Veien tilbake til hverdagslivet

Presentasjon om: "Veien tilbake til hverdagslivet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Veien tilbake til hverdagslivet
Rehabiliteringsforløp, behov for sosiale møteplasser og aktivitet

2 Kulturnettverket Hvem vi er og hvordan vi møttes Oppstart i Sør-Hedmark i 2010 – initiert av Edel som kulturrådgiver på Sanderud etter å ha gode erfaringer med kulturnettverket på Hedmarken siden 2000. Brosjyre deles ut. Presentasjon av første del av brosjyren. Dette har vi jobbet med siden oppstarten: Fokus på å skape varierte møteplasser blant annet gjennom utarbeidelse av årsplan for arrangementer. Dette er enkeltstående arrangement og tilbud som kanotur, bowling, museumsbesøk, etc. Videre jobbes det med varige tilbud som f.eks treningssenter som arena. Samarbeid mellom Kongsvinger kommune, KDPS og Spenst. Motivasjonsarbeid: Kommunene vektlegger fortsatt samtaleterapi og tradisjonelle metoder – viktig med videre arbeid med større fokus på aktivitet og kultur som et ledd i oppfølgingen Fokus på synliggjøring blant annet gjennom å utarbeide informasjonsbrosjyre til ansatte som arbeider med psykisk helse. Skal begynne arbeidet med å lage infobrosjyre til pasienter/brukere Jevnlige nettverkskontaktmøter Videre jobbing med å rekruttere treningskontakter, fremfor støttekontakter Som dere forstår har vi tro på kultur, aktivitet og relasjoner som ressurser inn i et behandling og rehabiliteringsforløp.

3 Bedring Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne måter..Mange veier til målet…. Jan Kåre Hummelvoll sier det slik:. Mennesket har til alle tider funnet veier og strategier som fører til bedring, og har slik sett kunne hente seg inn igjen etter sykdom, funksjonstap eller kriser. Noen søker felleskap med venner og familie; andre oppsøker gode rom som man kan hvile i, meditere og hente inspirasjon (kirkerom,stille rom); andre igjen opplever naturen for å finne ro, tilknytning , det naturlige og storheten; Andre søker kulturopplevelser som kan utfordre tankemønstre , konfontere, skape gjenkjennelse, stimulere mening. For mange vil fysisk aktivitet være det man gjør for å få bedre grep om seg selv for å oppleve ny energi, kondisjon, mestring, kjenne naturlig tretthet og velvære. Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne måter. En personlig reise, men hvor et godt reisefølge, i perioder, kan utgjøre den store kvalitative forskjellen, sett opp mot å reise alene. Reiseruten må bestemmes av den enkelte ut fra egne verdier og forutsetninger, men gjennomføringen påvirkes av tilgjenelige midler og faktiske muligheter. LES: Veien tilbake handler mye om bedring, å komme seg, samt opparbeide mestringsstrategier. Vi har mange gode medisiner i dag som demper symptomtrykk. Utvikling på det nevrobiologiske feltet har gitt oss mye ny kunnskap, Likevel ser vi at mange trenger systematisk hjelp og trening på mange livsområder for å god og positiv hverdag. Det er behov for en helhetlig tilnærming hvor relasjoner, det sosiale og kulturelle har en naturlig plass. Som Hummelvoll sier er det noen ganger behov for et godt reisefølge hvor kvaliteten kan være avgjørende. Det kan være behov for et profesjonelt hjelpeapparat i kortere eller lengre tid.. , og det er det vi representerer her. Men hva som hjelper er forskjellig og individuelt.

4 MEN FOLK ER FOLK gyldig i folkehelsearbeid, behandling og rehabilitering
AFTENPOSTEN: PER FUGELLI Professor i sosialmedisinKRONIKK lørdag 22. desember 2012 Mennesket er ikke bare en biologisk, men også en eksistensiell og sosial skapning. Viktigere enn omega 3, antioksidanter og lavkarbo er disse fem om dagen: • Verdighet • Handlingsrom i eget liv • Tilhørighet • Mening • Trygghet Disse helsens grunnstoffer kan vi ikke få på apoteket eller i helsekostbutikken. De må vi skape og dele selv, i flokkene våre. Disse psykososiale vitaminene kan vi ikke få på blå resept, den må være rød. Mange av de verdiene vi vektleggeri psykiatrien er også allmenngyldig og viktige i folkehelsearbeid. Per Fugelli hadde en interessant kronikk i Aftenposten bittelille julaften 2012. Han sier;…..les foil Vi må i en behandling og rehabiliteringsforløp ha fokus på hele mennesket; det mentale og det fysiske, kropp og sjel. Vi må hjelpe folk til å få handlingskompetanse i forhold til eget liv. Vi snakker mye om å mestre livet, jeg tenker vi må hjelpe til å leve livet. I det ser jeg også meningsperspektivet som avgjørende. Mennesket må ha noe å leve for. Noe å stå opp til, noe å se fram til. Hørte en trendforsker spådde en oppblomstring av personlige trenere, - ikke i treningsstudie, men på det mentale plan.

