Røroskonferansen 2. okt 2013 Oddfrid.Skorpe.Tennfjord@stolav.no Vold i nære relasjoner – en trussel mot barn og unges fysiske og psykiske helse (Del av.

Presentasjon om: "Røroskonferansen 2. okt 2013 Oddfrid.Skorpe.Tennfjord@stolav.no Vold i nære relasjoner – en trussel mot barn og unges fysiske og psykiske helse (Del av."— Utskrift av presentasjonen:

1 Røroskonferansen 2. okt 2013 Oddfrid.Skorpe.Tennfjord@stolav.no
Vold i nære relasjoner – en trussel mot barn og unges fysiske og psykiske helse (Del av parallell ”Barn og unges oppvekstvilkår i familier med vold”) Røroskonferansen 2. okt 2013 RKBU og Korus arrangerer en fagkonferanse om barn og unge for alle kommunene i ST sammen med Fylkesmannen i ST 1. og 2. okt Røros. I år blir temaet folkehelse. 2. okt: Ditt foredrag inngår i parallellsesjon 2 med følgende 3 bidrag: Kl Samhandlingen mellom barneverntjenesten og justisvesenet i saker vedr vold mot barn – varslingsplikt, avvergeplikt og taushetsplikt – utfordringer og muligheter» ved Bjørn K Soknes, førstestatsadvokat. Pause kl Kl «Barnevernet rutiner og samarbeid med politiet i saker med mistanke om vold og overgrep» (Ikke helt ferdig tittel) ved enhetsleder Solrun Valen Trondheim kommune, barne- og familietjenestene. Kl Oddfrid ST 45 min + spørsmål A. Samhandling mellom barneverntjenesten og justisvesenet i saker med vold mot barn – varslingsplikt, avvergingsplikt og taushetsplikt – utfordringer og muligheter! Bjørn Soknes, førstestatsadvokat, Trøndelag statsadvokatembeter B. De komplekse voldssakene- Erfaringer og refleksjoner fra praksisfeltet Turid Rian, konstituert leder i barneverntjenesten for Holtålen, Røros og Os kommuner og Elin Gartland, fagleder – Barne- og familietjenesten, Trondheim kommune Østbyen bydel C. Vold i nære relasjoner – en trussel mot barn og unges fysiske og psykiske helse Oddfrid Skorpe Tennfjord, psykolog phd, Ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-Midt) 1 •

2 Folkehelse Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot ytre helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med sikte på å: Utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil Fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom Forebygge sykdommer og skader 2 •

3 ”[..] mestring, verdighet og det «å bli sett» er hovedstrategi i alt vi gjør”
Fortelja om barndomen min. Om Goleksane og Sørensane, og om dei i sjøhuset (Antony og dei). Alle visste at desse ikkje hadde det så bra. Hjå Goleksane hugsar eg ikkje at det var barn, men Sørensane hadde ungar som var litt yngre enn eg, 2 år og 4 år større enn eg, og endå eldre. Den eldste av ungane, Ole Sørensen, er intervjua i gatemagasinet Asfalt (Hgsd) under overskrifta ”Fra versting til ressurs”. Han har vore rusfri i fleire år no. Eg har mange gonger tenkt at det er rart at ingen gjorde noko. Ein hadde jo barnevern på den tida også. Det var som om at bygda ikkje tenkte over det. Som ein lurvete katt som alle veit om, men ingen tenkjer over er lurvete og treng litt stell. Eg håpar og trur at det hadde vore annleis i dag! For som alle de som er her veit; ”uhjemlighet” (Kirkengen sitt omgrep) er ikkje godt for nokon, aller minst barn! Kva er så ”uhjemlighet”? 3 •

4 What kind of abuse? Physical (Sexual) abuse Neglect Emotional
Food Clothing Studies/ Language Medical care Safety Physical Head injury Fractures Bruises Burns (Sexual) abuse Neglect Terrorize Put down Compare Insult Love Support Recognize Stimulate Arne Myhre: Engelsk begrepet ”maltreatment” er bra å bruke. Overgrep er ikke bare seksuelle overgrep eller fysisk vold. Det er viktig å huske på. Kan eg overføra denne til vaksenverda? Ja, men treng berre endra det som går på skule til arbeid/studier/kunna språket. (opprinneleg er det skule når ein pratar om barn) Emotional 4 •

