Kurs for tillitsvalgte og ledere i barnehage

Presentasjon om: "Kurs for tillitsvalgte og ledere i barnehage"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs for tillitsvalgte og ledere i barnehage
Grimstad Vertshus, 12. oktober

2 Program for dagen Aktuelle saker fra Utdanningsforbundet Medbestemmelse i barnehagen Årshjul for medbestemmelse Pause Medbestemmelse i barnehagen Gruppearbeid Oppsummering i plenum Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven Utdanningsforbundet Grimstad

3 Program for dagen Lunsj – kommunalt område SFS Arbeidstid i barnehage Orienteringer fra kommunen Utdanningsforbundet Grimstad

4 Aktuelle saker fra Utdanningsforbundet
Tariff 2010 – Høring Kursplan for Utdanningsforbundet Grimstad Vår nettside Storklubb for barnehage Utdanningsforbundet Grimstad

5 Tariff høring Utdanningsforbundet Grimstad

6 Kursplan for Grimstad Informasjon finner dere på vår nettside:
Utdanningsforbundet Grimstad

7 Vår nettside Utdanningsforbundet Grimstad

8 Storklubb for barnehage
Styret for storklubben Yvonne Himle, leder, Østerhus barnehage Elisabet Korsgaard Hansen, Flatefjell barnehage Renate Heen, Hausland barnehage Jarle Huseby, Flatefjell barnehage Janne Boye, Grimstad barnehage Hilde Johannessen, Eide barnehage Utdanningsforbundet Grimstad

9 Medbestemmelse i barnehagen
Tre grunnleggende elementer Lover og regler Kommunikasjon Lojalitet Utdanningsforbundet Grimstad

10 Utfordringer Felles forståelse av lover og regler krever:
Kunnskap - oversikt Tid til samtale – felles refleksjon Plan for drøftingsmøter, forutsigbarhet Felles mål – være i forkant – hva vil vi? Kommunikasjonen kan utfordres av Personlige forhold, usikkerhet på hverandre Nære relasjoner Lite og gjennomsiktig arbeidsmiljø Manglende forståelse for hverandres roller, som leder og tillitsvalgt Felles forbund – sprikende agenda? Utdanningsforbundet Grimstad

11 Dilemma Noen saker skal drøftes etter HA
Mange saker bør drøftes etter HA men leder har retten til å avgjøre Det er ingen klare retningslinjer på styringsretten, men den begrenses av lov- og avtaleverk Når en sak er drøftet med tillitsvalgt og leder har avgjort, er det viktig at den tillitsvalgte er lojal. Leders dilemma: Eiers krav – lojalitet og krysspress! Den ”gode” arbeidsgiver kontra den ”gode” leder Utdanningsforbundet Grimstad

12 Suksessfaktorer Åpenhet – god dialog
Drøfte samarbeidsformen! Sett av nok TID Årshjul for Medbestemmelse Klar agenda – vite hva man snakker om Åpent spill – ærlighet - redelighet Lojalitet til bestemmelser – KLUBBMØTER – ikke omkamper Ryddighet – skriftlighet Vær positiv og raus i begge retninger Gjøre hverandre gode TID! Bevissthet rundt de handlinger man foretar seg! Utdanningsforbundet Grimstad

13 Medbestemmelsesmøter
Aktuelle saker Ansettelsessaker Oppussing/vedlikeholdsprosjekter/ombygging Arbeidsmiljø/trivselsundersøkelser/omorganisering Andre saker som angår de ansattes arbeidsforhold Til hvert møte: Innkalling Saksliste Gjensidig informasjon på tidligst mulig tidspunkt Innsyn i aktuelle dokumenter Referat/informasjon til medlemmene Forslag til saker på neste møte Utdanningsforbundet Grimstad

14 Årshjul for medbestemmelse
Utdanningsforbundet Grimstad

15 Til gruppearbeidet: Hva er de største utfordringene i forhold til samarbeid for deg som leder? for deg som tillitsvalgt Hva gjør vi med denne kunnskapen i vår barnehage? Hvordan vil vi planlegge samarbeidet vårt videre? Utdanningsforbundet Grimstad

16 Utvalgte bestemmelser om; pedagogisk personale / pedagognorm
Barnehaer Utvalgte bestemmelser om; ledelse pedagogisk personale / pedagognorm Hva assosieres med begrepene / bestemmelsene som finnes i de delene av avtalen som presenteres her? Hva er viktige problemstillinger og muligheter for å komme videre i praktisering av avtalebestemmelsene? Konkrete forslag og idéer! Utdanningsforbundet Grimstad

