Undervisning i nye læreplaner i naturfag

Presentasjon om: "Undervisning i nye læreplaner i naturfag"— Utskrift av presentasjonen:

1 Undervisning i nye læreplaner i naturfag
Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

2 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende ferdigheter i praksis
Naturvitenskapelige sjangre Sjangerbegrepet ”Tidsklemmen”

3 Kompetansebegrepet – funksjonell kunnskap
Kultur for læring Funksjonell kunnskap Literacy-begrepet Peker i retning av at kunnskapen skal inngå i brukssammenhenger Hvilke sammenhenger? Hvordan? Tradisjonelt (i naturfag?) Vekt på å forstå Nytt: Økt vekt på at elevene skal kunne delta?

4 Kompetansemål – faglige- vs. grunnleggende ferdigheter
Kvalitetsutvalget kap 8: Slik basiskompetanse er beskrevet, vil den inneholde faglig innhold på mange områder. Men siden basiskompetansen bare vil inkludere grunnleggende innhold, vil den faglige fordypningen være å finne som faglig kompetanse Uklart? Vi må tenke selv!

5 Grunnleggende ferdigheter
• å kunne lese • å kunne uttrykke seg skriftlig • å kunne uttrykke seg muntlig • å kunne regne • å kunne bruke digitale verktøy … på fagenes premisser

6 Kompetanser og situasjoner
OECD-prosjektet DeSeCo Kompetanse er knyttet til situasjoner Vanskelig å skille teori og praksis Vanskelig å undervise generelt først, så anvende ”Grunnleggende kompetanser” en internasjonal trend Ref. Knain 2005

7 Læring og bruk av kunnskap
Påstander fra sosio-kulturell læringsteori Kunnskap er knyttet til konteksten hvor den ble lært Overføring av kunnskap til bruk i nye situasjoner er krevende Eks Skolekunnskap vs. hverdagsforestillinger, Eks Klink og elektrokjemiske spenningsrekken Læring er å bli sosialisert inn i måter å tenke på som er intimt knyttet til situasjoner for verbale og praktiske handlinger

8 Læringssyn og undervisning
Konklusjon Dyktighet i å svare på prøver betyr ikke at elevene er blitt dyktiggjorte til å lese, skrive, samtale, regne og bruke IKT i naturfaglige emner Vi må søke å trene elevene på nettopp det vi ønsker de skal bli gode på Hva innebærer det å bli god å skrive faglig, samtale faglig, lese fag, regne i faget, bruke IKT i faget?

9 å kunne lese Hva skal elevene bli gode på?
… tilegne seg et meningsinnhold fra ulike typer tekster … … hvordan aktuelle fagtekster bør leses. -> Kunne lese naturfaglige tekster/sjangre som forklaringer, rapporter, konsekvensutredninger? Ved å arbeide med fagene oppøves ferdigheter i lesing, blant annet for at elevene skal få tilgang til det store tilfanget av litteratur som er tilgjengelig, og for å kunne orientere seg i et stadig mer leseintensivt samfunn. (kap 4)

10

11

12

13 å kunne uttrykke seg skriftlig
Hva skal elevene bli gode på? Fagenes skrivemåter gjenspeiler derfor deres egenart, indre logikk og arbeidsmåter. I noen fag er de tekniske beskrivelsene av apparatur og framgangsmåter viktig; i andre fag … -> Kunne uttrykke seg skriftlig i naturfaglige sjangre: Forklaring, rapport og utredning?

14

15

16 å kunne uttrykke seg muntlig
Hva skal elevene bli gode på? å uttrykke seg muntlig i talesituasjoner med ulike hensikter, … …presentasjon, forklaring, demonstrasjon eller argumentasjon viktig, … -> Kunne delta med naturvitenskapelige forklaringer og argument i diskusjoner i aktuelle saker? Det sentrale i en opplæringssammenheng er å lære elevene å uttrykke seg muntlig i talesituasjoner med ulike hensikter, og å forstå hvordan ulike uttrykksmåter påvirker budskapet. I noen faglige sammenhenger er presentasjon, forklaring, demonstrasjon eller argumentasjon viktig, i andre sammenhenger står den muntlige fortellingen eller opplesingen sentralt.

