ENERGIREGLER.

Presentasjon om: "ENERGIREGLER."— Utskrift av presentasjonen:

1 ENERGIREGLER

2 ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger
utarming av essensielle ressurser (”knapphetsressurser”) Den mest miljøvennlige energien er den energien som ikke brukes. All energibruk - uansett hvilken energikilde som benyttes- er beheftet med store miljøbelastninger. Med miljøbelastninger menes både utslipp av skadelige stoffer og tæring på klodens naturressurser. Det å bevege seg mot et samfunn som trenger mindre energi bør være en opplagt og velbegrunnet målsetning. Problemene knyttet til energibruk er særlig store dersom energibehovene dekkes av fossile ressurser som gass, kull og olje.

3 ENERGIUTFORDRINGENE:
Nødvendig med : både reduksjon og omlegging tiltak i nye og eksisterende bygg tiltak i alle livsløpstrinn For å holde tritt med befolkningsvekst, arealvekst og ønsker om stadig økt komfort, må det jobbes på mange områder. I tillegg til å arbeide for at all unødvendig energibruk opphører, må det også arbeides for å få til en omlegging til mer miljøriktige energikilder. Tradisjonelt har byggeregelverket hatt fokus på energireduksjon, dvs stilt krav til at bygninger innrettes på en slik måte at energibehovet blir så lavt som mulig. Ved revisjonen i 2007 ble det i tillegg innført regulering av hvilke energikilder som skal benyttes til varmeformål. Dette er tema som primært hører innunder olje-og energimyndihetenes ansvarsområde, men i og med det ved prosjektering av bygninger legges føringer for hvilke varmeløsninger som kan brukes, er det hensiktsmessig å ta bestemmelser rundt dette inn i byggeregelverket. Nybyggraten er ca. 1-2 % i året. Det betyr at det vil gå lang tid før hele bygningsmassen er på et forsvarlig nivå når det gjelder energieffektivitet. Det er derfor viktig å utløse potensialet for energibesparelser i eksisterende bygninger. Krav om energieffektive løsninger kreves dersom tiltak er planlagt gjennomført i eksisterende bygninger, men det stilles i dag ingen krav til øvrige eksisterende bygninger, dvs. Der det ikke er planlagt tiltak. Energimerkeordning for bygninger vil utløse enøk-tiltak her. Ca.90 % av energibruken i byggenæringen skjer i driftsfasen til bygninger. Det er denne energibruken TEK-kravene i dag retter seg mot. Det brukes også energi til produksjon og transport av byggevarer, riving og avhending mm. Denne andelen vil vokse etterhvert som man lykkes med å få ned energibruken i driftsfasen. Indirekte reguleres denne energibruken gjennom alle pågående bestrebelser på å bygge med kvalitet og forlenge byggevarers og bygningers levetid. Dette skjer gjennom system for godkjenning av foretak, krav til fuktisikring og klimatilpasning mm. Doblet levetid vil halvere denne energibruken. 3

4 SEKTOR- ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet- og bør ta et særlig ansvar Alle sektormyndigheter har ansvar for at tiltak og aktiviteter på eget område ikke gir unødige miljøbelastninger Miljømyndighetene ønsker at miljøhensyn og miljøtiltak ikke kun fremgår av rent miljøregelverk, men integreres mest mulig i eksisterende lover og forskrifter som regulerer ulike aktiviteter I samfunnet. I og med byggenæringen står for en så stor andel av total energibruk i landet, er det særlig viktig at byggeregelverket har en ambisiøs og god regulering på dette området.

