Ny veiledning om organisering av elevene Opplæringsloven § 8-2 m.m.

Presentasjon om: "Ny veiledning om organisering av elevene Opplæringsloven § 8-2 m.m."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ny veiledning om organisering av elevene Opplæringsloven § 8-2 m.m.
Regelverksamling Lasse Arntsen, utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

2 Gjengivelse av innholdet i veiledningen
Gjengivelse av innholdet i veiledningen. Notatene kommer fra et møte der KD redegjorde for innholdet i veiledningen, og er KDs egne ord. Veilederens status: En veileder fra KD er departementets tolkning av en lovbestemmelse, og kan kun bli overprøvd av en domstol. Eksempelvis: Bruken av de modale hjelpeverbene MÅ og SKAL åpner ikke for skjønnsutøvelse, det gjør derimot KAN og BØR.

3 § 8-2 Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper
I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen. Et samlet Storting er opptatt av fellesskapet som «det normale», jfr hovedbestemmelsen. For grunnskolen må dette også ses i sammenheng med opplæringsloven § 8-1 som gir alle elever rett til å gå på den nærmeste skolen.

4 Et grunnlag for lokal skjønnsutøvelse
I denne veiledningen foretar Kunnskapsdepartementet en rettslig gjennomgang av reglene i opplæringsloven § 8-2 om organisering av elevene i grupper og andre sider av regelverket som disse særlig bør ses i sammenheng med Bidrag til en klarere forståelse av reglene som grunnlag for det skjønnet som lærere og skolen i fellesskap må anvende i det enkelte tilfelle Innledningsvis trekkes fram forskning og erfaring som, i tillegg til verdivalg fra lovgivers side, danner noe av bakgrunnen for å forstå sider ved reguleringens utforming Men også praktiseringen av reglene bør ses i lys av slik forskning og erfaring Ved behov må ytterligere avklaring skje på grunnlag av konkret prøving gjennom tilsyn fra fylkesmannen Klargjøring av sentrale skjønnstema, for å unngå full vilkårlighet. Veiledning av kommunene vil i første omgang være viktigere enn tilsyn. Det må likevel ikke forhindre FM fra å gjennomføre hendelsesbaserte tilsyn ved henvendelser, f.eks fra foresatte.

5 Forskning En vanlig teoretisk antakelse er at organisering av elevene etter faglig nivå (organisatorisk nivådifferensiering) har positive effekter på elevenes læringsutbytte fordi læreren lettere kan tilpasse opplæringen til elevenes faglige nivå, den såkalte lærereffekten Mot dette kan det innvendes at elevene også lærer av hverandre gjennom interaksjonen i klassen, den såkalte medeleveffekten. I egne grupper for elever med lavt faglig nivå vil medeleveffekten bli svakere ettersom faglig sterke elever ikke lenger kan påvirke svakt presterende elever positivt Forskningen nevnt innledningsvis er ment som en indirekte føring, men ved all forskning kan det stilles spørsmål. Den må ikke tres over hodet på skolene som en fasit, men kan trekkes inn i den lokale dialogen.

6 Forskning forts. Eksisterende kunnskapsoversikter om empirisk forskning tyder i sum på at organisatorisk differensiering etter faglig nivå har negativ eller liten positiv effekt for elever med lave og middels prestasjoner Elever med faglig høye prestasjoner kan ha nytte av nivådifferensiering, men effektene er ikke spesielt store. Dersom lærerne klarer å etablere et godt læringsmiljø, er det også dokumentert at høyt presterende elever kan oppnå like gode resultater i heterogene grupper som i egne nivåbaserte grupper På samme måte som for annen forskning, kan det være usikkerhet knyttet til resultater i utdanningsforskning, men ut fra eksisterende kunnskapsoversikter er det lite som tyder på at eventuelle positive lærereffekter er store nok til å utligne de negative effektene av omfattende organisatorisk nivådifferensiering, slik som svakere medeleveffekter, lavere forventninger til læring og skjevfordeling av dyktige lærere mellom de ulike elevgruppene

7 Reglene om gruppeorganisering
Stortinget har fastslått som et grunnleggende prinsipp for grunnopplæringen (grunnskole og videregående opplæring i skole) at fellesskapet mellom elevene med ulike bakgrunn og ulike forutsetninger skal ivaretas i opplæringen Prinsippet om fellesskap i opplæringen uavhengig av hva som ellers skiller elevene, bygger bl.a. på et verdigrunnlag. Fellesskapet skal bidra til å utvikle den gjensidige respekten og toleransen elevene skal ha for hverandre uavhengig av kjønn, sosiale, kulturelle, økonomiske og evnemessige forutsetninger Dette må ses i lys av opplæringslovens formålsparagraf som legger vekt på at elevene skal utvikle sosial kompetanse, holdninger, verdier og ferdigheter som gjør dem i stand til å bidra positivt i et stadig mer mangfoldig samfunn Fellesskapet spiller også en viktig rolle for skolens mulighet til å realisere et samlet sett best mulig læringsutbytte for elevene § 8-2 må ses i lys av formålsparagrafen.

