Basiskompetanse i arbeidslivet

Presentasjon om: "Basiskompetanse i arbeidslivet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Basiskompetanse i arbeidslivet
Innhold og nivå

2 Hva er basiskompetanse?
Grunnleggende ferdigheter i Lesing Skriving Hverdagsmatematikk Digitale ferdigheter Funksjonelle ferdigheter den voksne trenger i arbeid, samfunns- og hverdagsliv

3 Hva er grunnleggende ferdigheter ?
ALL – nivåene Målgruppen Nivåbeskrivelsene fra Vox Vox utvikler et rammeverk for voksnes grunnleggende ferdigheter Nivåbeskrivelser på Resultatene for de som har et annet morsmål enn norsk er svært dårlige på ALL-undersøkelsen. Det er for di de er testet på norsk. Det e5r derfor vanskelig å skille mellom svake leseferdigheter og manglende vokabular og kunnskap I norsk språk. Mange vil ha stretegier for å kompensere for manglende norskferdigheter, men det er likevel et poeng å gi et tilbud. Denne gruppen kan ha en ekstra lang vei å gå for å fungere godt mht skriftlig kommunikasjon I virksomheten.

4 Internasjonale undersøkelser
IALS – International Adult Literacy Survey (2000) ALL – Adult Literacy an Life Skill (2005) 5 områder i ALL Prosaskala – lesing Dokumentskala – lesing Tallforståelse – hverdagsmatematikk IKT Problemløsning Norge i toppen, likevel grunn til bekymring

5 ALL-undersøkelsen 5 nivåer (4 og 5 = de som leser godt) Ikke så interessant i denne sammenhengen. OECD sier at nivå 3 er nødvendig for å mestre utfordringene i dagens og morgendagens arbeids- og samfunnsliv. I Norge sier vi at de som leser på nivå 1 på minst én av områdene lesing, skriving og hverdagsmatte, trenger mer lesetrening Dette utgjør ca

6 Lese- og skriveferdigheter
Hvorfor kan bedre grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving være påkrevd i bedrift? Mengden av skriftlige instruksjoner og manualer øker Større og flere krav til skriftlig rapportering Nødvendig grunnlag for annen kompetanseheving HMS-perspektivet Eksempler: Har greidd seg før språklig i bedriften, men klarer ikke nye krav i lese/skrive – JA Kan ikke norsk, trenger å lære nok til å fungere ift sikkerhetsregler – Vi er klare over problemet, det finnes ikke finansiering for slit nå, men NEI – ikke målgruppe for BKA Vanskelig grenseoppgang: I tvil – beskriv målgruppen nøye. Vi vurderer søknaden uansett.

7 Lese-skriveferdigheter
Hva er grunnleggende ferdigheter i lesing/skriving? Grenseoppgang mot førstegangsopplæring av fremmedspråklige BKA: ingen erstatning for førstegangsopplæring i norsk Ikke språkkurs, men lese/skrivekurs Eksempler Vanskelig grenseoppgang. Kartleggingsverktøy Eksempler: Har greidd seg før språklig i bedriften, men klarer ikke nye krav i lese/skrive – JA Vil profitere på lese- og skrivetrening for å kunne komme videre Er nylig kommet til Norge for eksempel som arbeidsinnvandrer og kan derfor ikke norsk noe som er nødvendig ift sikkerhetsregler. Mange har ingen rettigheter i forhold til det offentliges tilbud om gratis norskopplæring. Vi er klare over problemene. Det finnes ikke finansiering for slikt nå, men NEI – ikke målgruppe for BKA Vanskelig grenseoppgang: I tvil – beskriv målgruppen nøye. Vi vurderer søknaden uansett.

8 Regneferdigheter Hva er grunnleggende ferdigheter i regning?
Relevante hverdagsmatematikk for bedriften. For eks. forstå arbeidstidsskjema, lønnslipp, prosenter, å kunne bruke et regneark til å for eksempel holde orden på inngående og utgående varer i en lagerbeholdning etc. Hva er formålet med prosjektet? Klar bestilling. Hva vil bedriften oppnå? Bedre grunnlag for videre fagopplæring hos de ansatte (for eks fagbrev)? Større forståelse for eksisterende - og nye arbeidsoppgaver hos de ansatte? Tenk gjennom hvilke tilbydere som kan tilby opplæring i regning/relevant hverdagsmatematikk. Kan være kommunal voksenopplæringssenter, OPUS-sentere eller et av opplysningsforbundene. Når det er bestemt, sørg for at tilbyder er kjent med hva dere forventer av opplæringen. Hva slags type utfordringer i arbeidslivet kan være relevant for opplæring i regning/hverdagsmatematikk. (hentet fra rammeverket) Eksempler fra arbeidslivet på trinn 1: Kan forstå enkle arbeidsinstrukser, Kan lese av oversikt over innkomne og utgående varer, Kan lese av lønnsslipp (lønn og skatt), kan velge størrelse og pris fra tabell i kundekatalog og fylle ut bestillingsskjema. Eksempler fra: I utdanning og opplæring som er relevant for arbeidslivet: Kan bruke måleutstyr som for eksempel vekter, litermål og målebånd. Eksempler fra trinn 2 I arbeidslivet: Kan vurdere fri høyede under bro/i tunnel i forhold til høyden på et kjøretøy, Kan forstå en arbeidstegning og foreta nødvendige målinger i virkeligheten, kan anvende fornuft ved pakking og lagring, for eksempel pakke gods i forhold til lagerplass, Kan fylle ut bestillingsskjema og beregne totalpris ved kjøp av flere forskjellige gjenstander, kan forstå lønnsslipp. (lønn, skatt, fagforeningskontingent, opptjente feriepenger etc.), kan summere i regneark. På trinn 3 Kan beregne ukelønn fra timelønn eller månedslønn fra årslønn, kan beregne innkjøp av varer ut fra lagerbeholdningen, kan skrive rapporter som inneholder numerisk informasjon og enkle grafer av for eksempel salgs- og produksjonstall, kan bruke forholdstall i for eksempel i rengjøringsmiddel og liknende.

9 Regneferdigheter Hva er grunnleggende ferdigheter i regning?
Relevant hverdagsmatematikk for bedriften er f. eks.: Forstå arbeidstidsskjema Forstå lønnslipp Forstå prosenter Kunne bruke et regneark til å f. eks. å holde orden på inngående og utgående varer i en lagerbeholdning

10 Regneferdigheter Hva er formålet med opplæringen?
Hva vil bedriften oppnå? Klar bestilling, f. eks.: Bedre grunnlag for videre fagopplæring hos de ansatte (for eks fagbrev) Bedre mestring av eksisterende og nye arbeidsoppgaver hos de ansatte

11 Digitalkompetanse Ta IKT-systemer i bruk, finne, vurdere og utveksle relevant informasjon og selv produsere og presentere informasjon til andre Grunnleggende nivå eModenhet forberede for opplæring i fagsystemer hensiktsmessig for den enkelte ikke ren datakortopplæring Noen eksempler Enkelt sagt dreier digital kompetanse seg om å ta ikt-systemer i bruk, finne, vurdere og utveksle relevant informasjon og selv produsere og presentere informasjon til andre. Opplæringen skal være på grunnleggende nivå. Ordet «e-modenhet» beskriver hvordan man kan utvikle seg fra en mer passiv til en aktivt bruker av digitale verktøy og samtidig bli mer selvstendig og uavhengig av andre. Hvordan man kan gå fra å kunne bruke til å mestre digitale verktøy. BKA retter seg mot personer som er lavt nede på emodenhetsskalaen. (For illustrasjon ) Det gis ikke midler til opplæring i spesifikke fagsystemer (eks elektronisk journal) gjennom BKA, men opplæringen som gis skal gi den enkelte tilstrekkelig grunnlag og forståelse for bruk av ikt til at man i etterkant av BKA-opplæringen har tilstrekkelig digital kompetanse til at man vil være i stand til å kunne lære seg/få opplæring i fagspesifikke verktøy. Det er viktig at opplæringen er relatert til arbeidsplassen og den enkeltes arbeidssituasjon, og at den oppleves som meningsfylt for den enkelte. Det gis ikke støtte til standardiserte datakortkurs, men opplæringen kan inneholde elementer fra datakortets fagplan (eks. innføring i bruk av tekstbehandling, søk etter informasjon på internett, bruk av epost m.m). Eksempler: Hva kan en person som er på trinn 1 på emodenhetsskalaen = grunnleggende digital kompetanse: Her bruker man digitale verktøy og tjenester for å løse konkrete oppgaver i arbeidsliv, privatliv og som samfunnsborger. Man kan bare bruke enkeltsystemer til det man har fått en innføring i, og trenger ny veiledning eller opplæring dersom man skal ta i bruk andre digitale verktøy og tjenester. Dette omfatter bruk av både enkle og mer avanserte verktøy og tjenester. Innhenting og/eller egenproduksjon av informasjon er gjerne relatert til konkrete og kjente oppgaver eller situasjoner. Det er et stort behov for veiledning som er tilpasset den enkelte. Ved å demonstrere nytteverdien vil slik veiledning eller opplæring virke motiverende for den enkelte. Allerede på dette nivået skal man kjenne til problemstillinger knyttet til personvern og kunne følge enkle nettvettregler. I arbeidslivet kan dette være Benytter pc som arbeidsverktøy til enkle oppgaver Bruker enkle digitale arkivfunksjoner og saksbehandlingsprogram Tilpasser utstyr, eks. sitter riktig og tar ofte pauser, unngår å bruke mus feil Leser og responderer på arbeidsinstruksjoner fra skjerm, eks. oppdatering av ordre på en PDA, fra informasjonsterminal på arbeidsplass Mottar og sender e-post Åpner og legger til vedlegg i e-post, eks. referat fra møte Finner informasjon på nett ved hjelp av en søkemotor NB! Disse eksemplene er tatt fra trinn 1. Det er også mulig at opplæring i bruk av ikt innenfor BKA kan foregå på et litt høyere nivå (trinn 2). For nærmere beskrivelse av dette trinnet se

12 Motivasjon og forankring
Motivasjon og forankring som suksessfaktor Erfaringer fra programmets første runde Behov ikke alltid likt motivasjon Kartlegging av behov og motivasjon – ulike perspektiver Motivasjon og kartlegging som første fase? Hvem er målgruppen? Stigmatisering? Kartlegging av hele bedriften? Arbeid med motivasjon må ha et element av lyst ved seg. Derfor er det ikke nødvendigvis bare de virksomheten menre har et behov, men også de som har lyst selv som bør få et tilbud.

13 Utviklingsprosjekter
Utviklingsprosjekter i BKAs første runde Muligheter i år Hva innebærer det? Initiativet kommer fra Vox, under søknadsbehandling. NAV – Hedmark ( kort) Alle (ikke bare utviklingsprosjekter) kan få noe faglig veiledning fra Vox når tiltaket er i gang