5 Konsekvenser av å leve med vold
”jeg følte meg revet i to. På den ene siden savnet jeg den edru pappaen som hadde tid til omsorg, som tok vare på meg - den varme pappaen som kunne fortelle historier, som kunne lese for meg, som jeg kunne snakke med. På den annen side husket jeg husbråket, volden, slagene, gråten. Jeg husker det desperate ønsket om at pappa ikke måtte bli full.” Karita Bekkemellem (Dagbladet ) Lesa frå Gulldronning Perledronning ? 5 •

6 HVORFOR SKAL VI HJELPE BARN?
”Kan du si det til babyen du har i magen?” (Etter ide av Aschjem og Steinsvåg) Øivind Aschjem og Per Øystein Steinsvåg Alternativ til vold Kan du si det til babyen du har i magen? (Om storesøster som ønsker at mamma skal fortelle barnet i magen at det ikke må være lei seg etter en voldsepisode) Barn kommer i skyggen av voksne også når det kommer til vold. Vi beholder voksenperspektivet. Og dette perspektivet kan bli for ”lett”. Dere vil høre på mor og far og dere vil identifisere dere med deres fortellinger. Vel og bra! Men det kan også føre til at vi ikke ser barnet, at ingen taler barnets sak! Du i Helse og velferd ser først og fremst mor og/eller far, men du må spørre etter barnet. Hvor er det, hva vet de, hvordan kjenner de seg oppi dette? Hvem tar seg av dem etter en krangel eller vonde episoder? ”Ta på deg masken først og hjelp deretter barnet”! Tenk på dette også i ditt daglige arbeid med voldsutsatte voksne. Du må hjelpe den voksne slik at du kan hjelpe den voksne til å se barnet sitt. Og kanskje er det slik at barnevernet må kobles inn for å hjelpe i en kortere eller langvarig periode. 6 •

7 HVORFOR SKAL VI HJELPE BARN?
”Kan du si det til babyen du har i magen?” FORDI BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN SJELDEN HAR EGEN STEMME Øivind Aschjem og Per Øystein Steinsvåg Alternativ til vold Kan du si det til babyen du har i magen? (Om storesøster som ønsker at mamma skal fortelle barnet i magen at det ikke må være lei seg etter en voldsepisode) Barn kommer i skyggen av voksne også når det kommer til vold. Vi beholder voksenperspektivet. Og dette perspektivet kan bli for ”lett”. Dere vil høre på mor og far og dere vil identifisere dere med deres fortellinger. Vel og bra! Men det kan også føre til at vi ikke ser barnet, at ingen taler barnets sak! Du i Helse og velferd ser først og fremst mor og/eller far, men du må spørre etter barnet. Hvor er det, hva vet de, hvordan kjenner de seg oppi dette? Hvem tar seg av dem etter en krangel eller vonde episoder? ”Ta på deg masken først og hjelp deretter barnet”! Tenk på dette også i ditt daglige arbeid med voldsutsatte voksne. Du må hjelpe den voksne slik at du kan hjelpe den voksne til å se barnet sitt. Og kanskje er det slik at barnevernet må kobles inn for å hjelpe i en kortere eller langvarig periode. 7 •

8 ”Jeg vil at pappa skal brenne opp og komme til himmelen for da vet jeg hvor han er.”
8 •

9 FORDI BARN IKKE SKAL BEHØVE Å LENGTE ETTER FAR
”Jeg vil at pappa skal brenne opp og komme til himmelen for da vet jeg hvor han er.” FORDI BARN IKKE SKAL BEHØVE Å LENGTE ETTER FAR Barn ønsker å være med far, men de ønsker å være med en far som ikke utvøer vold! Å leve med vold er også å leve med egen sorg og frustrasjon og sinne – over å ikke ha den far man ønsker seg. Min mann er prest og forretter derfor mange begravelser. Det var en voksen mann som hadde mistet sin far. I minnesamtalen tegnet mannen et lite flatterende bilde av far. Han ville igrunn ikke savne sin far, men da presten og mannen møttes før selve begravelsen stod mannen ved farens kiste. Mannen gråt sårt. Han gråt over at det nå var for sent til å få den faren han hadde håpet på. Sorgen var ikke rettet mot den faren som hadde vært, men den faren han nå i hvert fall aldri kunne få. En slik sorg er store ting å forsone seg med for voksne – og ikke noe lettere for barn. Men altså: Dere møter mange som har store sorger. Noen viser denne sorgen tydelig, andre skjuler den, gjerne bak andre følelser og måter å snakke på. Men dere kan kjenne igjen denne sorgen hos voksne. At man lengtet etter noe viktig som man ikke fikk. 9 •

