Hvorfor, hva og hvordan ? Erfaringer fra Verdal, innenfor oppvekst .

Presentasjon om: "Hvorfor, hva og hvordan ? Erfaringer fra Verdal, innenfor oppvekst ."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvorfor, hva og hvordan ? Erfaringer fra Verdal, innenfor oppvekst .
Fagdag Levanger Hvorfor, hva og hvordan ? Erfaringer fra Verdal, innenfor oppvekst . Lars Einar Karlsen, Ressurssenter Oppvekst – Verdal kommune

2 Forventninger/bestilling fra Lillian
Hvilke punkter i St. Meld 16 dere prioriterte i arbeidet Prosessen i arbeidet, hvordan kom dere fram til prioriterte områder? Presentere planen (e) Hvilke praktiske konsekvenser planen har fått/får /påpeke endringer i fht tidligere praksis Erfaringer så langt Hvordan implementere planen i organisasjonen jf arbeidet med Webster Stratton og vridning av ressurser til spesped

3 Verdal kommune Kort presentasjon:
Bykommune med litt over innbyggere. En av landets største landbrukskommuner. Midt-Norges ledende industrikommune. ( ca 70 % jobber i privat næringsliv og 30 % i offentlig ) Vekst kommune – demografiske utfordringer Styrke det sosiale nettverket rundt barn og foreldre. Støtte og styrke foreldre i deres omsorgs- og oppdragerrolle Styrke samordning og utvikling innad i oppvekstsektoren. Bidra til å øke tverrfaglig kompetanse og samarbeid i kommunen. Bidra til at ressursinnsatsen dreies mot tidligforebyggende tiltak på sikt. Utarbeide, rullere, gjennomføre og evaluere planer for tverrfaglig forebygging. Være utviklings- og utredningsorganisasjonen for oppvekstsektoren. Samarbeide med Ressurssenter helse, omsorg og velferd og NAV om å gi riktige tjenester for brukerne. Utvikle godt samarbeid mellom enhetene i ressurssenteret uten at lovmessig begrep som f.ekp. taushetsplikt er til hinder for dette. Vi har ansvar for å utføre de oppgavene som følger av Lov om helsetjenester i kommunen, Opplæringsloven, Voksenopplæringsloven, Lov om barnehager, Lov om barnevernstjenester og etablerte retningslinjer for Ungdomskontakten og MOT.

4 ”Innherreds Østkant ?” Ved tusenårsskiftet Omdømme utfordringer Robekk kommune Krisa i leverandør industrien Store sosial utfordringer bl.a rus, høy arbeidsledighet, kriminalitet og hjemløse. Bl.a. knyttet til de stor samfunnsendringene som følge av etableringen av Aker Verdal for 35 år siden. Men vi er også - ”Doer” kommunen - Samarbeidskommunen - Identitet og tilhørighetskommunen. Politiske ambisjoner - vi må snu utviklingen – forebygge framfor å reparere – alle skal med. Ressurssituasjonen i barnehagene – stadige kutt Ressurssituasjonen i skolene preges i økende grad av at flere og flere får spesialundervisning.

5 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er:
”Livskvalitet og vekst” . I vår kommunale strategiplan for oppvekst sektoren står det bl.a: ”Barn og ungdom skal, ut fra sine evner, interesser og forutsetninger, oppleve et likeverdig og inkluderende oppvekstmiljø der alle blir respektert for den de er, ingen føler at de er satt på sidelinjen, alle får faglige utfordringer, spesielt i skriving, lesing, regning og bruk av digitale verktøy”. Og det er med utgangspunkt i dette overordnede målet og denne visjonen vi har mandatet og fundamentet til det arbeidet som vi prøver å gjennomføre i Verdal kommune. Med dette målet og denne formuleringen i strategiplanen er det naturlig for oss å ha en ressursorientert tilnærming til mangfold og arbeidet i fht de språklige minoritetene. Det betyr at vi ser på språklige, kulturelle og religiøse forskjeller som en berikelse for fellesskapet, og at dette må synliggjøres i vårt arbeid og i våre planer.

6 Verdal kommune Oppvekst i Verdal. 11 private barnehager
9 kommunale barnehager 8 sfo - tilbud 10 grunnskoler/ 2 ungdomsskoler Elevtall på ca 2100 (svakt synkende - fødselstall under 200) 1 Videregående skole med ca 600 elever Blir Fokuskommune i 2008 – Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring ( NAFO ) Eksempel kommune KS for organiseringen innen oppvekst. Vi er organisert i virksomhetsområder 5 av disse reine skole/sfo/barnehageområder/fritid ( geografi ) 1 område er Ressurssenter Oppvekst som består av bl.a: Barnevern, Helsestasjon, PPT, Ungdomskontakt, Rådgivere ifht skole, barnehage og minoriteter, forebyggingsprosjekter og MOT.

7 Virksomhetsområdene etableres i 2003.
Virksomhetsområdenes ansvar er, barnehager, sfo og skole innenfor geografiske områder og de oppvekstfaglige utfordringer i området som områdene har kartlagte. - Vinne og Ness har fritidstilbud og miljøterapeut. - Vuku, Garnes og Volden har hatt fritidskubb. - Verdalsøra og Ørmelen har ungdomsklubben ” Kinokjelleren” . - Verdalsøra U er et eget virksomhetsområde. - Stiklestad og Leksdal har brukt midlene som de fikk til fritidstilbud til å støtte aktivitet i lokale lag og foreninger.

8 Virksomhetsområdene Hvert område ledes av en virksomhetsleder som er personal og budsjettansvarlig innenfor sitt område. Virksomhetsleder er enten rektor på en skole eller styrer i en barnehage. Hver skole og barnehage har sin rektor og styrer. De private barnehagene skal inviteres med i ledermøtene i områdene. Viktig for å få til et godt samarbeid i fht overgangen barnehage – skole. Forum oppvekst

9 Virksomhetsområdene - Geografi

10 Ressurssenter Oppvekst (ROS) – det 6
Ressurssenter Oppvekst (ROS) – det 6. virksomhetsområdet innen oppvekst på Verdal. Innehold blir Ressurssenter oppvekst etablert. Dette er en enhet som ”samorganiserer” barnevernet, PPT, helsestasjon, jordmødre, ungdomskontakten, psykolog, rådgivere i fht skole, barnehage og minoriteter og ulike prosjektstillinger. Oppgaver Vår oppgave er å være en pådriver for utviklingsarbeid innen oppvekst i kommunen og vi blir et lokomotiv i arbeidet med å sette i verk innholdet i oppvekstplanene - med skoler, barnehager, foreldre/foresatte og andre aktører - som viktige vogner på toget.

11 Mål for ressurssenter oppvekst !
Styrke det sosiale nettverket rundt barn og foreldre. Støtte og styrke foreldre i deres omsorgs- og oppdragerrolle Styrke samordning og utvikling innad i oppvekstsektoren. Bidra til å øke tverrfaglig kompetanse og samarbeid i kommunen. Bidra til at ressursinnsatsen dreies mot tidligforebyggende tiltak på sikt. Utarbeide, rullere, gjennomføre og evaluere planer for tverrfaglig forebygging. Være utviklings- og utredningsorganisasjonen for oppvekstsektoren. Samarbeide med Ressurssenter helse, omsorg og velferd og NAV om å gi riktige tjenester for brukerne. Utvikle godt samarbeid mellom enhetene i ressurssenteret uten at lovmessige begrep som f.eks. taushetsplikt er til hinder for dette Familieperspektiv, samordning og samarbeid, tidlig forebygging, og utvikling /utredning ! Tverrfagliglighet – vårt mantra.

12 Bakgrunn for arbeidet med planene, hvorfor kom vi i gang ?
Robekk lista Situasjonen i barnehagene Skolene sliter med knappe ressurser, flere og flere får spesialundervisning. Store sosial utfordringer bl.a rus og hjemløse m.m.

13 Verdal kommune , det startet i 2002
Verdal kommune , det startet i Økonomisk smalhans – barnehagene merket det spesielt . 2006 ( kostra ) Netto driftutgift Pr barnehageplass Andel utg.til tilrettelagte aktiviteter ( spes.ped) Andel barn med enkeltvedtak etter opplæringsloven. Stjørdal 11466,- 13 % 6 % Steinkjer 7373,- 17,2 % Levanger 5571,- 12,4 % 4 % Verdal 1151,- 8,2 % 3 % Dette var situasjonen – dette var hverdagen vår. Som jeg sa i begynnelsen så var situasjonen i 2006 slik at barnehagene var drevet på sparebluss. De netto driftsutgiftene til pr barnehageplass i Verdal følge kostra var på 10 % av hva de var i Stjørdal, vi brukte lite til tilrettelagte aktivtiterer i barnehagene, dvs tilbud til barn som hadde et særskilt behov. Og andelen vi ga et slikt tilbud til var liten.

