Hva bør en støyfaglig veileder ta opp

Presentasjon om: "Hva bør en støyfaglig veileder ta opp"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva bør en støyfaglig veileder ta opp
Hva bør en støyfaglig veileder ta opp ? Atle Stensland Brekke & Strand Akustikk AS

2 Støy som plantema – hovedproblem:
Støyutredning kommer for sent i prosessen Prosjektet låst, liten vilje til å tenke nytt Ingen konkrete reguleringsbestemmelser om støy Ingen krav til prosjektet vedr. støy fra planmyndigheten Kun et teknisk krav (TEK, dvs lydforhold innendørs jfr. NS 8175)

3 Typisk by/tettsteds scenario:
Bygge i gul/rød sone kan være ”ønskelig” Press på arealer - Markedet styrer Avvikssituasjon. Krav til støy skal defineres Støykonsulenten blir ”gissel”. Ikke mulighet til å påvirke prosjektet.

4 Eksempel: Hva er kravene til Støyskjerming? Stille side?
Uteoppholdsareal? Innglassing balkong? Romplan? Mekanisk balansert ventilasjon?

5 Hva må til ? System som fungerer
1. Støykart: Varsle om mulig konflikt 2. Krav til planprosess. Støyutredning samtidig med reguleringsplan Støy må være en premiss for planen Bindende reguleringsbestemmelser 3.Veileder Krav til støy for planer i gul/rød sone. Utdype T ”Minste krav”.

6 Krav til støy for planer i gul/rød sone. Utdype T-1442 - ”Minste krav”.
Kommunen stiller opp ”minste krav” som skal gjelde for støy i alle planer Utearealer, ”stille side”, rom-plan løsninger, ventilasjon osv. Eksempler på gode løsninger mht støy Støyfaglig utredning må dokumentere i forhold til kommunens krav.

7 Fordeler Alle parter kjenner nå ”spillereglene.”
Støyfaglig konsulent og planlegger/arkitekt må jobbe sammen om gode løsninger Støyfaglig utredning kan støtte seg på kommunens krav. Kommunen kan lett kontrollere at planen er i tråd med veilederen og minste kravene

8 Skinnegående – Utfordrende støykilde
Stor beregningsusikkerhet skinnestandard vogntyper vedlikehold bruer, sporveksler ”skinneskrik” >10 dB feil i beregninger kan forekomme !

9 Maksnivåer –”vanskelig og plagsomt”
Maksnivåer særlig vanskelig å beregne Ulike definisjoner. >10 hendelser (jfr NS 8175) Målinger supplement i støyfaglig utredning ? Erfaring Oslo: Klager på støy også utenfor gul sone Høye maksnivåer Støy som ”ikke beregnes” (dårlig skinnekvalitet, skinneskrik, bremselyder osv)

10 Skinnegående - Eksempler
Lden bestemmer som regel støysone Eks: Lden = 65 dB, Lmaks = 85 dB : Krav til fasade for oppholdsrom ca. 30 dB (Innenivå skal være LA,eq,24h = 30 dB) Krav til fasade for soverom ca 40 dB (Innenivå skal være LA,maks = 45 dB ved > 10 hendelser om natt) Evt: LAmaks = 55 dB (inne) om man ikke tar hensyn til maksnivå !

11 Vibrasjoner/strukturlyd:
Ved bygging nær baner, kan problemer med vibrasjoner/strukturlyd forekomme. Tiltak kostbare Må utredes (måles) i forbindelse med støyfaglig utredning. Vibrasjoner kan forsterke opplevd plage ved luftoverført støy

12 Prognose trafikk – støy
JBV: ikke kapasitet til vesentlig trafikkøkning på østlandet. Mer støysvakt materiell vil veie opp for trafikkøking KTP: mer todelt Stor trafikkvekst, flere og lenger vogner Gammel nedslitt infrastruktur. Fornyelse vil gi støyreduksjon Modernisering har også gitt nye problemer. Eks: kurveskrik. Moderne vogntyper ikke alltid mer støysvake (eks SL95 trikk)

13 Oppsummering skinnegående
Stor usikkerhet ved beregninger og målinger av støy, særlig maksnivåer Forsiktighet med bygging nær baner. <30 m krever spes. tillatelse Obs høye maksnivåer, dårlige skinner, skinneskrik, vibrasjoner osv. Ta hensyn til maksnivåer også når < 10 hendelser om natten