Artskart Hvordan finne informasjon om naturmangfold ?

Presentasjon om: "Artskart Hvordan finne informasjon om naturmangfold ?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Artskart Hvordan finne informasjon om naturmangfold ?
Arild Lindgaard og Stein Hoem, Artsdatabanken Kurs i Artskart, Hermansverk

2 En kunnskapsbasert forvaltning
Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper Kunnskapen gjøres tilgjengelig via en aktør som er uavhengig av forvaltningen Nasjonalt fellesforetak, 10 ansatte Tilhører KD, NTNU er vår ”vertskapsinstitusjon” Uavhengig, ikke styrt av sektorer som beslutninger ang. bruk og vern Styre oppnevnt av KD 2001: Regjeringens hovedgrep: ” En kunnskapsbasert forvaltning”. Artsdatabanken og naturmangfoldloven er begge resultater av vedtatt politikk basert på samme prosess To viktige punkter fra Stortingets diskusjon om etablering av Artsdatabanken St. meld.42 ( ) Biologisk mangfold - Sektoransvar og samordning

3 Kort om Artsdatabanken
Vedtatt opprettet av Regjeringen i Formelt etablert i 2004, operativ fra 2005 Skal styrke arbeidet med arter og naturtyper, og være et grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning. Tilhører Kunnskapsdepartementet ”Nasjonalt fellesforetak”, hjemlet i lov om universiteter og høyskoler. Styre oppnevnt av Kunnskapsdepartementet Administrativt knyttet til NTNU

4 Rolle Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold
Vår hovedoppgave er å formidle oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om arter og naturtyper Gjennom innhenting, systematisering og formidling av kunnskap, bygger vi broer mellom vitenskap, forvaltning og samfunn. Karminspinner (Tyria jacobaeae) EN Foto: Karsten Sund

5 Hva gjør Artsdatabanken?
Tilgjengeliggjøring av kunnskap Artskart Artsobservasjoner Arter på nett Infrastruktur for kunnskapsforvaltning Artsnavn Naturtyper i Norge Vitenskapsbaserte utredninger Rødliste for arter Rødliste for naturtyper Risikovurdering av fremmede arter Ny kunnskap Artsprosjektet

6 Gjøre digitale data tilgjengelige for brukerne
En av Artsdatabankens hovedoppgaver er å innhente og systematisere digitale data fra andre databaser, bidra til nødvendig kvalitetssikring, bearbeide data om arter og naturtyper og gjøre disse tilgjengelige for ulike samfunnsaktører og allmennheten

7 Norsk rødliste for arter 2010

8 Kriteriene (A – E) A - Kraftig avtagende populasjon
Vurdering basert på egenskaper man vet har stor betydning for arters risiko for utdøing. A - Kraftig avtagende populasjon B - Lite reproduksjonsområde og avtagende populasjon, fragmentering, kraftig fluktuasjon C - Liten population kraftig fluktuasjon. D - Svært liten population E - Risikoanalyse – modellering (PVA) N Tid N Tid N Risiko Tid

9 Fordeling IUCN kategorier Fastlandsdelen av Norge med havområder
Totalt vurderte arter Inkluderer 4599 rødlistearter 2398 truete arter (11 %)

10 Norsk rødliste for naturtyper 2011

11 Kriterier for vurdering av risiko
Arealreduksjon eller populasjonsnedgang Få lokaliteter og reduksjon Svært få lokaliteter Tilstandsreduksjon (naturtyper) Tilleggskriterier for opp- eller nedgradering Foto: Arild Lindgaard

12 Resultater 80 rødlistede naturtyper, 40 er truet (CR, EN, VU)
Jordpyramide CR Slåttemyrkant CR° Kalkrike dammer og tjern EN Kalksjø Kroksjøer, meandere og flomløp Kystgranskog Kystlynghei Rikere myrflate i låglandet Rikere myrkantmark i låglandet Slåtteeng Sukkertareskog Skagerrak Sørlig etablert sanddynemark Sørlig strandeng Temperert kystfuruskog Olivinskog EN° Palsmyr Slåttemyrflate Aktivt marint delta VU Avblåst normal arktisk steppe Fuglefjell Grankildeskog Grisehalekorallbunn Kalklindeskog Kalkrik bøkeskog Korallrev Kulturmarkseng Kystnedbørsmyr Lågurt-grankalkskog Muddervulkan-bunn Ravinedal Sanddynemark Sentrisk høgmyr Sukkertareskog Nordsjøen Varm kilde Varmekjær kildelauvskog Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone Åpen låglandskildemyr Grotte VU° Klar intermediær innsjø Klar kalkfattig innsjø 80 rødlistede naturtyper, 40 er truet (CR, EN, VU)

