Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Introduksjon til positiv samtalemetodikk

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Introduksjon til positiv samtalemetodikk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Introduksjon til positiv samtalemetodikk
Netf undervisning Arbeidsdeltakelse, helsefremmende og forebyggende strategier med fokus på det fysiske arbeidsmiljøet. Trondheim 6 september 2011 Introduksjon til positiv samtalemetodikk Ann Kristin Løe, kompetansekoordinator ved NAV Sør-Trøndelag

2 Presentasjon Ergoterapeut med spesialisering i arbeidshelse (utdannet ved HIST i 93) Videreutdanning- hovedtrekk: Organisasjonspsykologi og relasjonsledelse Erfaring arbeidshelse- hovedtrekk: Arbeid med bistand 5 år (Arbeidsmarkedsbedrifter) Veiledning bedrifter, inkluderende arbeidsliv 5 år (1-linje) Metodeutvikling og veiledning systemnivå 5 år (direktorat) Kompetanseutvikling/ koordinering systemnivå (fylkesnivå) 3 år Ann Kristin Løe

3 Kort introduksjon til noen metoder for offensiv tenkning:
Kort introduksjon til noen metoder for offensiv tenkning: Motiverende Intervju (MI) /eller endringsfokusert rådgivning Anerkjennende prosessledelse (AI) Løsningsfokusert tilnærming (LØFT) Ann Kristin Løe, kompetansekoordinator ved NAV Sør-Trøndelag

4 Før man velger metodikk: Løft blikket å se samtalen i en helhetlig sammenheng
Vet vi hva brukeren vil? -er det et realistisk mål vi kan støtte? Hva vil bidra til at bruker kommer et skritt nærmere målet? Er det sammenheng mellom vurderinger, metoder, tiltak og ønsket resultat? Hva kan brukeren, vi og andre bidra med? Hvordan få innarbeidet en god oppfølgingskultur? Hvorfor skal vi jobbe godt med oppfølging? For å bistå brukeren til å komme nærmere målet om arbeid og aktivitet. Så enkelt og så vanskelig. Hva kjennetegner så god kvalitet i oppfølgingen? Hvilke indikatorer vil vise at vi jobber riktig og at vi er på riktig vei? Vi har fått presentert mange nyttige og gode verktøy for oppfølgingsarbeidet og ser at mye av systematiseringen kan hjelpe oss med å jobbe bedre. Det er likevel en fare for at vi blir så opphengt i detaljene om arbeidsprosesser og sjekklister at vi glemmer å løfte blikket og spørre oss hvorfor vi jobber med dette og ikke minst hva brukeren ønsker for å komme et stykke nærmere sitt mål.

5 Motiverende Intervju (MI)
En pasientsentrert samtalemetode med retning Ofte brukt i samtaleterapi innen rusomsorgen (Samme som endringsfokusert rådgivning og endringsfokusert veiledning) Peter Prescott er Psykolog har erfaringer fra rusomsorgen og har hatt fagdager for NETF i Sør- Trøndelag i 2010 og skrevet en bok på norsk om MI Ann Kristin Løe

6 Kjennetegn ved Motiverende Intervju (MI)
Kjennetegn ved Motiverende Intervju (MI) En måte å hjelpe folk å finne fram til egen motivasjon for endring. Pasienten snakker konstruktivt om endring (framfor at behandler gjør det) En samarbeidspreget måte å utforske motivasjon for endring og tiltro på evnen til å får det til En måte å legge til rette for at pasienten kan ta en beslutning om endring Kilde: Peter Prescott Ann Kristin Løe

7 Klar for endring? Vil ikke Ambivalent Vil Kan ikke Ikke klar Usikker
kanskje Klar Kilde: Peter Prescott

8 Klar for endring? Tilpasning av intervensjoner Ikke klar Usikker Klar
Motivasjonsintervensjoner Usikker Motivasjonsintervensjoner, små steg, beslutningstaking, drøfting av fremgangsmåter Klar Iverksetting av endringsforsøk Kilde: Peter Prescott

9 Kommunikasjon – Åpne spørsmål
“Hvorfor...”, “Hvordan...”, “Hvilken...”, “På hvilken måte...”, “Hva...” “Invitasjon” til å utforske personens opplevelse og synspunkter Mindre sannsynlighet for motstand Mindre sannsynlighet for argumentering: “Ja, men..”svar Åpne spørsmål er det man bruker mest av i MI . Eksempel på MI-spørsmål: Hvordan tenker du at din livsstil vil påvirke helsen din om 5 år? Kilde: Peter Prescott