17

18

19

20

21

22 Grunnleggende ”ferdighetsverb” i høringsutkastet for naturfag
Muntlig Samtale, fortelle, diskutere Skriftlig skrive logg forstå og/eller delta (skrive, muntlig) Fortelle, forklare, beskrive, gjøre rede for Digital danning Publisere, vurdere, finne informasjon, kritisk vurdere, drøfte

23 Ferdighetsverb om ”forsøk” i høringsutkastet
Kunne eksperimentere_ - Håndtere, formulere spørsmål,, bruke utstyr, planlegge og gjennomføre, teste, observere, gjenkjenne, utforske og måle, foreta analyser En 6. grunnleggende ferdighet? Tilsvarende kompetansemål om faglig metode i andre fag?

24

25

26

27 Min hovedpåstand Grunnleggende ferdigheter i faget innebærer å kunne delta i kommunikasjon gjennom fagets sjangre Autentiske tekster bør inn i fagundervisningen -> Vi trenger å bli mer bevisst hva som kjennetegner vårt fags sjangre Elever må arbeide med flere faglige sjangre enn før? Eksperiment, Rapport, Forklaring, Utredning, … Vi trenger til dels nye arbeidsmetoder? Oppsummering skriving, muntlig og lesing i naturfag Kunne skrive, lese og samtale på fagets premisser = delta i faglig kommunikasjon i naturfaglige sjangre: Eksperiment, Rapport, Forklaring, Utredning, … Kunne delta i situasjoner hvor naturvitenskap inngår Mediaoppslag, familie/venner, …: Forklaringer: Ny forskning (liv på Mars), etablert kunnskap (arvlighet), … Kontroverser: Forskningsrapporter (helse, miljø), debattinnlegg

28 Hva med ”regning” og ”digitale ferdigheter”?
”Regning” som verktøy i faglig komminikasjon Beregninger, illustrasjoner, grafer, tabeller osv. ”Digitale verktøy” også et verktøy i faglig kommunikasjon Skaffe og lese digitale tekster, bearbeide digitalt, utvikle digitale multimodale tekster Faglige tekster med bilder, animasjoner, lemker, …

29 å kunne regne Hva skal elevene bli gode på?
…kommunisere, representere, argumentere, modellere og behandle problemer innen et bredt spekter av utfordringer. -> Kunne tolke og presenter tall og grafer, beregne på grunnlag av matematisk formulerte modeller, samt selve modellbegrepet? Hvordan tilrettelegge for læring? Kommer aldri alene, men inngår når naturvitenskapelige sjangre brukes

30

31

32

33

34

35 Regning i naturvitenskapelige sjangre
Dette er vi gode på allerede? Multimodalitet som naturvitenskapenes ”varemerke” Bygge, tolke og forklare modeller (matematisk modellering) Beregne usikkerhet, estimat, Presentere data: Tabeller, grafer, …

36 å kunne bruke digitale verktøy
Hva skal elevene bli gode på? …kunne velge, vurdere og bruke informasjon. …kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre. …søke, vurdere og kritisk velge blant et mangfold av informasjonskilder. -> Kunne bruke IKT i arbeid med naturvitenskapelige sjangre -> Kunne søke opp naturfaglig informasjon og vurdere påliteligheten kritisk? Elevene skal innen det enkelte fag kunne kommunisere og samhandle med andre på tvers av tid og sted.

37 Kritisk holdning Kultur for læring
Skolen skal også utvikle elevene slik at de kan stille seg kritiske til samfunnsutviklingen. Skolen skal stimulere til utvikling av samfunnsborgere som er kritiske, men som også har tro på fremtiden. (kap. 4.2)

38 Kunnskaper om natur-vitenskap elevene møter i samfunnet
Kunnskaper om naturvitenskaplig metode Tydeligere i den nye læreplanen? Allmenndannende Ekspertuenighet i kontroverser Lese forskningsrapporter med forståelse Dynamiske aspektet ved vitenskap Både foreløpige modeller og pålitelig kunnskap

39 Kompetanse Kunne passivt Kunne delta? lese med forståelse
(stille spørsmål for å oppnå forståelse) Kunne delta? Diskutere for å forstå (jf forklaringer) Kunne argumentere (jf. Utrede)