14 Barnehage initiativ – hva gjør vi ?
Våren 2006 tok barnehagestyrerne sammen med PPT tak i situasjonen, og diskuterte hva de skulle gjøre. Media ? Mobilisere forelder ? Gjøre noe med situasjonen ? Vi valgte å prøve å lage en samlet oversikt over de utfordringene som barnehagene sto overfor, hvor mange barn det dreide seg om og konsekvenser av de sparetiltakene som vi hadde gjennomført. Økonomiavdelingen begynte å tenke på: Alternative kostnader - > påfører vi oss framtidige utgifter? Men utgangspunktet for det arbeidet som vi startet i Verdal er ikke knyttet til disse fine formuleringene, bakgrunnen for dette arbeidet er nok noe mer prosaisk. Det har med økonomi og penger å gjøre. Som jeg nevnte tidligere var vi nesten var under administrasjon fra fylkesmannen i 2002, vi havnet på den berømte Robekk lista. Det skulle spares store summer i årene som kom. Dette rammet alle i kommunen, men jeg tror nok at jeg kan si at det mye ble tatt i barnehagene. Men også skolene ble etter hvert rammet, tilslutt hadde skolene nesten bare ressurser til ordinær undervisning og spesial undervisning, mao var mye av ressurser til deling og TPO borte. Plasseringen på Robekk lista hadde store konsekvenser , over år ble det kuttet slik at det nesten ikke var noe til drift i barnehagene og enda mindre til de barna som trengte ekstra hjelp støtte. Dette var en prosses som startet i 2002 og som varte ut 2006. Denne gruppen barn ( gråsonebarn ) som vi ikke ga et godt nok tilbud, hadde ulike kjennetegn på denne gruppa er; språkvansker, fysiske og psykiske problem, omsorgssvikt, konsentrasjonsvansker og manglende modenhet, eller ofte flere av disse problemene i kombinasjon. Og våren 2006 hadde styrerne i barnehagene et møte sammen med PP – tjenesten, der spørsmålet var; hva gjør vi nå ?

15 0 – 6 årsplanen Det ble nedsatt ( ) en arbeidsgruppe som skulle lage en plan. Bakgrunn er at det finnes en gruppe barn ( gråsonebarn ) som vi i dag ikke gir et godt nok tilbud. Ulike kjennetegn på denne gruppa er; språkvansker, fysiske og psykiske problem, omsorgssvikt ( ?), konsentrasjonsvansker og manglende modenhet, eller ofte flere av disse problemene i kombinasjon. I tillegg valgte man å se på minoritetsspråklige og tospråklige barn som har behov for ekstra oppfølging i fht språk og språkutvikling før de begynner på skolen. En ”erkjennelse” i gruppa var dersom man ikke fikk snudd tendensen, så ville utviklingen med at andelen av undervisningsressursene som blir brukt til spes. ped i grunnskolen i Verdal fortsette å øke. I dag bruker vi 21 % av undervisningsressursene i grunnskolen til spesialpedagogiske tiltak etter enkelt vedtak. Mandatet til arbeidsgruppa var å utforme forslag til beskrivelse av hva satsningen skal omhandle, aktuelle deltagere, tidsperspektiv, organisering, økonomi samt framdriftsplan for stasningen. Planen legges fram og vedtas i kommunestyret mai/juni 2007.

16 Arbeidsgruppa som laget planen
1 rep fra private barnehager 1 rep fra kommunale barnehager 1 rep fra helsesøstrene 1 rep fra barnevern 1 rep fra jordmødrene 1 rep fra PPT 1 rep fra økonomienheten Rådgiver for barnehage saker Planen legges fram i april 07, og behandles av kommunestyret i juni 07.

17 Målgruppen er gråsonebarna – hvem er de ?
Gråsonebarn defineres i denne sammenhengen som barn med ulike risikofaktorer som har behov for spesiell oppfølging, og som i dag ikke har tiltak fra hjelpetjenestene. Disse barnas vansker er vanskelig å beskrive, vanskene er ikke – definerte, det kan være mye rundt dem som skurrer. Ulike kjennetegn på at barn karakteriseres som gråsonebarn er; Språkvansker, atferdsvansker, fysiske og psykiske problem, usikkerhet i fht omsorgen, konsentrasjonsvansker og manglende modenhet, eller ofte flere av disse problemene i kombinasjoner. I tillegg så ønsket man et særskilt fokus på minoritetsspråklige og tospråklige barn, ikke fordi de er gråsonebarn, men fordi manglende språk utvikling kan føre til ….

18 Tverrfaglig forebyggende satsning på barn – fra før fødsel til skolealder.

19 St. melding 16 06/07 ”I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte fra utdanningssystemet. Ingen har greid å utjevne dem helt. Internasjonale sammenlikninger viser imidlertid at det er en rekke land som i større grad enn Norge lykkes med sosial utjevning i utdanningssystemet. Dette viser at det er et potensial for forbedring i vårt system. ” De som omtales her, de som ikke lykkes i utdanningssystemet – noen av dem er nok de samme som vi kaller gråsonebarn. De finnes i alle kommuner.

20 Målene i planen for 0 – 6. God koordinering av og økte ressurser til tverrfaglig forebyggende satsning på barn fra fødsel og fram til skolealder. Gjennom tidlig satsning sikre at så mange barn som mulig har et godt utgangspunkt for optimal utvikling, læring og livskvalitet. Gi barna et best mulig utgangspunkt når de starter i 1. trinn på skolen.

21 Satsningsområdene i 0 – 6 årsplanen.
Tidligst mulig innsats Språk i vid forstand Foreldreveiledning

22 Behov for tidlig, språkstimulering, avdekking og oppfølging ( St
Behov for tidlig, språkstimulering, avdekking og oppfølging ( St. melding 16 ) Helsestasjonen er den eneste institusjonen som møter alle barn i førskolealder. Stor mangel på systematisk tilnærmingsmåte til språkvurdering på helsestasjonen. Språkkartleggingsverktøyet Språk 4 Språk 4 er en grovmasket kartlegging av fireåringers språkferdigheter. Hensikten er å identifisere barn med behov for oppfølging av språkutviklingen i god tid før skolestart. Helsestasjonen foretar kartleggingen og sørger for at oppfølging iversettes. Erfaringene fra kommunene som har tatt i bruk Språk 4, tyder på at rundt 15 prosent av alle fireåringene i Norge har behov for ekstra hjelp til språkutviklingen før skolestart.

23 6 – 16 årsplanen Arbeidsgruppa som lager den: 1 fra barneskole
1 fra ungdomsskole 1 fra ppt 1 fra Sfo 1 fra ergo/fysioterapi 1 fra barnehagene 1 fra utdanningsforbundet Leder ressurssenter oppvekst

24 Mandatet til arbeidsgruppa:
- Tiltak som er tverrfaglige og forebyggende. - Tiltak som på sikt skal føre til at kurven for spesialundervisning i grunnskolen avtar. - Tiltak settes i verk tidligst mulig i grunnskolen, slik at vi gir riktig hjelp til riktig tid til barn,unge og foresatte.

25 Denne planen inviterer til et felles løft:
- for å snu tendensen med at stadig flere barn og unge lever under livsforhold som gjør at de burde blitt meldt til barnevernet. - for å snu bruken av ressurser i skolen fra mer ressurser til spesialundervisning og mindre til tilpasset opplæring – for at færre barn utvikler livsstil sykdommer som overvekt og psykiske problem. - for å gi ungdommer som sliter med det ordinære opplæringsløpet et godt tilbud.

26 De viktigste utfordringene i fht aldersgruppen 6-16 år i et tidsperspektiv fram mot år 2020.
Mer ressurser tidligst mulig i skoleløpet Bedre resultatene i de nasjonale prøvene og styrking av det faglige nivået hos elevene i grunnskolen gjennom et godt forebyggende arbeid. Fagnettverk der alle grunnskolene er representert. Økt innsats i fht klassemiljø/mobbing/ sosialkompetanse. Økt innsats i fht barn og unge med minoritetsbakgrunn. Heving av kvaliteten på det tilbudet vi gir i Sfo – spesielt for barn med særskilte behov. Et godt skole – heim samarbeid. Økt satsning på jevnlig fysisk aktivitet for å forebygge livsstils baserte helseplager. Satsning på daglig fysisk aktivitet på skolen.

27 Basisteam Vi etablerer et team på u-skolene i kommunen som skal ta fatt i de risikoutsatte ungdommene. Vi henter ideen fra Kristiansund. Det overordna målet er å bidra til å forebygge at det utvikler seg alvorlige atferdsproblem som rus og kriminalitet. Basisteam er forankra i feltet mellom skole og barnevern. Teamet skal jobbe fleksibelt i fht skole, hjem og fritid. Målgruppe: - de som dropper gym, stadig har smerter i mage/hode, timeskulk, ukonsentrert, blir hjemme overtid, skifter vennemiljø,lite motiverte, endring i stemningsleie, de som ikke følger opp, de som er slappe og giddeløse.. Hvem henviser til basisteam: sosiallærer, barnevern, helsesøster, foreldre og elever.

