BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 5 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur

Presentasjon om: "BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 5 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur"— Utskrift av presentasjonen:

1 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 5 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

2 Læringsmål Forklare faste og variable kostnader.
Forstå grense- og differansekostnader, kostnadsoptimalisering. Beskrive det relevante kapasitetsintervallet. Identifisere reversible, irreversible, driftsavhengige og driftsuavhengige kostnader. kostnadsforløpet i ”nettverksøkonomi”. Forklare stordriftsfordeler. Forklare og beregne alternativkostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

3 Kostnader og aktivitetsnivå
Skal virksomheten kunne beregne de økonomiske konsekvensene av de beslutninger som tas, må de ha kunnskap om: hvordan kostnadene endrer seg (forløper), dersom det legges opp til økninger eller reduksjoner av aktiviteten til virksomheten, dvs. aktivitetsnivået. hvilke kostnader som påvirkes og endrer forløp dersom det investeres i nytt produksjonsutstyr eller gjennomfører organisasjonsendringer. Med aktivitetsnivå menes virksomhetens produksjon eller salg målt i en relevant mengdeenhet. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

4 Bedriftens kostnader Faste kostnader - endres ikke selv med endret aktivitet. Kalles ofte for kapasitetskostnader/periodekostnader. Variable kostnader - avhengig av bedriftens produksjonsvolum, de varierer med aktivitetsnivået. Totalkostnader = faste + variable kostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

5 Faste kostnader Faste kostnader (FK) er konstante innenfor et gitt kapasitetsintervall (for en periode). Summen av de faste kostnader er den samme uansett hva aktivitetsnivået er innenfor kapasitetsintervallet. De faste kostnadene per enhet (FEK) synker med økende aktivitetsnivå (X). FEK er altså en funksjon av aktivitetsnivået, og blir meningsløst om aktivitetsnivået endres: 𝐹𝐸𝐾 𝑋 = 𝐹𝐾 𝑋 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

6 Faste kostnader Bedriften har totale faste kostnader per måned på kr i kapasitetstrinnet stk. bord per måned. kr 250 500 750 Bord Faste kostnader pr måned 1 000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

7 FEK ved ulike prod. volum
Faste kostnader Totale FK per måned Månedlig prod. volum FEK ved ulike prod. volum kr 250 enheter kr per enh 500 enheter kr per enh 750 enheter kr per enh 1 000 enheter kr per enh Faste kostnader er konstant, mens FEK varierer, avhengig av aktivitetsnivået. Faste kostnader pr enhet (FEK) er et tvilsomt begrep, og svært lett å bruke feil. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

8 Faste enhetskostnader
Illustrerer vi de faste enhetskostnadene grafisk får vi en hyperbel. FEK FK x Antall bord kr 1800 900 600 450 250 500 750 1.000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

9 Sprangvise faste kostnader
Faste kostnader karakteriseres ved at de endrer seg i sprang med aktiviteten og at de er faste mellom sprangene. 1 000 2 000 3 000 Antall bord FK kr. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

10 Sprangvise enhetskostnader
1000 2000 3000 Antall bord 1800 1600 1400 1200 800 600 400 200 FEK kr Etter en kapasitetsutvidelse er en høyere kapasitetsutnyttelse helt nødvendig for å oppnå lavere FEK enn tidligere. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

11 Variable kostnader Sum variable kostnader (VK) er lik variable kostnader per enhet (VEK) multiplisert med mengden (X): VK = VEK × X Mengden (X) uttrykker bedriftens aktivitetsnivå. aktivitetsnivået kan være antall produserte enheter, antall varer solgt, antall senger utleiet, etc. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

12 Eksempel: Variable kostnader
Hvert bord trenger 3 m stålrør à kr 12 per meter. Antall prod. bord Kostnad for bordben per bord Totale variable kostnader for bordben 1 12,- * 3 = 36,00 36,00 500 18 000,00 1 000 36 000,00 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

13 Proporsjonal variabel kostnad
Kostnad øker i samme takt som produksjonsvolumet. 36.000 18.000 1 000 500 Mengde Kr 36 1 000 500 Mengde Kr VK VEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

14 Over- og under-proporsjonale
Overtid, slurv og andre negative konsekvenser av hastverk vil føre til at de VK øker raskere enn produksjonsvolumet: Overproporsjonale variable kostnader. Oppstart av ny produksjonslinje, mengderabatter kan føre til at de VK øker i lavere takt enn aktivitetsnivået: Underproporsjonale variable kostnader. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

15 Underproporsjonal variabel kostnad
Kostnad øker i lavere takt enn produksjonsvolumet. VK Underproporsjonalt variabel totalkostnad 2000 1000 Mengde Kr 2000 1000 Mengde Kr VEK Underproporsjonalt variabel enhetskostnad BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

16 Overproporsjonal variabel kostnad
Kostnad øker raskere enn produksjonsvolumet. 2000 1000 Mengde Kr VK Overproporsjonalt variabel totalkostnad 2000 1000 Mengde Kr VEK Overproporsjonalt variabel enhetskostnad BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

