Hvordan blir det fortalt? Analyse av kunstnerisk form i episke tekster

Presentasjon om: "Hvordan blir det fortalt? Analyse av kunstnerisk form i episke tekster"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan blir det fortalt? Analyse av kunstnerisk form i episke tekster
fortellerens posisjon tekstens komposisjon fortellemåte personskildring miljøskildring 1 Tema Vg1, kap 2

2 Fortellerposisjon Hvem er fortelleren? ikke forfatteren
en instans i teksten, en del av det som er diktet 2 Tema Vg1, kap 2

3 Fortellerposisjon Hvorfor er fortellerens posisjon viktig?
Fortelleren styrer hva leseren får vite, og hvordan leseren oppfatter det som blir fortalt. 3 Tema Vg1, kap 2

4 Førstepersonsforteller – jeg
Jeg-fortelleren deltar selv i fortellingen. Jeg-fortelleren har ingen tilgang til de andre personenes tanker. Historisk person Fortelleren er her en person i teksten. i folkeregisteret 4 Tema Vg1, kap 2

5 Førstepersonsforteller
Eksempel: Jeg kjente en hånd på skulderen, og snudde meg. Det var Katrine. Jeg kvapp til og tror jeg rødma, sånn man rødmer når man føler at man er avslørt, selv om man faktisk ikke er det. Jeg tok av meg hodetelefonene. Hun gav meg en klem. «Kjøpe plate? Du sa jo du skulle rett hjem?» «Jaa, nei, jeg … greide ikke å holde meg,» sa jeg, «hørte denne på radioen i forrige uke, steinbra, nytt band, litt poppete, men jævlig fint.» «Få høre,» sa Katrine. Jeg ville ikke at hun skulle høre. Fra Tore Renberg: Mannen som elsket Yngve (2003) Leseren får vite hva jeg-fortelleren sier og tenker. Vi får også vite hva Katrine sier, men ikke hva hun tenker. 5 Tema Vg1, kap 2

6 Objektiv tredjepersonsforteller
Har ikke innsyn i noen av personene, er en «flue på veggen» Forteller det som kan observeres utenfra Historisk person En del av diktverket, men Personer i handlingen i folkeregisteret ikke en del av handlingen 6 Tema Vg1, kap 2

7 Objektiv tredjepersonsforteller
Eksempel: Det er dernest sagt, at da dei to brørne kom til skogkanten, var Gisle kommen inn i skogen. Han ser dei, og dei sameleis han. Da sender ein av dei eit spjut … Fra Soga om Gisle Sursson 7 Tema Vg1, kap 2

8 Tredjepersonsforteller med innsyn
har innsyn i en eller flere personer kan skifte perspektiv ved å veksle mellom hvilke personer leseren får innsyn i Historisk person En del av diktverket, men Personer i handlingen i folkeregisteret ikke en del av handlingen 8 Tema Vg1, kap 2

9 Tredjepersonsforteller med innsyn
Eksempel: Da den lille tyven skjønte hva hun ba ham om, flyttet han blikket fra stortærne sine til fjeset hennes, og smilte fordi han så at tilbudet var ærlig ment. Han hadde et vakkert smil, og kona blei reint rørt. «Ja!» sa han. Og hvisket: «Jeg skal be de andre ligge unna deg, også.» Kona nikket og måtte smile, hun kunne ikke hjelpe for det. Fra novellen «Drageeggget» (1986) av Mari Osmundsen Her gir den utenforstående fortelleren oss innsyn både i hva den lille tyven forstår og hva kona tenker. Vi får vite at han skjønner at konas tilbud var ærlig ment, og vi får vite at kona måtte smile mot sin vilje. Når forfatteren slik lar fortelleren ha innsyn i alle eller flere av personene, gir det mulighet for å forstå dem på egne vilkår. 9 Tema Vg1, kap 2

10 Tredjepersonsforteller med begrenset innsyn
Fortelleren kan overlate fortelleransvaret til en av personene. Da ser vi det som blir fortalt, fra denne personens synsvinkel. Historisk person En del av diktverket, men Personer i handlingen i folkeregisteret ikke en del av handlingen 10 Tema Vg1, kap 2

11 Tredjepersonsforteller med begrenset innsyn
Eksempel: Hun så de muskuløse bena hans, så hvordan den lyseblå dongeribuksen var slitt etter musklene. Støvlene hans klapret sterkt mot betongen. Hun ønsket at han kunne snu seg, men han gikk med lange steg og forsvant rundt hjørnet. Fra novellen «Blues» av Jan Kjærstad 11 Tema Vg1, kap 2