10 ”Hun satt og klinte med pappa i bilen før hun tok meg med inn på krisesenteret. Skjønte hun ingen ting eller?” 10 •

11 FORDI BARN IKKE SKAL BEHØVE Å LENGTE ETTTER MOR
”Hun satt og klinte med pappa i bilen før hun tok meg med inn på krisesenteret. Skjønte hun ingen ting eller?” FORDI BARN IKKE SKAL BEHØVE Å LENGTE ETTTER MOR Volden maler sine konsekvenser over alle, også mødrene. Mange er avhengig av sine menner, psykisk og økonomisk. Flere har en traumatisk barndom og blir ”lette” bytter for destruktive menn. Vold gjør at man blir etterhvert ikke kjenner noe. Man blir ”bedøvd” og ”sløvet” og ser ikke hvor alvorlig volden er for en selv og for sine barn. Man internaliserer også volden – tenker at man selv er ansvarlig for den. ”Jeg skulle ikke ha sagt og gjort...Det er klart han ble sint” etc. Man lever i en verden med andre regler og ser ikke at denne virkeligheten er ødeleggende. Alle mennesker ønsker å bli sett og elsket for den de er. Også voldsutsatte ønsker det. Voldsutøveren også! Derfor danser de en ødeleggende dans som er så vanskelig å komme ut av. Kanskje har du møtt denne moren i jobben din her? Kanskje vil du møte henne i morgen eller neste år. Hun som har fått ødelagt kompassnåla si og som derfor i mindre grad kan ta vare på seg selv og ungene. Kanskje du kan være denne kompassnåla en stund? Antagelig må du jobbe sammen med andre for å få reparert kompasset slik at hun ser sine egne og ungenes behov bedre enn mannens. Og at hun blir i stand til å endre livet sitt. 11 •

12 ”Aleksander var bare 2 år da han løp i mellom og forsøkte å hindre at jeg ble slått ned av mannen min. Han kunne ikke snakke rent så det eneste han greide å si var ”dopp dopp” 12 •

13 ”Aleksander var bare 2 år da han løp i mellom og forsøkte å hindre at jeg ble slått ned av mannen min. Han kunne ikke snakke rent så det eneste han greide å si var ”dopp dopp” FORDI BARN PÅTAR SEG SKYLD OG BLIR PÅFØRT ET ANSVAR SOM ER UFORENLIG MED BARNEROLLEN Det er hjarteskjærande! Men forskning viser at små barn, også spedbarn, kjenner kva stemning som er i heimen. Det erlangt frå sunt å leva i ein slik heim. Det skjønar me alle. Frå rettleiinga: Om familien der barna prøver å hindra at far brukar vald mot mor. Dei blir mor sine allierte i å prøva å få far i godt humør att, eller å ikkje få han i dårleg humør. Mange barn kjenner dråleg samvit for at dei ikkje har klart det. Dei skulle ha gjort noko der og då! Dei skulle ha sagt i frå til nokon utanfor heimen! Dei kjenner seg feige og skammar seg. Nokre blir også veldig flinke til å gløyma at det skjer, dvs at dei oppfører seg som at det ikkje skjer i dei tidene dei er utanfor heimen. Dei lever adskilte liv. Mange tar også ansvar for at pappa ikkje tar livet sitt, fordi han seier jo det, at dersom det blir verre no så vil han berre døy. 13 •