17 Generell kostnadsutvikling i forhold til produksjonsvolumet
VK X Område 3 Område 2 Område 1 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

18 Faste kostnader, forts Faste kostnader kan ofte klassifiseres som reversible eller irreversible: Reversible - kan bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet. Irreversible - kan ikke bringes tilbake ved reduksjon i aktivitet – tar tid. Faste kostnader kan også være driftsavhengige eller driftsuavhengige. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

19 Er lønn fast eller variabel kostnad?
Administrasjonslønn: Fast kostnader Produksjonslønn: Variable kostnader i økonomistyringssammenheng. En sannhet med visse modifikasjoner. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

20 Produksjonens variabilitet på kort sikt påvirkes av
 Bedriftens krav til kvalifikasjoner Om bedriften er arbeidskraftorientert eller maskinorientert  Permisjonsreglenes strenghet Tariffavtaler BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

21 Hvilke av disse kostnadsartene er faste og hvilke er variable?
Flere av dem kan være begge deler. Avgjør også hvilke kriterier vi kan bruke for å fordele fast og variabel del. Råmaterialer Produksjonslønn Sosiale kostnader Administrasjonslønn Pantegjeldsrenter Avskrivninger Feriepenger Elektrisk kraft Husleie Fyringsolje Renhold BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

22 Bedriftens totale kostnader
Bedriftens totale kostnader TK er summen av de faste og variable kostnadene: TK = FK + VK TK har det samme kostnadsforløpet som de VK, men på et høyere nivå. Forskjellen er de FK. Selv om bedriften står stille, for eksempel ved strømbrudd, påløper allikevel de FK i sin helhet. TEK = TK / X dvs. bedriftens totale enhetskostnader for en gitt produksjonsmengde. TEK representerer altså den gjennomsnittlige totalkostnaden pr. enhet: TEK = FEK + VEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

23 Oppsummering variable og faste kostnader
Kostnadstype Variable kostnader Faste kostnader Kostnadsforløp Totalkostnader Totale variable kostnader øker eller minker proporsjonalt eller tilnærmet proporsjonalt med økninger eller reduksjoner i aktivitetsnivået Totale faste kostnader er uavhengig av endringer i aktivitetsnivået og er følgelig konstante i et gitt kapasitetstrinn. Ved økninger av kapasitetstrinnene, øker de totale faste kostnader i sprang. Enhetskostnader Variable enhetskostnader er tilnærmet konstante Faste enhetskostnader minker ved økende aktivitet og øker ved fallende aktivitet Faste enhetskostnadene etablerer seg på et høyere nivå når de faste kostnader økes BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

24 Differansekostnader Differansekostnaden viser den kostnadsøkning man får når produksjonen øker med et visst antall enheter. Differanseenhetskostnaden er definert som den gjennomsnittlige kostnadsøkningen per enhet som bedriften får ved å øke produksjonen med en gitt mengde. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

25 Enhetskostnader Total enhetskostnad (TEK) TEK = TK/X
Variabel enhetskostnad (VEK) VEK = VK/X Fast enhetskostnad (FEK) FEK = FK/X TEK = VEK + FEK Differanseenhetskostnad (DEK) DEK = (TK2 - TK1)/(X2 - X1) BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

26 Differansekostnader NB 1! I en kostnadstabell så skal tallene for DK og DEK bli skrevet midt mellom produksjonsintervallene for å vise at DK og DEK relaterer seg til kostnadsøkningen bedriften får fra én produksjonsmengde til den neste. NB 2! Vi kan beregne DK som forskjellen mellom VK eller mellom TK ved de gitte mengder. Det gir samme resultat fordi FK er konstante!! TK = FK + VEK  X NB 3! DEK beregnes ved å dividere DK med mengdeøkningen!! Ikke tenk at du kan ta forskjellen mellom VEK eller TEK!! NB 4! I et kostnadsdiagram skal verdiene for DEK plottes midt i produksjonsintervallene for å få frem at DEK viser den gjennomsnittlige kostnadsøkningen pr. enhet ved å utvide produksjonen med en viss mengde. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

27 Kostnader – Eksempel 1 Mengde Fast kostnad Variabel kostnad
Totale kostnader Differanse kostnader 250000 110000 10000 360000 70000 20000 180000 430000 60000 30000 240000 490000 50000 40000 290000 540000 340000 590000 400000 650000 470000 720000 90000 80000 560000 810000 670000 920000 130000 100000 800000 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

28 Enhetskostnader – Eksempel 1
Mengde FEK VEK TEK DEK 11,00 10000 25,00 36,00 7,00 20000 12,50 9,00 21,50 6,00 30000 8,33 8,00 16,33 5,00 40000 6,25 7,25 13,50 50000 6,80 11,80 60000 4,17 6,67 10,83 70000 3,57 6,71 10,29 80000 3,13 10,13 90000 2,78 7,44 10,22 13,00 100000 2,50 10,50 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