13 Fremmede arter og økologisk risiko
Vurdering av muligheten for at en fremmed art kan ha negative effekter på stedegen natur Arter bevisst satt ut i norsk natur Arter rømt fra fangenskap og oppdrett, eller forvillet fra dyrking og næringsrettet virksomhet Arter kommet som blindpassasjer under transport/forflytting av mennesker, dyr, planter og varer Arter spredt fra naboland der opprinnelse skyldes 1), 2) eller 3) Enkelte dørstokkarter Vært kort og konsis her, ikke bruk for mye tid Foto: E. Fremstad & S.Wikan

14 "Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012" kun økologisk risikovurdering !
Mulige negative effekter på stedegent naturmangfold (50 år/5 gen. fram i tid) Avgrensning: Fremmede arter som er påvist reproduserende i norsk natur etter år 1800 Norske områder på den nordlige halvkule. NB! Produksjonsarealer er ikke inkludert

15 Kategorier og kriterier
SE : Svært høy risiko Severe impact HI : Høy risiko High impact PH: Potensielt høy risiko Potentially high impact LO: Lav risiko Low impact NK: Ingen kjent risiko No known impact E

16 Resultat risikokategori

17 Artsnavnebasen Antall navn på arter registrert som observert i Norge
Antall vitenskapelige navn (alle nivåer, inkl. synonymer) Totalt antall populærnavn 37 559 26 369 (per ) Med utgangspunkt i at det finnes kjente arter i Norge inneholder Artsnavnebasen gyldige navn på 92 % av landets arter. Store navnelister er på vei til å bli importert så tallene vil øke snarlig ! Navnekomiteer oppdaterer innholdet i Artsnavnebasen, med fokus på vitenskapelige navn Norske navn på aktuelle arter og artsgrupper

18 Naturtyper i Norge - NiN
REGION LANDSKAP LANDSKAPSDEL Økende kompleksitet NATURSYSTEM NiN bruker samme prinsipper for å beskrive variasjon i havet, i ferskvann og på land. Systemet beskriver variasjon på 5 nivåer der hvert av disse nivåene er tilpasset forskjellig målestokk for kartfesting. Nivåene, med unntak av det regionale, består av hovedtyper som igjen kan være inndelt i grunntyper. Systemet er ikke bare utformet for å beskrive ”uberørt” natur, men også miljøer som i ulik grad har blitt påvirket av mennesker, eksempelvis åkre, veger og flyplasser. Ikke hierarkisk på tvers av nivåene, menn er inndelt hierarkisk innenfor hvert nivå. LIVSMEDIUM Alle fotos: Arild Lindgaard

19

20 Artsprosjektet- fokus på ny kunnskap

21 KARTLEGGING: Stor aktivitet i felt
Foto: Helge Skodvin, Inger-Lise Fonneland, Anders Endrestøl og Hans Tore Rapp

22 ….og etterpå Foto: Helge Skodvin, Geir Mogen, Kristin Killingmo og Kristin Svorte

23 Ny satsing – «Arter på nett» http://www. beta. artsdatabanken
«Open access» Internasjonal deling via Encyclopedia of Life

24 Artskart - kobler artsdatabaser til et allment tilgjengelig kartgrensesnitt
Et verktøy for arealplanlegging En kilde for oppdatert geografisk artsinformasjon Dataeier ansvarlig for datakvalitet En infrastruktur for artsutbredelse, biogeografi og økologi Kilde for risikovurderinger Hagelupin Lupinus polyphyllus

25 Mobilisering av data - status
Formidler stedfestede artsdata fra 32 norske institusjoner, organisasjoner og konsulentfirmaer 107 ulike databaser med ca 15 mill. objekt for ca arter Norge en stormakt i datadeling internasjonalt, nr. 5 i verden i GBIF !

