Gudstjenesten - sammen for Guds ansikt.

Presentasjon om: "Gudstjenesten - sammen for Guds ansikt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Gudstjenesten - sammen for Guds ansikt

2 MENIGHETSRÅDENE OG GUDSTJENESTEREFORMEN
- Noen knagger

3 Hva skal vi gjøre? – program kurskveld
Hva er menighetsrådets rolle i gudstjenestelivet? Hva skal menighetsrådet ta stilling til i ny gudstjenesteordning? Hva vil vi med gudstjenesten? - Retning og helhet   IV. Delaktighet - Hvordan få til medvirkning hos oss?

4 I. MENIGHETSRÅDETS ROLLE I GUDSTJENESTELIVET
ansvarlig for helhet representativt for menigheten nære og styrke det åndelige liv, troverdighet dere som er valgt har viktige erfaringer og gyldige stemmer hvordan opplever vi gudstjenesten? - å høre /se /delta i

5 Tre kjerneverdier i gudstjenestereformen: Involvering (delaktighet)
Et troverdig bønnespråk - en gudstjeneste som møter våre livserfaringer Tre kjerneverdier i gudstjenestereformen: Involvering (delaktighet) Fleksibilitet (flere variasjoner) Jesus Kristus på vårt sted (stedegengjøring)

6 ”Gudstjenestens systemfeil”
(Uttrykk fra den svenske biskop Modeus) - lite delaktighet - avstand enveiskommunikasjon mye ord/lyd lite stillhet moment av fysisk tvang (stå og sitte) for intellektuelt aner ikke hva som skjer ”En urettferdig gudstjeneste”,

7 HVEM EIER GUDSTJENESTEN ?
De ansatte ? Menigheten ? Alterboka: fra prestens alene til menigheten sin bok SAMMEN ! Fra prestens bok til menighetens bok

8 II. HVA SKAL MENIGHETSRÅDET TA STILLING TIL I NY GUDSTJENESTEORDNING?
Kirkemøtet har bestemt en Ny ordning = hovedrammeverket Menighetsrådet velger blant ulike varianter hvordan profilen i gudstjenesten(e) skal se ut (Lokal grunnordning) samarbeid med prest, kirkemusiker, andre ansatte og frivillige i menigheten Menighetsmøtet skal få uttale seg C. De som har ansvaret for den enkelte gudstjeneste bestemmer opplegg innenfor vedtatte rammer og gudstjenesteprofiler

9 NØKKELBEGREPER: Lokal grunnordning - Menighetsrådet har ansvaret for å utarbeide forslag til og vedta Lokal grunnordning for menighetens gudstjenesteliv Hovedgudstjenesete - Menighetens hovedsamling på søn- og helligdager - Forordnet av biskopen, kan ikke velges bort

10 Disse leddene skal være med i alle hovedgudstjenester:
Salmer Preken Inngangsord Trosbekjennelse Samlingsbønn Forbønn Syndsbekjennelse Fadervår Tekstlesning (evangelium) Velsignelse Normalt skal det feires nattverd i hovedgudstjenesten «Barn bør være synlige i menighetens gudstjenesteliv, ikke bare i gudstjenester tilrettelagt særlig for dem». ( Gudstjeneste for Den norske Kirke 7.19)

11 Gudstjenestens struktur (ordo) - alle hovedgudstjenester har en felles struktur:
Samling Ordet Forbønn Nattverd Sendelse - Innenfor denne strukturen er det stor fleksibilitet. - Lokale valg gir gudstjenesten preg, skreddersøm.

12 Lokal grunnordning – prosedyre (jmf Alm. Best 52-56)
Menighetsråd utarbeider forslag, gudstjenesteutvalg Medarbeidere får uttale seg Forslag legges fram for menighetsmøtet mai – aug/sept Menighetsrådets vedtak sendes tjenestevei via prosten til biskopen, som er godkjenningsmyndighet innen 1. okt Lokal grunnordning fastsettes for en bestemt periode, fortrinnsvis 2-4 år

13 LOKAL GRUNNORDNING - HOVEDGUDSTJENESTE
2 muligheter: En hovedgudstjeneste - fast struktur - mulighet for variasjon og tilpasning fra gang til gang Flere typer hovedgudstjenester høymesse familiegudstjeneste gospelmesse

14 SKJEMATISKE OPPSETT - vedlagt i kursmappe
Eksempler på strukturer for hovedgudstjenesten Fargekodet ordning for hovedgudstjenesten (et eksempel) - Hva er kjent? Hva er nytt? Hva er mulig? Skjematisk oppsett for avgjørelsesmyndighet - Hvem bestemmer hva om de ulike leddene i gudstjenesteordningen?