28 Målgruppene for planene:
Barn og unge De foresatte Ansatte i barnehager, skole og sfo De kommunale tjenestene som samhandler med barnehager, skoler, foreldre og barn og unge. Lokalsamfunnet Dette er de ulike deltagerne i dette arbeidet, det er ikke mulig å få til endring uten at disse er aktive medspillere i den jobben som vi skal gjøre. Men for å få til dette må vi jobbe med tverrfagligheten og samarbeidet mellom oss. Dette kommer ikke av seg selv, vi må hele tiden jobbe med utfordringene i fht om vi kan stole på hverandre, vi som er lærere eller førskolelærere må innrømme at vi ikke kan alt, det er noe som fysioterapeuten kan bedre enn oss, helsesøstera og jordmora kan også noe annet enn oss og de kan bidra til å at vi kan gjøre jobben vår bedre. Barnevernet er ikke en skummel og hemmelighetsfull institusjon – selv om noen tror det og noen er tjent med at den fordommen blir opprettholdt. PPT kan gi oss nyttinge rådog innspill ifht. hvordan vi organiserer opplæringssituasjonen på den enkelte barnehage og skole… Men det er også noe som ansatte i barnehage og skoler kan som ingen andre kan, noe vi som yrkes grupper kan som det er viktig at andre får nyte godt av – vi kan også komme med innspill og forslag til hvordan andre skal utføre jobben sin. Det å innrømme for seg selv og andre at man ikke kan alt er ingen trussel mot profesjonaliteten vår, eller utdanningen vår. Tvert i mot – jeg mener at det er en styrke. Det kreves mot å innrømme at man ikke kan alt. Dette er noe som vi må arbeide med, dette er ikke noe som kan vedtas i en plan eller to. Som med alt man ønsker å bli god på, må man trene på også dette. Et godt arbeid på dette området er som et lagspill, og alle lagspill er avhengig av at vi kjenner hverandres styrker og svakheter, vi må vite hvem som kan bidra og hvordan de kan det. Dersom vi ikke har kunnskap om dette kan vi ikke stille de riktige spørsmålene, og uten dem kan vi ikke gi eller få den riktige hjelpen. Vi må ha fokus på hvordan vi kan hjelpe hverandre til å lykkes i jobbene våre. Vi må med andre ord legge til rette for treningssituasjoner, situasjoner der vi kan øve, møtes og diskutere fag og dermed bli kjent med hverandres styrker og svakheter. Ingen av oss kan lykkes i et vakuum, vi lykkes kun sammen med andre. Dersom noen har trodd at arbeid med barn og unge er en individuell øvelse så tar de etter min mening feil, vi har ofte trodd at dette er en oppgave som er forbehold en yrkesgruppe, at det er en yrkesgruppe som forvalter sannheten. Å tenke slik er nesten det samme som å tenke på denne oppgaven som en individuell øvelse. Jeg mener at vi er avhenging av mange ulike yrkesutøvere med ulik bakgrunn for å lykkes. Dette er en utfordring, og den må vi øve på for å lykkes. Tverrfaglighet er ikke noe vi kan vedta, tverrfaglighet oppnår vi bare dersom vi har vilje og evne til å prøve og øve. Noe av dette ligger i det afrikanske ordtaket: ”Det kreves en hel landsby for å oppdra et barn.” Det er ganske klok sagt synes jeg.

29 Arbeidet med hver plan styres av egne styringsgrupper
Arbeidet med hver plan styres av egne styringsgrupper. Styringsgruppa forvalter pengene som er satt av til arbeidet med planene, behandler søknader om penger og planlegger kompetansehevende tiltak. O -6 årsplanen. Kontroller`n hos rådmannen Styrer i privat barnehage Styrer i kommunal barnehage Leder ergo/fysio tjenesten Rådgiver – barnehagesaker Leder barnevernet Leder helsestasjon Leder Ressurssenteret Satt av 2,2 mill 6 – 16 årsplanen Kontroller`n hos rådmannen Representant barnetrinn Representant u-trinn Leder ergo/fysio tjenesten Rådgiver – skolesaker Leder PPT Leder helsestasjon Leder Ressurssenteret Satt av 1,2 mill

30 Sammenhengen i planene ser slik ut!
Vi starer arbeidet høst 09 Vedtatt enstemmig juni 08 Vedtatt enstemmig juni 07 Vi hadde laget en plan for 0 – 6 år, nå måtte vi se videre og lenger fram og det ble lagt en plan for hvordan vi skal utvikle planen og arbeidet i kommunen i fht til målene våre. Det er dette som er ledelse. Og når Verdal kommune ble en del at det som kalles kvalitetskommuneprogrammet, ble det for oss innen oppvekst helt naturlig å ha fokus på arbeidet med helhetlige oppvekstplaner, det å få til den tidlige innsatsen på alle områder. Hva er kvalitetskommuneprogrammet ? Programmet ”Kvalitetskommuner” er en omfattende satsning i arbeidet med å realisere kommunalministerens visjon for kommunesektoren og målene med programmet er: 1. Kommunene skal være en levende demokratisk arena hvor folk ønsker å delta. 2. Kommunene skal gi tjenester av høy kvalitet. 3. Kommunene skal være en dynamisk samfunnsutvikler som legger til rette for samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivillige krefter. 4. Kommunene skal være en god arbeidsplass for sine ansatte. 5. Høy etisk standard skal prege den kommunale hverdagen. Hva er så innholdet i planene våre, hva tenker vi ?

31 Redusert uønsket deltid Redusert sykefravær
Kvalitetskommuneprogrammet Innsatsområder Levanger og Verdal Redusert uønsket deltid Redusert sykefravær Myndiggjøring – medarbeiderskap Helhetlige, forebyggende oppvekstplaner (Verdal) System for kvalitetsvurdering i skolen Innføring av et helhetlig kvalitetssystem for begge kommuner

32 Stortingsmelding 16 peker på følgende hovedutfordringer:
Hovedutfordringen er å sikre at alle barn og unge faktisk lærer det de trenger Hver fjerde 15-åring går ut av grunnskolen uten tilstrekkelig grunnleggende ferdigheter En av fire avbryter videregående opplæring Over voksne har svake lese- og regneferdigheter Svakhetene i utdanningssystemet rammer særlig de barn, unge og voksne som stiller svakest i utgangspunktet ( de vi har valgt å kalle ”gråsonebarna” )

33 Punkt fra St. melding 16

34 Fra St. melding 16

35 Et økonomisk argument for at dette er en klok satsning.
Stortingsmelding 16 – 2006/2007 henviser til forskning som viser følgende: ”For hver krone fellesskapet bruker på slike tiltak, får samfunnet mellom 1,4 og 4,5 kroner tilbake, noe som gir avkastning på mellom 40 og 350 %. Det laveste anslaget tar bare hensyn til positive inntektseffekter for individene som deltar i tiltakene, mens det høyeste anslaget også tar hensyn til positive effekter for samfunnet, som eksempel mindre kriminalitet og lavere utgifter til spesialundervisning, sosialhjelp og helsetjenester. Effektene av tiltakene øker jo tidligere de blir satt inn, og jo mer omfattende de er. Effekten er størst for barn som i utgangspunktet har lav sannsynlighet for å lykkes i utdanningssystemet.”

36 Tiltak som vi er i gang med:
Foreldreforberedende kurs - jordmødrene Tigris ( tidlig intervenering i fht graviditet og rus) - jordmødre, helsesøstre, barnevern og rustjenesten Språk 4 ( samarbeid, helsestasjon, foreldre og barnehager ) Økte ressurser til helsestasjon Spesialpedagog ½ stilling Miljøterapeut ½ stilling Fysioterapeut 0,2 stilling Helsesøster ,8 stilling Jordmor ,3 stilling

37 Tiltak som er i gang. Nettverk - mellom barnehagene.
Språk – spesialpedagog i samarbeid med logoped Manglende omsorgsevne/barnevern - barnevernspedagog Sosialkompetanse/atferd - Vernepleier Minoritetsspråklige – Sosionom med minoritetsfaglig kompetanse. Foreldreveiledningsgrupper – DUÅ (Webster Stratton). DUÅ skole- og barnehageprogram. Vi innfører skole og barnehageprogrammet fom høsten 2009. Den satsningen vil skje gjennom kunnskapsløftet ( for skolens del ) og være knyttet opp mot arbeidet i fht læringsmiljø Basisteam 1,8 stilling + det skolene hadde fra før. .

38 Foreldreveiledning. Vi hadde flere runder i fht hva vi skulle velge av de ulike programmene som finnes. Vi falt ned på DUÅ – Webster Stratton. Vi hadde bestemt oss for tre satsningsområder og et av dem var foreldreveiledning. Foreldreveiledning er er et komplisert felt å bevege seg inn på. Hvor mye skal det offentlige gripe inn i det private ? Hvem skal bestemme om du som foreldre har behov for veiledning osv.. Vi ser det slik at dette ønsket som framkom i planarbeidet vårt er tosidig, det er barnehagenes ønske om å bli bedre i kommunikasjonen med foreldrene, til å ta det vi kaller den utfordrende samtalen. Vi skal i gang fom høsten i samarbeid med et av oppvekstområdene våre – med å prøve å utvikle en metodikk i fht dette området. Dersom vi får det til å fungere, vil det bli prøvd ut på andre områder etter hvert. Den andre siden av dette er å finne fram til en metode, en måte å jobbe på som er tilpasset de foreldrene som selv ønsker hjelp, eller som har slike vansker med oppdrager rollen at det er lett for barnehager og hjelpeapparat å se at her er det behov for hjelp. Det finnes mange ulike program, og det er mange organisasjoner som sier de har noe å tilby som fungerer. Vi har prøvd å legge oss på ei linje der vi velger program som det ligger forskning bak, og der forskningen viser at dette fungerer. Da vet vi at dersom vi ikke får dette til å fungere, så må vi gå i oss selv og se på hvordan vi jobber. Da er det vi som er årsaken. Vi falt altså ned på Webster Stratton sitt program De utrolige årene ( DUÅ ). Dette er et valg som har fått konsekvenser for oss , og våre prioriteringer. Dette er et riktig valg for oss, men det bør hver enkelt kommune/enhet tenke grundig over – passer det oss. Er vi villig til å stå for dette valget.