5 TIDSPLANEN TEK-07 : obligatorisk fra 1.8.09
TEK-10 : ikrafttredelse TEK-12 : neste ordinære revisjon ? TEK-20 : passivhus som standard ? Det kan synes forvirrende at det så kort tid etter revisjonen av energikravene i 2007 foreslås endringer i disse kravene. I og med en nokså raskt etter introduksjonen i 2007 ble klar over en svakhet som burde rettes opp ved første anledning, lå det i kortene at dette måtte gjøres nå når en ny versjon av TEK likevel skulle lages for å samsvare med ny plan-og bygningslov. I hht EU bygningsenergidirektiv skal nasjonale bestemmelser revideres minst hvert 5 år. En varslet ordinær revisjon i 2012 er nå mer usikker. Politiske signaler om at vi skal nå krav om passivhus i 2020 vil uansett gjøre det nødvendig med en innstramming av kravene på veien mot dette målet. Mye tyder nå på at det kan være mulig å innføre passivhus-kravet enda tidligere enn All teknologi er på plass, men det store opplæringsbehovet kan bli bestemmende for hvilken tidsplan man lander på. Endringene som kommer i TEK-10 er ikke store. Dette innlegget vil derfor primært sikte mot å øke forståelsen av og motivasjonen for kravene i TEK-07.

6 NYE GREP I 2007: alle energiposter med (også kjøling)
regulerer nettobehov brukeravhengige data ”låses” skjerpet kravsnivå energikrav for frittliggende fritidsboliger Vi repeterer de viktigste grepene som ble gjort i 2007: Alle energiposter inkluderes i rammekravet, ikke kun oppvarmingspostene som i rammekravet i 97-forskriften. Kjølebehovet øker sterkt og kan i noen tilfeller være større enn varmebehovet. Det er derfor særlig viktig at denne energiposten tas med i det tallfestede rammekravet. Gjennom rammekravet reguleres nå netto energibehov, ikke tilført energi som tidligere. Regulering av tilført energi åpner for at robuste og langlivede kvaliteter i bygningskropp byttes mot mer kortlivede installasjonstekniske tiltak som varmepumper. Ved bruk av varmepumpe blir behovet for tilført energi vesentlig redusert og rammekravet oppfylles med god margin, selv med mye glass i fasade og dårlig isolasjonsstandard. Ved å regulere tilført energi blir tapet i varmeanlegget regnet inn, noe som i praksis ville ha favorisert bruk av elektrisitet med høy virkningsrad foran eksempelvis biobrensel med lav virkningsgrad (stort tap i selve varmeanlegget). Dette siste understøtter også valg av netto energibehov som beregningspunkt, all den tid intensjonen er å fase ut bruk av elektrisitet og fase inn bruk av eksempelvis biobrensel til oppvarmingsformål. Stimulering til bruk av varmepumper vil videreføres gjennom nytt krav til energiforsyning. For å dokumentere oppfyllelse av et rammekrav er det nødvendig å foreta en kontrollberegning i form av en energibudsjettberegning, som viser at den aktuelle bygningen har et energibehov lavere enn rammekravet. Viktige parametre som driftstider og innetemperaturer inngår i en slik beregning. Tidligere kunne man bruke egne verdier for slike brukeravhengige størrelser, dvs. størrelser som ikke sier noe om selve bygningens energikvalitet. Ved bruk av lave driftstider og lave innetemperaturer i kontrollberegningen ble det lett å oppfylle rammekravet. Denne manipuleringsmuligheten er nå fjernet ved at denne type parametre har låste verdier gitt i standard. Selve kravsnivået måtte også skjerpes, dvs. at en ved fastsettelse av rammekrav la mer ambisiøse energikvaliteter til grunn, eksempelvis vesentlige reduserte U-verdier for vinduer tak og yttervegger. Tidligere har kun fritidsboliger med mer enn en bruksenhet vært omfattet av energikravene. Nå reguleres også energibehovet i frittliggende fritidsboliger over 50 m2.

7 Krav til energieffektivitet Krav til energiforsyning
Klart skille mellom: Krav til energieffektivitet Krav til energiforsyning Ved å regulere netto energibehov ser man utelukkende på hvor energieffektivt bygningen er innrettet, uten å skjele til hvilke forsyningsløsninger som velges for å dekke energibehovet.

