Kap. 5 – Formalization Levels

Presentasjon om: "Kap. 5 – Formalization Levels"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kap. 5 – Formalization Levels
How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Molde

2 Formaliseringsnivåer
For å kunne bruke datamaskinen må oppgaven være formalisert, dvs. beskrevet helt entydig. Men vi kan formalisere på mange nivåer. Et eksempel, en bokreferanse, formalisert som tegn: Olsen, Kai A. (2012) How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society. Scarecrow Press, ISBN Dersom alle brukte dette formatet kunne vi trekke ut forfatternavn, årstall, m.m. relativt enkelt (med muligheter for feil), men vi ville fort få problemer om mange format ble brukt, som: How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society av K. A. Olsen, utgitt på Scarecrow Press i desember 2012, , 650 sider.

3 Høyere nivå formalisering
Vi kan imidlertid formalisere på høyere nivå, ved å beskrive hvert dataelement, slik det gjøres i skjema, i ”record” definisjoner m.m., for eksempel: Forfatter: Kai A. Olsen Årstall: 2012 Jo høyere formaliseringsnivå jo flere, kjappere og sikrere operasjoner kan vi utføre på data. For eksempel er det en bagatell å hente ut årstallet om dette står i et eget felt, mens det kan være vanskeligere om dette er en del av teksten (ja, vi kan plukke ut et firesifret tall, men dette kan være sidetall, en del av tittel, eller en del av ISBN nummeret) , noen årstall presenteres også med to siffer.

4 Lavnivå: Tegninger lagret som pixels
Kan lagre dette som pixel (punkt), f.eks. med tre byte pr punkt (for å representere rød, grønn og blå - RGB) En linje kan da representeres gjennom de pixler som utgjør linjen Gir stor fleksibilitet (bilder og tegninger), men krever mye plass (lite problem i dag) Redigering må skje på pixelnivå Eksempel: Paint, Photoshop (rød) + (grønn) + (blå) = y x

5 Lavnivå: Paint Tegningen er lagret på pixel-nivå, som et sett av punkter Full frihet Begrenset redigering: Sletting: undo på siste operasjon og ”viskelær” Ingen endring etter tegning

6 Høynivå: Tegninger lagret som objekter
Hvert objekt kan representere en type geometrisk figur Et sett attributter gir data for objektet En linje kan da representeres ved koordinatene til endepunktet Effektiv lagring Enkel redigering (vi kan f.eks. peke på linjen og flytte denne) Linjen må gjengis på skjermen (”rendering”) Eksempel: Tegning i Word, Autocad, … y2 y1 x1 x2

7 Høynivå: Microsoft Word
Tegningen er representert på objektform Objekter kan flyttes, fjernes, kan få nye egenskaper m.m. Vi kan gjøre langt flere operasjoner her. 2D og 3D tegneprogram bruker denne metoden.

8 Nivå Objekt-metoden har høyere formaliseringsnivå enn pixel-metoden
Her kan vi operere på hvert objekt som utgjør tegningen (flytte, endre, fjerne, kopiere)

9 Autocad Avansert tegne-program 2D og 3D Objekt-basert

10 Solidworks (3D konstruksjonsprogram)

11 Adobe Photoshop Avansert program for bilde-håndtering
Både pixel og objektbasert Har flere ”layers”

12 Kan alt fikses i Photoshop?
Journalister har fått sparken for å ha redigert bilder. Vi fikk masse oppstyr i Trondheim etter å ha fjernet kraftlinjer fra et bilde (men opplyste i teksten at vi hadde gjort det). Ofte vanskelig å vite om vi har et foto, et redigert foto eller tegning i 3D grafikk Må opplyse!

13 Formalisering av tekst
Fra lavnivå (Notepad) til høynivå (Microsoft Word, Open Office) Strukturering av tekst, fra lavnivå (HTML) til høynivå (XML)

14 Tekstbehandling (tegnkoding)
Vi kan representere teksten kun på tegn-nivå (som ASCII koder) Da kan vi kun gjøre operasjoner på dette nivået Det blir ikke mulig å unngå ord-deling på slutten av linjen, å foreta stavekontroll, å markere et ord, m.m. Programmet forstår ikke begreper som ord, setninger, avsnitt m.m. Eksempel: Notepad

15 Høyere formaliseringsnivå
Vi kan definere regler for hva som er: ord (samling bokstaver omsluttet av skilletegn) setning (samling av ord avsluttet med punktum) avsnitt (samling av setninger avsluttet av et avsnitt-tegn). Dette kan da brukes for høyere nivås operasjoner Eksempel: Microsoft Word, Open Office

16 Datalagring (tegnkoding)
Vi kan lagre data, f.eks. bibliografiske data, som tekst Da kan vi foreta ren tekstsøk, om vi f.eks. søker etter forlaget ”Scarecrow” eller produsenten ”Apple” vil vi få treff for alle poster der disse bokstavene inngår, uansett sammenheng. Er vi ute etter forlaget eller databedriften får vi mye støy.

17 Høyere formaliseringsnivå
Om vi i stedet koder dataene på høyere nivå kan vi foreta mer avanserte søk For eksempel kan vi tagge: <publisher>Scarecrow</publisher> <computer>Apple</computer> <school breakfast>Apple, Bread, Cheese </school breakfast> <book title>Scarecrow in the field</book title> Eller vi kan for eksempel sette inn data i faste felt i programmer som Excel, i skjema og lagre disse i recordtyper i databasen, m.m.

18 Søk Informasjons-behov
Resultatet avhenger av hvor presist søket er i forhold til dataene. Formalisert som et sett søkeord søk Unike navn, identifikatorer, tagger m.m. høyner presisjonen av søket.

19 Også nivåer i tekstbehandling
Level Formalization Coding (example) Functionality (examples) 1 Character ASCII or similar character-to-number coding. String editing, inserting and deleting characters. 2 Character sequence, sentence, and paragraph. Rules to identify words (enclosed by spaces or punctuation) and paragraphs. Insert and delete a word, avoiding breaking a word at line ends, inserting space between paragraphs. 3 Lexical Dictionary Spell checking. 4 Syntactical Word classification, grammatical rules. Grammar checker. 5 Semantic Representing the meaning of words and expressions. Logical searches, translation, computation. 6 Pragmatic Representing the “meaning of meaning” or meaning in context. Full text analysis.

20 Vi kan velge formaliseringsnivå
Når vi bruker en tekstbehandler, som Microsoft Word, kan vi velge formaliseringsnivå, for eksempel: Vi kan representere overskrifter som standard stil, men bruke store fonter, eller øke formaliseringsnivået ved å definere dette som Heading-stiler Vi kan ha referanser, f.eks. se Kapittel 4, Figur 3, Side 232, som vanlig tekst eller øke formaliseringsnivået ved å bruke ”cross reference” begrepet Hva er fordelene med å løfte formaliseringsnivået?

21 Et problem med tekstbehandlerne
En tekstbehandler kan brukes på lavt nivå – som en skrivemaskin. Det fungerer bra for korte dokumenter, blir lite effektivt for større dokumenter og en katastrofe for store. Derfor er det viktig at en tidlig lærer de avanserte operasjonene, slik at teksten kan formaliseres på høyt nivå.

22 Eksempel: Høynivå Word
Kapitteloverskrifter markeres som ”heading” Figurtekst markeres som det (insert > reference > caption) Henvisning til figurtekst markeres med kryssreferanse (insert > reference > cross reference) Indeksord markeres (bookmark), referanser gis som fotnoter, m.m. Fordeler: Tekstbehandleren lager innholdsfortegnelse, indeks, liste over figurer, holder orden på nummerering, m.m.

23 Felles prosjekt Kan vi trekke ut formaliserte data (forfatternavn, årstall, tittel, forlag eller journal, sidenr m.m.) av artikkelreferanser? Dvs. kan vi høyne formaliseringsnivået ved hjelp av smart prosessering. Eksempler: Trechsel, A., Vassil, K., Schwerdt, G., Breuer, F., Alvarez, M., Hall, T. (2010) Internet Voting in Estonia. A Comparative Analysis of Four Elections since 2005, Report for the council of Europe, European University Institute, Robert Schuman Centre for Advanced Studies. Gould, S. J., 1983, Hen's Teeth and Horse's Toes, W. W. Norton, New York City, 413 p. Ingmanson, D. E. and Wallace, W. J., 1985, Oceanography: An Introduction, Wadsworth, Belmont, CA, 530 p. Harris, G. T. (2001, May 3). The influences of Christmas on Japanese culture.. Holidays, 4, Gjøsteen, K. (2011) Analysis of an internet voting protocol, e-Vote 2011 Security Objectives, Ministry of Local Government, see: Qvortrup, Matt (2005) First past the Postman: Voting by Mail in Comparative Perspective, Political Quarterly, Volume 76, Issue 3, pages 414–419.