksemplarer har biblioteket av Dewey? I forhold til antall ansatte? I forhold til bestand / tilvekst . Enkelte av spørsmålene var mest til ”internt” bruk – opplsyninger Nasjonalbiblioteket vil trenge når vi skal finne ut av hvor mange lisenser som trengs. En del av resultatene er mest interessante for ”internt bruk på NB – i forbidnelse med hvor mange lisenser det vil trengs, hvor mange på hvert bibliotek som vil jobbe med Dewey. Osv.

5 Hvem svarte på undersøkelsen?
Utgangspunkt i Base Bibliotek. Basert på bibliotekenes egne opplysninger om bruk av Dewey. 394 e-postinvitasjoner. Iflg. Base bibliotek er det ca 125 fagbibliotek som bruker Dewey (inkludert høyskolebibliotek). Det finnes folkebibliotek i alle norske kommuner, dvs. 429 hovedbibliotek, 496 skolebibliotek i videregående skoler og 2261 skolebibliotek i grunnskolen. Veldig få av disse rapporterer til Base bibliotek. Allikevel var svarprosenten dårlig når det angår folke- og skolebibliotekene. Dårlig svarprosent. Hvorfor? I tråd med undersøkelsen til Knutsen og Abelsnes. Hvorfor så fåsvar fra folkebiblitoekene? Svarprosenten fra fagbibliotekene var bra. (ta inn en annen figur? Med prosenter? Svargrunnlaget fra folke-og skolebiblioteke for lave til å si noe sikkert, men kan vise tendelser. Også noen tilfeller der avdelinger svarte, for eksempel fakultetsbibiliotek ved UB’ene, avdelinger av høyskolebibliotek. 74 fagbibliotek svarte, 54 folkebibliotek, 35 skolebibliotek, 5 kombinasjonsbibliotel, 3 fylkesbibliotek. Når det gjelder størrelsen på bibliotekene som svarte, definerte vi lite bibliotek som 3 ansatte og under, mellomstort 4-10 og stort over 10 ansatte. Blant fagbibliotekene var det en svært jevn fordeling emllom de som svarte, dvs en fordeling som tilsvarer bibliotekene ”i virkeligheten” også. Blant forlkebibliotekene var det overvekt av store, og det var bare 7 biblitek med én ansatt som svarte, mens det i Norge finnes (?) enheter med (?) ansatte. Vet for lite om de små folkebibliotekene. Dette var bakgrunnen for undersøkelsen Unni Knutsen har utført i forbidnelse med dette – de små folkebibliotekene er vanskelig å få tak i. For eksempel svarte over 40 av de små fagbibliteokene på udnersøkelsen, mens gare 15 av de små folkebiblitoekene. 3 fylkesbibliotek 5 kombinasjonsbiblitotek 35 skolebibliotek 54 folkebibliotek 74 fagbibliotek

6 Hvilken Dewey-utgave brukes hovedsakelig – alle bibliotektyper?
18 bibliotek oppga at de hovedsaklelig brukte DDK 4. 5,1 DDC21, 19 DDC 22. Hvem bruker DDK 4? Hvem bruker DDC 22?, ”Andre”: DDC 23, ikke oppgitt

7 Hvilken Dewey-utgave brukes hovedsakelig? - Fagbibliotek

8 Hvilken Dewey-utgave brukes hovedsakelig - Folkebibliotek
Hovedsakelig DDK 5 som blir brukt, både i folke- og fagbiblioteke. Litt overrraskende: at også DDK 4 blir brukt. DDC 22 brukes ikke av folkebibliotek i det hele tatt.DDC 21 til en viss grad, men nok mest for støtte. Hovedinntrykket : DDK 5 er dominerende, også i fagbiblioteke. Alle folkebibliotek (med unntak av veldig få so mbruker DDK 4 (!), bruker hovedsakleig DDK 5. Finn ut av hvem som bruker DDK 4! Er det de veldig små? Hvem er det som bruker DDC 21 som støtte? Hvem er det som bruker DDc 22/ WebDewey

