BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 17 Investeringsanalyse

Presentasjon om: "BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 17 Investeringsanalyse"— Utskrift av presentasjonen:

1 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 17 Investeringsanalyse
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

2 Læringsmål Skille mellom investeringstyper.
Beskrive investeringsprosessen. Forklare, beskrive, beregne investeringens kontantstrøm. Finansmatematikk. Kalkulasjonsrenten. Lønnsomhetsberegninger basert på: Tilbakebetalingsmetoden Nåverdi Internrente Annuitetsmetoden BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

3 Investeringer Anskaffelse av eiendeler til “varig eie” eller bruk av selskapet i en periode på minimum 3 år. Typisk anskaffelser som må avskrives. Selskapets strategiske plan utløser de største investeringene: gjennom valg av fremtidige markeder, produkter og teknologi. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

4 Formålet med investeringer
Erstatning av eksisterende utstyr. Økning av produksjonskapasiteten. Etablering av ny produksjonskapasitet. Forbedring av indre og ytre miljø. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

5 Investeringsprosessen
Søkeprosessen Grovutvelgelse Detaljering Evalueringen Beslutningen Iverksettelsen Etterkontroll BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

6 Investeringer har ofte stor usikkerhet
Rask teknologisk utvikling. Produktenes levetid blir stadig kortere. Hardere konkurranse. Endringer i lover og regler kan endre forutsetningene. Endringer i den generelle økonomiske politikken. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

7 Investeringens betalingsstrømmer
Den opprinnelige investeringskostnaden kalles anskaffelseskostnaden. De fremtidige inntektsstrømmene kalles innbetalinger. De fremtidige utgiftsstrømmene kalles utbetalinger. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

8 Anskaffelseskostnaden
Kostnaden for selve investeringsobjektet pluss de kostnader som påløper for å få investeringsobjektet driftsklart, inkl. transport, montering og evt. opplæring. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

9 Utbetalingene Typiske utbetalinger: Driftskostnader Salgskostnader
Vedlikeholdskostnader Lønnskostnader Økt arbeidskapital BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

10 Innbetalingene Typiske innbetalinger: Innbytte av gammelt utstyr
Salgsinntekter Reduserte kostnader Redusert arbeidskapital Utrangering av investeringen (salg) BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

11 Enkelte fordeler ved investeringen kan være vanskelig å kvantifisere
Raskere gjennomløpstid Økt produksjonsfleksibilitet Lavere vedlikeholdskostnader Bedre og jevnere produktkvalitet Et bedre arbeidsmiljø BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

12 Inn- og utbetalinger Merk at vi nå snakker om innbetalinger og utbetalinger i en periode (år). Vi skal ikke foreta tidsavgrensinger for å beregne periodens kostnader og inntekter. Netto sum av inn- og utbetalinger i en periode kaller vi ofte for periodens kontantstrøm. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

13 Investeringens økonomiske levetid
Økonomisk levetid er antall år bedriften kan forvente at investeringen er lønnsom i drift. Momenter som påvirker økonomisk levetid: Slitasje Teknologisk foreldelse Økonomisk foreldelse BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

14 Kontantstrømmen Et prosjekts kontantstrøm er lik endringene i inn- og utbetalingene som følge av prosjektet. Kontantstrømmen med prosjektet - Kontantstrømmen uten prosjektet = Prosjektets kontantstrøm BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

15 Tidsdimensjonen Felles for alle investeringsprosjekt er at konsekvensene er fordelt over tid. Tiden inndeles vanligvis i år (unntaksvis halvår / kvartal / måned), og alle inn- og utbetalinger henføres til slutten av den perioden de opptrer. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

16 Kontantstrømmer Xt = Kontantstrøm i periode t
1 2 n X0 X1 X2 Xn Tid Xt = Kontantstrøm i periode t Alle inn- og utbetalinger på investeringstidspunktet (år 0) summeres, og henføres til slutten av året. Tilsvarende gjøres for alle år i prosjektets levetid. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