5 IP Kognitiv terapi Gundersens miljøterapi Nevrobiologisk tilnærming
RECOVERY MESTRING SALUTOGENESE EMPOWEMENT IP HVILKE TEORIGRUNNLAG SKAL VI JOBBE ETTER? Vi ønsker å hjelpe vår pasient eller bruker tilbake til en hverdag med verdighet, med tilfredsstillende livskvalitet og aktivitet. Her er noen teorier og perspektiver psykisk helsearbeidere jobber etter i dag. Tilnærmingen varierer med ståsted, miljøer og yrkesbakgrunn. Den viktigste forskjell i tilnærming, fra bare et tiår tilbake er fokuset på brukerperspektivet. I mange anerkjente bedringsstrategier i dag står brukeren i sentrum for handling og -strategivalg. Og dette påvirker også hjelpeapparatet. Brukeren/pasienten har i større grad mulighet for å velge hvem de vil ha hjelp av og hvordan hjelpen skal være. I de nye retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser trekkes Antonovi’s salutogene perspektiv fram. Det fokuseres på betydning av å oppleve en sammenheng i livet og betydning av å ha eller opparbeide motstandsressurser. I retningslinjene ser de på nettverk/ venner og familie som en motstandsressurser i behandling og bedringsprossen. De som har et nettverk blir raskere bedre. Valdres viser veg er et eksempel på dette. Han vektlegger faktorer som forståelse , forutsigbarhet, hånterbarhet (mestring) og det meneningsaspektet for god helse. Brukerperspektiv og vektlegging av nettverkets betydning for bedring utfordrer oss alle på samhandling. Det utfordrer også bestående strukturer, lovverk og kulturer i helsevesenet. Dette var en kort innledning med teori: men Iselin, hvordan gjør vi det nå i praksis? REHABILITERING

6 Hvilke tilbud kan Konsvinger DPS gi?

7 Kongsvinger distriktpsykiatrisk senter (KDPS)
Poliklinikk Ruspoliklinikk Akutteam Døgnenhet Ble samlet i nytt bygg på Kongsvinger i Døgnenheten tidligere Myrvoldheimen

8 DPS døgnenheten 32 stillingshjemler 14 sengeplasser
Henvisninger fra ulike behandlingsnivåer Ulike grader og former av psykiske lidelser i alle aldersgrupper fra 18 år Alle som er innlagt har frivillig døgnopphold uten tvang Gjennomsnitt liggetid i 2012: 22,1 dager 196 utskrivinger i 2012 Henvisninger: Poliklinikk, Sanderud og fastlege i kommunen

9 Veien tilbake til hverdagslivet
Planarbeid Brukermedvirkning og deltakelse i egen prosess Terapi og behandling Internt og eksternt samarbeid Det legges vekt på planarbeid (IP, behandlingsplan, ukeplan), da det er viktig med faste rammer og forutsigbarhet for å oppnå motivasjon til deltakelse og nyttiggjøring av de ulike tilbudene. Flytende overgang fra behandling – rehabilitering Recoveryperspektiv: Pasienten må være med i egen prosess hvor det fokuseres på ressurser, funksjonsnivå og grad av støtte/tilrettelegging for mestring i forhold til egen sykdom i hverdagslivet. Mange må lære seg å leve med en psykisk lidelse. (Hummelvoll) Selv om lidelsestrykket/symptomer reduseres i en behandling, kan det fortsatt være mange utfordringer man må leve med. Målet kan da være å leve et godt og meningsfullt liv på tross av omstendighetene. Det er derfor viktig at d et tilbys hjelp og støtte fra omgivelsene som gjør det muluig å leve et trygt og verdig liv. (Davidson, 2006) Fokus på mestring av hverdagslivet gjennom aktivitet og permisjoner. Kartlegging: ADL, diagnose, funksjonsnivå, interesser. Metodisk bruk av aktivitet – miljøterapi, fysisk aktivitet, utflukter, friluftsliv og kultur. Kartlegging og utredning. Terapisamtaler/støttesamtaler. Medisiner Vektlegging av at behandlingstilbudet sammenfaller med de ulike aktivitetene ute i kommunene Bruk av ordinære tilbud i nærmiljøet

10 Internt og eksternt samarbeid
DPS poliklinikken – akutteam, rusteam, gruppetilbud Pårørende Dagsentre Psykiatrisk helseteam Hjemmesykepleie Fastlege NAV Arbeidsplasser Kulturnettverket i Sør-Hedmark Frisklivssentraler EDEL: Frisklivssentraler – sykdommen, en liten del av mennesket. Viktig å ta del i ordinært folkehelsearbeid! Håp om økt samarbeid. Livsstilssykdommer/plager – stort behov, lite sett.