39 CAROLYN WEBSTER-STRATTON
Har utarbeidet en programserie for å redusere og forebygge atferdsvansker hos barn. Programmene har sterk empirisk støtte og anbefales fra sosial- og helsedirektoratet, og i stortingsmelding 16 06/07. ”De utrolige årene” er ett av tre program som ble tatt inn fra USA til Norge i De andre to programmene er MST og PMT-O Det er utført forskning på programmet i over 20 år, som viser at 2/3 av barna får betydelige reduserte vansker etter at foreldrene har gjennomført ”De utrolige årene”. I Norge utført en studie som viser at 5-6 år etter behandling, er det fortsatt slik at 2/3 ikke innfrir til en atferdsdiagnose. Dette er en program serie som er utviklet i USA for å redusere og forebygge atferdsvansker hos barn. Det er forskningsbasert og anbefales av sosial- og helsedirektoratet og i stortingsmelding 16. Det at programmet er utviklet i USA kan få mange til å reagere, men det blei henta inn til Norge av en forskningsgruppe nedsatt av sosial- og helsedirektoratet i Sammen med MST og PMT-O, som er to program som brukes i fht eldre barn/unge. DUÅ er rettet mot den aldersgruppa som var mål gruppe, foreldreveilednings programmet er rettet mot foreldre som sliter med oppdrager rollen, og som er mye i konflikt med egne barn. Programmet fungere på 2/3 av barna, de får betydelige reduserte vansker etter at foreldrene har gjennomført DUÅ.

40 De Utrolige Årenes - programserie
Lærer-program Barn: Dinosaurus Skolen Behandling Barn: Dinosaurus Skolen Klasserom ACADEMIC Foreldre- program BASIC Foreldre- program ADVANCE Foreldre- program The Incredible Years Training Series

41 Barns atferd endres ved at den voksnes atferd endrer seg.
NØKKELPRINSIPPER Barns atferd endres ved at den voksnes atferd endrer seg. Modellæringsprinsippet. Oppmerksomhetsprinsippet. Utviklingspsykologi – hva forventes av barn i ulik alder. Programmet bygger på kjente nøkkelprinsipper. Barns atferd endrer seg når den voksnes atferd endrer seg. Vi lærer foreldrene hvordan de skal oppføre seg i vanskelige situasjoner, og foreldrene i gruppen lærer av hverandre. Det blir mer av det som får oppmerksomhet--- Utviklingspsykologien, vi prøver å gjøre foreldrene oppmerksom på hva man kan forvente av barn i ulike aldre..

42 HVORFOR ”DE UTROLIGE ÅRENE”?
Forskning viser at 2/3 av barna får betydelig reduserte atferdsvansker. Foreldres oppdragelsesmetoder blir mer positive. Stressnivået i familien går ned. Relasjonen mellom familiemedlemmene blir mer positive. Mulighet for å jobbe sammen på ulike arenaer.

43 HVEM ER DET FOR? Foreldre som har barn i aldersgruppen 3-8 år.
Barn som utfordrer foreldrene ved å ha sterkt temperament, mye trass. Familier i en fastkjørt negativ spiral. Foreldre som ønsker støtte i en sårbar periode, som har behov for hjelp og støtte i enkelte situasjoner. Programmet passer mao som hånd i hanske for de foreldrene som vi så hadde behov for hjelp.

44 HVORDAN JOBBER VI? Får rekruttert familier fra barnehager, skoler, helsestasjonen, barneverntjenesten, PPT, foreldre. Starter opp kurs hver september og februar. Inntaksintervju. Ukentlige samlinger over 12 uker á 2 timer. Gruppebasert tilbud. Hjemmeoppgaver mellom gruppemøtene. Telefonisk oppfølging mellom gruppemøtene. Tilbyr samtale dersom foreldrene er hindret fra å komme på et gruppemøte. Tilbyr barnevaktsordning.

45 HVORDAN JOBBER VI? Fast møtestruktur. Praktisk orientert.
Veiledning ut fra problemstillinger medlemmene støter på. Benytte gruppedynamikk. Videovignetter med påfølgende drøfting. Praktiske øvelser med påfølgende refleksjon. Utvikler prinsipper som kobles mot navn.

46 HELHETLIG SATSNING Foreldreprogrammet. Skole- og barnehageprogrammet.
Tilbud til ungdomsskolene ( Klasseledelse ) Forankret i planer: 0-6 6-16 Strategiplan for oppvekst Skole- og barnehageprogrammet skal evalueres i Norge. Tilbud om å være med i forskninga. Starter med 1 skole og 2 barnehager høsten 2009 og fortsetter med samme antall enheter høsten 2010. Plan for implementering i alle skoler og barnehager i kommunen.

47 Hvordan innfører vi DUÅ i Verdal `n.
Alle ansatte i barnehager og skoler, samt SFO. I første omgang trinn 1-4 og SFO, samt alle ansatte i bhg. Trinn 5-7 får tilbudet når programmet er ført inn i alle 1-4 trinn. Det er utdanne 6 gruppeveiledere i kommunen: 2 fra PPT. 2 fra Verdalsøra barneskole. 2 fra de forsterkede barnehagene. Vi kommer til å videreføre satsningen på klasseledelse i ungdomsskolen.

48 Opplæring ute i enhetene
6 hele dager med gjennomgang av tema. Utprøving ute blant barna. Veiledning mellom, og i etterkant av, opplærings dagene fra kommunens veiledere. Jobber etter samme prinsipper som i foreldreprogrammet. Satsningen vår på de helhetlige oppvekstplanen har ført til at vi blei nominert til en pris gjennom kvalitetskommuneprogrammet. I den forbindelsen fikk vi laget en film om dette foreldreveiledningsprogrammet og hvordan vi jobber med det. Den har jeg nå tenkt å vise dere. Men først skal jeg si litt mer om denne satsningen på DUÅ Barnehage og skole programmet startes opp i høst. Klasseledelse under veiledning av midt norsk kompetansesenter for adferd i u – skolen. Dette blir en stor læringsmiljøsatsning som vil omfatte alle skolene og barnehagene i kommunen.

49 Snur film

50 Hva jobber nettverk med ? Eksempel: Minoriteter
Mottaksskjema. Innkjøring 3 – 5 dager i barnehage lagt inn i introduksjons programmet. Ikke egne flyktningbarnehager eller grupper. Vi holder av 4 plasser – til barn som kommer i løpet av barnehageåret. Åpen barnehage i sentrum – høst 09. Lite samfunn – barn som ikke går i barnehage blir lett ”oppdaget”. Interkommunalt nettverk mellom Stjørdal, Levanger og Verdal. Ønske: Statstilskudd for minoritetsspråklige barn – sum for kommunen ikke pr barnehage. Nettverket har jobbet med å utvikle et mottaksskjema. Hvilken informasjon er det nødvendig for en barnehage å ha når de skal få et nytt barn fra et annet land ? Hva trenger de for å kunne gjøre en god jobb ? Videre har det vært viktig for nettverket å arbeide for at foreldrene til barna skal være med under innkjøringen i barnehagen, både for barnets del, men også for foreldrenes egen del – de har ingen forkunnskaper om hva en norsk barnehage er. I tillegg er dette en veldig fin og viktig måte for barnehagene å få kunnskap om barn og familie, kunnskap som er viktig for at oppstarten skal bli god. For å få til dette var det viktig å få lagt innkjøringen i barnehagen inn som en del av introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Dersom det ikke hadde skjedd ville foreldrene ha mistet penger på å følge barnet i barnehagen, når vi nå har lagt det inn i introduksjons programmet betyr det at foreldrene får betalt for å følge barnet. Det er en mye bedre situasjon, for barna, foreldrene og barnehagene. Nettverket har også diskutert faglige spørsmål som hvordan vi bør/skal organisere barnehagene for denne gruppen – konklusjonen er at vi ikke ønsker å etablere egne barnehager for denne gruppen barn. Best integrering blir det når barna får plass sammen med norske barn. Men det blir en konsentrasjon av seg selv, foreldre med minoritetsbakgrunn søker ofte til de samme barnehagene. Prosjekt medarbeideren som har dette som arbeidsoppgave jobber også særskilt med å få foreldre med minoritetsbakgrunn til å søke om barnehageplass, hver enkelt familie blir fulgt opp og de blir forklart hvor viktig det er med barnehageplass. Vi har pr i dag et eller to barn med innvandrerbakgrunn som ikke går i barnehage – resten gjør det. I tillegg til dette så driftes det et interkommunalt nettverk mellom barnehager i tre kommuner som har mange minoritetsbarn, her jobber de spesielt med fagutvikling på dette området. Ved å ha en slik desentralisert modell, der barna ikke blir samlet i egne barnehager ser vi hvor ”urettferdig” ordningen i fht statstilskudd slår ut. Det burde bli slik at det var det samla antall barn fra en nasjon/et språk i kommunen som var utslagsgivende i fht statstillskudd, ikke antall i en enkelt barnehage. Den ordningen soom i dag finnes er tilpasset storbyene ikke oss på bygda.. Nettverket har også vært opptatt av ulike andre sider med det å ha minoritetsspråklige barn i barnehagen,