8 Reglene om gruppeorganisering forts.
Elevene skal i opplæringen deles inn i klasser/basisgrupper og de skal være der så mye av skoletiden at deres behov for sosial tilhørighet og stabilitet blir ivaretatt Dette gjelder også for dem som får spesialundervisning Når den sosiale tilhørigheten og stabiliteten i opplæringen er ivaretatt i klassen/basisgruppen, følger det av loven at elevene i deler av tiden kan deles i andre grupper etter behov Hovedregelen.

9 Reglene om gruppeorganisering forts.
Uttrykket ”til vanleg” angir det som er lovens utgangspunkt og hovedregel, men det gir også rom for at det kan gjøres unntak fra dette. Spørsmålet blir derfor hva dette nærmere innebærer Departementet legger til grunn at lovens utgangspunkt kan fravikes i konkrete tilfelle når det foreligger tilstrekkelig tungtveiende elevhensyn I denne forbindelse må en ha et bevisst og gjennomtenkt forhold til hvordan opplæringen organiseres. Det er viktig at det over tid ikke utvikler seg en praksis der lovens fellesskapsintensjon blir undergravet Ordet «til vanleg»: Betyr ikke «mer enn 50 %». Det er ikke mulig å uttrykke bestemmelsen i prosent. Bestemmelsen ble i tillegg vedtatt i Stortinget uten forarbeider. Et firkantet lovverk fanger ikke opp mangfoldet i norsk skole. Det kan altså gjøres avvik når det foreligger tungtveiende elevhensyn. Viktig at ingen setter standard via bruk av prosent. Det ødelegger skjønnsutøvelsen. Kulepunkt 2: Disse tungtveiende elevhensynene MÅ kunne dokumenteres!

10 Særlig om organisering av elevene etter faglig nivå
Når man skal ta stilling til spørsmålet om elevene skal organiseres etter faglig nivå, og om denne organiseringen er innenfor lovens rammer, må det foretas en forsvarlighetsvurdering i det konkrete tilfelle Elever kan ikke organiseres etter faglig nivå med mindre det etter en konkret totalvurdering er nødvendig for at elevene, enkeltvis og samlet, kan få forsvarlig utbytte av opplæringen (lovens minimumsstandard) Hva som er å anse som forsvarlig utbytte av opplæringen, må relateres til målene for opplæringen og hva som er realistisk for den enkelte elev sammenliknet med andre elever Her må man også vurdere hvordan organiseringen påvirker mulighetene til å realisere opplæringens brede samfunnsmandat som er gitt i lovens formålsparagraf og i læreplanverkets ulike deler Lovens minimumsstandard: Forsvarlig utbytte av opplæringen for den enkelte elev (alle elever). Forvarlighetsbegrepet som grunnleggende forvaltningsprinsipp, ikke optimalt utbytte (jfr forskning som kan gjøre det fristende med organisatorisk nivådifferensiering for sterke elever). Bruk av såkalte «motivasjonsgrupper», «interessegrupper» og «fargegrupper» kan være en måte å dekke over noe annet på (nivådifferensiering).

11 Særlig om organisering av elevene etter faglig nivå forts.
Dersom elevene skal organiseres etter faglig nivå, må vurderingen av behovet for dette skje jevnlig, slik at organiseringen blir mest mulig begrenset i tid og fleksibel, jf. den nevnte forutsetningen om nødvendighet og hva som generelt følger av forskningen og erfaringen knyttet til slik organisering Det må unngås at elever på en unødig måte mister støtten fra andre elever og inspirasjonen og drahjelpen som opplæring i sammenholdt gruppe kan gi

12 Konsekvenser av Ny GIV overgangsprosjektet
Departementets generelle vurdering er at denne organiseringen av elevene etter faglig nivå ligger innenfor den handlefriheten loven åpner for Det må understrekes at en ikke ukritisk kan kopiere organiseringen, innretningen og omfanget av intensivopplæringen som har vært gjennomført i siste halvår av 10. trinn til andre deler av opplæringsløpet i grunnskolen Departementet vurderer det likevel slik at det vil kunne gis situasjonstilpassede former for intensivopplæring med organisatorisk nivådifferensiering på særlige områder gjennom hele løpet, dersom dette er nødvendig Angående Ny GIV-eksempelet: Siste avsnitt i eksempelboksen har til hensikt å stramme inn slik at ikke «Ny GIV»-modeller innføres på alle trinn i alle skoleår.