8 GJELDENDE PRIORITERING
Først redusere energibehovet så langt som mulig Dekke resterende energibehov med miljøriktige energikilder Uansett hvor miljøriktig energikilde som velges, så bør målet være å få opp en bygningsmasse som trenger minst mulig energi for vanlig drifting. Denne innsatsen må gis prioritet. Dernest velges en mest mulig miljøriktig energikilde for å dekke det gjenstående behovet.

9 TEK-10 Kap. 14 II ENERGIEFFEKTIVITET
To alternative dokumentasjonsmetoder: - Energitiltak - Energiramme Prosjekterende kan velge mellom to ulike metoder for å dokumentere at krav til energieffektivitet er oppfylt. Eneregitiltaksmetoden er den enkle metoden som ikke fordrer energibudsjettberegning. Det holder å vise til at 11 listede energitiltak er oppfyllt. Disse energitiltakene er “kjernen” i energikravet. Det er også mulig å velge rammekravsmetoden hvor rammekrav uttrykt i kWh/m2 år gis for 13 ulike bygningskategorier. Rammekravene er fremkommet nettopp ved at det er foretatt budsjettberegning for valgte modellbygg der nettopp disse energitiltakene er gjennomført. Det miljømessige ambisjonsnivået er derfor det samme i begge metodene.

10 ENERGITILTAK Moderat glass, vindus- og dørareal: maksimalt 20% av oppvarmet BRA U-verdi yttervegg: 0,18 W/ m2 K U-verdi tak: 0,13 W/ m2 K U-verdi gulv på grunn: 0,15 W/ m2 K U-verdi glass/vindu/dør: 1,2 W/ m2 K Normalisert kuldebroverdi: 0,03 W/ m2 K for småhus 0,06 W/ m2 K for andre kategorier Lufttetthet ,5 (småhus) og 1,5 (øvrige bygg) oms pr time ved 50 Pa trykkforskjell Varmegjenvinning av ventilasjonsluft: boligbygning 70% øvrige bygninger 80% SFP-faktor ,5 kW/m3/s for bolig 2,0/1,0 kW/m3/s (dag/natt) for næringsbygg Solkontroll eller andre tiltak for å unngå lokalkjøling Temperaturstyring Sammelignet med 97-kravene er det foretatt innstramming i de fleste parametrene og en del nye parametre reguleres. I høringsforslaget ved 07-revisjonen var det foreslått en varmegjenvinningsgrad for alle bygninger på 80%, men 70% ble vedtatt etter høringsrunden. I og med at dette er et særlig effektivt energitiltak, oppnådde man i bygninger med høyt ventilasjonsvolum veldig stor “bonus” ved å velge 80%. Denne “bonusen” gjorde det i neste runde mulig å bygge med mye glass i fasaden. For næringsbygg er dette kravet igjen løftet til 80%, primært for å sikre fornuftig fasadeutforming. Effektiviteteten i ventilasjonvifter (SFP= specific fan power) er ikke tidligere regulert.

11 I PRAKSIS: Begrenset glassareal Tykkere vegger og tak
Trelags vindu, event. isolering av karm eller andre produktforbedringer Ingen utkragede betongkonstruksjoner Nøyaktighet ved utførelse for å oppnå tett bygg Balansert ventilasjonsanlegg Effektive ventilasjonsvifter Utkragede betongkonstruksjoner gir stort varmetap gjennom kuldebroer.

12 NÆRINGSBYGG: Varmegjenvinningsgraden økt fra 70% til 80%
Dette er som nevnt den viktigste endringen i energikravene i TEK-10.

