Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI

Presentasjon om: "Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI"— Utskrift av presentasjonen:

1 Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI
Et kunnskapsbasert Norge: Et agendasettende nasjonalt forskningsprosjekt Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Desember 2009

2 Et kunnskapsbasert Norge
Premiss 1: Fremtidens næringsliv er kunnskapsbasert, miljørobust og kundedrevet Premiss 2: Fremtidens næringsliv konkurrerer globalt, men lokaliserer regionalt Premiss 3: Regioner og nasjoner konkurrerer om å være den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert næringsliv

3 Et kunnskapsbasert Norge: ‘A race for attractiveness’
Gjøre Norge til en attraktiv lokalisering for globalt kunnskapsbasert næringsliv Etablere et nytt begrepsapparat for å forstå kunnskapsbasert næringslivsutvikling Se gjennom finanskrisen og si hva slags næringsliv vi får når omstillingen er over

4

5 ”Best og dyrest”

6 Norge som global kunnskapsbasert næringslivsnasjon
Behov for et nytt næringsmessige begrepsapparat Behov for et nytt empirisk kunnskapsgrunnlag Bygge på all den eksistrerende næringspolitiske kunnskapen vi har (Innovasjonsmeldingen og Forskningsmeldingen) Trekke på internasjonale forskernettverk som kan kunnskapsøkonomien (Harvard, Stanford) Være agendsettende for fremtidens næringspolitikk

7 Tredje store nasjonale verdiskapings-prosjekt gir unike næringsutviklingsdata
Et konkurransedyktig Norge, SNF, 1990 Et verdiskapende Norge, BI, 2000 Et kunnskapsbasert Norge, BI, 2010

8

9

10 Et kunnskapsbasert Norge: Ambisjon
Nasjonalt forskningsprosjekt finansiert av ‘den industrielle konsernledelsen’ i Norge Gjennomføre prosjektet som aktivt kunnskapssamspill mellom næringsliv, myndigheter og forskningsmiljø Se gjennom krisen og si noe om hva som er fremtidens næringsliv lokalisert i Norge Hvordan gjøre Norge til en attraktiv lokalisering for globalt kunnskapsbasert og miljørobust næringsliv Hvordan utvikle “globale knowledge hubs” i Norge

11 Et kunnskapsbasert Norge: Analyse
Analyse av de viktigste konkurranseutsatte næringer og næringsklynger Analyse av de viktigste næringslivsregionene Analyse av de regionale kunnskapsmiljøene Analyse av de nye kunnskapsbaserte næringene Analyse av de viktigste innovasjonsbedriftene Analyse av de potensielle globale kunnskapsnavene

12 Et kunnskapsbasert Norge: Data
Cluster mapping data (jfr. Harvard) Regnskapsdata siste 10 år (Brønnøysund) Innovasjonsdata siste 10 år (SSB) Ansattestatistikk siste 10 år (SSB) Klynge- og nettverksdata (Survey) Bedrifts- og innovasjonscases (Intervjudata) Regional konkurranseevneindekser (jfr. WEF)

13 Et kunnskapsbasert Norge: Prosess
Sentral forskergruppe (BI, Menon, SNF, IRIS) er feltarbeidere Sentrale prosjekteiere er styringsgruppe Sentrale bedrifter er prosjektdeltakere Studenter er casearbeidere (BI, NHH, NTNU, UiA, UiS) Erfaringsdialog som arbeidsform (digitaliseres) Forskningsresultater kommuniseres løpende Sluttrapporten som internasjonal bok

14 Et kunnskapsbasert Norge: Budsjett
Nasjonalt forskningsprosjekt 2009 – 2011 med Handelshøyskolen BI som operatør Deltakelse fra regionale forskningsmiljøer Totalbudsjett ca 15 mill kr Offentlig-privat finansiering Komplette næringsklyngestudier Komplette næringsregionsstudier

15 Et kunnskapsbasert Norge: Deltakere
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Landsorganisasjonen (LO) Nærings- og handelsdepartementet (NHD) Innovasjon Norge Norges Forskningsråd (NFR) Olje- og energidepartementet (OED) Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) Kunnskapsdepartementet (KD) Miljøverndepartementet (MD) SIVA Abelia Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) Norges Rederiforbund (NR) Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

16 Et kunnskapsbasert Norge – Fase 1: 10 næringsstudier
Maritim/Offshore Olje/Gass Vannkraft/Fornybar Fiskeri/Havbruk IT/Software Telekom/Media Reiseliv/Opplevelser Finans/Equity Materialtekn/Prosessindustri Helse/Biotek/Medtek

17 Et kunnskapsbasert Norge - Fase II: 10 næringsregionstudier
Tromsø Trondheim Ålesund Bergen Stavanger Kristiansand/Arendal Grenland Drammen/Kongsberg/Horten Halden/Fredrikstad/Sarpsborg Mjøsbyene

18 Tre industrielle paradigmer
Næringsliv som industri Næringsliv som næringsklynger Næringsliv som kunnskapsnav

19 Tre næringsmessige utviklingskrefter
Industrien som utviklingskraft Leverandørsektoren som utviklingskraft Kunnskapsbedriftene som utviklingskraft 19

20 Næringsliv som industri
Produkter Råvarer Feedback

21 Næringsliv som næringsklynge
OPPGRADERING INTERNASJONALISERING Skips- mekling Havner og terminaler Avansert skipsutstyr Maritim FoU Spesialiserte skipsverft utdanning design IT Ship management Shipping forsikring finans fiskeflåte Miljøstandarder politikk Offshore industri Logistikk Rigg supply subsea Skipsklasse SHIPPING

22

23

24 Verdensledende innen boreteknologi

25 Næringsliv som kunnskapsnav
Talent Teknologi Shipping Maritime tjenester Skips- industri Offshore industri Investorer Venture kapital Forskning og innovasjon Økonomi Miljø

26 Et maritimt kunnskapsnav som kombinerer teknologi og forretning
Shipping Maritime tjenester Skips- industri Offshore industri Investorer Venture kapital Forskning og innovasjon T e k n o l o g i

27 A Global Maritime Knowledge Hub shall propel the
Singapore Maritime Cluster PORT Networks GLOBAL ENVIRONMENT GLOBAL ECONOMY TECHNOLOGY TALENT VENTURE CAPITAL RESEARCH INNOVATION EDUCATION SHIPPING MARITIME SERVICES INVESTORS INCENTIVES DIVERSITY OFFSHORE & MARINE ENGINEERING Policies GLOBAL POPULATION GLOBAL POLITICS

28 Generisk kunnskapsnav
TALENT Bedrifter med relatert industriell kompetanse Teknologi Kompetente eiere Entreprenør-skap KUNNSKAP Intraprenørskap Venture kapital MILJØ ØKONOMI

29 Hva slags kunnskap trenger vi?
Forskningsbasert kunnskap (teknologi) Kommersiell kunnskap (forretningsmodeller) Erfaringskunnskap (‘learning-by-doing’)

30 Hvilke aktører har nøkkelroller?
Forsknings- og utviklingsaktører Venturekapital og kompetent eierskap Kunnskapsbasert tjenesteyting

31 Eksempler på global kunnskapsnav (‘global knowledge hubs’)
Boston (Life sciences) Silicon Valley (IT & venture) Houston (Olje & gass)

32

33 Distribution of Scientific Clusters Main Component, Boston Inventors 1976-2002
Color Legend Reds: University (21%)All other colors: Biotech (38%)Light Grey: PRO (26%)Black: Cross-sector (16%)

34 PRO Public Research organizations VC Venture Capital
REG IFC SSS HCO PHAR DBF VC PRO Legend PRO Public Research organizations VC Venture Capital DBF Dedicated Biotech Firms PHAR Pharmaceutical industry HCO Health care organizations SSS Specialized supporting services IFC Institutions for collaboration REG Regulatory regime