17 Veverieksemplet – nytt utstyr
1 2 3 4 5 6 7 8 -1 910 500 680 570 = -1 700 2 500 2 700 2 400 -25 -1 900 -75 -60 -70 -45 -40 -50 -65 År 0: Ny maskin, transport, montering, opplæring, igangkjøring. År 1 – 8: Salgsinnbetaling, råstoff, driftskostnader, vedlikeholdskostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

18 Skiftenøkkel – erstatte utstyr
1 2 3 4 5 -1 300 480 = 800 50 -370 År 0: Utbetaling ny maskin. År 1 – 5: Besparelse ved redusert tidsbruk, spart vedlikehold, driftskostnader. Her er det like beløp år 1 – 5. Kontantstrøm med like beløp kalles også for annuitet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

19 Tidsdimensjonen Ettersom et investeringsprosjekt strekker seg over flere år, kan vi ikke bare summere kontantstrømmen for alle årene til ett felles beløp. Beløp på ulike tidspunkt har ulik verdi: Utålmodighet (beløp nå framfor senere) Alternativkostnad (beløp kan investeres) Inflasjon (beløp mister kjøpekraft) Usikkerhet (framtiden er mer usikker) BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

20 Finansmatematikk (renteregning)
Sluttverdi: Hvis vi setter inn kr i banken i slutten av år 0, og banken gir 5% årlig rente (p.a.), vil beløpet i slutten av år 1 ha vokst til: ∙0,05 = 1050,-. Etter 2 år: ∙0,05 = 1102,50 Om 3 år: 1102, ,5∙0,05 = 1157,62 Beløpet vokser med mer enn rentene av innskuddet på 1000, fordi vi får også rente av renteinntektene, dvs. rentesrente. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

21 Sluttverdi r = renten pr periode X0 = opprinnelig beløp på tidspunkt 0 Beløpet vil da vokse til: t=1: X1 = X0 + r∙X0 = X0∙(1+r) t=2: X2 = X1 + r∙X1 = X1∙(1+r) = X0∙(1+r)∙(1+r) = X0∙(1+r)2 t=3: X3 = X2 + r∙X2 = X2∙(1+r) = X0∙(1+r)2∙(1+r) = X0∙(1+r)3 Sluttverdi: Xn = X0(1+r)n 1 2 n X0 X0(1+r)2 Tid X0(1+r) X0(1+r)n BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

22 Nåverdi r = renten pr periode X3 = opprinnelig beløp på tidspunkt 3 Beløpet er da verd: t=2: X2 = X3/(1+r) = X3∙(1+r)-1 t=1: X1 = X2/(1+r) = X3/(1+r)/(1+r) = X3∙(1+r)-1∙(1+r)-1 = X3∙(1+r)-2 t=0: X0 = X1/(1+r) = X3/(1+r)/(1+r)/(1+r) = X3∙(1+r)-2∙(1+r) -1 = X3∙(1+r)-3 Nåverdi: X0 = Xn/(1+r)n = Xn(1+r)-n 1 2 3 X3(1+r)-1 Tid X3(1+r) -2 X3 X3(1+r) -3 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

23 Framlengs og baklengs renteregning
Sluttverdi Nåverdi: 1 2 n Tid X0 X0(1+r)n 1 2 n Tid Xn Xn(1+r)-n BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

24 Rentetabeller Rentetabellene viser sluttverdien av 1 krone til r % rente over n perioder: Rentetabellene viser også nåverdien av 1 krone til r % rente over n perioder: BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

25 Eksempler sluttverdi Eksempel 1: plasseres i fem år til 7% årlig rente. Hva er beløpet vokst til etter fem år? 1 2 5 Tid 100000 100000(1,07)5 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

26 Eksempler sluttverdi Eksempel plasseres i år null. Hvilken rente (r) gir etter fire år? 1 2 4 Tid 100000 100000(1+r)4=125000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