12 Komposisjon – hvordan teksten er bygd opp
Hvordan starter historien? Hvordan bygges det opp spenning? Fortelles historien kronologisk? Finnes det parallelle handlinger? Finnes det eksempler på tilbakeblikk? Varsles det om noe som kommer til å skje? Hvordan slutter teksten? Elevene leser ”Oktober” av Frode Grytten og prøver å svare på disse spørsmålene. Teksten kan gis i lekse til timen, eller kan leses høyt der og da. Gi så elevene 15 minutt i grupper med spørsmålene. Det skulle være greit å finne svar på dem. Teksten er analysert i læreboka på side 37/38. Dette kan leses som stillelesing etterpå. 12 Tema Vg1, kap 2

13 Innledning In medias res – åpningen fører oss rett inn i handlingen:
«David vaknar.» Presentasjon – gradvis innføring i handlingen: «Det var en gang en liten tyv.» Skildring – av for eksempel en stemning eller et landskap: «Først holder han hardt i hånda hennes, etter hvert litt slappere.» 13 Tema Vg1, kap 2

14 Spenningskurve i «Oktober»
– DAVID! KVA FAEN ER DET DU GJER? Han rodde, rodde. David vaknar. Nåtid Tilbakeblikk Nåtid Innledning Vendepunkt Høydepunkt Avslutning Tid 14 Tema Vg1, kap 2

15 Tidsforløp Kronologi Parallelle handlinger Tilbakeblikk
«Blues» av Jan Kjærstad: Novellen starter med at jenta kommer med t-banen fra Økern. Handlingen foregår på Tøyen stasjon, der hun skal skifte bane. Den slutter med at hun igjen er tilbake på Økern, fordi hun har tatt feil spor. Hun har ikke vært observant nok. Gunnlaug Ormstunge: Gunnlaug og rivalen Ravn reiser samtidig hjem til Island for å komme først fram til Helga, som de begge vil gifte seg med. De har ulike reiseruter. Teksten følger dem vekselvis i kappløpet. «Oktober» av Frode Grytten: Novellen begynner en morgen. Så fortelles det om hva som skjedde kvelden før. Så vender teksten tilbake til morgenen der handlingen startet. Kronologi: Hendelser fortelles i den rekkefølgen de skjedde. Parallelle handlinger: Vi får vite om ting som skjer til samme tid på ulike steder. Mye brukt i film, skaper spenning. Tilbakeblikk: Gir oss bakgrunnsinformasjon 15 Tema Vg1, kap 2

16 Fortellemåter Hvordan blir det som fortelles, framstilt?
Referat Skildring Scenisk framstilling I opphavet skapte Gud himmelen og jorda. Jorda var aud og tom, og mørkret låg over havdjupet. Men Guds ande sveiv over vatnet. Då sa Gud: «Det verte ljos!» Så vart det ljos. 16 Tema Vg1, kap 2

17 Fortellemåter Språk og stiltone
Ordvalg Bildebruk Rettskriving Setningstyper 17 Tema Vg1, kap 2

18 Fortellemåter Språk og stiltone
Ingvar Ambjørnsen 18 Tema Vg1, kap 2

19 Direkte personskildring
Hva sier fortelleren om personen? Hva sier eller tenker andre personer om vedkommende? 19 Tema Vg1, kap 2

20 Direkte personskildring
Så er sagt om Gunnlaug at han var tidleg vaksen og stor og sterk, og hadde ljosbrunt hår som fall vent. Han var svartøygd, med litt stygg nase, men hadde eit tiltalande andlet, var midjesmal og herdebrei (…). Fra Soga om Gunnlaug Ormstunge 20 Tema Vg1, kap 2

21 Indirekte personskildring
Hva sier personen selv? Hvordan snakker personen? Hva gjør personen? Hva tenker og føler han eller hun? 21 Tema Vg1, kap 2

22 Indirekte personskildring
Jarlen sa: «Kva er kome åt foten din, islending?» «Det er svull på han, herre,» sa han. «Og du gjekk likevel utan å halte?» Gunnlaug svarar: «Ikkje skal ein gå halt så lenge begge føter er jamlange.» Fra Soga om Gunnlaug Ormstunge 22 Tema Vg1, kap 2

23 Personskildring Dynamisk person
en person som forandrer seg i løpet av handlingen Statisk person en person som ikke forandrer seg i løpet av handlingen 23 Tema Vg1, kap 2

24 Personskildring Individ
en person som skildres med mange og ulike karaktertrekk Type en person som leseren bare får se én side av 24 Tema Vg1, kap 2

25 Hvordan blir det fortalt? Miljøskildring
Hvor foregår historien? Virker personene preget av miljøet? Speiler det ytre miljøet personenes indre? Svar på spørsmålene til bildet 25 Tema Vg1, kap 2

26 Tolke – reflektere – vurdere
Du blir hva du leser. 26 Tema Vg1, kap 2

27 Bildeliste Side 1 og 2: Side 13: Samfoto/Helge Sunde Side 16: Side 25: Scanpix/Knut Fjeldstad Side 26: 27 Tema Vg1, kap 2