51 Barnehage brosjyrer på ulike språk
Hva jobber nettverket med – minoriteter. Samarbeid med foreldre – en del av forebyggingsarbeidet. Barnehage brosjyrer på ulike språk Vi utfordrer Fau på barnehagene til å gjøre en ekstra innsats for å få med flest mulig minorites- språklige foreldre med på dugnader. Økt bruk av tolk i samtaler ( skype ) Egen foreldremøter Forbereder overgangen barnehage – skole i god tid. Miljøterapeuter (helsestasjon og barnevern) inn i enkeltfamilier Hva er ”ekstra” ifht minoritetsspråklige foreldre og barn ? *Vi har laget en presentasjonsbrosjyre om barnehagene på 4 ulike språk, somali, oromo, engelsk og farsi. Den vil bli oversatt til flere språk etter barnehagenes behov. *Vi oppfordrer Fau representantene til å ta noen ekstra telefoner, forenkle brevene og minne på før dugnader og felles sosiale arrangement. Det er avgjørende at foreldrekontaktene er trygge i sin rolle og kjenner oppgavene sine. *Vi viser de pedagogiske lederne hvordan vi bruker telefontolk, vi har nå kjøpt inn utstyr slik at skjerm tolking kan benyttes ( PC, webkamera og mikrofon ), vi oppfordrer til bruk av fremmøte tolk på foreldremøter og vi øver i form av rollespill på bruk av fremmøtetolk i ped.leder møter på barnehagene. Vi har også laget en perm md informasjon om de ulike tolketjenesten, hvor kan man bestill tolk og hvilke fremmøte tolker kan brukes i vår og nabokommunene. *Vi har egne foreldremøter for minoritetsspråklige foreldre for å kunne komme i dialog for å unngå misforståelser, for å gi mulighet og rom for medbestemmelse og ved å bruke tolk forsikrer vi oss om at informasjon blir forstått. Vi er med på å styrke foreldrene i foreldre rollen, og vi unngår at de føler seg mindreverdige sammen med de norske foreldrene, spesielt gjelder det de temaene som dreier seg om elementære ting, men som er helt nytt for flere av disse foreldrene. Vi legger inn i planene til både barnehager og skoler at det skal være møter i november for alle skolestartere med minoritetsspråklig bakgrunn i området. Møtet er på barnehagen og både rektor og lærer deltar, hensikten er å avklare forventninger skolen har til foreldrenes bidrag i barnas opplæring og hvilke forventninger som foreldrene har til skolen. I den evalueringsprossessen som vi har vært i gjennom , der vi har evaluert det første året av 5 årsplanen vår er det kommet fram at vi må ha et enda større fokus på foreldresamarbeidet, det å trene på å ta de vanskelige samtalene med foreldre. Så fokuset på foreldresamarbeidet/foreldreveiledning blir et viktig element i arbeidet vårt også i

52 Språk nettverket/språk 4
I nettverket diskuteres ulike utfordringer. Språkgrupper etablert på flere barnehager. Nettverket har utvikler en egen perm Ulike kartleggingsverktøy Tips og arbeidsmåter Hjelp til den enkelte barnehage I nettverket diskuteres ulike utfordringer. Språkgrupper etablert på flere barnehager. Nettverket har utvikler en egen perm Ulike kartleggingsverktøy Tips og arbeidsmåter Hjelp til den enkelte barnehage Et annet av nettverkene våre er språknettverket. Vi tror at det er mulig å gjøre en bedre jobb i fht språk og språkstimulering i den enkelte barnhage. Når vi vet at skolene har en tendens til å vente å se før de melder opp barn til PPT, eller tar den vanskelige samtalen med foreldrene. Da vet vi at mye kan gå tapt de første årene på skolen, derfor er vi veldig glad for de signalene som kommer i fht kvalitetsmeldinga og i Midtlyng utvalget om at informasjon skal følge barn fra barnehage til skole. Jeg hilser Læringsboka som Midtlyng utvalget foreslår velkommen. Kvalitetsmeldingen for barnehagen foreslår jo også at narns språkutviking skal testes og vi skal gjøre noe med det vi finner ut i testene. Dersom vi ikke gjør noe med det vi finner ut, så gjør vi jo ikke jobben vår. Språknettverket har diskutert ulike utfordringer og problemstillinger, barnehagene som deltar har fått mulighet til å delta på kurs og konferanser. Fylkesmannen i Nord – Trøndelag kjørte en kursrekke i fjor på 5 enkelt dager i løpet av Vi dekket utgiftene til de barnehagene som ønsket å delta på denne kursrekken. I nettverket sitter en logoped fra ppt og en spesialpedagog som er ansatt på helsestasjonen ( skaper tverrfaglige refleksjoner og er en del av treningen i den tverrfaglige tenkningen ). Dette har ført til at det nå er etablert språkgrupper på flere barnehager, og det jobbes godt. Nettverket har utviklet en egne perm som nå er tilgjengelig for alle barnehagene i kommunen. Den ligger på hjemmesiden vår. Vi oppdaget ”språk 4” som kartleggingsverktøy gjennom stortingsmelding 16, og helsesøstrene var også kjente med dette verktøyet fra før.

53 Språknettverket/språk 4
Det er utviklet samarbeidsrutiner mellom barnehagene og helsestasjonen om kartlegging av språkutviklingen – det innhentes tillatelse fra foreldrene til informasjonsutveksling. Alle barn kartlegges med språk 4 ved 4 – års kontrollen på helsestasjonen. Det samarbeides om eventuell oppfølging mellom helsestasjon og barnehage. Barn som ikke går i barnehage følges opp av spesialpedagog/miljøterapeut i heimen. ”Språk 4” et nyttig verktøy for oss for å få til et godt samarbeid mellom barnehagene og helsestasjonen – dette har blitt et verktøy som fremmer tverrfaglighet og samarbeid. I løpet av det første året så blei det utvikla samarbeidsrutiner mellom barnehagene og helsestasjonen om kartleggingen av språkutviklingen til barna. Barnehagene innhenter nå tillatelse fra foreldrene til å informere helsestasjonen om barns språkutvikling det året de fyller 4 år – det betyr at barnehagene faktisk er nødt til å ha fokus på barnsspråk før de informerer helsestasjonen, helsestasjonen gjennomfører språk 4 kartleggingen på alle 4 åringene. Dersom og når det er samsvar mellom det barnehagene informerer om og det helsestasjonen finner i sin kartlegging så innledes det et samarbeid mellom helsestasjonen og barnehagen om oppfølging av barnet – når det er behov for det. Vi har gjennom prosjektet fått til å finansiere at vi har ansatt en person som er 50 % spesialpedagog og 50 % miljøterapeut på helsestasjonen. Hun har bl.a som ansvar å følge opp de barna som ikke går i barnehage og som vi avdekker utfordringer med under ”språk 4” kartleggingen, hun leder også språknettverket og hun har noe av ansvaret med å følge opp barnehagene i fht denne jobbingen. Dette har nok vært det området det har vært lettes å få gjennomført noe, dette er også et av de mest ” ufarlige” områdene.

54 Grunnskolen Læringsmiljøsatsning fom høst 09 ( DUÅ-lærer programmet )
Basisteam etablert fom 1/1-09 – Ungdomsskolene. ”Kult å kunne” på de tre skolene med mange minoritetsspråklige elever. Klasseledelse - ungdomsskolen fom 1/1 -09 Midt – Norsk kompetansesenter for adferd – programmet bygger på Webster Stratton tankegangen Tester ut bruk av fysioterapeut på en barneskole nå i høst – satt av midler til ca 90 timer.

55 Grunnskolen Undersøkelse om rus og digitalmobbing gjennomføres hver høst på u-skolene. Resultatet brukes på foreldremøtene. Foreldremøter om rus og digitalmobbing – alle 7. klasser, for elever og foreldre. Deltagere: Politi, Rustjenesten, ungdomskontakten, helsesøstre, ppt, barnevern. Foreldre skole 1. trinn Vinne skole startet høst 08 I år er det foreldreskole på følgende skoler Vinne, Leksdal, Stiklestad og Volden Zippys venner prøves ut på noen skoler Helsesøstrene mer tilgjengelig på u-skolene

56

57 En tilleggseffekt av 0 – 6 årsplanen var:
Ekstern interesse Fylkesmannen i Nord – Trøndelag ønsket i juni 2007 å bruke de midlene de hadde til ”likeverdig opplæring i praksis” til å støtte oss i arbeidet i fht de minoritstspråklige barn og unge. I november 07 inviterer Fylkesmannen oss til et møte der de kommer med en oppfordring om å søke midler fra UDIR ifht Kunnskapsløftet ( Fra ord til handling ). Etter initiativ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjør NAFO oss i desember 07 til den første fokuskommunen i landet. Snøballen har begynt å rulle.. Vi får mer positiv oppmerksomhet. Og det gjør det lettere å få gjennomslag i egen organisasjon. Vårt utgangspunkt i dette arbeidet er at de tiltakene vi setter ut i livet skal skje i nært samarbeid med den enkelte enhet, dvs at det er viktig at ledelsen og personalet blir og er involvert. For oss i Ressurssenter Oppvekst er det viktig at ”de det anrører” er de viktigste medspillerne i dette utviklingsarbeidet som vi er i gang med. Det er de som skal lykkes Det skal gi varige endringer Det skal gis en fortsettelse Dette må forankres i ledelsen – på enhet og i kommunen -> MAO SYSTEMFOKUSET. ENDRINGENE MÅ FORANKRES I ORGANISASJONEN VÅR. En tilleggseffekt /synergi av planen. Allerede en kort stund etter at planen var vedtatt i juni ble den presentert for barnehage konsulentene i fylket vårt og på et nettverksmøte for pp- ansatte som jobber i fht førskole saker. Rett etter det blei vi invitert til Fylkesmannen i Nord – Trøndelag for å se på hvordan vi kunne knytte planen vår og arbeidet med den opp mot Prosjektet ” likeverdig opplæring i praksis” Og vi blir i august 07 tildelt noen midler av fylkesmannen slik at vi kunne jobbe videre med utgangspunkt i denne planen for å lage en helhetlig plan. En plan for arbeid i fht barnhager, grunnskoler, videregående skole og voksenopplæring og for å nå målet om likeverdig opplæring for alle – målgruppen er barn og unge med minoritets spårklig bakgrunn. I november 2007 blir vi invitert av fylkesmannen til å å søke midler fra UDIR i fht kunnskapsløftet/ fra ord til handling.., og like etter så blir vi den første fokus kommunen til NAFO. Dette skyldes nok ikke bare at vi var så fantastisk flinke, det skyldes nok like mye at det ikke var så veldig mange andre som tenkte og gjorde noe.. Men det at snøballen begynte å rulle slik, gjorde at vi fikk ekstra gjennomslag i egen organisasjon. Og det er i seg selv viktig.

58 For å søke ” fra ord til handling”, må vi gjennomføre ståstedsanalysen !
I november 07 bestemmer kommunalsjef oppvekst av vi skal gjennomføre ståstedsanalysen. Alle skoler og barnehager gjør en kjempeinnsats og gjennomfører den i løpet av desember og de første dagene i januar 08. Verdal kommune hadde spesielt to prosjekter som var vurdert som gode nok, det er de helhetlige oppvekstplanen og det er arbeidet i fht de minoritetsspråklige barn, unge og voksne som vi hadde skissert en skisse for. Denne skissen var utarbeidet på bakgrunn av de pengene vi hadde fått fra fylkesmannen i fht ” likeverdig opplæring for alle”. Vi valgte etter å ha fått råd fra Høyskolen i Nord - Trøndelag v/Steinar Nebb å spiss oss mot et tema. Utdanningsdirektoratet inviterer deretter utvalgte kommuner i Midt- Norge til Molde for en veiledning til søknadsprosessen. Inga A. Hildrum, Vivi ann Rotmo ( rådgiver og prosjekt medarbeider i Ressurssenteret ) og Rektor Håvard Holmen deltar fra Verdal kommune. UDIR stiller blant annet krav om at Ståstedanalysen gjennomføres. Og det gjorde vi. Ståstedsanalysen gir oss en klar tilbakemelding om hva de ansatte opplever som store utfordringer. Vi bestemte oss for å gå for prosjektet med minoritetsspråklige som satsningsområde. Vi velger å søke på et prosjekt som vi etter hvert kaller ” Kult og kunne – fra lappea til vitnemål” En viktig grunn til det valget er resultatene som vi får på ståstedsanalysen.

59 Hva er ståstedsanalysen ?
Ståstedsanalysen består av seks deler: Faktaopplysninger om barnehagen/skolen Resultater fra foreldre- eller brukerundersøkelser Informasjon om barnehagen/skolen som pedagogisk virksomhet Ansattes vurdering av barnehagen/skolen opp mot ”tegn på god praksis” Barnehagens/skolens samlede vurdering av egen praksis Vurdering av barnehagen/skolen som organisasjon og arbeidsplass  Ståstedsanalyse (barnehage ) Ståstedsanalyse ( skole ) Ståstadsanalysen for barnehagen Ståstedsanalysen er et prosessverktøy for felles vurdering av praksis i barnehagen. Verktøyet kan brukes av barnehager som ønsker å drøfte og vurdere sin egen praksis som grunnlag for et felles utviklingsarbeid. Analysen bygger på Lov om barnehager og rammeplanen for barnehagen. Verktøyet setter fokus på arbeidet med barna og foreldrene samt samarbeide mellom de ansatte. Dette skal samlet sett gi barnehagen et utgangspunkt, et ståsted, for å velge ut og prioritere noen innsatsområder i sitt utviklingsarbeid. Arbeidet med Ståstedsanalysen krever bred involvering av de ansatte. Dette gjør også analysen til et egnet verktøy for å stimulere til pedagogiske diskusjoner og forankre utviklingsarbeid i personalet. Og nettopp dette med forankring er kjempeviktig i dette arbeidet, det kan ikke bli sagt ofte nok. Hva var det som ståstedsanalysen fortalte oss ?

60 Ståstedsanalysen – hva viste den ?
1. Personalet i barnehagene har behov for mer kompetanse og kunnskap om språkstimulering av barn med to - eller flerspråklig bakgrunn. 2. Personalet i skolen mener at skolenes praksis når det gjelder likeverdig opplæring og det å gi elevene redskap for å få forståelse og deltakelse i det flerkulturelle samfunnet, må bedres. 3. Personalet i skolen mener også det er nødvendig med et økt samarbeid med fagmiljø, for eksempel Ressurssenter oppvekst for å løse utfordringer knyttet til elevenes atferd og sosiale kompetanse. Alle enheter ( alle 19 barnehagene og 10 skolene ) i oppvekstsektoren gjennomfører deretter Ståstedanalysen, og den enkelte enhet analyserer og prioriterer utviklingsområder. Ståstedanalysen ble deretter analysert også på kommunenivå 1. Personalet i barnehagene har behov for mer kompetanse og kunnskap om språkstimulering av barn med to - eller flerspråklig bakgrunn. 2. Personalet i skolen mener at skolenes praksis når det gjelder likeverdig opplæring og det å gi elevene redskap for å få forståelse og deltakelse i det flerkulturelle samfunnet, må bedres. 3. Personalet i skolen mener også det er nødvendig med et økt samarbeid med fagmiljø, for eksempel Ressurssenter oppvekst for å løse utfordringer knyttet til elevenes atferd og sosiale kompetanse. Kommunalsjef Oppvekst oppnevnte en arbeidsgruppe som utarbeidet søknaden om midler for satsing på minoriteter. Gruppa bestod av Lars Einar Karlsen, Vivi ann Svendsen Rotmo, Inga Astrid Hildrum og Håvard Holmen. De involverte enhetene ble i denne perioden informert om at Verdal søker om midler fra Utdanningsdirektoratet. Vi valgte å ta med 3 barnehager, 2 barneskoler og 1 ungdomskole. Alle disse enheten har tilhold i det samme geografiske området. Det samme oppvekstområdet. Prosjektbeskrivelsen ble utarbeidet i januar 2008, det ble også knyttet kontakter til kompetansemiljøene (HINT og NAFO). Søknaden ble sendt, og ble innvilget 26.mai 2008.

61 Ståstedsanalysen Barnehager
Personalet har god kunnskap om språkstimulering av barn med to- eller fleirspråkleg bakgrunn. 76 % 24 % Personalet har god kunnskap om språkstimulering av barn med to- eller fleirspråkleg bakgrunn. 20 % 80 % Personalet har god kunnskap om språkstimulering av barn med to- eller fleirspråkleg bakgrunn. 23 % 77 % Grønn: Skolens/barnehagens praksis er tilfredsstillende og i tråd med ”glansbildet” Gul: Skolens/barnehagens praksis må bedres Rød: Skolens/Barnehagens praksis må endres - tiltak er nødvendig. Dette er de tre barnehager som er med i prosjektet og som rekrutterer fra det samme bo området, det er mao store forskjeller mellom barnehagene på dette området. Heldigvis er det ingen som svarer Rødt.