26 Hvorfor bruke Artskart
Forvaltningsloven § 17 og Naturmangfoldloven § 8 krever bruk av kunnskapsgrunnlaget for å opplyse en sak så godt som mulig Naturmangfoldloven § 5 ”artene….ivaretaes på lang sikt … i levedyktige bestander …..i sine naturlige utbredelsesområder” Hvor er leveområdene til arter ? Hvor viktige er det enkelte område for arten ?

27 Bruken av Artskart Artskart er et av de obligatoriske verktøy i saker etter Naturmangfoldloven Artskart blir brukt i saksbehandling i arealsaker og inngrepssaker i kommuner og fylker Skognæringa bruker Artskart som grunnlag for å tilfredsstille miljøsertifiseringen Vei- og vassdragsmyndighetene bruker Artskart i konsesjonsbehandling Konsulentfirmaer bruker Artskart i konsekvensutredninger og i arealplanlegging Forskningsinstitusjoner, utenlandske museer, forvaltningen, konsulentfirmaer, organisasjoner, store grunneiere og privatpersoner laster ned data fra Artskart Over forskjellige brukere pr måned som bruker lang tid på hvert besøk Trua (CR, EN, VU) arter (unntatt Rovbase) i Sogn og Fjordane Artskart

28 Artskart: Artsfunn og arter i Sogn og Fjordane
Antall artsfunn Antall arter

29 Hvilke kommuner har flest arter i forhold til artsfunn ?
Antall arter Antall artsfunn

30 Artstetthet Fra Artskart

31 Artstetthet, befolkning og geologi visuell sammenligning i Sogn og Fjordane
Artsdatabanken, NGU, bergrunnskart 1: SSB, bosettingsmønster 2002

32 Generelle tips Artskart viser det som er digitalt tilgjengelig fra kildene Artskart er ikke fullstendig dekkende Vær varsom med tolkningen når det er få artsfunn i ditt søkeområde Vær varsom med tolkningen når det er få artsfunn av artsgrupper med mange arter Ingen artsfunn kan enten skyldes at ingen har undersøkt eller at det er undersøkt men ikke funnet – Artskart gir ikke informasjon om det er den ene eller den andre årsaken Du bruker Artskart på eget ansvar Husk å dokumentere hvilken dato du bruker Artskart, da det kommer inn nye artsfunn kontinuerlig Du kan laste ned ditt søkeutvalg til Excel fra arkfanen «Objektinfo»

33

34 Sensitiv artsinformasjon - utfordringer
Følger DNs retningslinjer + univ.museenes filter Artsdatabanken har bare sensitive data fra Artsobservasjoner Geolokalisering til kommunemidtpunkt eller grove ruter Ingen sikker og effektiv distribusjon til brukerne

35 Hvordan få mer lokale og regionale data inn i Artskart ?
Rapportering i Artsobservasjoner eller innlegging i andre primærdatabaser tilgjengelige i Artskart fra: Konsekvensutredninger Naturkartlegging i fylke og kommuner Kommunale databaser Eksisterende analoge rapporter Notatbøker fra kunnskapsrike amatører og fagfolk Få kunnskapsmiljøer til å kartlegge og rapportere Field notes

36 Artsobservasjoner – en digital samletrakt
Norges største kunnskapsdugnad Samarbeid med frivillige interesseorganisasjoner Artsobservasjoner 2.0 lanseres i 2013 Norges største database med data om arter MD bidrar med finansiering Artsobservasjoner 2.0 = enklere å bruke for flere målgrupper

37 Artsobservasjoner Ca rapportører har lagt inn >8,6 mill. observasjoner på 5 år Norges største enkeltdatabase med artsdata NOF, NBF, NSNF, NEF, NZF, HI og SNO har ca. 150 personer som kvalitetssikrer prioriterte observasjoner.

38

39 Artsobservasjoner 2.0. og forvaltningsrelevans
Ny versjon øker verdien av rapportsystemet for forvaltning, overvåkning og forskning Alle arter kan registreres Prosjekter på flere nivå Tematisk Geografisk Prosjektmerking ved datainnlegging gir mulighet for å profilere etat/organisasjon Prosjekteier kan lage egne tilleggsparametre for prosjektene Verdien av observasjonene øker

40 Takk for oppmerksomheten og lykke til 