14 ”Hjernen min gjør det, men hjertet mitt vil det ikke.”
14 •

15 ”Hjernen min gjør det, men hjertet mitt vil det ikke.”
FORDI MANGE BARN BLIR TVUNGET TIL Å GJENTA DET DE SER OG HØRER Barnet kan plutselig høre seg selv si de verste ting til sin mor. De hører at de bruker samme ord som pappa når han er sint. (Din hore, etc) De kan også selv bli voldelige. Heller slett ikke uvanlig at du vil få gutten på 16 år som med sterk stemme sier at han var glad han endelig kunne banke pappa. Så kunne han selv få oppleve hvordan det var å være redd! (Som hevn for vold mot seg selv eller f.eks mor) Barn kan også bli tvinga til å seia vonde ting til mor eller far, eller andre sysken. 15 •

16 ”Jeg tror ikke jeg kan bli glad noen gang jeg, mamma, før pappa er død
16 •

17 FORDI VOLD FRATAR BARN EN FORVENTNING OM TRYGGHET OG GLEDE
”Jeg tror ikke jeg kan bli glad noen gang jeg, mamma, før pappa er død.” FORDI VOLD FRATAR BARN EN FORVENTNING OM TRYGGHET OG GLEDE Å leve med vold gjør noe med hele ens personlighet. Fortel ”Turid” si historie: Eg kjenner alltid ein uro i kroppen når det nærmar seg jul. Eg tenkjer på dei ungane som kanskje ikkje berre gler seg til jul. På dei som har far eller mor som drikk, på dei som har ein far som slår mora deira, og på dei som har ein far eller andre nære som forgrip seg seksuelt på barnet. Eg tenkjer alltid ekstra på dei ungane i juletida for eg veit at dei finst. Eg var ein slik unge sjølv. Ikke bare glede og trygghet som blir tatt fra en, men også følelsen av å vite ”hvem jeg er”. Dersom jeg får skryt så kan jeg ikke ta det til meg fordi det er egentlig ikke meg de skryter av. Følelsen av å ikke være verdt noenting, av å være underlagt andre. Aldri vite hva som venter om kvelden eller bak døra! Være på vakt for den minste endring i stemingen i stemmen! Prøve å forhindre denne endringen til det verre! Korleis skal man som saksbehandler på Helse og velferd være med på å styrke noens ”dette er meg”- følelse. Kan man det? Jeg vet ikke, men jeg vet at vi må prøve. Ved å være ærlige og redelige. Ved å si hva vi kan hjelpe med og ikke hjelpe med. Si hva vi ønsker å bidra til og også si at vegen fram dit kan være smertefull. 17 •

18 ”Jeg turte ikke synge fordi mamma sa jeg aldri fikk til noe.”
18 •

19 ”Jeg torte ikke synge fordi mamma sa jeg aldri fikk til noe.”
FORDI VOLD FRATAR BARN MULIGHETEN TIL Å VISE, UTVIKLE OG TRO PÅ SINE FERDIGHETER Å stadig få høre at man er en idiot, gjør noe med barnet! Man tror det etterhvert selv! Hån, nedsettende kommentarer, sammenligninger etc, fratar barnet tro på seg selv! Jeg snakka nettopp med barnelegen Arne. Han hadde undersøkt 2 barn, søsken, en gutt på rundt 12 og en jente på rundt 10. Jenta var seksuelt misbrukt av sin far over flere år. Samtidig var hun fars gulljente. Han behandlet henne som sin egen lille øyensten. Gutten var ikke blitt seksuelt misbrukt, men han var alltid den som fikk skylden. Han var farens hakkekylling. Gutten slet veldig. Jenta klarte seg mye bedre. Jeg sier ikke dette for å nedvurdere seksuelle overgrep, men hvordan man blir hundset med har stor betydning for ens utvikling. Kanskje har du møtt en slik gutt da han ble voksen? En som lett føler seg skyldtynget og som ikke har noe tro på seg selv? En som nedvurderer seg selv og som har liten motivasjon for noe som helst, fordi han får ikke til, kan ikke? Har du høyrt om ”hakking”? Kanskje har du sjølv vore der ein periode i livet ditt. Ein likar verken stemninga i heimen eller seg sjølv når hakking blir ein del av kvardagen. Måten ein snakkar til og om kvarandre på er også eit uttrykk for vald/maltreatment. Ungar tar lett opp i seg slike ting. Vaksne som har levd med eit slikt hakkeliv blir diverre ofte også slik overfor ungane sine. Vald avlar vald. Me må ofte vera enormt medvite for å stoppa ein slik spiral. Fordi me har ikkje lært noko anna. 19 •

20 ”Det eneste jeg lengter etter er katta mi og senga
”Det eneste jeg lengter etter er katta mi og senga. Alt annet har jeg sluttet å lengte etter fordi jeg har lært at gode ting ikke varer. 20 •

21 FORDI VOLD FRATAR BARN TRO PÅ FORANDRINGENS MULIGHET
”Det eneste jeg lengter etter er katta mi og senga. Alt annet har jeg sluttet å lengte etter fordi jeg har lært at gode ting ikke varer. FORDI VOLD FRATAR BARN TRO PÅ FORANDRINGENS MULIGHET For et barn som er blitt seksuelt krenket eller blitt utsatt for vold av sine nærmeste (også vitne) så har det uvirkelige blitt virkelighet! – Jeg visste ikke det fantes monstre før dette hendte. Barnet sier at hvis dette kan skje så kan alt skje! Da er det ingen grenser for hva som kan skje! Verden blir farlig og ond. En viktig ting som barn lærer som en ”implisitt teori” om verden er at mor/far kan beskytte meg. Dersom de opplever at det kan hun/han ikke så er noe grunnleggende blitt ødelagt hos det barnet. Vi må hjelpe til med å få gjeninnsatt denne ”trossetningen” hos barnet! Barn gjør det også selv –gjennom lek. (Referer evt til barnet som opplevd The Two Towers) Og hvordan skal man tro på at det gode kan vare når man stadig blir påmint at det ikke gjør det. De som møter slike barn vil derfor lett bli motløse, fordi man må ha så uendelig tålmodighet. Det tar tid å bygge trygghet og tillit! Barnet blir ettehvert voksent og da kan man ta med seg denne forventningen om at det gode ikke varer. Man venter hele tiden på at det skal ta slutt, noe det da ofte gjør dessverre. Å snu dette kan ta lang tid, men gjennom behandling kan man hjelpe. Gode behandlere holder fram håpet! En jeg kjenner godt sa at i dag må du håpe for meg. Du må bære håpet for meg. Jeg klarer det nemlig ikke selv. Et slikt stedfordredende håp må dere være. Også for de barna dere møter! Håpsbærere! 21 •

22 ”Orda til læreren forsvant på veg ned til meg.”
22 •

23 ”Orda til læreren forsvant på veg ned til meg.”
FORDI VOLD FRATAR BARN MULIGHETER FOR INNLÆRING Nevrobiologiske studier viser at hjernestrukturer påvirkes av å leve med vold. lHippocampus – som er viktig for hukommelse og innlæring – krymper. Det er også slik at forbindelsene mellom det limbiske systemet (som har med emosjoner å gjøre) og det mer høyereutviklede prefrontale kortex (som har med mer rasjonelle og bearbeide emosjonelle å gjøre) har dårligere forbindelse enn hos personen som ikke er traumatisert. Det er også skade på de dorsolaterale banene i korteks, noe som hindrer planlegging av atferd hemmer og oppmerksomheten. Uten oppmerksomhet kan man ikke lære. (Så er det også slik at systemet er fleksibelt og kan endres gjennom skifte av miljø og behandling.) Mange av disse barna blir gitt medisininer for ADHD. De utredes for ADHD og tros å ha denne lidelsen. Men i virkeligheten er det volden som påfører dem samme symptom. Ifylgje Arne så gis det i USA ADHD-medisin til 5 % av alle barn, i Norge 1,5 %! Og det er ikke paracet vi snakker om! Kjente bivirkninger av Ritalin omfatter blant annet: Veksthemming hos barn Nervøsitet og søvnløshet Nedsatt appetitt Magesmerter, kvalme og brekninger. Utslett og kløe Håravfall Hodepine, døsighet, svimmelhet Puls- og blodtrykksforandringer (vanligvis økning) Feber Tåkesyn Hyperaktivitet Muskelkramper Forverring av tics og Tourettes syndrom Senket stemningsleie Hypersensitivitetsreaksjoner (Kilde: Felleskatalogen) 23 •