40 Kunne vurdere informasjon

41

42

43

44

45

46 Litt om undervisning i noen aktuelle sjangre
Eller Sjangerbegrepet? Eller Tidsklemmen?

47 Forklaring Forklaring Hvordan utvikle kompetansen?
Dette er mange naturfaglærere gode på å vektlegge Svar på prøver, men også muntlig fremføring av forklaringer er viktig Kunne lese forklaringer i media, blader og bøker, ikke bare lærebok Hvordan utvikle kompetansen? Lese forklaringer, lage forklaringer Lage aktuelle eller stimulerende kontekster rundt oppgavene (Virkelighetsnære oppgaver?)

48

49 Forklaring Leserbrev Hjemmeforsøk?
Lese en bok, populærvitenskapelig artikkel, så fremføre (forklare) innholdet muntlig? Lage naturfagleksikon på skolens vevsider? ?

50 Eksperiment Jf verb i kompetansemålene: Eksperiment som 6. basisferdighet for naturfag? Åpne forsøk Kunne planlegge og gjennomføre Observere systematisk Skrive logg/journal (samt rapport) Tolke data Konkludere

51 En dag i dyrehagen Oppgave
”Skriv ned oppførselen til dyrene du observerer minst hvert minutt i løpet av en halv time." ”Direktøren for dyrehagen trenger en skriftlig detaljert rapport om oppførsel du observerte når du studerte dyrene. Husk å bruke notatene dine slik at rapporten blir nøyaktig." Ref: Keys, C. W. (1997).

52 En dag i dyrehagen Funn En tredjedel inkluderte meningsfulle slutninger basert på data. [...] den voksne gikk ofte bort til gjerde og 'sniffet'. Vi tror den luktet etter mat. Den også rullet ørene bakover og stakk fram nakken. Vi tror den altid var på vakt klar til å beskytte familien mot farer. To tredjedeler holdt seg til å berette om observasjoner og fakta.

53 Eksperiment som åpent forsøk
- Skriving i denne sjangeren kan bli brukt effektivt ved to typer naturfaglige undersøkelser: Hvor elevene utvikler hele eller deler av undersøkelsesmetoden Hvor elevene samler inn data som på en autentisk måte skiller seg fra andres (Se ZOO eksempelet) - "Når alle elevene i klassen får samme resultater fra en aktivitet, og det bare er ett vitenskapelig akseptabelt resultat, vil elevene fort innse at de på en eller annen måte må frembringe, kopiere eller parafrasere kunnskapspåstandene ønsket av læreren."

54 Åpent forsøk “Kvifor går vi i ring i tåke eller på isbre?"
Generelt “forskningsspørsmål”: “Kvifor går vi i ring i tåke eller på isbre?" 1. Informasjon 3. Planlegging 4. Gjennomføring 5. Rapportskriving 4. Diskusjoner Klassediskusjon om metoder Naturvitenskap som prosess Krever tid!

55 Rapport Aktualitet: Forskningsartikler på Internett, kortversjoner i media Lære gjennom egne åpne forsøk? Rapportere utgangspunkt, metode, hva skjedde, tolkning, konklusjon og diskusjon av konsekvenser? IMRaD?

56 Utredning Aktualitet for yrkesliv og demokrati:
Konsekvensutredninger før større beslutninger i industri og i det offentlige Sette elevene til å skaffe, presentere og vurdere både for- og motargumenter i en sak Rotenonbehandling av vassdrag Forvaltning av Ulv i Norge …

57 Sjangerbegrepet Eller Tidsklemmen?

58 Sjangre og formål Kommunikative sjangre Uformelle sjangre
Har et fokus på en mottaker Eks. fortelling, rapport, dikt, utredning Eks Lære å skrive Uformelle sjangre Til ”invortes” bruk Eks dagbok, disposisjoner, skrive for å lære Eks Skrive for å lære

59 Sjangre og faglighet Sjangre er utviklet i fagene gjennom lang tid
Sjangerkravene inneholder normer, verdier og tenkemåter i faget Standardiserte OG fleksible!