15 GRUPPEARBEID - menighetsrådsvis
1. Orientér dere i vedleggene 2. Drøft minst ett av følgende spørsmål: - Hva slags gudstjeneste vil vårt menighetsråd vedta? - Skal grunnordningen vår ha én eller flere hovedgudstjenester ?

16 III HVA VIL VI MED GUDSTJENESTEN? – RETNING OG HELHET
Strategisk arbeid med gudstjenestelivet Årsplan - Hvor ofte ulike hovedgudstjenester feires i hvilke kirker Friluftsgudstjenester? Gudstjenester med særskilt preg? Hvordan hele menighetens arbeid gjennom året kan bli synlig i gudstjenestene Involvering: hvem engasjeres og synliggjøres når? Målgrupper

17 III HVA VIL VI MED GUDSTJENESTEN? – RETNING OG HELHET
Bibel, språk og gudstjeneste Guds ord på morsmålet Ny bibeloversettelse på norsk - «en råere bibel» «folkebibelen» Å høre og leve med i bibeltekstene genre og stilnivåer: bønnesalmer, fortellinger, brev osv Dramatisering, annen involvering? Tre tekstrekker Fortellingstekst hver søn- og helligdag Kirkeårstekster i nordisk modell Fra idealet om «den tidløse gudstjeneste» til «gudstjeneste for tid og sted»

18 III HVA VIL VI MED GUDSTJENESTEN? – RETNING OG HELHET
Sør-samisk kirkeliv Nidaros bispedømme er gitt et helhetskirkelig ansvar for sørsamisk kirkeliv. Nidaros biskop ser gjerne at gudstjenester i hele bispedømmet har inngangsord (nådehilsen) og/eller velsignelse på både norsk og sørsamisk - Tilrettelegging med lydfiler

19 III HVA VIL VI MED GUDSTJENESTEN? – RETNING OG HELHET
Gudstjeneste som fellesskapshandling - sammen for Guds ansikt Tegnhandlinger og Ord - Helligsted, kroppsspråk, musikk, bønn, tiltale Hva gjør Gud i gudstjenesten? - sakramentene - Ånden, evangeliet som skjer, Kristus for oss

20 III HVA VIL VI MED GUDSTJENESTEN? – RETNING OG HELHET
Å være del av den verdensvide kirke Internasjonal gudstjenestedeltakelse kulturelt og språklig mangfold i Den norske kirke Minoritetsgrupper, innvandrere, asylsøkere Engelskspråklige ledd/salmer i gudstjenesten? En misjonerende kirke - Gjensidig inspirasjon og utveksling Global rettferdighet og kirkens budskap (se KN-vedlegg)

21 III HVA VIL VI MED GUDSTJENESTEN? – RETNING OG HELHET
Hvordan skal gudstjenestelivet preges av menighetens planer for/arbeid med: Trosopplæring? Diakoni? Misjon? Kirkemusikk? Kultur? Gruppesamtale, menighetsrådsvis

22 IV. DELAKTIGHET – hvordan få til medvirkning hos oss?
Hva er det å være involvert i gudstjenesten? å delta fra kirkebenken, bak søylen, i koret å delta i dåpsfølget, i slektssammenhengen å søke nåde og mening å være medliturg

23 IV. DELAKTIGHET – hvordan få til medvirkning hos oss?
Medliturger Alle som utfører oppgaver i gudstjenesten, gjør det representativt. Gudstjenestedeltakerne i kirkebenkene bør kunne identifisere seg med medliturgene mangfold er bra (alder, kjønn, bakgrunn, stil)

24 IV. DELAKTIGHET – hvordan få til medvirkning hos oss?
Gudstjeneste som en involverende hendelse Å bygge strukturer for delaktighet, langsiktig gjennomførbarhet folks behov (være lydhør for det lokale mangfold)

25 IV. DELAKTIGHET – hvordan få til medvirkning hos oss?
Gudstjenestegrupper som eksempel Kultursamarbeid som eksempel Samarbeide med kulturskolene? Synliggjøre lokalsamfunnets foreninger og lag i gudstjenesten

26 GRUPPESAMTALE menighetsrådsvis
Hvordan får vi til bred deltakelse i gudstjenestene?

27 TIDSLINJER : Den gode samtalen om gudstjeneste 1. søndag i advent 2012: Alle menigheter har valgt en lokal grunnordning : Fokus på kirkemusikk 1. søndag i advent 2013: Ny salmebok

28 Mål: utvikle god gudstjenestekultur sammen fler enn de ansatte forbereder og gjennomfører gudstjenesten