13 ENERGITILTAKSMETODEN
Gir kjennetegnene på et energieffektivt bygg Letter tilsynsarbeidet Energitiltaksmetoden har sin berettigelse av flere grunner. Det er viktig å gi tydelige signaler om hvordan bygningen kan innrettes for å oppfylle kravet til energieffektivitet. Et rammekrav alene forteller lite om hvilke tiltak som forutsettes. Energitiltakene vil også være til hjelp i tilsynsarbeidet. Dersom faktisk utforming avviker vesentlig fra kjennetegnene i energitiltaksmetoden, er det grunn til å etterspørre mer informasjon - eksempelvis om hvordan redusert ambisjonsnivå i et tiltak er kompensert med overoppfyllelse i et annet tiltak. Det gis mao. noe rom for omfordeling også i energitiltaksmetoden, forutsatt at varmetapstallet for bygningen ikke øker.

14 ENERGIRAMMER kWh/m2 år oppvarmet BRA
Småhus / m2oppvarmet BRA Boligblokk Barnehager 140 Kontorbygg 150 Skolebygg Universitet / høyskole 160 Sykehus (335) Sykehjem (250) Hoteller Idrettsbygg 170 Forretningsbygg 210 Kulturbygg 165 Lett industri / verksteder 175 (190) Beregninger i hht. NS 3031 Korrigeringsleddet som er tilføyet rammekravet for småhus er nødvendig fordi mindre bygninger har relativt stor ytterflate, og dermed stort varmetap, pr.m2 bruksareal(BRA) =136 Rammetallene gitt i parantes kan benyttes i tilfeller der roterende varmevekslere ikke kan benyttes uten risko for spredning av lukt og smittestoffer.

15 KONTROLLBEREGNINGER NS 3031: beregningsmetode
tabell over brukeravhengige data (”låste” inndata) klimadata Det opereres fortsatt kun med en klimasone, hvilket betyr at det ikke stilles krav om mer isolasjon i Røros enn i Bergen. Dette er valgt for å forenkle regelverket. Årsgjennomsnittelig utetemperatur, som skal brukes i kontrollberegningen og som ble brukt ved utregning av rammekrav, fremgår av NS3031. Det er 6,3 grader C.

16 BRUKERAVHENGIGE DATA SOM LÅSES :
Innetemperaturer Driftstider Varmt vann Belysning Utstyr Internlaster (varmetilskudd fra personer og utstyr) Disse parametrene sier lite om bygningens kvalitet, og mye om brukerens adferd/vaner. I og med vi regulerer bygningen og ikke brukeren, bør slike data låses.

17 OMFORDELING / TEKNISK BYTTE
Mulig i begge modeller Begrenses av minstekrav til bygningskropp For å forhindre ufornuftig omfordelig, dvs. omfordeling som i for stor grad går på bekostning av bygningskroppens energikvalitet, er det satt absolutt minstekrav til isolasjonsstandard og tetthet for alle bygninger.

18 MINSTEKRAV U-verdi yttervegg 0,22 W/ m2 K U-verdi tak 0,18 W/ m2 K
U-verdi gulv 0,18 W/ m2 K U-verdi vindu/dør 1,6 W/ m2 K Lufttetthet 3,0 oms ved 50 Pa Nivået her tilsvarer omtrentlig energikravsnivået i 97-forskriften. Minstekravene tilsier at det, med dagens isolasjonsprodukter, aldri kan bygges med mindre enn 20 cm isolasjon i yttervegg.

19 TO NYE MINSTEKRAV – for å sikre fornuftigfasadeutforming:
U-verdi vindu x vindusandel < 0,24 Total solfaktor gt ≤ 0,15 for glass i solbelastet fasade med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov Unntak for småhus For ytterligere å sikre fornuftige fasader innføres det i tillegg til økt varmegjenvinningsgrad for næringsbygg også to nye minstekrav for alle bygninger utover småhus. Det første av disse kravene innføres for å holde varmetapet på et akseptabelt nivå, det neste innføres for å holde kjølebehovet på et akseptabelt nivå. Solbelastet fasade er fasade mellom 15 og 345 grader. Total solfaktor gir uttrykk for samlet solskjermingseffekt i både solskjermingssystem (persienner og lignende) og selve glasset. Faktoren forteller hvor stor andel av solstrålingen som slipper i gjennom vindu/glass.