27 Eksempel nåverdi Eksempel: Du får utbetalt om sju år og ønsker å belåne dette i dag. Hvor mye kan du låne hvis renten er 8%? 1 2 7 Tid 300000 300000(1,08)-7 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

28 Nåverdi kontantstrøm 1 2 4 Tid 3 2500 2000 3500 4600 2700 2000(1,06)-1
1 2 4 Tid 3 2500 2000 3500 4600 2700 2000(1,06)-1 3500(1,06)-2 4600(1,06)-3 2700(1,06)-4 Nåverdien (verdien i dag) av kontantstrømmen (2500, 2000, 3500, 4600, 2700) ved 6% rente. 13.502,68 Vi må regne om alle beløpene til samme målestokk – dvs. på tidspunkt 0. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

29 Nåverdi kontantstrøm BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

30 Annuiteter Eksempel 1: Du kan maksimum betale pr. år på billånet ditt over tre år. Renten er 8%. Hvor mye kan du låne? ? 70000 1 2 4 Tid 3 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

31 Annuiteter Eksempel 2: Du låner i banken, og betaler tilbake over fem år. Renten er 8%. Hvor mye må du betale hvert år? 40000 X 1 2 4 Tid 3 5 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

32 Annuitetslån Restlån IB Rente Avdrag Sum Restlån UB År 1 40 000,00
3 200,00 6 818,26 10 018,26 33 181,74 År 2 2 654,54 7 363,72 25 818,02 År 3 2 065,44 7 952,82 17 865,21 År 4 1 429,22 8 589,04 9 276,16 År 5 742,09 0,00 Annuitetsbeløp = Lånebeløp∙A-1 Rente = 8%∙Restlån IB (Restlån IB År 1 = Lånebeløpet) Avdrag = Annuitetsbeløp – Rente Sum = Rente + Avdrag (= Annuitetsbeløpet) Restlån UB = Restlån IB – Avdrag BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

33 Beslutningskriterier
Vi kan bruke disse metodene til å rangere og velge blant ulike alternativer. Pay-back metoden Nåverdimetoden Internrentemetoden Annuitetsmetoden Vi må huske å skille mellom uavhengige og gjensidig utelukkende alternativer. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

34 Pay-back metoden Tilbakebetalingstid:
Summere kontantstrømmen inntil den går i null. Eks.: (-100, 50, 30, 10, 20, 10) Akkumulert:(-100, -50, -20, -10, +10, +20) Etter 4 år blir akkumulert kontantstrøm positiv. Tilbakebetalingstiden er da 4 år. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

35 Pay-back metoden Uavhengige alternativer:
Velg alle alternativ som har tilbakebetalingstid kortere enn tilbakebetalingskravet. Gjensidig utelukkende alternativer: Velg det alternativ som har kortest tilbakebetalingstid, hvis den er kortere enn tilbakebetalingskravet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

36 Pay-back metoden Fundamentale svakheter med Pay-back:
Den ignorerer alle kontantstrømmer etter tilbakebetalingstiden. Den ignorerer at beløp på ulike tidspunkt har ulik verdi. Tilbakebetalingskravet må fastsettes basert på subjektivt skjønn. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

37 Nåverdimetoden Uavhengige alternativer:
Velg alle alternativ som har positiv nåverdi. Gjensidig utelukkende alternativer: Velg det alternativ som har størst positiv nåverdi. Nåverdi: Den verdiøkning som oppnås i dag ved å velge dette prosjektet fremfor å investere i noe som gir avkastning lik diskonteringsrenten. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

38 Internrenten Internrenten til en kontantstrøm er den renten som gir NV = 0. For å beregne internrenten kan en benytte regneark, kalkulator med finansfunksjoner, ellers må en bruke prøving og feiling. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

39 Internrentemetoden Korrekt bruk av internrenten er komplisert.
En må skille mellom investeringsprosjekt og finansprosjekt (-,+,+,+,,,) og (+, -,-,-,,,,) Ved gjensidig utelukkende alternativer må en beregne differansekontantstrømmene. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