10 Kommunikasjon – Lukket spørsmål
“Har du...”, “Tror du...”, “Er du...”, “Vil du...” For å undersøke om spørsmålstillerens antagelser er riktige For å få tak i fakta Fare for korte svar Fare for ”spørsmål – svar” fellen Kilde: Peter Prescott

11 Annerkjennende prosessledelse (AI)
Annerkjennende prosessledelse (AI) Appreciative Inquiry (AI) presenterer den nyeste forskningen innenfor positiv psykologi, prosessen beskriver hvordan man snur defensiv tenkning til offensiv tenkning, hvordan man går fram for å forske på beste praksis og legge til rette for innovasjon. Bjørn Hauger er lærer, sosiolog og aksjonsforsker. Han har utviklet nye metoder med vekt på positiv psykologi innen organisasjonsutvikling. Ann Kristin Løe

12 Annerkjennende prosessledelse Styring v.s læring
Styring Kontroll gjennom lover, forskrifter, økonomiske virkemidler Lage planer Anvende svar Nå forhåndsdefinerte mål Prosessledelse Involvering, relasjoner,felles verdier og felles drømmer Undersøke og eksprementere Stille spørsmål Utløse potensialer Ann Kristin Løe

13 Eksempel på spørsmål fra annerkjennende intervju
Eksempel på spørsmål fra annerkjennende intervju Hva er det du setter mest pris på ved å jobbe som ergoterapeut? Fortell om en episode i jobben som ergoterapeut som ga deg energi Ann Kristin Løe

14 AI-prosessen Kilde: Bjørn Hauger, SAREPTAS AS Ann Kristin Løe

15 AI-metode for offensiv tenkning
AI-metode for offensiv tenkning «Treøvelsen»: Formålet er å gi erfaring med å oversette problemer til ønsker. Skifte perspektiv fra å jobbe defensivt til å jobbe offensivt med et problem Ann Kristin Løe

16 Analyse av problemstilling
Kilde: Bjørn Hauger, SAREPTAS AS

17 Fra problemanalyse til løsning
Kilde: Bjørn Hauger, SAREPTAS AS

18 Hva er LØFT? En måte å tenke på og arbeide med forandring og problemløsning som gir rask effekt Består av et sett av antakelser og et sett standardiserte spørsmål Er både en ideologi/ menneskesyn og en metode Gro Johnsrud Langslet er organisasjonspsykolog og har videreutviklet LØFT fra familieterapi til bruk i bedrifter/organisasjoner i Norge Ann Kristin Løe

19 Bakgrunn for LØFT i Norge
Bakgrunn for LØFT i Norge LØFT metodikken har opprinnelig utgangspunkt i familieterapeutisk tradisjon fra USA Etterhvert har også andre annerkjennende tilnærminger og endringsfilosofi fra flere land blitt integrert i utviklingen av LØFT i Norge. Ann Kristin Løe

20 Hva LØFT ikke er....... LØFT er ikke ”å tenke positivt”
Hva LØFT ikke er LØFT er ikke ”å tenke positivt” LØFT er ikke ”å se bort fra problemene og kun fokusere på utfordringene” Ann Kristin Løe

21 «Et problem er en forkrøplet drøm» (Peter Lang)
«Problemer er frustrerte drømmer» «Pakk opp drømmen!» «Undersøk de historiene som ligger på baksiden av problemet» Kilde: Gro Johnsud Langslet Ann Kristin Løe

22 Problem v.s løsningsfokus
Problem v.s løsningsfokus Problemfokus Hva er problemet? Hva er årsaken til problemet? Hvorfor får vi det ikke til? Hva har blitt verre? Hvorfor har det blitt verre? Hvem har skylden for forverringene? Løsningsfokus Hva ønsker vi? Hvordan skal vi vite at problemet er løst? Hva skjer allerede av det vi ønsker? Når er problemet mindre eller borte? Hva gjør vi annerledes da? Hvorfor får vi til det vi får til? Hva har blitt bedre? Hvorfor har det blitt bedre? Hvordan har vi klart å skape forbedringene? Hvem har gjort hva av kloke grep? Ann Kristin Løe

23 LØFT -et alternativ til tradisjonell problemløsning
At problemet er løst tilsvarer dagens situasjon der problemet er mindre eller fraværende Det er ikke nødvendig å kartlegge problemene eller årsaken til problemet for å løse et problem Du må derimot vite noe om løsningsmønsteret- dvs det partene ønsker av annerledes adferd og det de allerede gjør av kloke grep Ann Kristin Løe

24 Løsningsmønster Kjeder av handlinger og hendelser som
Løsningsmønster Kjeder av handlinger og hendelser som utspiller seg over tid når problemene er løst/ønskemål oppfylt Handlinger for alle aktuelle aktører Konkrete handlinger Ann Kristin Løe

25 Grunnleggende antakelser i LØFT
Grunnleggende antakelser i LØFT Våre forestillinger påvirker hva vi ser etter og omtaler Verden er både – og Du trenger ikke forstå problemet for å løse det- finn heller nøkkelen til løsning Adferd som gis oppmerksomhet, gjentar seg Språk skaper virkelighet Endring er uunngåelig, stabilitet en illusjon Den som opplever problemet er ekspert på løsningen Små endringer skaper større endringer Ann Kristin Løe

26 Ulike perspektiv? Ann Kristin Løe

27 Verden er både og... Ann Kristin Løe

28 Små endringer skaper større endringer «En liten dråpe skaper ringer i vann» Ann Kristin Løe

29 Innstilling Nysgjerrig Rosende Ressursorientert Detaljorientert
Innstilling Nysgjerrig Rosende Ressursorientert Detaljorientert ”Nøkkelord” Ann Kristin Løe Trygdeetatens Arbeidslivssenter i Sør-Trøndelag

30 Nøkkelord Hvordan få frem essensen i en samtale?
Nøkkelord Hvordan få frem essensen i en samtale? Nøkkelordene forteller om: Verdier, kvaliteter, preferanser og løsningsstrategier De kommer tidlig i samtalen, like etter en liten tenkepause og gjentas med jevne mellomrom

31 Hovedgrupper av LØFT-spørsmål
Hovedgrupper av LØFT-spørsmål Skalaspørsmål Mirakelspørsmål Mestringsspørsmål Unntaksspørsmål Ann Kristin Løe

32 Skalaspørsmål hvor vil du plassere deg på en skal fra 0 til 10?
Skalaspørsmål 10 på skalaen er drømmesituasjonen hvor vil du plassere deg på en skal fra 0 til 10? hvorfor plasserer du deg på x og ikke på 0? hvor på skalaen ønsker du å være? hvor på skalaen må du være for at du synes det er godt nok? hvor er det realistisk å komme i løpet av 3 mnd? hvordan kan du vite at du er kommet dit?- hva er annerledes da? 10 NHO opererer med noe ulike tall ( fra ca til 2900 ) avhengig av hvilke indirekte kostnader som er innberegnet. Tallet milliarder er kun utgifter i arbeidsgiverperioden. Kostnader med personalbeh, arbeidsutprøving o.l. er ikke med i dette tallet. Ann Kristin Løe

33 Utdypende spørsmål Er det andre ting? Andre tegn?
Utdypende spørsmål Er det andre ting? Andre tegn? Hva gjør de/den andre annerledes? Hva vil de andre merke at du gjør annerledes? Ann Kristin Løe

34 Mirakelspørsmål Tenk deg at du går hjem i kveld og legger deg til å
Mirakelspørsmål Tenk deg at du går hjem i kveld og legger deg til å sove... Mens du sover, skjer det et mirakel... Dette mirakelet er av en slik art at alle problemene er løst og du har oppnådd drømmesituasjonen.... Fordi du sover, vet du ikke at mirakelet har skjedd... Men med en gang du våkner i morgen tidlig, er du overbevist om at de har skjedd et mirakel... Hva er det aller første tegnet på det? Ann Kristin Løe

35 Unntaksspørsmål Kan du huske siste gangen du opplevde en liten flik av ønsket situasjon? Når var problemet litt mindre? - hvordan var det da? - hva sjedde? - hva var annerledes? Hva gjorde du annerledes? - hvordan merket andre det? - hva gjorde andre annerledes? Ann Kristin Løe

36 Mestringsspørsmål ”forstørrende spørsmål” Tydeliggjøre, annerkjenne og dvele: Hva gjorde du du/dere.. Hvordan visste du at det var klokt å gjøre dette? Hvordan greide du/dere.. Hva forteller dette om dine kvaliteter/egenskaper? Kan du komme på noe annet som har skjedd og som viser disse egenskapene.. Hva så de at du/dere gjorde.. Hvis de så du gjorde dette hvilket bilde ville de ha av deg.. Ann Kristin Løe

37 Mestring på tross av- når situasjonen er håpløs...
Mestring på tross av- når situasjonen er håpløs... Hvordan klarer du å komme deg igjennom dagen? Hvordan kommer du deg opp om morgenen? Hvordan vet du hva som er lurt for deg? Hva forteller dette om dine kvaliteter og egenskaper? Kan du komme på noe annet som har skjedd og som viser disse kvalitetene? Ann Kristin Løe

38 Spørsmål om fremskritt
Spørsmål om fremskritt Hva er blitt bedre? Hva har vært nøklene til å oppnå disse forbedringene? Hva var det du gjorde som var til hjelp? l Hvor fikk du ideen fra om at det l Hva fortalte deg at du skulle gå? l Hvordan klarte du å gjennomføre det du tenkte var klokt? l Hvordan merket andre at det du gjorde var nyttig? Hva må skje for at du skal greie å gjøre mer av dette videre? Ann Kristin Løe

39 Små skritt av gangen Ann Kristin Løe

40 Åtte kjennetegn ved gode mål
Åtte kjennetegn ved gode mål små realistiske konkrete viktige relasjoner nærvær av noe, ikke fravær begynnelsen på noe, ikke slutten prosesser Ann Kristin Løe Trygdeetatens Arbeidslivssenter i Sør-Trøndelag

41 Målspørsmål Hvordan skal du vite at du har oppnådd..
Målspørsmål Hvordan er situasjonen når målet er nådd? (videofilm i detalj) Hvordan skal du vite at du har oppnådd.. Hva må være forandret for at.. Hva vil være forskjellig mellom dere når.. Hva vil andre gjøre som de ikke gjør i dag.. Hva gjør du annerledes når.. Hva er annerledes når.. Hva er det første tegnet på at man beveger seg i riktig retning…… Ann Kristin Løe

42 Utforsking av muligheter og betingelser for å lykkes
Utforsking av muligheter og betingelser for å lykkes Hvor stor tro har du på at du skal kunne gjenta det som har vist seg å være klokt? Hva vil overbevise andre om at dere vil være i stand til å gjenta dette? Hvordan vil andre merke at dewre fortsetter med dette? Hvilke andre ting er nødvendig å gjøre mer av? Ann Kristin Løe

43 Tegn på at spørsmålene virker:
Tegn på at spørsmålene virker: Bruker litt tid på å tenke seg om Kikker til siden (ikke på deg) Snakker langsomt Begynner med ”kanskje at……” Glødende energiske beskrivelser

44 Tegn på at spørsmålene ikke virker:
Fortsetter med problembeskrivelser Utdyper problemet Begynner med ”ja, men…”

45 Begrensninger med LØFT
Begrensninger med LØFT Alternative tilnærminger må vurderes når: En eller flere parter har oppgitt alt håp om forandring Forhold partene ikke har kontroll over styrer det som skjer Lov og avtaleverk krever andre typer tiltak Ann Kristin Løe

46 Framgangsmåte for utviklingsprosesser
Framgangsmåte for utviklingsprosesser Bygge tillit Etabler forståelse for situasjonen og ønskene Formulere klare mål- identifisering av drømmesituasjonen Stille løsningsfokuserte spørsmål ”La tiden gå” mens man legger merke til forbedringer Nytt møte......fokus på kloke grep og framskritt ”La tiden gå” mens man merker seg forbedringene Problemet løst? Ann Kristin Løe

47 Nyttige startspørsmål
Nyttige startspørsmål Hva må skje i denne samtalen for at du skal tenke at det har vært en nyttig samtale? Tegn på at det har vært et nyttig møte? Hva må være forandret etter i dag for at du skal tenke at det har vært et nyttig møte? Ann Kristin Løe

48 Anvendelsesområder Individ og grupper Kartlegging av nå-situasjonen
Anvendelsesområder Individ og grupper Kartlegging av nå-situasjonen Målformuleringsprosesser Oppfølging i gjennomføring Utviklingsprossesser Konflikthåndtering Evaluering Ann Kristin Løe

49 Norsk litteratur om LØFT og Appreciative Inguiery (AI)
Norsk litteratur om LØFT og Appreciative Inguiery (AI) Løsningsfokusert tilnærming: «Skap deg en bedre arbeidsplass!» Ben Furman og Tapani Ahola, 2002 «LØFT» Langslet 1999, «LØFT for ledere» Langslet 2002 «Løsningsfokusert tilnærming i møte med hverdagsfrustrasjoner», Langslet, 2004 «Løsningsfokusert coaching» Gry Espedal, Tove Svendsen og Trond Andersen, 2006 Positiv psykologi og annerkjennende aksjonsforskning: Appreciative Inquiry (AI) «Organisasjoner som begeistrer» Hauger, Højland og Kongsbak 2008 Ann Kristin Løe


Laste ned ppt "Introduksjon til positiv samtalemetodikk"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google