20 REGNEEKSEMPLER: U-verdi glassandel 1,2 0,20 0,24 1,6 0,15 0,8 0,30
Regneeksemplene viser at kravet på 0,24 oppnås greit om en benytter den glassandel og U-verdi vindu som rammekravet (og energitiltakene ) nå er basert på. Ved å velge passivhus-kvalitet på vinduene kan glassareal økes opptil 30% (andel av BRA). Benyttes dårligere vinduer, dvs. så dårlige som minstekravet tillater, må glassarealet reduseres til 15 % som ligger på grensen til hva som kan forsvares utifra behov for tilgang på dagslys.

21 FRITIDSBOLIGER < 50 m2 Ingen krav < 150 m2 Kun minstekrav
> 150 m Krav som småhus Det er fritak fra energikravet for alle hytter under 50 m2. Dersom hytta har et oppvarmet bruksareal større enn 150 m2, betraktes den som en helårsbolig og fulle energikrav (dvs. energikrav for småhus) må oppfylles. Bak dette ligger en antagelse om at så store hytter har høyt bruksomfang og høy komfort, som gjør det påkrevet med mer energieffektive bygninger.

22 LAFT - kun egne minstekrav
helårsbolig fritidsbolig < 150 m2 U-verdi yttervegg tommer tommer U-verdi tak 0,13 W/ m2 K 0,18 W/ m2 K U-verdi gulv på grunn 0,15 W/ m2 K 0,18 W/ m2 K U-verdi vindu/dør 1,4 W/ m2 K 1,6 W/ m2 K Det er egne energikrav for laftede bygninger. Dette begrunnes med et ønske om å holde liv i en tradisjonsrik byggeskikk og arbeidplasser i distrikts-Norge.

23 HVORFOR KRAV TIL ENERGIFORSYNING?
Redusere klimagassutslippene Øke forsyningssikkerheten Frigjøre elektrisitet Utfasing av bruk av olje og gass til oppvarmingsformål vil redusere de direkte utslippene av CO2 fra byggenæringen. Redusert bruk av elektrisitet til oppvarming vil indirekte bidra til reduserte CO2-utslipp, da vi er del av et nordisk el.marked. Nordisk el.mix har et CO2-utslipp på 211 g CO2 pr. kWh. Ved å dekke varmebehovet med varmeenergi og ikke el.kraft, vil forsyningssikkerheten øke og behovet for større kraftproduksjon reduseres. Ny kraftproduksjon gir store utfordringer mht. godtagbare naturinngrep, CO2-rensing mm. Frigjøring av elektrisitet i byggenæringen har lenge vært en klar politisk målsetning (ref. KRDs miljøhandlingsplaner). Det er viktig at dette målet oppfylles både ved å redusere energibehovet og ved å legge om fra elektrisitet til fornybare og CO2-frie forsyningsløsninger. Langsæ kraftmagasin i Vinje høsten 2006

24 TEK-10 Kap.14 III ENERGIFORSYNING
Hovedregel (forslag !): Minimum X % av varmebehovet skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler Unntaksregler Det er pr. dato ikke fattet vedtak mht. hvordan ny forsyningsparagraf skal lyde.

25 HVORFOR FOKUS PÅ VARMELØSNINGER?
El. er for verdifull for bruk til varmeformål Vi har rikelig tilgang på varmeenergi Byggherre/prosjekterende har reell valgmulighet Elektrisk kraft bør fortrinnsvis benyttes til å dekke el.spesifikke formål. På varmeområdet har vi en rekke andre løsninger.