24 ”Jeg lengtet så inderlig etter å bli sett av faren min at jeg gikk i døden for at han skulle se meg.” 24 •

25 FORDI BARN ER BÆRERE AV DEN TOTALE LIDELSEN I FAMILIEN
”Jeg lengta så inderlig etter å bli sett av faren min at jeg gikk i døden for at han skulle se meg.” FORDI BARN ER BÆRERE AV DEN TOTALE LIDELSEN I FAMILIEN Denne jenta strevde med å få farens gode blikk på seg! Hun gjorde alt for at han skulle være fornøyd. Hun tok på seg alt ansvar og hun var så flink og pliktoppfyllende. Likevel var det aldri bra nok. Det var alltid noe som ble feil.Til slutt orket hun ikke mer og prøvde å ta sitt eget liv. Å aldri være bra nok! Alle trenger vi å få kjenne at vi er elsket og akseptert! Dersom man aldri blir bra nok vil det bli en besettelse. Bare et lite ord, et blikk er nok og man er i himmelen. Så lenge det varer! Men man jobber for det hele tiden. Men når vi så vet alt dette – og dette er ikke revolusjonerende nytt! Hva skal vi så gjøre? Vi skal hjelpe hverandre til å være gode, ansvarlige voksne! Vi skal lære oss hva som er godt for barn og hva som skader barn. Vi skal arbeide for at det som skader barn skal reduseres, og så skal vi øke det som er godt for barn. Gjøre det enkelt for voksne å gjøre det som er godt for barn! 25 •

26 26 •

27 Vold hindrer barns utvikling
Positivt selvbilde (Jeg kan! Jeg får til! Noen liker meg!) Positiv tro på andre og at noen er der for dem (Mamma elsker meg! Pappa trøster meg!) Positiv tro på at andre ønsker og trenger dem Gode rollemodeller – få og gi omsorg, konfliktløsning, høflighet, syn på andre mennesker Mulighet til å lære (med lov til å feile) Mulighet til å lære (fordi ikke er i konstant beredskap) Håp for fremtiden! 27 •

28 Vold hindrer barnets utvikling
lyst – ulyst/smerte indre-ytre aktiv – passiv frivillighet – tvang fantasi – virkelighet omsorg – overgrep Etablere dualiteter er viktig i barnets utvikling Katrine Zeuthen. Kærlighed og overlevelse. Barneseksualitet og seksuelle traumer. Akademisk forlag, 2009. Laplanche skiller mellom den generelle forførelse og den perverse forførelse. Den generelle forførelse gir rom for barnet til å utvikle seg på en aldersadekvat måte. Omsorgspersonene til barnet gir verden til barnet på en måte som ivaretar den sunne utviklingen til barnet og på en måte som gjør at barnet kan forstå seg selv og forstå de henvendelsene andre gjør til barnet. De voksne fører barnet an - til det kan klare seg selv. Den generelle forførelse skaper et rom for utvikling. Utvikling er å etablere dualiteter (lyst – ulyst/smerte, indre-ytre, aktiv – passiv, frivillighet – tvang, fantasi – virkelighet, omsorg – overgrep). Den perverse forførelse inntreffer når et relasjonelt traume skjer. Da fører den voksne barnet på en forvrengt og ikke-aldersadekvat måte. Da lukker utviklingsrommet seg og barnets utvikling blir forstyrret/forkludret. Den voksnes virkelighet påtvinges barnet og barnet har selv ikke mulighet for å forstå det som skjer. Barnet er (også ofte bokstavelig) fylt av den voksnes (perverse) virkelighet. Dersom utviklingsrommet er fylt av den voksnes betydning (og kun den) så er det ikke plass til barnets. Og det er nettopp gjennom at barnet klarer å skape sin egen mening at utvikling (etablering av dualiteter) kan skje. 28 •

29 Hvordan ser man at et noen er utsatt for vold?
Problemet med ekvifinalitet og multifinalitet multifinalitet = samme symptomer kan føre til flere ulike sykdommer ekvifinalitet = flere ulike symptomer kan gi samme sykdom Ekvifinalitet og multifinalitet gjør at det er vanskelig å si at det er vold barnet utsettes for: Men kanskje vel så viktig er: 29 •

30 ADFERD FYSIOLOGISK EMOSJONELT KOGNITIVT Aggresjon Søvnløshet Angst
Dårlige skoleprestasjoner Stille og innesluttet Hormonelle forstyrrelser Depresjon Språkproblemer Utagering Spiseproblemer Uro Skriveprobl Lav impulskontroll Psykosomatiske plager Lavt selvbilde Taleprobl Skoleproblemer Sengevæting Sinne Feilattribusjon Motoriske problemer Lav aktiveringsterskel (PTSD-symptomer) Probl med oppmerksomheten Subkulturtilhørighet Vegetative symptomer Tilknytnings-forstyrrelser Vansker med aktiv problemløsning Rus/kriminalitet Affektlabilitet Evaluerer situasjonen Endokrine utfall = hormonelle forstyrrelser (kan f.eks være stoffskifteproblemer – puls blir for låg eller for høg, mensen for tidlig el for sent) Utskillelse av for lite eller for mye kortisol. Når lever med stress over lengre tid så lager kroppen mindre kortisol og man får blir veldig sliten og trøtt. Lav aktiveringsterskel = lite til før kroppen reagerer på f.eks. stress eller smerte. Vegetative symptomer som inkluderer utmattelse, sosial tilbaketrekning og opprørthet. Depresjon inkl tristhet, tomhet, bekymring, og irritabilitet. PTSD i parentes fordi inkl mange ulike reaksjoner: Gjenopplever hendelsen (bilder, tanker, persepsjoner – hos barn: repeterende lek med tema og/eller aspekter fra traumehendelsen. Mareritt (med gjenkjennbare aspekter fra hendelsen) Intenst psykologisk stress og fysiologiske reaksjoner ved cues som minner en på den traumatiske hendelsen. Unngåelsesatferd: unngår steder, personer, aktiviteter, konversasjoner om det som skjedde. Følelse av annerledeshet. Begrenset affektbilde – føler lite (nummenhet) Har ikke tro på fremtiden (planlegger ikke for fremtiden) Øket fysisk spenning – klarer ikke sove, irriterte/sinne/aggresjon, vansker med konsentrasjon, hypervigilans, overdreven startle respons. For at skal være PTSD så må hatt mange av disse symptomene i 3 mnd eller mer. (Onset av symptomer minst 6 mnd etter traumehendelsen) 30 •

31 Hvorfor ser man ikke volden?
BAGATELLISERING: Hos den utsatte (også barn) Hos voldsutøver Hos hjelper Man ønsker ikke å se volden. Det er krevende å forholde seg til, men man må handle på det man ser og hører og opplever. Bagatelliseringen hjelper oss til ikke å handle! Vi må tenke at vi skal få lov til å bruke vår profesjonelle tvil! 31 •

32 Den profesjonelle tvil
Noter ned bekymringer og uro Snakk med barnet og\eller den voksne Snakk med kolleger og andre Ved mistanke om at far eller mor utøver vold mot barnet – ikke konfronter foreldrene. Ved mistanke om at klient/bruker er utsatt for (seksuell) vold, våg å spørre bruker. Snakk evt med andre kollegaer før du gjør det om hvordan du kan gjøre det. Ta kontakt med egen leder og snakk gjerne med andre, bl.a. Konsultasjonsteamet i Sør-Trøndelag (koordinator Helle Leinsli Barnehuset), RVTS, egne fagpersoner i kommunen, etc Husk: Du er ikke etterforsker, men hjelper. Utdyp dette. Forholde seg til og avdekke. Må våga gå inn i det. Som hjelper kan jeg vegre meg for å spørre. Jeg kan være urolig for å gjøre vondt verre. Jeg kan kanskje utløse en psykose. Da er det viktig å drøfte sin uro med noen andre. Snakk med en kollega, snakk med andre fagpersoner du kjenner eller har tilgang til. Snakk med Voldsteamet i Trh komm. 32 •

33 33 •