9 Bruken av DDK 4 Små bibliotek som bruker DDK 4 Folke- og skolebibliotekene som oppga å bruke DDK 4, var også hovedsakelig BS-kunder Klassifiserte mindre enn 10 % selv

10 Bruken av DDC 22 Fagbibliotek Både store og små Mest samsvar med bruk av webDewey Stor utenlandsk tilvekst

11 Hyllesignatur Hovedsakelig Dewey til hyllesignatur Unntak: Skjønnlitteratur og enkelte andre materialtyper Vanskelig for lånerne å forstå lange signaturer I liten grad skille mellom Deweynummer og hyllesignatur

12 Hvor mye klassifiserer bibliotekene selv
Ca 80 % abv folkebibliotekene kjøper poster fra BS! Er det noen sammenheng med antall ansatte? tilvekst? utenlandsk tilvekst? hvilken Dewey-utgave som brukes?

13 Gjenbruk /sjekke hvordan andre har klassifisert
Nesten alle folkebibliotek konsulterer andres klassifikasjon Mange fagbibliotek sier de ikke gjør det - kan ha noe med litteraturbelegget å gjøre? Fag- og folkebibliotek bruker i stor grad ulike kilder

14 Gjenbruk /sjekke hvordan andre har klassifisert
Fagbibliotek: Bibsys (UBB, UBO nevnt spesielt), LC, BL, WorldCat, Sambok, Libris Folke- og skolebibliotek: Andre folkebibliotek, Bibliofils dugnadsbase, Mentor, BL, LC, Bibsys, Sambok (og kjøper selvfølgelig i stor grad fra BS)

15 Oppsummering Mange utgaver i bruk i dag i fagbibliotekene Folkebibliotekene mer ensrettet Mange kilder for klassifikasjon Vet lite om små folkebibliotek

16 Mål Mer ensartet klassifikasjon - ett dokument skal bare behøve å bli klassifisert én gang Alle bibliotek bør ha tilgang til webDewey WebDewey bør være enkelt å bruke

17 Hvordan vil webDewey endre måten å jobbe med klassifikasjon på?
Fullstendig utgave fører til: Lengre klassenumre -flere bygde numre i tabellene -men mer informasjon i numrene Hva med de små bibliotekene? Hjelp til klassifikasjon innebygd i webDewey Mer vekt på skille mellom hyllesignatur og klassenummer! -

18 Hvordan vil webDewey endre måten å jobbe med klassifikasjon på?
Kontinuerlig oppdatert utgave fører til: Enklere å bruke klassifikasjon fra andre direkte -vi vil bruke samme utgave som f.eks. LC, BL, KB Kan lage koblinger mellom utgaver maskinelt - slippe omklassifisering?

19 Hvordan vil webDewey endre måten å jobbe med klassifikasjon på?
Flere registertermer / ord å søke på vil føre til: Enklere å finne riktig klassenummer Kan lage gjenfinningsverktøyer basert på Dewey + ord

20 Hvordan vil webDewey endre måten å jobbe med klassifikasjon på?
Instruksjoner om hvordan bygge nummer / bruke hjelpetabeller Bygge opp samling av bygde numre etter hvert - deling

21 Hvordan kan vi få en mer ensartet klassifikasjon?
Godta nummeret som er i boka fra før (i prinsippet skal for eksempel alle norske bøker være klassifisert av NB/BS) Alltid angi klassifikasjonskilde Alltid angi utgave Bruke marc-felt 083 til alternative numre Lære av Sverige?

22 Utfordringer Folke – og skolebibliotekene
Dra nytte av OCLCs arbeid med en automatisk forkortelse på Abridged Dewey-nivå? Enkelt å bruke som arbeidsverktøy Integrert i katalogsystemene? Bygde numre Skille mellom klassifikasjon og hyllesignatur Lisenser – felles nasjonal lisens Alle bibliotek bør ha tilgang

23 Hva mener bibliotekene?
Hva er viktig å tenke på når vi utvikler en webDewey?

24 Takk for meg!