62 Ståstedsanalysen – eksempel/skolene.
Opplæringen ved vår skole gir elevene forståelse og redskaper for delta i det flerkulturelle samfunnet ( Alle skolene i kommunen). 24,6 % 69 % 6,4 % Opplæringen ved vår skole gir elevene forståelse og redskaper for delta i det flerkulturelle samfunnet ( Skole 1 ). 24,1% 69,0% 6,9% Opplæringen ved vår skole gir eleven forståelse og redskaper for delta i det flerkulturelle samfunnet ( Skole 2 ). 33,3% 63,0% 3,7% Slik ser resultatene fra skolen ut. Den øverste er felles for alle skolene i kommunen Skole 1 er på gjennomsnittet av skolene i kommunen. Skole 2 gjør det jo veldig bra Skole 3 er en utfordring…. Grønn: Skolens praksis er tilfredsstillende og i tråd med ”glansbildet” Gul: Skolens praksis må bedres Rød: Skolens praksis må endres - tiltak er nødvendig. Opplæringen ved vår skole gir elevene forståelse og redskaper for delta i det flerkulturelle samfunnet ( Skole 3 ). 18,2% 69,7% 12,1%

63 Fra idè til prosjekt Fra barnehagestyrernes initiativ til forebyggingsplaner i Verdal kommune. Fylkesmannens henvendelse til Verdal kommune. UDIR sin samling i Molde, veiledning for søknadsprosessen. Inga A. Hildrum, Viviann S. Rotmo og Håvard Holmen drar til Molde. Ståstedanalysen gjennomføres ved alle enheter i Verdal, analyseres og prioriteres ved den enkelte skole/ barnehage. Ståstedanalysen analyseres deretter på kommunenivå. Prosjekt forankres på kommunenivå. Informasjon til ansatte ved alle involverte enheter (Verdalsøra u, Verdalsøra B, Ørmelen skole, Reinsholm barnehage, Ørmelen barnehage Askeladden barnehage, Ressurssenter oppvekst inkl. helsestasjonen). Prosjektbeskrivelse utarbeidet i januar. Kompetansemiljøene (HINT, NAFO) knyttes til prosjektet. Søknaden innvilges 26.mai 2008. 2006 – Verdal kommune hadde veldig dårlig råd/økonomien på et bunn nivå – det var ikke midler til ekstra styrkingstiltak i barnehagene annet enn til barn med veldig stor vansker og medisinske diagnoser. Styrerne i alle barnehagene både private og kommunale ( og PPT ) sa i fra om at dette ikke gikk lenger, det var for mange barn som ikke fikk den hjelpen som de hadde krav på, disse barna kalte vi gråsonebarna. Det blei satt ned ei arbeidsgruppe som skulle se på situasjonen , gruppa så også på tilbudet til de minoritetsspråklige og to - språklige barna som hadde behov for oppfølging på språk før de begynte på skolen. Den samme vinteren ble Stortingsmelding nr. 16 lagt fram, den pekte på mange av de samme utfordringene som barnehage styrerne allerede hadde på pekt. Samtidig ble det i Stortingsmeldingen pekt på gode eksempler fra andre kommuner som man kunne lære av. Våren 2007 ble 0 – 6 årsplanen vedtatt, samtidig ble det bestemt at vi skulle lage helhetlige oppvekstplaner for barn og unge i Verdal kommune. Etter at 0 – 6 årsplanen var vedtatt ble den presentert for barnehagekonsulentene i fylket ( der var Fylkesmannen representert ). I Juni 07 ble vi invitert til Fylkesmannen for å diskutere et samarbeid, 0 – 6 årsplanen hadde imponert Fylkesmannen slik at de ville bruke midler på å utvikle en helhetlig satsning på minoritetsspråklige barn, unge og voksne i Verdal. På møtet deltok Inga Astrid Hildrum, Trond Selseth, Berit Hakkebo og Lars Einar Karlsen. Vi takket ja til pengene og begynte jobben. Høsten 2007 blir vi igjen invitert til Fylkesmannen, da sammen med representanter fra 5 – 6 andre kommuner i fylket. Det nærmer seg tidspunktet der det skal søkes midler fra Utdanningsdirektoratet i fht Kunnskapsløftet. Fylkesmannen mente at alle disse kommunene er i gang med prosjekter/har tanker og ideer som er så gode at de kan komme opp i konkurransen om midlene til UDIR. Fylkesmannen stiller med midler til veileder i søknadsprosessen – Steinar Nebb fra HINT. Verdal kommune har spesielt to prosjekter som er gode nok, det er de helhetlige oppvekstplanen og det er arbeidet i fht de minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Men dersom man skulle komme med i konkurransen om midler fra Utdanningsdirektoratet, måtte temaet spisses veldig ( råd fra Steinar Nebb i møtet hos Fylkesmannen – høsten 2007 ). Innstilling etter dette ble å gå for et prosjekt med minoritetsspråklige som satsningsområde. Utdanningsdirektoratet inviterer deretter kommuner til Molde for en veiledning til søknadsprosessen. Inga A. Hildrum, Viviann Rotmo og Håvard Holmen deltar. UDIR stiller blant annet krav om at Ståstedanalysen gjennomføres. Alle enheter i oppvekstsektoren gjennomfører deretter Ståstedanalysen, og den enkelte enhet analyserer og prioriterer utviklingsområder. Ståstedanalysen ble deretter analysert også på kommunenivå: 1. Personalet i barnehagene har behov for mer kompetanse og kunnskap om språkstimulering av barn med to - eller flerspråklig bakgrunn. 2. Personalet i skolen mener at skolenes praksis når det gjelder likeverdig opplæring og det å gi elevene redskap for å få forståelse og deltakelse i det flerkulturelle samfunnet, må bedres. 3. Personalet i skolen mener også det er nødvendig med et økt samarbeid med fagmiljø, for eksempel Ressurssenter oppvekst for å løse utfordringer knyttet til elevenes atferd og sosiale kompetanse. Kommunalsjef Oppvekst oppnevnte en arbeidsgruppe som utarbeidet søknaden om midler for satsing på minoriteter. Gruppa bestod av Lars Einar Karlsen, Viviann Svendsen Rotmo, Inga Astrid Hildrum og Håvard Holmen. De involverte enhetene ble i denne perioden informert om at Verdal søker om midler fra Utdanningsdirektoratet. Prosjektbeskrivelsen ble utarbeidet i januar 2008, det ble også knyttet kontakter til kompetansemiljøene (HINT og NAFO). Søknaden ble sendt, og ble innvilget 26.mai 2008.

64 Prosjektet Visjonen: ”Kult å kunne, fra lappea til vitnemål”.
Pedagogisk idè; Utvikle et flerkulturelt læringsfellesskap med et majoritetsinkluderende perspektiv. Som det ble sagt innledningsvis: Den pedagogiske ideen bak tittelen ”Kult å kunne, fra lappea til vitnemål ” er å utvikle et godt læringsfellesskap med et majoritetsinkluderende perspektiv. Det betyr å utvikle et godt læringsfellesskap som inkluderer alle barn/elever/unge, med særlig fokus på minoritetene i Verdal. Prosjektet ønsker altså å formidle en positiv holdning til læring (det skal være kult å kunne), og at læring er et livslangt ”prosjekt” fra fødsel og gjennom hele livet. Hovedfokuset i dette prosjektet er å oppnå tidlig innsats for likeverdig opplæring og økt læringsutbytte for minoritetsspråklige barn og unge gjennom utvikling av en mer helhetlig teamorganisering og mer forpliktende teamarbeid. Prosjektet har fokus på hvilke tiltak som kan iverksettes så tidlig som mulig (fra fødsel) slik at flere kan fullføre videregående skole (jfr. frafallsprosenten i videregående skole). Dette kommer også til uttrykk i oppvekstsektorens forebyggingsplaner.

65 Prosjektmål Tidlig innsats for likeverdig opplæring og økt læringsutbytte for minoritetsspråklige barn og unge. Skape en helhetlig organisasjonsmodell med løsningsretta arbeidsmåter, og kollektiv organisasjon som korresponderer med utfordringene i arbeidet med minoritetsspråklige barn og unge Nå definerte pedagogiske mål gjennom utvikling av en mer helhetlig teamorganisering og forpliktende teamarbeid Forpliktende samarbeid mellom enheter som har betydning for opplæringssituasjonen.

66 Delmål Ledelsen: Sikre at prosjektet har tilstrekkelig prioritet.
Personalet: Utvikle kompetanse, dele kunnskap og erfaringer, reflektere over egen praksis, iverksette/prøve ut tiltak og evaluere prosess og resultat. Bruke kollegaveiledning/-støtte for å finne fram til løsninger på pedagogiske/ felles utfordringer. Implementere støtte- og hjelpetjenestene (Ressurssenter Oppvekst mfl) i teamene/ nettverkene. Etablere rutiner for overføring av kunnskap mellom institusjonene. Delta i nettverk nasjonalt og regionalt som fokuskommune for NAFO.