13 Spørsmålet om enkeltvedtak
Dersom elevene tilhører en ordinær klasse/basisgruppe, hvor så mye av opplæringen foregår at deres behov for sosial tilhørighet og stabilitet blir ivaretatt der, er det i sin alminnelighet ikke nødvendig med enkeltvedtak bare av den grunn at en elev tilhører andre grupper i deler av tiden Det må imidlertid fattes enkeltvedtak om spesialundervisning, dersom det skal gjøres unntak fra kompetansemålene i læreplaner for fag

14 Spørsmålet om enkeltvedtak forts.
Dersom det først fattes enkeltvedtak om spesialundervisning, må vedtaket i tillegg til andre nødvendige elementer også si noe om rammene for gruppeorganiseringen Det må dessuten fattes enkeltvedtak dersom en elev på grunn av individuelle behov ikke skal tilhøre en klasse/basisgruppe som er organisert på ordinær måte, eller i større eller mindre grad skal motta opplæring på andre alternative opplæringsarenaer enn den ordinære hjemmeskolen Dette krever også samtykke fra den enkelte part, bortsett fra for elever som må flyttes av hensyn til andre elever i medhold av opplæringsloven § 8-1 tredje ledd

15 Hva kan oppnås med andre tiltak?
Før skolen eventuelt foretar organisatorisk nivådifferensiering, er det viktig å vurdere hva som i rimelig utstrekning kan oppnås med andre tiltak Hva kan for eksempel oppnås ved allsidig bruk av arbeidsmåter og metoder? Hva kan oppnås ved å styrke opplæringen i ordinære grupper med ekstra lærerressurser og kompetanse? Hva kan oppnås ved at det avsettes ressurser slik at elevene kan få undervisning i mindre grupper som ikke er organisert på grunnlag av faglig nivå?

16 Om annen inndeling av elevene enn nivå
Når det gjelder kravet om at elevene til vanlig heller ikke kan deles i grupper ut fra kjønn eller etnisk tilhørighet, må også dette ses som en hovedregel, men der det i begrenset grad kan være mulig å gjøre unntak når det foreligger tungtveiende elevhensyn Det kan for eksempel tenkes visse situasjoner der elever vil oppleve det integritetskrenkende dersom de tvinges til å måtte motta undervisning der begge kjønn er tilstede, en situasjon som av og til kan oppstå for eksempel i forbindelse med svømmeundervisning og i andre deler av kroppsøvingsfaget Ut fra en konkret vurdering kan det av og til være riktig å imøtekomme slike behov Det må likevel skje en avveining av hensyn og der hensynet til elevfellesskapet også er viktig

17 Veiledningen oppsummert
Stor vekt på lokal skjønnsutøvelse Skjønnet skal være begrunnet, ut fra ulike avveininger (pedagogisk forsvarlig, se til forskning, skolens verdigrunnlag (formåls§ og generell del) Bestemmelsen skal ivareta flere interesser bl.a hensynet til elevens læringsutbytte og sosial tilhørighet. Udir sier: «Elevenes læringsutbytte er et relevant og tungtveiende hensyn som skal ligge til grunn for de vurderingene som gjøres i forhold til bruk av andre grupper, men likevel bare som ett av flere parallelle hensyn. Målet med oppløsningen av klassedelingsregelen var bla å legge til rette for en bedring i elevenes læringsutbytte. Som grunnlag for endringene ble det forutsatt at større lokal fleksibilitet ville medvirke til bedre lokal ressursutnyttelse, som igjen ville øke muligheten til større læringsutbytte for den enkelte elev. Det fremgår imidlertid av forarbeidene til lovbestemmelsen (Ot.prp.nr 67( )) at det er viktig at de lokale tilpasningene tar hensyn til elevenes behov for stabilitet og sosial tilhørighet. Eventuell inndeling av elevene i andre grupper må ikke brukes i større grad enn at elevenes sosiale tilhørighet til klassen/basisgruppen ivaretas. Kravet om sosial tilhørighet gjelder for alle elevene, og skal ivareta elevenes behov for trygghet og stabilitet.»

18 Til diskusjon; her er påstander FMST har mottatt om § 8-2
«Lov og forskrifter setter begrensninger som ikke alltid er til det beste for eleven, jfr Opp.loven § 8-2» «Begrensningene i § 8-2 er en av driverne for økning i spesialundervisningen» «Er § 8-2 en begrensning eller gir paragrafen rommet og mulighetene, men skolen er ikke god nok på å utnytte det som ligger i paragrafen?»

19 Til diskusjon Veiledningen sier at skolene og lærerne må utvise skjønn når det gjelder å dele elevene inn i grupper ut fra faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Dette skjønnet skal bygge på en forsvarlighetsvurdering ut fra det brede samfunnsmandatet skolen er gitt, bl.a gjennom formålsparagrafen og læreplanverket. Spørsmål: Hva innebærer en slik forsvarlighetsvurdering? Hvem skal utøve den? Hvordan kan den dokumenteres? Og skjønnet – skal det overlates til den enkelte lærer å definere dette?