Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
SKADEMEKANISMER HOS SVØMMERE BEGYNNENDE TRENING
ANATOMI SKADEMEKANISMER HOS SVØMMERE BEGYNNENDE TRENING
2
ANATOMI SKULDEREN RYGGEN HOFTE/KNE NOEN SAMMENHENGER Skulderbuen
korsryggen HOFTE/KNE NOEN SAMMENHENGER
3
SKADEMEKANISMER Hvilke skader er vanlige hos svømmere? Hvorfor?
Hva kan vi gjøre som trenere?
4
Forebygging Tøyning og bevegelighetstrening Styrketrening og dryland
Skape bevegelseserfaring Svømmeteknikk
5
SKULDEREN Hva er en skulder? Overarmsben, skulderblad og krageben.
5 ledd! Muskulatur, kapsel,brusk, ligamenter og nerver Mest bevegelige ledd i kroppen.
6
SKULDEREN Biceps Lille brystmuskel Innoverfører Serratus
7
SKULDEREN ! Utoverrotatorer Triceps
Dyp leddmuskulatur. Stabilitet!! Må reagere før eventuell bevegelse! Feed forward!
8
KNEET Stort ledd (stor flate) Stabilt Stram kapsel
Menisker, korsbånd, sidebånd og muskler Bevegelighet og styrke/kraft
9
KNEET Quadriceps sene kneskål Indre sidebånd knesene gåsefot
10
KNEET Menisker Korsbånd Sidebånd
Legg merke til at korsbånd og sidebånd er innvevd i menisken! Sidebånd
11
Rygg og stabilitet ”Ryggen er ustabil” Hva skaper stabilitet i ryggen?
Mange ledd Naturlige kurver (lordose & kyfose) Mellomvirvelskiver (discus) Hva skaper stabilitet i ryggen? Antropometri (knokler, ligamenter) Dyp muskulatur (rotatorer og multifider) Indre magemuskler ”Global” muskulatur
12
Nakken
13
Brystryggen !!
14
Korsryggen !!
15
Rygg (korsrygg) ! Hoftebøyere
16
Rygg Rotatorer og multifider
17
Rygg/hofte Hoftebøyere
18
Dyp muskulatur Ligger ”nært” leddet Skapt for stabilisering
Type 1 fibre Gir informasjon om leddets stilling Betydning for spenning? Aktiveres før bevegelsen (feed forward) Ofte utsatt for skader
19
MAGE/RYGG
20
MAGE/RYGG
21
Noen sammenhenger Muskulaturen og bindevevet er ordnet i ”slynger”
De fleste er i et krysset mønster Skaper diagonale bevegelser Gir fleksjon eller ekstensjon av hele kroppen. Krysset bakre slynge Rette bakre slynge Skryssede frontale slynge Dype frontale slynge Skader vil påvirke hele slyngen!
22
Stabilitet Hva er stabilitet?
Kontroll i forskjellige stillinger Hva skaper stabilitet i et ledd (eks. skulderen) Antropometri Feed forward (dyp muskulatur) Posisjonering av skulderbladet Styring ved hjelp av antagonister Ryggens stabilitet, bekkenets stilling, balanse, etc
23
Stabilitet Hva skal man tenke på for å trene opp stabilitet i et ledd?
Tenke stort Balanse, kontroll av rygg/mage. Utfordre kontrollen i forskjellige stillinger Balansetrening Variasjon!!! Koordinasjonstrening
24
Skademekanismer Hvilke skader får svømmere? Hvorfor får en skader?
Senebetennelser i skulder og kne ryggplager Hvorfor får en skader? Hvordan forebygge? Tøyning Styrke Bevegelseserfaring
25
Forebygging Tøyning – hva vil du oppnå? Bevegelseserfaring
Forlenging av bindevev tar minst 5 timer!!! Spenningsendring kan oppnås på andre måter. Restitusjon? Bevegelseserfaring Kan gi bedre funksjon i stabiliserende strukturer Bedre koordinasjon
26
Forebygging Styrketrening Lite å hente for barn under 12 år
Gode holdninger Motivering Del av allsidighet Epifyseskivene i skjelettet er ikke helt lukket Forsiktig med øvelsesvalg Helst ikke vekter Liten produksjon av testosteron før pubertet
27
Forebygging Styrketrening – hva, hvordan og når?
Hvor gammel er utøveren? Utvikling av knokler og vev interesser Hva trenger utøveren av styrke? Stabiliserende muskulatur Sterkere store muskler Hvilke øvelser skal en velge? Vekttrening, dryland, spesialiserte øvelser, etc
28
Senebetennelser Vanlige skader i skulder og kne
Ofte ved avklemming av m. supraspinatus Gjentatt overbelastning over tid Traume (brist, blødninger, luksasjon etc.) Symptomer Smerter ved belastning – referert smerte Startsmerter
29
Betydning for svømming
Svøm alle svømmeartene!! Unngå for mye ensidig belastning Lær å svømme baklengs! Koordinasjon Antagonister Fokuser på teknikk! Gal teknikk kan gi skader Strekk og rotasjon i skuldra Barn har liten effekt av styrke- og utholdenhetstrening
30
Betydning for svømming
Integrere andre idretter hvis mulig! Motivasjon Bevegelseserfaring Bedre kontroll av dyp muskulatur Bedre stabilitet
31
Behandling av senebetennelser
Ikke belaste over smertegrensen – Ro Teknikkendring? Skulderimpingement Unngå overstrekk med rotasjon! Ikke bein med plate Kne Unngå bryst bein Unngå dype knebøy etc. Fysioterapi/medisiner
32
Ryggplager Ofte diffuse symptomer Prolaps Spondylolistese/spondylolyse
33
Ryggplager Dyp muskulatur ”låses” og nervekontrollen blir dårligere
Mister kontrollen over dyp muskulatur Dyp muskulatur forsvinner og erstattes av fettvev
34
Behandling av ryggplager
Få kontroll over dyp muskulatur Involvere transversus i mageøvelser Styrke magemuskler Dempe spenning i global muskulatur Forsiktig med tøyning av hamstrings!! Dryland meg løp og gange Fysioterapi
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.