67 Delmål Barn og unge: Kartlegge minoritetsspråklige barn systematisk, bl a gjennom bruk av ”Språk 4” i helsestasjon. Registrere tospråklige barn/unge som har en utenlandsfødt forelder. Etablere ”Trygghetsteam” for å bygge tillit og toleranse. Styrke minoritetsspråklige barn og unges deltagelse i fritidsaktiviteter gjennom å styrke det etablerte nettverket vi har med barnehager, skoler, NAV og frivillige organisasjoner. Foreldre: Utvikle tiltak og rutiner for trygghet og tillit i foreldresamarbeidet (oppstarts- og overgangssamtaler, bruk av tolk og alternative foreldremøter). Oppnå gjensidig og forpliktende foreldresamarbeid.

68 Resultatmål, oppstartsåret
Ledelsen: Etablere hensiktsmessige team og nettverk internt i organisasjonen. Legge til rette for at ”team som arbeidsmåte” blir det foretrukne arbeidsmåten på alle enheter. Forbedre eksisterende prosedyrer og skriftlige rutiner for overgangene mellom institusjonene innen Øke antallet ansatte med minoritetsbakgrunn i skolen og barnehagen. Lage felles prosedyrer og utvikle felles rutiner for mottak av nyankomne barn/elever innen Personalet: Øke kompetansen blant ansatte i barnehage og skole når det gjelder tospråklig utvikling og flerkulturelle spørsmål. Øke kompetansen hos ansatte i skole og barnehage om team som arbeidsform for å nå pedagogiske mål Prøve ut en prosedyre for systematisk kunnskaps- og erfaringsdeling samt bruk av kollegaveiledning/- støtte i teamene.

69 Resultatmål, oppstartsåret
Barna i barnehagen: 100 % av minoritetsspråklige barn skal være kartlagt innen ”Min utviklingsplan” skal tas i bruk ved alle barnehager innen Elevene: 50 % av minoritetsspråklige elever skal være kartlagt innen Bedre skoleprestasjonene for minoritetsspråklige elever i grunnopplæringen. Minst to tiltak ved hver enhet som fremmer ”den minoritetsspråklige elev som ressurs”, innen 1.februar 2009. Bedre læringsmiljøet og arbeidet mot rasisme, mobbing og diskriminering. Foreldrene: Gjennomføre to samtaler med gjensidige forventningsavklaringer med foresatte innen 1.februar 2009.

70 Tverrfagligheten Vi må hjelpe hverandre til å bli god
Vi må som førskolelærere ( og lærere ) innrømme at vi ikke kan alt. Det samme gjelder også andre yrkesgrupper. Det er ingen trussel ifht profesjonaliteten vår. Men for å vite hvordan vi skal gjøre hverandre god må vi trene sammen, vi må bli kjent med hverandres styrker og svakheter. Vi må vite hvem som kan bidra og hvordan de kan bidra – uten den kunnskapen kan vi ikke stille de riktige spørsmålene. Og da kan vi heller ikke hjelpe hverandre til å nå målene våre. Dersom vi skal nå målene våre og få til en god tverrfaglig forebyggende satsning så må vi jobbe med tverrfagligheten. Den kommer ikke av seg selv, vi må hele tiden jobbe med utfordringene i fht å stole på hverandre. Vi som er førskolelærer må innrømme at vi ikke kan alt, det er noe som fysioterapeuten kan bedre enn oss, helsesøsteren og jordmora kan også noe helt annet enn oss, barnevernet er ikke en skummel hemmelighetsfull institusjon – selv om noen tror det. Men det er også noe vi kan som de andre ikke kan. Det å innrømme for seg selv og andre at man ikke kan alt er ingen trussel i fht profesjonaliteten vår, tvert i mot mener jeg at det er en styrke. Det kreves mot å tørre å be om hjelp, det kreves en innsikt i at jeg kan ikke alt. Men dette må det arbeides med, det kan ikke barre vedtas. Som med alt man ønsker å bli god på må man også trene på dette. Et godt arbeid på dette området er som et lagspill, og alle lagspill er avhenging av at vi kjenner hverandres styrker og svakheter, vi må vite hvem som kan bidra og hvordan de kan det. Dersom vi ikke har kunnskap om dette kan vi ikke stille de riktige spørsmålene og uten dem får vi ikke riktig hjelp. Det vi måtte gjøre er å legge til rette for treningssituasjoner, situasjoner der vi kan møtes og diskutere fag og dermed bli kjent med hverandres styrker og svakheter. Ingen av oss kan lykkes i et vakuum, vi lykkes kun sammen med andre. Dersom noen har trodd at arbeid med barn og unge er en individuell øvelse så tar de feil, men ofte har vi trodd at dette er noe for en yrkesgruppe. Jeg mener at det er det samme som å tenke på det som en individuell øvelse, vi er avhengig av mange ulike yrkesutøvere med ulik bakgrunn for å lykkes. Det er en utfordring, og den må vi øve på for å få til.

71 Hvordan trene på tverrfaglighet ?
Ressursteam i det enkelte oppvekstområde Faglige utfordringer, felles satsninger Basisteam for ungdomstrinnet ”Kult å kunne” Nettverk mellom barnehager ifht Språk Minoriteter Sosialkompetanse/atferd ”Omsorg” Felles satsninger Den utfordrende samtalen/den vanskelige samtalen Foreldreveiledning Læringsmiljøsatsningen Barnehage/skole programmet til DUÅ Når vi skal skape treningssituasjoner, der vi skal trene for å bli bedre på å løse de tverrfaglige utfordringene som vi står overfor må vi ta utgangspunkt i reelle situasjoner. Vi er alle for opptatte til å begynne å dikte opp utfordringer, det er mange nok utfordringer å ta tak i i den virkeligheten som vi møter hver eneste dag. Her har jeg listet opp noe nav de arenaene som i dag finnes, der vi møtes. Eller der representanter fra de ulike enhetene møtes for å løse konkrete utfordringer. Dette er reelle treningssituasjoner. Dersom vi er dyktige i disse situasjonene – dvs dersom vi gir hverandre mulighet til å bidra positivt i disse situasjonene så har vi unike treningsmuligheter. Utfordringen ligger i hvordan dette skal komme alle til gode, det er ikke mulig fo alle å delta overalt. Noen steder deltar bare ledere, andre steder deltar det bare noen få representanter, og andre steder representerer kanskje en eller to stykker alle barnehagene, eller barneskolene i kommunen. Det må derfor bli en leder oppgave å legge til rette for at alle skal få tilgang til den kunnskapen og de erfaringene som noen få har fått tatt del i. Hvordan dette skal gjøres på den enkelte enhet skal ikke jeg blande meg bort i, men jeg er av den oppfatningen at dette er noe som dere bør ta med dere i den videre planlegginga av det arbeidsåret som vi står overfor. Dersom dere ikke får på plass gode ordninger for erfaringsdeling og erfaringsformidling så står vi overfor farene med at noen ikke får ta del i den som skjer. Og ingen kjede er sterkere enn det svakeste leddet. Dette er noe som jeg forventer kommer på plass på den enkelte enhet. Ressurssenteret som jeg leder har stilt ressurser til disposisjon for hvert enkelt virksomhetsområde innen oppvekst. En gang pr mnd kan helsesøster, barnevern og ppt møter lederne i området for å diskutere felles utfordringer. Hvordan dette legges opp er det opp til den enkelte virksomhetsleder å avgjøre. Det er virksomhetsleder som eier møtet og som disponerer fagfolkene. Dette kan gjøres ved at møtet deles i to, den første halvdelen brukes til å diskutere system saker. Eksempler på en slik sak kan være etableringen av foreldreskolen ved Vinne skole i 2008. Den andre delen kan brukes til å diskutere enkelt barn/elever og der kan den enkelte pedagog melde inn utfordringer som han eller hun ønsker å drøfte. Her er det en mulighet til å trene på tverrfaglighet og på å gi hverandre innspill og dele erfaringer med hverandre. Men det er opp til virksomhetsområdene å ta denne muligheten i bruk.

72 Utfordringer i implementeringen.
Hvordan nå ut til den enkelte ansatte i barnehage, sfo og skole ? Det er mange ”filtre” i en stor organisasjon. Hvordan opprettholde entusiasmen, når man går fra prosjekt til drift ? Utfordring å ha folk ansatt i prosjekt, hvordan ivareta dem ? Hvilke barnehager og skoler skal prioriteres ?

73 Utfordringer i det videre arbeid:
Få satt det vi gjør i barnehagene og skolene i system – vi skal nå alle barn i Verdal – vi må lære av hverandre. Styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom Barnevern, helsestasjon, ppt, rehab, barnehagene og grunnskolene. Overgangene – barnehage/skole og u-skole/videregårende – økt samarbeid også på dette fagområdet. Vi må akseptere at vi har utfordringer før vi kan gjøre noe med dem ! Forebygging tar tid – resultatene kommer ikke før om flere år !

74 Forventninger/bestilling fra Lillian
Hvilke punkter i St. Meld 16 dere prioriterte i arbeidet Prosessen i arbeidet, hvordan kom dere fram til prioriterte områder? Presentere planen (e) Hvilke praktiske konsekvenser planen har fått/får /påpeke endringer i fht tidligere praksis Erfaringer så langt Hvordan implementere planen i organisasjonen jf arbeidet med Webster Stratton og vridning av ressurser til spesped Har vi vært innom alt ?