35

36 Hva kjennetegner et globalt kunnskapsnav?
Stor konsentrasjon av forskning og utdanning med mange internasjonale kunnskapsarbeidere Stor konsentrasjon av internasjonale kunnskapsbedrifter med centers of excellence, utviklingsavdelinger og testfasiliteter Stor konsentrasjon av kompetent venturekapital med tette bånd til kunnskapsmiljøene og kort avstand til kommersialisering Konkurrerende universiteter med sterke nettverk til næringslivet Felles infrastruktur og aktive kunnskapsnettverk Stor kulturell aktivitet og skapende opplevelsesøkonomi

37 Implikasjoner av knowledge hub for næringspolitikken
Fokus på forskning og utvikling Fokus på utdanning og utdanningskvalitet Fokus på innovasjon og kommersialisering Fokus på venture og kompetent kapital Fokus på tiltrekke kompetanse på global basis Fokus på kunnskapsmessig infrastruktur Fokus på å tiltrekke internasjonale kunnskapsfunksjoner og teknologiutvikling

38 Behov for en kunnskapsbasert næringspolitikk
Forskningsinvesteringene må betydelig opp Utdanningskvaliteten må betydelig opp Investeringene i kunnskapsmessig infrastruktur må opp Kunnskapsinvesteringen i bedriftene må betydelig opp Det internasjonale forskningssamspillet må økes Samspillet mellom akademia og næringsliv må bedres Kunnskapsinnvandringen må økes

39 Behov for en kunnskapsbasert regionalpolitikk
Regionene må ses som næringsklynger Regionene må ses som kunnskapsregioner Regionene må ses som byregioner Regionene må ha kompetent arbeidskraft Regionene må ha kompetent kapital Regionene må ha effektiv infrastruktur Regionene må ha effektive innovasjonsmiljø 39

40

41 The global T-battle Talents Technology Tolerance Tax

42 Case: Saudi Arabia inn i kunnskapsøkonomien
Nytt eliteuniversitet (KAUST) åpnet i sep 2009 Totale byggekostnader USD 10 mrd Etablerer en universitetsstiftelse på USD 20 mrd Fokuserer på naturvitenskap og teknologi Fem nye økonomiske byer på størrelsen med Dubai under utvikling og bygging

43 Oppsummering: Et kunnskapsbasert Norge
De store og de nye kunnskapsnæringene springer ut av globale kunnskapsnav (global knowledge hubs) Hvilke næringsmiljøer og kunnskapsmiljøer i Norge har størst innovasjons- og utviklingskraft til å skape fremtidens næringsliv? Analysere kunnskapsbasert tjenesteyting og kunnskapsmiljøenes betydning i fremtidens næringsutvikling Analysere eiernes og kapitalmiljøenes rolle i fremtidens næringsutvikling Analysere myndighetenes og virkemiddelapparatets rolle i fremtidens næringsutvikling

44 Ambisjoner: Et kunnskapsbasert Norge
Etablere et nytt begrepsapparat for å forstå næringsliv og næringsutvikling Se gjennom krisen og si hvilket globalt kunnskapsbasert og miljørobust næringsliv vi kan utvikle i Norge Mobilisere ‘den norske industrielle konsernledelsen’ i en felles erfaringsdialog Være agendasettende for fremtidens kunnskapsbaserte næringspolitikk og regionalpolitikk Gjøre Norge til en mer attraktiv næringslivsnasjon 44

45 Det kunnskapsbaserte næringslivet 10 eksempler

46 ”Lengre ut på havet” Austevoll ”Bru og breiband” … og kompetanse

47 ”Best og dyrest”

48 ”Best, dyrest og samfunnsbevisst”

49 ”Gründerskap og samarbeid”

50 ”Fra leketøy til medtek”

51 “Virtuell forretning”

52 ”Alt er finansmarkeder”

53 “Forskning + Gammelt næringsliv”

54 “Raskere matematikk”

55 ”Jakten på kreftgåten”
Oslo Cancer Cluster “ ”Jakten på kreftgåten”

56 ”Kunnskap og opplevelser”
NYDALEN