Riksveg: 730 km Fylkesveg: 3000 km Kommunale veger: 1880 km.

Presentasjon om: "Riksveg: 730 km Fylkesveg: 3000 km Kommunale veger: 1880 km."— Utskrift av presentasjonen:

1 Statens vegvesen Vegavdeling Oppland Litt mer om seksjonene: Plan og trafikk og Utbygging

2 Riksveg: 730 km Fylkesveg: 3000 km Kommunale veger: 1880 km

3 Avd Oppland 18 plan og trafikk 27 utbygging 15 drift og vedlikehold
….og Arild da…….

4 Tiltak mot fotgjengerulykker / skolevegtiltak
Gang- sykkelveg, E6 Jensbakken - Grytting Gang- sykkelveg og opphøyd gangfelt, Fv 256 Loholet - Lomoen

5 Kryssing i plan

6 Rundkjøring med alt

7

8 Fra veg………..

9 Til gate…….

10 Fv. 255 Grosberg

11 Fv. 255 Grosberg Viktige veger i distriktene

12 Dette er NOE av det seksjon for plan- og trafikk i
Oppland har ansvar for og jobber med…….. Skiltplaner Støy og luftforurensning Trafikktellinger ÅDT-belegging av vegnettet Drift ATK Saksbehandling ATK Vedtak fartsgrenser Skiltvedtak Trafikksikkerhetsrevisjoner Ulykkesanalyser UG-ledelse FTU-sekretariat Omklassifisering Trafikksikkerhetsinspeksjoner Fartsvisningstavler Fartsmålinger Sykkelveginspeksjoner Trafikkvurderinger Veglister Opplæring arbeidsvarsling Miljø og klima Uttalelser til kommuneplaner Bestilling planoppdrag Kollektivtiltak Si ifra! Tilskudd trafikksikkerhetstiltak Sykkelkoordinator 2 sykkelbyer Kommunale TS-planer By – og tettstedsuvikling Risikovurderinger Gravetillatelser Museal virksomhet NTP Fylkesvegplan Fylkeskommunens vegadm Handlingsprogram Planlegging av fysiske tiltak på riks – og fylkesveg Trafikksikkerhetsprosjekter Turistinformasjon Uttalelser til kommunedelplaner Uttalelser til reguleringsplaner Dispensasjoner fra kommuneplan Dispensasjon fra byggegrensekrav Avkjørselstillatelser Kontakt mot utbyggingsprosjekter Saksbehandling reklamesaker Godkjenning arbeidsvarlingsplaner Saksbehandling nabovarsler/byggesaker Søknader om delingstillatelser Saksbehandling fartsgrenser Saksbehandling trafikksikkerhetssaker Saksbehandling kollektivtiltak Saksbehandling sykkelløp Saksbehandling rally Saksbehandling rystelser Kollektivkontakt

13 Oppsummert Planforvaltning Vegforvaltning Trafikk
Arealplaner, KP, KDP, reg plan, områdeplan, detaljplan Vegforvaltning Byggegrenser, avkjørsler, dispensasjoner fra planer Trafikk Skilt, fartsgrenser, trafikkregulering, arbeidsvarsling Gjennomføre egne planer Utarbeide handlingsprogrammer for fylkes – og riksveger Pådrivere by og tettstedsutvikling (Areal og tranpsortplanlegging) og utredninger (klassifisering, mulighetsstudie fv33 og 34 osv)

14 Utbygging 19 stykker ved omorganisering i 2010 27 stykker i dag
19% kvinner Otta(3) – Fagernes(3) – Gjøvik(9) – Lillehammer(12) 2 byggherrestøtter - 6 kontrollingeniører 16 byggeledere – 2 prosjektledere 1 trainee + Jan

15 Roller Oppland fylkeskommune er Byggherre
SVV opptrer som byggherrens representant Prosjekteier – Jan - Arild Prosjektleder – Ole Einar – Asbjørn - Frank Byggeleder Kontrollingeniør Byggherrestøtte

16 Ansvar Bidrag i prosjektgrupper reguleringsplan
Byggeplan – Prosjektstyringsplan – Hb 018 Konkurransegrunnlag – NS 8406 (Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt) – Hb 025 Anskaffelse – OA – Doffin Grunnerverv Oppstart anlegg - samhandling Gjennomføring av anlegg – framdrift – økonomi – kvalitet - HMS

17 Ansvar Avslutning anlegg – Overtakelse - sluttoppgjør
Overlevering – Drift/andre Etterfasen – Garanti – som bygget Rapportering Økonomi månedlig Kvalitet løpende HMS månedlig, timeverk og uønskede hendelser

18 Kontrakter 2010 11 nye kontrakter 2011 20 nye kontrakter

19 Kostnadsutvikling Handlingsprogram – planleggingsprogram
Reguleringsplan – Anslag – Hb 217 Byggeplan – Prising av tilbudet før frist Kontrakt Endringer Tillegg

20 Kostnadsutvikling Mange årsaker til at prosjekter blir «dyrere»:
Mer omfattende Marked Dårlige/ubrukbare masser Nye normaler/retningslinjer Forurensing Miljø Rekkverk Universell utforming

21 Erfaringer med gjeldende handlingsprogram for fylkesveg i Oppland
Stor portefølje i januar 2010 Mange prosjekter der planlegginga ikke hadde starta. Antallet planleggere ikke tilpasset økt oppdragsmengde. En del detektivarbeid for å finne ut hvor prosjektene var. Noen av prosjektene var dårlig begrunnet – og ville koste langt mer en skissert i handlingsprogrammet. Arbeidskrevende å realisere de minste prosjektene – som har stort omfang

22 Erfaring fra forrige HP

23 Erfaring fra forrige HP

24 Tiltak for å endre dette
Dårlig begrunnet Behovet for noen prosjekter noe marginalt Kostnader Skissert kostnader før man planla – blir da røffe overslag Tiltak for å endre dette Mer/grundigere innspill basert på behov fra kommunene Forprosjekter og skisseprosjekter

25 Fra kommunene Dokumentasjon om: Antall skoleelever Kartfesting
Arealkonflikter VA, eiendomsgrenser, terrengdata Forankring – i TS-plan, annet Kontaktperson i kommunen Prioritering

26 Skisseprosjekt/forprosjekt
Beskrivelse av hvor prosjektet er Behovet forprosjektet - hva prosjektet vil løse om det blir realisert – oppnåelse av hvilke mål En god del teknikaliteter: vegbredde, vegstandard, ÅDT, tidligere planer, andre planer, trafikale forbedringer med prosjektet osv. grovprosjektering – bredder, høyder Kostnadsvurdering Forprosjekter inneholder mer prosess med kommuner(enn skisseprosjekter)men mindre prosjektering.

27 Småprosjektene Arbeidskrevende å realisere
Utvidelse av busslommer krever ofte reg plan eller disp fra kommunal plan Fylkeskommunen eier lite grunn rundt vegene – ofte eier vi ikke vegarealet vi kjører på. Konkurranse på alt - OA Doffin over 0,5 mill kr Ikke så mye enklere konkurransegrunnlag Geografi Mange krever grunnerverv

28 Småprosjektene Kan kommunene ta egnede små prosjekter?

29 Hva får vi av kommunene? Har fått to innspill og kjenner til et til
1: Prioritert utbedring og flere GSV (fv og rv) Ok begrunnelser for prosjektene Ønsker for verdien av et HP i en kommune 2: Prioritert utbedring og GSV (fv) OK begrunnelser hvis man leter i saksframlegget Ønsker å gå i dialog med SVV og OFK om utbedring av en veg som ikke er prioritert. 3: Prioritert sentrumstiltak, GSV og TS Gode begrunnelser

30 Hva henger igjen fra En del prosjekter falt ut av HP Disse vurderes på nytt – ikke planreserve. Planreserver egenprodusert: De 4 små, Veggemsflåten, Solvang – Oulie, Garlivegen, 285 i Øystre S….? Skåbu, Planreserver i kommunene – hovedsakelig pga. ønsker om gang – og sykkelveger, men også pga. SVVs innsigelser De store fv-prosjektene: 255 Lillehammer, fv33, fv34, 255 Skåbu. Spleiselagene; Gjøvik, Lena, Leira, Lillehammer Konkl: lite frie midler i

31 Utfordringene plandelen i HP 2014-2017
Avlasta vegnett – stor utfordring på sikt – blir mer fylkesveg pga. nye store riksvegprosjekter. Fra veg til gate og GSV og TS i/mellom tettstedene Bindingene av mange slag Profilen på handlingsprogrammet – utbedringer, gang – og sykkelveg, trafikksikkerhet – mange små eller få store Planlegging av mange små Geografisk fordeling Planprogram for – eller ? Etterslep

32 Utfordringene gjennomføringsdelen i HP 2014-2017
Kostnader Markedet i Innlandet med mange store prosjekter samtidig medfører høye priser Gjennomføring av mange små prosjekter

33 Prosessen viktig framover
Hvor mye vil politikerne inn i prosessen?