11 Utfordringer Individuelle planer følges ikke alltid opp i kommunene
Pasientene er ofte usikre om de har IP når de kommer til innleggelse Store forskjeller i de ulike kommunene i forhold til tilbud Få og lite varierende tilbud, spesielt i forhold til ungdom Større fokus på arbeid/sysselsetting? Lite bruk av allerede eksisterende og ordinære tilbud i nærmiljøet, f.eks fotoklubb, svømmehall, idrettslag, treningssentre

12 Utfordringer forts. Reinnleggelser
Henvisers bestilling er ofte knyttet til at pasienten har behov for aktivisering og sosialisering Kommunalt ansvar? Opprette bredere tilbud i forhold til møteplasser og aktiviteter Brukerstyrte senger Kommunalt ansvar: EDEL: Retningslinjer for utredning, behandling og rehabilitering av psykoselidelser

13 Utfordringer forts. Utskrivingsklare pasienter er enkelte ganger innlagt på DPS etter at de er vurdert som ferdig behandlet på grunn av manglende ressurser i kommunene Samhandlingsreformen åpner opp for dagsbøter til kommunene hos utskrivingsklare pasienter Eksempel: Mann ferdig behandlet Utskrevet pga manglende ressurser i kommunen. Mangel av bolig sinker ofte prosessen.

14 Case 32 år gammel enslig mann. Uføretrygdet. Innlagt på grunn av depresjon og sosial angst som har ført til tilbaketrekking og sosial isolasjon. Har et lite nettverk, kun kontakt med mor. Har oppfølging fra psykiatrisk team hver 2. uke og fra DPS poliklinikken x1 i måneden med tilbud om samtaler

15 Tiltak under innleggelse
Opprettelse av behandlingsplan Kartlegging av interesser og funksjonsnivå - Har tidligere vært aktiv svømmer. Interesserer seg for friluftsliv. Deltakelse i døgnenhetens rutiner og fellesaktiviteter (inkludert kulturnettverkets tilbud) Tilbud om samtaler og medisinvurdering Tett samarbeid med psykiatrisk team og dagsenter i kommunen, samt behandler v/poliklinikken fra dag èn Utarbeidelse av individuell plan for å sikre videre deltakelse og kontinuitet Fokus på problemområder, ressurser, mål og tiltak for innleggelsesperioden. Besøk og benyttelse av dagsenterets tilbud under oppholdet. Med følge fra døgnenheten.

16 Tiltak etter utskrivelse
Aktiv bruk av individuell plan Deltakelse på dagsenterets tilbud x 3 i uka, hvor han skal delta på frokostgruppe, svømming i den lokale svømmehallen og utflukter (friluftsliv) Oppfølging av psykiatrisk team Fortsette på DPS poliklinikken Kontakt i psyk.team henter pasienten til aktiviteter på dagsenteret de to første ukene. Videre følges han opp x1 i uka av psyk team. Opplevelse av meningsfull hverdag

17 Kultur i et helseperspektiv
Anton Makarenko sa: For at mennesker skal ønske seg livet, må de få en smak av det.

18 Enhet for Kultur og fritid, Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering.

19 Viktigste funn Spørreundersøkelsen:
90% opplever bedring av fysisk form 71% opplever bedring av psykisk helse som følge av deltagelse på Espern 78% opplever Espern som møteplass Spørreundersøkelsen og intervjuer Arenaens utforming og karakter har betydning Tilrettelegging rundt tilbudet har betydning Gratis tilbud, motta telefon/ sms før avreise er av stor betydning for deltagelse Arenaens betydning. Benytter en verdsatt arena i lokalsamfunnet, kan gi tilgang til ny rolle og status. I tillegg opplever de arenaen tilgjengelig, føler seg verdsatt og ivaretatt (både ledsageres, ansatte på Espern og andre brukere av senterets fortjeneste?), og en sosial tilhørighet til stedet. Tilrettelegging. I tillegg er skyss og tilrettelagte timer også viktig. Opplevelse av bedre fysisk og psykisk helse. Viser at flertallet opplever effekt på fysisk og psykisk helse (feilkilde, treninga ikke isolert fra resten av hverdagen). Vil kunne gi den enkelte helsegevinst, forebygge livsstilssykdommer og føre til mindre bruke av helsetjenester = også samfunnsøkonomisk gevinst. Bedre livskvalitet generelt Sosial betydning Espern har funkjson som møteplass for sosial aktivitet for mange. Betydningsfull rolle ift sosial samhandling, komme inn på arena i lokalsamfunnet, motvirke ensomhet og isolasjon. Flere også utvidet nettverket sitt. Å ha tid til kaffe og prat etter trening blir trukket fram veldig viktig. Enhet for Kultur og fritid, Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering.