29 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

30 Kostnader – Eksempel 2 Mengde Fast kostnad Variabel Total FEK VEK TEK
DEK 12 1 10 22 12,00 10,00 22,00 2 16 28 6,00 8,00 14,00 3 21 33 4,00 7,00 11,00 5,00 4 40 3,00 5 52 2,40 10,40 6 60 72 2,00 20,00 7 91 103 1,71 13,00 14,71 31,00 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

31 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

32 Bedriftens relevante kapasitetsintervall
Totale kostnader Det relevante kapasitetsintervall X = Produksjonsmengde BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

33 Bedriftens relevante kapasitetsintervall
Bedriftens totale kostnader i det relevante kapasitetsintervall er: TK = FK + VEK  X TK Variable kostnader Faste X = produksjonsmengde Totale kostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

34 Grensekostnader Grensekostnad er tilnærmet lik kostnadsøkningen når produsert kvantum øker med en enhet. Antall enheter Totale kostnader DEK 4 5 6 7 8 9 10 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

35 Grensekostnad  DEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

36 Grensekostnad / Marginalkostnad
Grensekostnaden er den relative endring i kostnaden ved en marginal endring i aktivitetsnivået: I praksis benyttes differanseenhetskostnad, som ligner grensekostnaden, særlig hvis mengdeendringen er liten (∆X = 1). BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

37 Den matematiske modellen
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

38 Totale enhetskostnader
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

39 Minste enhetskostnad Minste enhetskostnad akkurat når enhetskostnaden skifter fra å minke til å øke – dvs. der helningen på kurven = 0. Helningen på kurven er lik den deriverte. For å finne kostnadsoptimum løser vi ligningen: BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

40 Minste enhetskostnad BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

41 Minste enhetskostnad Minimum total enhetskostnad er altså ved en mengde på ca. 336 enheter. TEK er da: BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

42 Minste enhetskostnad BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

43 Kostnads- og mengdeendringer
Marginalkostnaden (dTK/dx) angir endringen i kostnaden ved mengdeendringer. Så lenge kostnadsendringen (dTK/dx) er mindre enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil gjennomsnittskostnaden synke. Når kostnadsendringen (dTK/dx) er større enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil denne øke. Gjennomsnittskostnaden vil derfor ha sitt minimum når den er lik marginalkostnaden. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

44 Marginalkostnad og TEK
BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

45 Minimum enhetskostnad
Vi kan altså finne minimum TEK på to måter: Den deriverte av TEK = 0 Den deriverte av TK = TEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

46 Minimum enhetskostnad
Grensekostnad = Total enhetskostnad BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

47 Minimum TEK BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

48 Grensekostnader og kostnadsoptimum
Totale kostnader TK = FK + VK Variable kostnader VK Faste kostnader FK X = produksjonsmengde Grensekostnader Totale enhetskostnader Variable enhetskostnader Kostnads- optimum Enhetskostnader BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

49 TEK-kurven og DEK-kurven
Fra grafen ser vi at TEK-kurven faller i starten, for så å stige igjen. Forklaringen er at så lenge kostnadsøkningen ved å produsere én enhet ekstra (DEK) er mindre enn gjennomsnittskostnaden (TEK), så vil TEK synke. DEK trekker TEK nedover så lenge DEK er mindre enn TEK. DEK < TEK  TEK synker. Der hvor kurvene til DEK og TEK skjærer hverandre, er kostnadsøkningen lik gjennomsnittskostnaden. DEK = TEK. (I minimum for TEK.) Når kostnadsøkningen ved å produsere en enhet ekstra (DEK) er større enn gjennomsnittskostnaden (TEK), vil gjennomsnittskostnaden (TEK) øke. DEK trekker da TEK oppover. DEK > TEK  TEK øke. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

50 Alternativkostnaden Alternativkostnaden er den potensielle inntekt vi ofrer når vi velger bort ett mulig valg til fordel for et annet alternativt valg. Alternativkostnaden (eller –verdien) til en ressurs brukt i et prosjekt, er verdien av ressursen i beste alternative anvendelse. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

51 Eksempel 1. Selge egen forretning?
Driftsinntekt fortsatt drift: Varekostnader Driftskostnader = Resultat fortsatt drift Lønnsinntekt annen jobb Renteinntekt fra salgssum = Resultat ved salg BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

52 Eksempel 1 - Alternativkostnad
Driftsinntekt fortsatt drift: Varekostnader Driftskostnader Lønnskostnader Rentekostnader = Resultat fortsatt drift Her er lønnskostnader og rentekostnader tatt inn som en alternativkostnad, dvs. hva ressursene alternativt ville gi i avkastning ved beste alternative anvendelse (alternativ B). BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

53 Eksempel 2. Stanse driften eller fortsette?
Salgsinntekter fortsette: Tilvirking & salgskost = Netto innbetalinger Selge varelageret Selge maskin Leie ut lokaler = Netto innbetaling BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen

54 Eksempel 2- Alternativkostnad
Salgsinntekter fortsette: Tilvirking & salgskost Varekostnad Husleie Maskinkostnader = Resultat Merk: Bokført verdi av varelageret er ikke relevant – men salgsverdi varelager. Alternativkostnadene er her bruk av varelageret, lokalene og maskinene. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen