Synergieffekter og pedagogisk utviklingsarbeid?

Presentasjon om: "Synergieffekter og pedagogisk utviklingsarbeid?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Synergieffekter og pedagogisk utviklingsarbeid?
Implementeringen av KRV ved Helsefak v/prodekan Marianne Aars

2 Hensikt Vise hvilken prosess vi har planlagt på Helsefak og bakgrunnen for det Vise hva vi ønsker å begynne med for å stimulere til pedagogisk utviklingsarbeid Begrepet læringsutbytte Mal for studieplaner Kunnskaps- og kompetansebegrepet Sjekke ut med dere: Praktisk arbeid med læringsutbytte – hva gir dette? Konferanse UiTø

3 Utdanninger nye Helsefak - en grov skisse
Bachelorutdanninger fra Høgskolen Bioingeniør Ergoterapeut Fysioterapeut Radiograf Sykepleie Tannpleie Videreutdanninger fra Høgskolen Helsesøster Jordmor Psykisk helse Konferanse UiTø

4 Utdanninger forts Profesjonsutdanninger fra universitetet
Farmasi Medisin Psykolog Tannlege Masterutdanninger Nye Helsefak: Til sammen mer enn 30 studieprogram Konferanse UiTø

5 2 kulturer som møtes Høgskolen, avd. for Helsefag:
Studieprogrammene ledet av studieleder Alle faglige involvert i studieplanarbeid Ingen studiekonsulent Lang prosess på å utvikle studieplaner over samme mal Konferanse UiTø

6 Universitetet Studieprogrammene ledet av programstyre, evt. tilsatt studiekoordinator Administrative støttefunksjoner utbredt Studiekonsulenter De faglige lite involvert i studieplanarbeid Konferanse UiTø

7 Premisser Å bidra til at utdanningene har høy kvalitet krever interesse/engasjement for utdanning og pedagogisk kunnskap/bevissthet Utdanning dreier seg om å legge til rette for læring Arbeid med studieplaner er en faglig oppgave Konferanse UiTø

8 Virkemidler for å oppnå intensjonen om faglig utviklingsarbeid
Bred prosess med faste møtepunkt der miljøene jobber sammen og på tvers Styringsgruppe med instituttledere, repr. fra praksisfeltet, student Hvert studieprogram 1-2 faglig ansvarlige. Arbeidsgruppene lokalt har med eksterne + studenter Ressurser til frigjøring av faglige fra Helsefak 4 fagpedagogiske samlinger høst10/vår11 for ansvarlige på hvert studieporgram Konferanse UiTø

9 1. Fagpedagogiske samling 14.10.2010
Diskusjon av sentrale begreper Mal for studieplaner som gjør at den didaktiske relasjonsmodellen kommer til anvendelse Inndelingen i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse Konferanse UiTø

10 Ad 1: Læringsutbytte Forventet læringsutbytte: Hva man håper å oppnå ~ læringsmål = learning objectives Læringsutbytte: Hva som er oppnådd = learning outcome Utbytte: "blårussens" inntreden i helsevesenet, og også utdanningene. Utbytte henspeiler ikke på aktivitet; man må gjøre noe for å oppnå noe. Mål gir assosiasjoner til aktivitet og innsats. Utbytte kan man som vi vet få uten særlig innsats. På engelsk brukes begreper som learning objectives og learning outcomes. Outcomes er et nøytralt begrep som kan brukes om alle typer utfall, og i Gyldendals blå ordbok er oversatt til "utslag, resultat". I Gyldendals blå  er "utbytte" oversatt med profit, interest, dividend. Motsatt er "revenue"oversatt til "utbytte".   Når man snakker om forventet læringsutbytte, så blir det relevant å se på helheten i studieprogrammet! 10 Konferanse UiTø

11 Forventet læringsutbytte: alle elementene i modellen er relevant for kvalitet i utdanningsprogrammet. Faktisk læringsutbytte: avhengig av en interaksjon mellom elementene. Innhold Målbeskrivelser Arbeidsformer Pensum Vurderings-og eksamensformer Rammer Modifisert etter Bjørndal & Lieberg, 1978 Konferanse UiTø

12 Ad.2: Mal for studieprogram
Innledning: Målgruppe, Opptaksgrunnlag, Yrkesmuligheter/kompetanse, evt. Historikk, utdanningsprofil, hva som er undervisnings- og eksamensspråk Studiets overordnede mål: Beskrivelser av studentenes forventede læringsutbytte for studieprogrammet som helhet: Kan velge inndeling i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse, men ikke låst til det. Organisering og struktur: Varighet, omfang i studiepoeng, studiestruktur, synliggjøre de enkelte studieårene og fordeling av emner med studiepoeng. Få fram evt. praksisstudier og om disse telles ut i studiepoeng. Synliggjøre når det er aktuelt med utveksling og hvor slik utveksling kan skje. I oversiktlige tabeller Konferanse UiTø

13 Mal forts. 4. Innhold: I profesjonsstudier: Beskrivelse av innholdet noe mer (enn i tabell punkt 3) og tankegangen bak oppbygningen. Beskrivelse av hva studentene forventes å kunne etter 1. studieår, 2. studieår osv. 5. Undervisnings- , lærings- og arbeidsformer: Generell del der begrunnelsene for valgene og sammenheng med læringsmål synliggjøres kort. Beskrivelse av de enkelte: eks Praksisstudier, Forelesninger, Ferdighetstrening, Gruppearbeid, Seminar 6. Eksamen og vurdering, inkl. Mål/hensikt med vurdering, de formelle bestemmelsene som: krav til studiedeltakelse, passeringskrav, adgang til eksamen, vurdering av praksisstudiene, samt eksamensoversikt 7. Emnebeskrivelser Konferanse UiTø

14 Ad. 3: Kategoriseringen av læringsutbytte-beskrivelsene
Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Før: Kunnskaper Holdninger Konferanse UiTø

15 Kompetanse i profesjonsutdanninger
Kyndighet i utøvelse Kunnskap i handling Kunnskapen peker essensielt på kunnskapsbæreren og brukssituasjonen Kompetanse som en disposisjon til å handle Konferanse UiTø

16 Ulike kunnskapsdimensjoner (Røtter tilbake til Aristoteles)
Påstandskunnskap eller teoretisk kunnskap Ferdighetskunnskap Fortrolighetskunnskap Kunnskap har også noen tause dimensjoner Konferanse UiTø

17 Kompetanse langs 4 dimensjoner (Erpenbeck) Samlet kompetanse (Skau)
Yrkesspesifikke ferdigheter Teoretisk kunnskap Personlig kompetanse Konferanse UiTø

18 Eks. fra KRV - bachelor Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse
Har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, metoder Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid Ferdigheter Kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg Kan reflektere over egen faglig utøvelse Kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling Generell kompetanse Kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig Har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Konferanse UiTø

19 Til diskusjon Hvordan er bruken av aktive verb?
Hvilket taksonomisk nivå ligger beskrivelsene på? (kjenne til, forklare, anvende, analysere, diskutere, vurdere osv.) Hvor klargjørende er skillet mellom eksempelvis ferdigheter og generell kompetanse? Konferanse UiTø

20 Til diskusjon Formulere et læringsutbytte som dreier seg om informasjonskompetanse Formulere et læringsutbytte som dreier seg om etisk være- og handlemåte (i en profesjonsutdanning) Sammenlikne hverandres forslag Drøft i hvilken kategori: kunnskap, ferdighet, generell kompetanse dere synes læringsutbyttebeskrivelsene hører hjemme og hvorfor/hvorfor ikke Presentere ett omforent forslag for plenum Konferanse UiTø

21 Referanser; kunnskapsbegrepet
Erpenbeck & Lutz von Rosenstiel (2003). Handbook of Competence Measuring Johannessen, K. S. (1999). Praxis och tyst kunnande. Stockholm, Dialoger. Josefson, I. (1992). Förtrogenhetskunskap i vård och omsorg. Stockholm, Allmänna förlaget. Molander, B. (1996). Kunskap i handling. Göteborg, Daidalos. Nortvedt og Grimen (2004). Sensibilitet og refleksjon Säljö, R. (2002). Læring, kunnskap og sosiokulturell utvikling: mennesket og dets redskaper. Schön, D. A. (1995). The reflective practitioner : how professionals think in action. Aldershot, Arena. Skau, G.M (2003). Gode fagfolk vokser. Cappelen Akademisk Forlag Konferanse UiTø