40 Nåverdiprofil - Internrente
Tekst År 0 År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 Veverimaskin/utrangering 100000 Transport/spedisjon -25000 Monteringskostnader -75000 Opplæring -45000 Igangkjøring -65000 Råstoff/garn Driftskostnader -60000 -70000 Vedlikeholdskostnader -40000 -50000 Netto salgsinnbetalinger Kontantstrøm 500000 680000 570000 670000 Kapitalkostnad 18 % Nåverdi C13+NPV(C15;D13:K13) Internrente 27,3 % IRR(C13:K13) Rente 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 584181 837989 435199 120033 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

41 Nåverdiprofil - Internrente
Nåverdimetoden: Velg hvis positiv nåverdi. Aksepter prosjektet såfremt kapitalkostnaden er mindre enn 27,3%. Internrente: 27,3% BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

42 Finansieringeprosjekt (lån)
År 0 År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 Lånebeløp 40000 Varighet 5 Annuitet ,26 Rente pr år 8 % Gebyrer -500 -150 Kontantstrøm 39500 -10168,26 Kapitalkostnad 0 % 5 % 9,05 % 10 % 15 % 20 % Nåverdi -11341 -4523 954 5414 9091 Effektiv lånerente: 9,05% Forkast prosjektet hvis kapitalkostnaden er mindre enn 9,05%. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

43 Kapitalkostnaden Kalkulasjonsrenten gir uttrykk for det avkastningskrav som bedriftens ledelse har satt for investeringer. Kapitalkostnaden representerer den beste alternative avkastning pengene ville gi til samme risiko. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

44 Kapitalkostnaden Kapitalkostnaden må ta hensyn til: Risikofri rente
Inflasjon Risiko Alternativkostnaden er den beste alternative avkastningen til samme risiko. Ulike prosjekter kan ha ulik risiko. Må derfor ha ulik kapitalkostnad. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

45 Annuitetsmetoden Annuitetsmetoden kan benyttes på to måter:
Gjøre om investeringsbeløpet på tidspunkt 0 til en årlig kostnad. Denne kostnaden sammenlignes med årlig resultat (kontantstrøm) fra investeringen. Beregne nåverdien av hele kontantstrømmen, og gjøre denne nåverdien om til en årlig annuitet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

46 Annuitetsmetoden 1 2 4 Tid 3 Gjør om investeringsbeløpet til en årlig kostnad (14%): ∙0, = − Vi har altså gjort om investeringsbeløpet til en årlig kostnad, lik − Siden årlig inntekt er større enn årlig kostnad, er denne investeringen lønnsom. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

47 Utskifting En kontrakt varer i minst 6 år.
To alternative maskiner kan benyttes. Maskin A koster 2,9 mill. og må byttes ut etter 2 år, men kan selges for 0,8 mill. Årlig kontantstrøm fra driften er 1,6 mill. Maskin B koster 0,93 mill. og varer i 3 år Årlig kontantstrøm fra driften er 0,5 mill. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

48 Utskifting – ulik varighet
Kapitalkostnad 20 % Maskin A År 0 År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 Investering 800000 Driftsresultat Kontantstrøm Nåverdi A 100000 Maskin B 500000 Nåverdi B 123241 Maskin A må byttes ut annet hvert år, og gir en nåverdi på hver gang. Maskin B må byttes ut hvert tredje år, og gir en nåverdi på hver gang. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

49 Utskifting – annuitetsmetoden
100000 ? 1 2 Tid Gjør om nåverdien for A til et årlig beløp: Gjør om nåverdien for B til et årlig beløp: A gir størst årlig beløp 123241 ? 1 2 Tid 3 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

50 Nåverdi etter 6 år Maskin A: 65 455∙3,32551 = 217 671,-
Tid ? X 1 2 4 3 5 6 Maskin A: ∙3,32551 = ,- Maskin B: ∙3,32551 = ,- Vi velger maskin A, fordi den har størst nåverdi etter 6 år (og størst årlig annuitet). BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen