Arbeidstid i barnehagen

Presentasjon om: "Arbeidstid i barnehagen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Arbeidstid i barnehagen
30.April 2013 Risør

2 Arbeidstid SFS 2201, pkt 3.2 PBL-A, HTA pkt 4.7

3 Historisk Bestemmelse om 4 timer ubunden tid siden 1972
Mye uenighet om forståelsen av tiden Landsmøtevedtak 2006 Spørreundersøkelse Debattnotat – arbeidstidsordninger i barnehagen TID Tariffoppgjør 2010 – BRUDD NEMNDSKJENNELSEN PBL-A følger etter med endring Forsøksperioden gjelder i perioden

4 Nemndskjennelsen SFS 2201, nytt punkt 3.2
«Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke. Av denne avsettes minst 4 timer i gjennomsnitt pr uke til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og lignende. Bruken av tiden skjer etter drøftinger med de ansatte. Plan for bruk av tiden skal nedfelles i for eksempel kvartalsvise eller halvårige planer, og skal innbefatte tid både i og utenfor institusjonen» Minst betyr at det kan settes av mer Gjennomsnitt betyr at av de 37,5 timene kan det settes av mindre enn 4 timer en uke, og mer neste uke. All tid utover 37,5 utløser overtid!!! SFS-Sentrale forbundsvise særavtaler som gjelder for enkelte sektorer, yrkesgrupper ol

5 Prosess våren 2012 Jan- febr
Drøftinger på kommunenivå – hovedtillitsvalgt og kommunen - felles forståelse for avtalen - noen rammer (?) - involvere hovedverneombud? Mars- april Felles skolering for tillitsvalgte og styrere (?) Uformelle samtaler i den enkelte barnehage Involvere verneombud ang arbeidsplasser April – mai Formelle drøftinger mellom ATB og styrer Drøftinger med den enkelte, utarbeiding av arbeidsplaner

6 Prosedyre/fremgangsmåte
Viktige avklaringer på kommunenivå mellom kommunen som arbeidsgiver og hovedtillitsvalgt På hver enkelt enhet – avklaringer mellom styrer og tillitsvalgt Viktig med god dialog i den enkelte barnehage mellom pedagogene og styrer om bruk av tiden. Kvartalsvise eller halvårlige planer Planene skal inneholde bruk av tiden både i og utenfor institusjonen.

7 Hvordan kan en arbeidsplan se ut?
egentid Pedagogisk Fellesplanl Samarbeid, praktisk Faste møter Avd/ basemøte Tid med barna Totalt Uke 1 4 2 1 30,5 37,5 man 5,5 7,5 tirs 6,5 ons tors fred Uke 2 3 29,5 Uke 3 6 39,5 Uke 4 33,5 Uke 5

8 Arbeidsplan med skjermet tid med barna
Egen planl tid Felles planl veiledening foreldresamt. Andre møter Faste møter Base avdeling Tid med barna totalt Alternativ 2 4 2+3 1 27,5 37,5 Man Ped l. 2 t 5,5 7,5 tirs PPT møte 1t Veil 1 t ons 2 tors Foreldresamt 1 t fred Uke 2 3 2 + 3 36,5 Uke 3 5 38,5

9 minimumsløsningen? Egen plan tid, ped. samarbeid
Ped.led. Møte, andre møter, veiledning, Avd./ base møte Tid med barn (?) Totalt Modell 4 1 31,5 37,5 Uke 1 3 + 1 2 30,5 Uke 2 34,5 Uke 3 3 + 3 40,5 Uke 4

10 Gruppeoppgave Hvordan har prosessen vært i din barnehage?
Har dere gjort endringer, eller beholdt «gammel» ordning? Hvilke endringer ble gjort?

11 Mot slutten av prøveprosjektet
Rambøll undersøkelsene Evaluering i pilotene Evalueringer underveis Veien videre??? Reforhandling fra juni.

12 Rambøll Rapportene Rapportene er en del av arbeidet som lå i mandatet til det partssammensatte utvalget, som ble nedsatt som et resultat av nemndskjennelsen om FSF 2201. Rambøll 1; kartlegging av tidsbruk til styrere og ped.ledere Hensikten med runde to, er å fange opp eventuelle endringer som innføring av det nye punktet om arbeidstid i barnehagen har medført. Viktig for kvaliteten av undersøkelsen og det bilde av virkeligheten den vil gi oss, at vi får så høy svarprosent som mulig!

13 Rambøll. Trenger mer tid til faglig arbeid.
Rapporten gir oss svært nyttig informasjon som er et godt utgangspunkt for diskusjon fram mot reforhandling av avtalen: Førskolelærere trenger mer tid til faglig arbeid. - Både styrere og pedagogiske ledere er enige (økt etter forsøksperioden) - Etter er det en markant tilbakegang på 12 %, av de som er helt eller delvis enige i at de er fornøyde med dagens ordning av ubunden tid - Noe større bevissthet om å holde seg til antallet timer som er satt av Større bevissthet om førskolelæreres faglige arbeid både blant styrere, pedagogiske ledere og det øvrige personalet Positive til samarbeid. - Timetallet må økes for blant annet å få mer tid til samarbeid

14 Rambøll 2 For mange administrative oppgaver for pedagogisk leder – på bekostning av tid med barna? Noe overraskende at dette er oppgaver som etter er beregnet økt noe i omfang I undersøkelsen vises det til at de pedagogiske lederne oppfatter at de har mindre tid til å gjennomføre sine oppgaver enn tidligere, og at det har blitt mindre tid til barna. Barnehagen mangler arbeidsrom. - En permanent forventning om at mer faglig arbeid skal skje i barnehagens lokaler vil kreve en storstilt utbygging av arbeidsplasser i barnehagene. Hvordan er dette hos dere?

15 Gruppeoppgave Hvordan er dette hos dere? Egen planleggingstid? Felles planleggingstid? Administrative oppgaver? Andre utfordringer/erfaringer?!

16 Pilotforsøk Foregår i 5 fylker
2 barnehager i Bergen – Klosteret og Skjold Tett oppfølging fra HTV og sentralt hold i Utdanningsforbundet Prøve ut ting vi ønsker å få erfaring med. Å beregne mer enn 4 timer til planleggingsoppgavene Å skjerme tid til barna, tid til egenplanlegging og tid til samarbeid etc. Å avtale all bruk av tid lokalt, samtidig som alt arbeid skal utføres i barnehagen. ( Krever gode arbeidsplasser.) Forsøkene er ikke kommet så langt, men det er ingen tvil om at det er veldig tidkrevende prosesser for den enkelte barnehage. Man skal lære å tenke helt nytt. Håpet er at disse pilotprosjektene skal gi oss erfaringer som kan komme flere til nytte, og samtidig være med å påvirke utviklingen i en retning vi ønsker.

17 Pilotforsøk - evaluering
Generelle (positive) fellestrekk for pilotbarnehagene. Større bevissthet om oppgavene og bedre samhandling i gruppa av pedagogiske ledere Bedre mulighet for styrer til å lede pedagogiske prosesser det pedagogiske personalet slipper for mye avbrudd når man er til stede med barna Generelle utfordringer. Sykdom og planlagte aktiviteter gjør det vanskelig å opprettholde plantid Fysiske arbeidsplasser og manglende IKT utstyr «må assistentenes jobb «vike» for plantid for det pedagogiske personalet? Forsvarlig bemanning?! Tidkrevende prosesser

18 Rapport om tidstyver i barnehagen
Hvordan brukes tiden og hvem gjør hva? FAFO rapport fra en bydel i Oslo Mye å diskutere !

19 Hva vil vi som profesjon?
Vi kjenner vårt oppdrag Hva skal til for å gjøre oppdraget mulig og jobben levelig? Styrere og førskolelærere sammen om et godt fagmiljø og god kvalitet i barnehagen Økonomien i kommunen og i sektoren en utfordring Kan vi likevel få til endring til det bedre? Hvor skal vår lojalitet ligge? Det er vi som er utdannet til å virkeliggjøre rammeplanen i barnehagen. Vi skal tolke den og omsette den til praksis. Det krever både individuelt og kollektivt arbeid. Vi må være mest mulig enige i hva vi vil - Hvis det spriker blir vi svake og spilt ut mot hverandre (eks arbeidstid, yrkestittel) MHT arbeidstid ønsker vi å ha alle med i samme prosess, selv om det ikke skjer like fort. Ved å stå sammen i Utdanningsforbundet viser vi styrke, men vi er også mer beskyttet. F.eks kan styrere gå sammen og uttale seg som medlemmer. Generelt er vi blitt for redde. Arbeidsmiljøloven ble endret i 2004 og gir tilsatte rett til å si fra – ikke munnbind

20 Hva med de private? I PBL A avtalen står det at partene kan be om forhandlinger hvis det blir endringer ang arbeidstid i KS. Dette skjedde i 2011. PBL A ba om forhandlinger , og det har vært flere møter. Man er enige om å ikke endre noe nå og heller ikke i Men i 2014 vil det komme i tariffoppgjøret. Det er ønskelig med lokale forsøk (ved enighet) også i PBL A, og det vil sannsynligvis bli en hjemmel for dette i tariffavtalen. Muligens også i FUS De andre private områdene - KA, Spekter og HSH - har en lang tradisjon for å stort sett gjøre det samme som KS.

21 Arbeidstid i PBL-A barnehager
Hovedtariffavtalen pkt 4 Arbeidstid pkt 4.7 Vedlegg 6e, 5 nye punkt - forpliktelse til å drøfte I protokollen fra forhandlingene har partene tatt inn fem nye punkter om arbeidstid. Den vesentligste endringen er at alle barnehager forplikter seg til – i perioden fra ny avtale gjøres gjeldende og fram til – å drøfte bruken av den samlede ukentlige arbeidstiden på 37,5 timer. Målet med drøftingene skal være med på å befeste og utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet med stadig høyere kvalitet ved å gi førskolelærere/pedagogiske ledere et profesjonelt handlingsrom både individuelt og kollektivt.

22 Økt pedagogtetthet – ubunden tid (pkt. 4.7)
Ved økt pedagogtetthet ut over lovens bemannings-norm, jamfør veileder i 2011, skal barnehagen og organisasjonens lokale ledd avtale hvordan hele eller deler av den totale ubundne tiden skal disponeres. Herunder kan det avtales at arbeid i hele eller deler av den ubundne tiden kan legges til barnehagen. Hvis en barnehage vil øke pedagogtettheten slik at den blir høyere enn det forskriftene til barnehageloven hjemler, skal altså arbeidsplasstillitsvalgte og arbeidsgiver i barnehagen forhandle fram en avtale. *Her er organisasjonens lokale ledd arbeidsplasstillitsvalgte. Imidlertid er det slått fast i generell merknad til kap. 1 at i pkt. 4.7 kan tillitsvalgte be om bistand fra *egen organisasjons nærmeste ledd, som er lokallaget. Uansett om arbeidsplasstillitsvalgte ber om bistand i fra lokallaget i selve forhandlingene, anbefaler vi de arbeidsplasstillitsvalgte å diskutere saken med lokallaget før forhandlingene. Hvis lokallaget bistår den arbeidsplastillitsvalgte i selve forhandlingene, er det likevel den arbeidsplasstillitsvalgte som fører selve forhandlingene. Før en starter forhandlingene er det viktig å slå fast om barnehagen har økt pedagogtetthet i forhold til barnehagelovens forskrifter eller ikke. Det kan også være snakk om økt pedagogtetthet som er under en hel førskolelærerstilling. I enkelte barnehager kan enkelte avdelinger ha økt pedagogtetthet, mens andre ikke har det. Her må en se barnehagen under ett. Avtalen mellom partene lokalt skal si noe om hvordan hele eller deler av den totale ubundne tiden skal disponeres. Det er viktig å slå fast i avtalen at den økte pedagogtettheten er en permanent ordning og en forutsetning for avtalen. De lokale parter kan også avtale at arbeid i hele eller deler av den ubundne tiden legges til barnehagen. Hvis lokallaget går inn på en slik avtale, må det være tilfredsstillende arbeidsplasser i barnehagen. Er det ikke tilfredsstillende arbeidsplasser for de ansatte i barnehagen, mener Utdanningsforbundet at den ubundne tiden heller ikke kan legges til barnehagen. Utdanningsforbundet mener at den samlede ubundne tiden for pedagogisk leder og førskolelærer 2 / pedagogisk leder 2 ikke skal reduseres. I avtaleteksten står det at hele eller deler av den ubundne tiden kan legges til barnehagen. Bakgrunnen for dette er at det er hensiktsmessig å sikre et best mulig samarbeid mellom det pedagogiske personalet i barnehagen, også i forhold til deres for- og etterarbeid. Noe ubunden tid kan altså legges til barnehagen dersom forholdene er lagt til rette. Det er også mulig å omorganisere den samlede ubundne tiden til pedagogisk leder og førskolelærer. For eksempel kan pedagogisk leder få 5 timer ubunden tid i uka, mens førskolelærer 2 kan få 3 timer hvis pedagogisk leder har mer for- og etterarbeid når det gjelder det pedagogiske opplegget på avdelingen.

23 Hovedtariffoppgjør 2012 Endring med økt kvalitet som siktemål
5 nye punkt (vedlegg 6e) Forpliktelse til å drøfte Hva skal gjøres og hvor skal det utføres Mål om å oppnå kvalitet ved å gi profesjonelt handlingsrom både individuelt og kollektivt Annerledes disponering av arbeidstiden skal nedfelles i en avtale Forpliktelse til evaluering av ordningene før utløp av tariffperioden

24 Forpliktelse til å drøfte – punkt 1
Partene bør bruke god tid på å drøfte – hva – hvilke oppgaver vi må løse innenfor den disponible arbeidstida Vektlegge hva som skal gjøres; hvilke arbeidsoppgaver og hvordan man skal få gjennomført det som er planlagt i barnegruppen Hva kan føre til styrket kvalitet i deres barnehage?!

25 Gruppeoppgave jmf punkt 1+2
Hvilke oppgaver løses best i egentid? Hvilke oppgaver løses best kollektivt for førskolelærerne? Hvilke oppgaver løses best i fellestid for hele personalet? hvilke oppgaver bør førskolelærergruppen slett ikke bruke tid på?

26 Oppgaver - Kvalitet Kvaliteten på tiden med barna er avhengig av kvaliteten på den faglige planleggingen Kvaliteten på faglig planlegging er avhengig av tid til å planlegge og evaluere. Vi ber ikke om mer tid til oss selv, men vi ønsker å profesjonalisere jobben slik at vi bedre kan tilfredsstille kravene som vårt samfunnsmandag stiller. Førskolelærerne må sikres tid til alle sine oppgaver for å sikre godt pedagogisk opplegg for hvert enkelt barn = god barnehage

27 Eksempel på en arbeidsplan

28 Hvor skal arbeidet utføres, jmf punkt 2
God bruk av tid avsatt til faglig planlegging i barnehagen forutsetter fysiske tilrettelagte arbeidsplasser ; Avskjermet fra barnas oppholdssted Ivaretar andre viktige miljøfaktorer som avskjerming fra støy, belysning o.l Har tilgang til IKT utstyr til den enkelte arbeidstaker Gir muligheter for faglig planlegging både individuelt og kollektivt Når de fysiske arbeidsforholdene ikke er tilfredsstillende skal faglig planleggingstid legges utenfor institusjonen Hvilke fysiske endringer må til i deres barnehage?!

29 Punkt 3 «målsettingen med slike drøftinger skal være å befeste og utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet for å oppnå stadig høyere kvalitet ved å gi barnehagelærere/pedagogiske ledere et profesjonelt handlingsrom, både individuelt og kollektivt.» Når drøftinger, vurderinger og diskusjoner er foretatt i det pedagogiske personalet er det tid for et veivalg ; Spørsmålet blir : er det grunnlag for å inngå et forsøk med ny arbeidstid eller skal barnehagen fortsette med dagens arbeidstidsavtale?

30 Enighet om å endre arbeidstidsavtalen
Knyttet til punkt 4 :Partene er enige om endring – avtalen må inneholde Mål for hva man ønsker å oppnå (På hvilken måte vil denne avtalen heve kvaliteten ) Hvilke oppgaver skal løses av hvem Hvor mye planleggingstid skal brukes individuelt og kollektivt Hvor lenge skal den avvikende avtalen gjelde Forpliktelse til å evaluere Det forutsetter enighet Pkt. 4 gir uttrykk for at dersom partene gjennom drøftingene blir enige om disponering av arbeidstiden som er annerledes enn det som følger av Hovedtariffavtalen pkt. 4.7, så skal den avvikende ordningen nedfelles i en avtale mellom partene i barnehagen. Før avtalen kan iverksettes skal den oversendes de sentrale parter til orientering. Blir ikke partene enige om en avvikende ordning, er det punkt 4.7 i Hovedtariffavtalen som er gjeldende. Hvis det inngås avtale skal den inneholde: Hvilke oppgaver skal løses av hvem Hvor mye planleggingstid skal brukes individuelt og kollektivt Hvor lenge skal den avvikende avtalen gjelde Forpliktelse til å evaluere og hvordan evalurere Hvis det ikke inngås avtale skal du : Dokumentere hva som var årsaken til at partene ikke ble enige om et avvik fra dagens avtale : Ytre rammevilkår, organisering, areal til disposisjon (Strukturkvalitet): Den pedagogiske virksomheten med barna, de relasjonelle sidene (prosesskvalitet)

31 Evaluering Forpliktelse til å delta i evaluering
hva har vært positivt og hva har vært negativt med endring av den faglige planleggingstiden Punkt 5 viser til at alle som velger å inngå et avvik fra den sentrale avtalen, forplikter seg til å delta i evaluering av ordningene før utløp av tariffperioden. Evalueringen skal danne grunnlag for diskusjon om eventuelle endringer i dagens Hovedtariffavtale punkt 4.7 Evalueringen må derfor være innrettet mot hvordan en annen bruk av den faglige planleggingstiden har ført til styrket kvalitet De sentrale partene kommer nærmere tilbake til evalueringspunkter. Dette er forslag til foreløpige evalueringspunkter. Hva har vært positivt og hva har vært negativt med endringen i : Bruk av de pedagogiske ressursene knyttet til rammevilkårene, individuelt og kollektivt (Strukturkvalitet), barnegruppenes størrelse og sammensetning, personaltetthet og personalets sammensetning areal til barnegruppene, areal til disposisjon for personalet Bruken av det pedagogiske ressursene individuelt og kollektivt knyttet til det pedagogiske arbeidet med barna– (Prosesskvalitet) det interne pedagogiske arbeidet i direkte tilknytning til barnegruppa det relasjonelle mellom barn, ansatte og foreldre

32