26 FORETRUKNE VARMELØSNINGER
Solfanger Fjernvarme og nærvarme Biokjel Pelletskamin Vedovn Alle typer varmepumper Biogass Alle de foretrukne løsningene kjennetegnes ved at de er fornybare og CO2-frie. Biobrenselløsninger kan gi økt partikkelutslipp og bidra til lokale luftforurensningsproblemer. Dette må påaktes. Forbrenning i større anlegg med bedre renseutrustning bør foretrekkes. Ulike løsninger i kombinasjon

27 FJERNVARME TEK: Dersom tilknytningsplikt er fastsatt i planbestemmelsene, skal bygningen utstyres med varmeanlegg som kan utnytte fjernvarmen Ny PBL: Kommunen kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at annet alternativ er miljømessig bedre Det er NVE som gir konsesjon til etablering av nye fjernvarmeanlegg. Tilknytningsplikten vil heretter fremkomme av planbestemmelsene. I ny PBL gis kommunen mulighet for å gjøre unntak fra tilknytningsplikten.

28 SÆRSKILTE BYGNINGER: Uoppvarmet areal => ingen energikrav
Lokaler med varmeoverskudd pga. prosesser => ingen energikrav Lav innetemperatur => reduserte energikrav Bygninger under 30 m2 – kun minstekrav Energikravene gjelder kun for oppvarmet areal, dvs. areal der det er behov for å installere egne varmeløsninger. Det kan tillates redusert isolasjonsstandard i eksempelvis lagerbygninger; dvs. bygninger som ut fra tiltenkt bruk vil holde en lav innetemperatur. For mindre bygninger, som brakkemoduler, kiosker, venteskur/ varmestuer, kreves kun minstkravene oppfylt (dvs. samme kravsnivå som for hytter). -Spørsmål; lokaler med varmeoverskudd pga. prosesser – Mulighet for eget kraftverk?

29 ENERGIKRAVENE GJELDER OGSÅ FOR:
Alle tilbygg/påbygg/underbygg- uansett størrelse Alle tiltak i eksisterende bygninger Ny PBL § 31.2 fjerde ledd : Kommunen kan tillate rehabilitering/ombygging også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader I hht. ny PBL gjelder energikravene ved ethvert tiltak i eksisterende bygninger. Tidligere gjaldt nybyggkravene kun dersom tiltakene medførte vesentlige endringer i bygningen. Kravene vil ikke gjelde for de deler av bygningen som ikke omfattes av tiltaket. Ved mindre tiltak vil det ikke være hensiktsmessig å forlange oppfyllelse av rammekrav eller samtlige energitiltak, men det bør benyttes komponenter som har en energimessig standard tilsvarende den som er lagt til grunn for rammekravet.

30 VIDEREUTVIKLING AV TEK
Mål: passivhusstandard fra 2020 eller tidligere økt fokus på installasjonstekniske tiltak nye kravsnivå må avstemmes mot neste generasjons dagslyskrav, luftskiftekrav m.m. energikrav skal ikke gå på bekostning av andre viktige kvaliteter krav til varmeløsninger må sees i lys av betydelig redusert varmebehov Bygningskroppen er gitt prioritert og er godt regulert i de nye kravene. I neste runde bør det ved fastsettelse av kravsnivå forutsettes behovsstyring av belysning og ventilasjon. Også i dag er dette på ett vis regulert ved at det åpnes for at energipostene til belysning og ventilasjon kan reduseres med 20% dersom behovstyringssytem er på plass. I neste runde er det naturlig å forutsette at det er på plass. Et av målene med TEK er å sikre bygninger med godt inneklima (luftkvalitet,dagslystilgang med mer). Disse kvalitetene skal fremskaffes med lavest mulig miljøbelastning, herunder lavest mulig energibruk. Ambisjonene på energiområdet må aldri føre til at viktige inneklimakvaliteter ikke oppfylles. Her må de ulike kravsområdene sees i sammenheng-dvs. helhetstenking. Oppvarmingsbehovet vil fortsatt reduseres betydelig framover. Et passivhus kjennetegnes med et særlig lavt varmebehov, som reduserer behovet for tradisjonelle varmeanlegg. Dette må hensyntas når kravene knyttet til varmeløsninger fastsettes.

