Hva er MRSA? Tromsø, 10.10.2007.

Presentasjon om: "Hva er MRSA? Tromsø, 10.10.2007."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er MRSA? Tromsø,

2 MRSA Meticillin Resistente Staphylococcus Aureus
Gule stafylokokker som er resistente mot viktige antibiotika Tromsø,

3 Gule stafylokokker Normalflora hos menneske
20-40% er bærere i normalbefolkningen >50% av helsepersonell er bærere Hyppigste lokalisasjon: fortil i nesa Hel hud er den viktigste barrieren mot infeksjon Tromsø,

4 MRSA Diagnostikk i laboratoriet
Alle gule stafylokokker testes rutinemessig for meticillin- resistens i mikrobiologisk laboratorium PCR- undersøkelse er ”gullstandard” for å bekrefte MRSA Tromsø,

5 Oppklaring av MRSA-utbrudd ved hjelp av laboratoriediagnostikk
Antibiotikaprofil (resistensmønster) Lab Tromsø, Bodø PFGE Pulsfelt-gel-elektroforese Lab Tromsø SPA Ref.lab MRSA, Trondheim MLST Multi Locus Seq. Typing Ref.lab MRSA, Trondheim Tromsø,

6 MRSA bærerskap og infeksjon
Friske bærere blir ikke syke, men kan spre MRSA videre til personer som er disponert for infeksjon MRSA-infeksjon: klinisk infeksjon med rødhet, smerte, hevelse, osv. Hud- og bløtdelsinfek-sjoner er vanligst (85 %) Tromsø,

7 Smittemåte og smittevei for MRSA
Kontaktsmitte er viktigst, > 99% Luftbåren smitte kan bidra i spesielle situasjoner (for eksempel sengeredning) Stafylokokker overlever lenge i støv og på tørre flater Viktigste smittevei er via hender Håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket ved MRSA Tromsø,

8 MRSA - veilederen Nasjonal veileder for å forebygge MRSA i helsetjenesten Basert på lav forekomst av MRSA i Norge Revidert veileder i jan. 2008: Retningslinjer helseinstitusjoner Tiltak sykehjem Tiltak hjemmesykepleie Kilde: > publikasjoner > veiledere Tromsø,

9 Mål og prinsipper for MRSA i Norge
MRSA skal ikke etablere seg og bli endemisk ved norske sykehus eller norske sykehjem Særlig virulente stammer skal ikke bli endemiske i Norge Tromsø,

10 Hvorfor er MRSA farlig? Høyere dødelighet enn ved andre stafylokokkinfeksjoner Spres lett i helseinstitusjoner Koloniserer særlig Langliggere Intensivpasienter (inngangsporter) Antibiotikabehandlede Kroniske hudsykdommer Tromsø,

11 Hvorfor hindre MRSA-smittespredning?
Pga nedsatt følsomhet for viktige antibiotika er det vanskeligere å behandle MRSA-infeksjoner MRSA-infeksjoner er forbundet med: Økt sykelighet og dødelighet Forlenget liggetid i sykehus Kostbar behandling med dyr antibiotika Kostbare isolasjonsprosedyrer Tromsø,

12 Hvorfor hindre MRSA-smittespredning?
Mye MRSA i helseinstitusjoner vil føre til endring i førstevalg av antibiotika ved infeksjoner som kan være forårsaket av gule stafylokokker Endring i antibiotikapolitikk vil gi Økt forbruk av bredspektrede antibiotika, noe som virker resistensdrivende, ikke bare hos gule stafylokokker, men også i andre typer bakterier (VRE) Tromsø,

13 Økonomiske kostnader ved MRSA vs vanlige gule stafylokokker (MSSA)
Peroral behandling av gule stafylokokker Penicillin V 660 mg 30 tbl 64,- NOK Ved penicillinfølsomme gule stafylokokker Dicloxacillin 500 mg 30 tbl 170,- NOK Ved betalaktamaseproduserende gule stafylokokker Linezolid 600 mg 30 tbl 18072,- NOK Ved meticillinresistente gule stafylokokker Tromsø,

14 Samfunnservervet MRSA
Tidligere dominerte ”Hospital Acquired MRSA” (HA-MRSA) Nå sees en endring i retning av i samfunnservervede stammer (”Community Acquired MRSA”; Ca-MRSA) Spredning i befolkningen utenfor sykehus Yngre mennesker uten økt mottagelighet Hovedsakelig hud- og bløtdelsinfeksjoner (85 %), men også alvorligere infeksjoner Mindre resistente Skiller seg genetisk fra MRSA-stammer som man finner på sykehus Tromsø,

15 MRSA i verden Tromsø, 10.10.2007 Globale utfordringer
Det er estimert at mellom 2 og 53 millioner mennesker i verden har MRSA I deler av Amerika, Nord-Afrika, Midtøsten, øst-Asia og Europa er MRSA det hyppigst identifiserte antibiotikaresistente patogen. I USA er MRSA nå den hyppigste identifiserte årsaken til hud- og sårinfeksjoner. Nye stammer – såkalte CA-MRSA, har endret det epidemiologiske bildet med omfattende spredning i nye populasjoner – først og fremst barn og voksne utenfor helseinstitusjoner, og med utbrudd i risikogrupper som bostedsløse, innsatte i fengsler, militært personell, menn som har sex med menn m.fl. Enkelte av disse stammene er spesielt spredningsdyktige og dominerer i forekomst. Mange CA-MRSA, inklusiv epidemiske stammer, har virulensfaktorer som gjør de mer patogene. Man ser derfor på alle kontinentene mer alvorlige MRSA-infeksjoner. Alvorlige infeksjon er i stor grad knyttet til PVL-pos. stammer. Disse er først og fremst assosiert med mer uttalte hud- og sårinfeksjoner, men har også forårsaket septisk artritt, bakteriemi, toksisk sjokk syndrom, nekrotiserende faciitt og nekrotiserende pneumoni. Utfordringer i Norge En rekke kjente globalt epidemiske stammer er nå påvist i Norge. Dette er stammer som har skapt store problemer og har endret epidemiologien i andre land i Europa, i Australia og i USA. Den stammen som øker mest på Østlandsområdet i år, er en stamme som har stått for de største utfordringene i USA (USA300 – ST8-IV PVL+). CA-MRSA uttrykt ved at de har stafylokokk kromosom kasett type IV (SCCmecIV), dominerer både utenfor og i sykehus. De tradisjonelle sykehusstammene er i ferd med å forsvinne. I Østlandsområdet er det økende forekomst av PVL-positive stammer utenfor helseinstitusjon. Ingen av utbruddene i sykehjem i Oslo-området har hittil vært forårsaket av PVL-positive stammer, men et utbrudd knyttet til en barselavdeling på sykehus var forårsaket av ST8-IV PVL+. Vi må forvente at høyere forekomst av MRSA i samfunnet gir økt smittepress inn mot helseinstitusjoner og mot utsatte grupper i samfunnet. Dette sammen med en høyere andel PVL-positive stammer vil trolig føre til at vi fremover vil se flere alvorlige infeksjoner forårsaket av MRSA. Grundmann H et al. Emergence and resurgence of meticillin-resistant Staphylococcus aureus as a public-health threat. Lancet Sep 2;368(9538):874-85 Tromsø,

16 Tromsø,

17 MRSA infeksjoner og bærerskap i Norge
Tromsø, MSIS, September 2007

18 MRSA-infeksjoner i Norge siste 10 år, fordelt etter smittested
Tromsø, MSIS, September 2007

19 MRSA i Norge Oppdagede utbrudd
Kilde: MSIS, Folkehelseinstituttet Oppdagede utbrudd I Norge er det utbrudd på sykehjem som hittil har dominert. Men ingen varslet hittil i år. At det er få utbrudd oppdaget i andre grupper kan skyldes at det er lettere å oppdage utbrudd på sykehjem fordi man der har en klart definert gruppe som oppholder seg på samme sted over lengre tid. Gjennom genotyping av isolatene – ved å se på PFGE-mønster eller spa-typer sammen med sammenfall i tid og sted – kan vi i større grad kartlegge utbrudd også i sykehus og i samfunnet for øvrig. Vi vil kunne gi bedre oversikt over utbrudd når vi får på plass rutinene for utveksling av data mellom referanselaboratoriet for MRSA og MSIS. Hittil er det i Norge påvist enkelttilfeller med ingen eller tilsynelatende begrenset spredning i rusmiddelmiljø, barnehager, idrettsmiljø, blant adoptivbarn og på asylmottak. Tromsø,

20 MRSA i sykehjem Beboerne har ofte risikofaktorer for å få MRSA som eksem, sår, urinveiskateter, osv som vanskeliggjør behandlingen av MRSA Beboerne har ofte stort pleiebehov som øker risiko for spredning til helsearbeidere og dermed andre beboere Langtidsopphold vs avlastnings/korttidsopphold Kapasitets- og driftsproblemer Smittefrykt Tromsø,

21 MRSA i Norge Insidens (no./100000) i 2006 fordelt på kommuner
Antall tilfeller per mai 2007 Insidens (no./100000) i 2006 fordelt på kommuner Antall tilfeller hittil i år Kilde: MSIS, Folkehelseinstituttet Tromsø,

22 Endret MRSA - epidemiologi i Norden
Tidligere Smittet i utlandet Sykehusrelatert Nå De fleste smittet innenlands i Norden Stadig flere MRSA-infeksjoner utenfor sykehus MRSA-utbrudd på sykehjem Ca-MRSA: ofte unge personer uten kjent risiko Globale epidemiske stammer og kjente samfunnservervede stammer (Ca-MRSA) er introdusert i landet og øker i forekomst Endringen skjer i alle de nordiske landene Tromsø,

23 Forebygging av MRSA Dette er ikke en krig man vinner, men et arbeid som skal pågå hele tida Det er ressurskrevende arbeidsmessig og økonomisk, men det er kostnadseffektivt! Helsearbeidere er nøkkelpersoner for at arbeidet skal lykkes, men det krever støtte fra ledelser og det politiske systemet! Tromsø,

24 Takk for oppmerksomheten !
Tromsø,