60 Sjangre og utdanningsmål
Allmenndanning Deltagelse i demokrati samt livslang læring Da må fagets sjangre være tilgjenglige for eleven Danningsmål Arbeid med sjangre innebærer å møte fagets kultur, verdier og tenkemåter Studieforberedende Sjangre er den profesjonelle fagpersons verktøy

61 Læring og sjangre ”I det barnet lærer å kontrollere sjangeren, tar sjangeren santidig kontroll over barnet.” ”Det er sosio-kulturelle skillelinjer mellom hvilke elever som ’knekker’ kodene inn mot naturfagets skriftkultur” ”det å la sjangre være implisitte og ’usynlige’ for elevene systematisk disfavoriserer underpriviligerte elever” Eks. lab.rapport i naturfag Ref. Knain 2005

62 Avsluttende kommentarer

63 Grunnleggende ferdigheter - som ”tillegg”?
Byggestensmodell (kognitivt perspektiv) Introdusere Forstå Anvende til å arbeide med sjangre som inkluderer grunnleggende ferdigheter Praktiseringsmodell (situert læringsperspektiv) Lære gjennom å arbeide med sjangre

64 Skrive for å lære vs. Lære å skrive
En kunstig motsetning? I vitenskapsfagene Uformelle diskusjoner under arbeid med artikler Underveisutkast for felles diskusjon Skrive for å lære å skrive Ref Erik Knain

65 Lære å lære En 7. grunnleggende ferdighet?
Utvikling av elevenes læringsstrategier må også bli en integrert del av opplæringen i grunnleggende ferdigheter og fag. Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og er verve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. [s36] En 7. grunnleggende ferdighet? Livslang læring gj. tilgang til sjangre? PISA-undersøkelsen viser at norske elever i for liten grad mestrer det å lære, idet de skårer svært lavt på læringsstrategier – metoder elevene kan bruke for å tilegne seg stoffet. Dette er urovekkende i et samfunn der det å tilegne seg ny kunnskap hele livet blir stadig viktigere. (Kap 2)

66 Fiksjonsskriving: Dagbok
Galileis dagbok 20. april 1583 Jeg satt en dag i Pisa domkirke og må med skam bekjenne at min oppmerksomhet ble avledet fra Guds hellige ord, da jeg med en nesten kildrende opplevelse av gru iaktok to lysekroner over hodet mitt. De hadde ganske ulik størrelse, men deres oppheng var like lange. De svingte i takt! Jeg følte at jorden åpnet seg under mine føtter da det gikk opp for meg hva dette måtte bety. ... (skriv videre i Galileis dagbok) Oversatt fra Dolin, J., & Ingerslev, G. (1994).

67 Fiksjonsskriving: Leserbrev
Besvare nedenstående leserbrev Kjære leserbrevkasse Min kjæreste og jeg ble fryktelig uvenner i går. Det endte med at han gikk fra meg i sinne. Vi kom til å krangle om noe så åndsvakt som hva som ville falle fortest ned på plassen utenfor vinduet mitt - en vase jeg hadde stående der eller en bolle som lå i vinduskarmen. Min kjæreste var helt sikker på at vasen vill falle fortest, for den er tyngst. Men jeg er ganske sikker på at alle ting faller like fort. Kan ikke du hjelpe oss med å bli gode venner igjen, - og oppklare dette for oss? Vennlig hilsen Berit Oversatt fra Dolin, J., & Ingerslev, G. (1994).

68 Oppsummering Fra hovedvekt på å forstå Til å inkludere
Kommunisere gjennom bruk av fagets sjangre ’Bruk’ betyr delta gjennom å lese, samtale, skrive Og her bruke redskaper fra matematikk Samt IKT gjennom Kritisk vurdering Nye digitale sangre IKT som artefakt

69 Takk for oppmerksomheten!
Støtteark på

70 Referanser Keys, C. W. (1997). Revitalizing instruction in scientific genres: Gonnecting knowledge production with writing to learn science. Science Education, 83, Side 119 og 124 hhv. Kain, Erik (2005) Oversatt fra Dolin, J., & Ingerslev, G. (1994). Procesorientert skriving i dansk og fysik. In A. C. Paulsen (Ed.), Naturfagenes Pædagogik mellom udviklingsarbejder og teoridannelse. Fredriksberg: Samfundslitteratur.