20 Enhet for Kultur og fritid, Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering.

21 Opplevelse av sammenheng (OAS);
Består av tre komponenter: - Begripelighet - Håndterbarhet - Meningsfullhet For å underbygge det Iselin har sagt om planarbeid og deltakelse i egen rehabiliteringsprosess: Sentralt i hans arbeid står betydningen av å fokusere mer på hva som skaper helse salutogenese enn hva som forårsaker sykdom – patogenese Salutogenese betyr: det som produsere helse Altså et paradigmeskifte fra patogenese til salutogenese Han retter dermed fokuset mot individets sterke sider og motstandsressurser som kan fremme mestring, istedenfor å se på det som skaper sykdom og begrensninger. Hele poenget er at helse er så mye mer enn sykdom og årsaker til sykdom, sier Langeland. Et sentralt begrep ”Sence of Coherence” (SOC) I følge ANTONOVSKI ER DETTE DEN ENKELTES RESSURSER I MØTE MED MOTGANG OG STRESSENDE SITUASJONER. Når situasjonen oppleves begripelig, håndterbar og meningsfull, vil helse kunne gå mot den positive enden på denne linjen fra uhelse mot helse. ANONOVSKY GRUNNLEGGENDE FORSKNINGSFUNN ER AT EN PERSON SOM HAR EN HØY OPPLEVELSE AV SANMMENHENG, OGSÅ HAR EN HØY GRAD AV HELSE

22 Oppfølging, et kommunalt ansvar
Etter utskrivelse , tilbake i hverdagen trenger man å bli invitert og inkludert; og få ta del i aktiviteter og delta på sosiale møteplasser. Kan motvirke isolasjon, stigmatisering og reinnleggelse Retningslinjene for psykose og rehabilitering. Kommunene skal ha ledsagere og skape arenaer for møteplasser.

23 Aaron Antonovsky (1923-1994) Salutogenesens far
Født i 1923 i Brooklyn i USA, emigrerte til Israel i 1960. Han var professor i medisinsk sosiologi. Han er kjent for sin forsking på forholdet mellom stress, helse og velvære. Lanserte begrepet Salutogenese, som sier noe om hva som holder oss friske. A .A. interesserte seg for hvilke faktorer det var som gjorde at mennesker holder seg friske til tross for store livspåkjenninger. Han undersøkte bl.a. forskjellige etniske grupper av kvinner i opphold i konsentrasjonsleir 29% av den gruppe kvinner som hadde overlevd konsentrasjonsleir viste seg å ha et rimelig god psykisk helse. Dramatisk opplevelse og han satte i gang en bevisst plan og formulerte Salutogenetiske modell. Offentlig i 1979.

24 Salutogenese Sentralt i hans arbeid står betydningen av å fokusere mer på hva som skaper helse salutogenese enn hva som forårsaker sykdom – patogenese Salutogenese betyr: det som produsere helse Altså et paradigmeskifte fra patogenese til salutogenese Han retter dermed fokuset mot individets sterke sider og motstandsressurser som kan fremme mestring, istedenfor å se på det som skaper sykdom og begrensninger. Hele poenget er at helse er så mye mer enn sykdom og årsaker til sykdom, sier Langeland.

25 Veien tilbake, hva virker?
Hva er målet med den enkeltes rehabiliterings-prosess? Hva er nytten av et lengre og planmessig rehabiliteringsforløp? Trenger ofte mer enn medisin! En individuell plan….. Egeninnsats og hjelp og støtte fra hjelpeapparat, familie og venner ☺ Vi opplever mange reinnleggelser i sykehuset og ser at besøk hos psykiateren ikke er nok. Vi vet mange er ensomme etter utskrivelse, vi vet mange forblir passive, mange greier ikke å oppsøke noe som heler eller lindrer. Sykehuset har en utfordring men også kommunene, offentlige og private aktører har et ansvar og en utfordring. Mange treneger støtte og hjelp for å mestre hverdagsliv og leve et verdig liv med alt det innebærer.