31 PASSIVHUSSTANDARD FOR BOLIGBYGNINGER NS 3700
Oppvarmingsbehov: ca. 15 kWh/m²år Noe høyere for boligbygning < 250 m² Noe høyere for bygninger med årsmiddel utetemperatur < 6,3 grader C Passivhus-standard for næringsbygg under utarbeidelse (NS 3701) Passivhus-standard for boligbygninger er nettopp fastsatt. I denne standarden differensieres kravene noe avhengig av størrelse og klima på stedet. Dette kan tale for at fremtidige energikrav også bygges over denne lesten, for å få størst mulig samsvar mellom energikrav, merkekrav og standarder.

32 TYPISK PASSIVHUS-LØSNING
Varmeisolering: Ca. 40 cm i vegg Ca cm i skråtak Ca. 50 cm i flatt tak Ca. 35 cm i gulv på grunn Vinduer/dører: U = 0,80 W/(m²K) Ventilasjon: 82 % varmgjenvinning Enkelt varmeanlegg Villa Stoknes i Oslo oppfyller nye passivhuskriterier. Det mest markante kjennetegnet er en isolasjonstykkelse på 40 cm i yttervegg. Nye og forbedrede isolasjonsmaterialer vil kunne minke tykkelsen

33 VIRKEMIDLER SOM SUPPLERER ENERGIKRAVENE:
NVEs energimerkeordning ENOVAS støtteprogram og Husbankens låneordning Det er viktig med supplerende ordninger som bidrar til at tiltakshaver ønsker å gå lenger enn TEK-kravene. Både merkeordning og tilskuddsordninger i regi av Husbanken og ENOVA har slik virkning. Dette i tillegg til at disse ordningene stimulerer til tiltak i eksisterende bygninger som det ellers ikke var planlagt tiltak i.

34 HVORDAN SIKRE ETTERLEVELSE AV ENERGIKRAVENE ?
Enklere regelverk / klarere tolkninger Økt bruk av tredjepartskontroll Økt kommunal tilsynsaktivitet (fra ) Energiregelverket er komplekst. Mange tolknings -og avgrensningsproblemer dukker opp underveis. Målsetningen videre er å utgi veiledningsmateriell som i større grad avklarer slike forhold og sikrer større grad av likebehandling.

35 TILSYN MED ENERGIKRAV Stedlig tilsyn Dokumenttilsyn
(U-verdier, glassareal, kuldebroer, styringssystem, solskjerming ) Dokumenttilsyn (beregning/ inndata/ låste data) Tilsyn på energiområdet må trappes opp for å sikre etterlevelse av kravene.

36 TETTHET = ingen uønskede luftlekkasjer
Uavhengig kontroll av lufttetthet i nye boliger (fra ) Egnet parameter for kontroll. Forteller mye om kvalitetsnivået generelt- særlig håndverksmesssig kvalitet Nye krav til uavhengig kontroll tilsier at det må foretas måling av lufttetthet i alle nye boliger etter Pr. nå finnes ikke andre metoder for å dokumentere oppfyllelse av tetthetskravet. Målingen må utføres av uavhengig part.

37 UTFORDRINGER Stort opplæringsbehov i hele næringen
Behov for oppgradering av eksisterende bygningsmasse Samordne regelverk (TEK-krav, merkeordninger, støtteordninger) Når det gjelder ønske om samordning med merkeordningen, handler dette primært om at det velges samme ”beregningspunkt” i begge ordninger. Merkeordningen baseres nå på ”tilført energi” og det gis bokstavmerke ala det vi har på hvitevarer. Ordningen bør på sikt innrettes slik at en av bokstavkodene samsvarer med kravsnivået i TEK. I dag er ikke dette mulig, i og med TEK regulerer netto energibehov.