17 Styrer i barnehage Som hovedregel hel stilling
All tid – 100% - til lederoppgaver i barnehager med plass til 42 barn En barnehage skal som hovedregel ha styrer i hel stilling. Dette gjelder uavhengig av barnehagens størrelse, og det betyr også at styrer i en barnehage skal ha lønn som styrer i hele sin stilling, selv om hun eventuelt også utfører arbeid i barnegruppen. Etter den nye presiseringen i veilederen om Barnehagelovens pedagognorm, er det klart at en %del av en styrerstilling ikke er relevant som pedagognorm dersom barnetallet er økt utover 9 og 18 barn pr. pedagogisk leder. Da må det eventuelt tilsettes mer pedagogisk personale. I barnehager som er godkjent for plass til 42 barn skal det avsettes hel stilling til lederoppgaver. Styrer kan altså ikke ha oppgaver knyttet til direkte arbeid med barn i slike barnehager. Dette har vi en enighetsprotokoll med KS på. Det er viktig at Utdanningsforbundet/partene lokalt er aktive i bruken av bør-bestemmelsen om assisterende styrer. I mindre barnehager skal lederoppgaver utgjøre minimum 35% av styrers stilling (ikke 35% av full stilling). I resten av tiden kan styrer utføre andre oppgaver. Tidsdimensjonering skjer etter drøftinger mellom de lokale parter. Hvilke lederoppgaver er det vanlig at styrer/daglig leder delegerer til pedagogisk leder? Ligger disse oppgavene innenfor rammen av det som er definert som pedagogisk leders ansvar ? (Kommunen utlyser en stilling i en barnehage med plass til 37 barn. Fem av plassene er delte, dvs. at barnehagen har 42 barn. Stillingen er delt i to, 50 % styrerstilling og 50 % pedagogisk leder. Hva gjør tillitsvalgt? TIPS: Alle barnehager skal ha styrer, som er styrer i hele sin stilling. Deler av stillingen kan avsettes til arbeid i barnegruppa. Det er antall plasser barnehagen er godkjent for som er vesentlig, ikke hvor mange barn som går der. Om kommunen ikke retter opp en slik feil, må saken tas opp med hovedtillitsvalgt.) Utdanningsforbundet Grimstad

18 Styrer i barnehagen - loven
Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Utdanningsforbundet Grimstad

19 Relatert til arbeidstid – hvilke oppgaver har styrer?
Loven: Lede pedagogisk virksomhet Utøve personalansvar Utføre administrative oppgaver Samhandle med kommunal barnehagemyndighet Veilederen: Vektlegges også de ansattes arbeidsmiljø, samarbeid med hjelpeinstansene og tilrettelegge for godt samarbeid og god sammenheng mellom barnehage og skole. Utdanningsforbundet Grimstad

20 Styrer i barnehage Veilederen sier
at barnehagen må ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Avtalen sier at i store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer Utdanningsforbundet Grimstad

21 Styrer i barnehage I mindre barnehager – også f.eks arbeid i barnegruppe (Avtalen) Veilederen sier at i disse tilfellene må kravene om pedagognorm innfris, og styrerressursen må være tilstrekkelig til å ivareta oppgavene som daglig leder på en forsvarlig måte. Drøftinger Minimum 35% av styrers stilling til lederoppgaver i mindre barnehager Utdanningsforbundet Grimstad

22 Samle lederressurser i team
Skal ikke føre til reduksjon av styrerressursen for den enkelte barnehage Må være hensiktsmessig avstand mellom barnehagene Teamet har daglig oppfølging av hver enkelt barnehage Normen for pedagogisk bemanning overholdes. Utdanningsforbundet Grimstad

23 Eksempel 1 En barnehage har 12 barn over tre år. I eksemplet legges det til grunn at det er pedagogiske og administrative lederoppgaver som krever 30 prosent styrerstilling. Barnehagen har ansatt en person med førskolelærerutdanning i 100 prosent stilling og har lagt opp til at personen skal oppfylle kravene til styrer og kravene til pedagogisk leder ved å jobbe 70 prosent som pedagogisk leder og 30 prosent som styrer. Utdanningsforbundet Grimstad

24 Kommentar: Barnehagen vil her bryte forskriften om pedagogisk bemanning med den planlagte organiseringen. Normen for pedagogisk bemanning åpner ikke for å beregne prosentandel av en pedagogstilling per barn. Barnehagen med de 12 barna vil derfor kreve en pedagogisk leder i full stilling i tillegg til styrerressursen på 30 prosent. Utdanningsforbundet Grimstad

25 Eksempel 2 Barnehageloven § 18 krever at eier gjør en skjønnsmessig vurdering av behovet for pedagoger ut fra lovens krav om tilstrekkelig pedagogisk bemanning. I dette eksemplet legges det til grunn at den konkrete vurderingen har konkludert med at ”tilstrekkelig pedagogisk bemanning” sammenfaller med de høyeste terskelverdiene (dvs. 18 og 9 barn) i forskriften § 1. En barnehage med 162 barn har ansatt en styrer i 100 prosent stilling og 12 pedagoger i 100 prosent stilling. Det er 54 barn under tre år og 108 barn over tre år. Barnehagen er delt inn i tre soner. Tre av de pedagogiske ledere har styreroppgaver for alle basene i hver av disse sonene, tilsvarende 20 prosent av stillingen sin. Utdanningsforbundet Grimstad

26 Kommentar Ved beregning av hvor mange pedagoger denne barnehagen minimum skal ha er små barn omregnet til barn over 3 år: 54 x 2 = = 216 barn. Norm for pedagogisk bemanning er 18 barn over tre år, som i dette eksemplet vil kreve minimum 12 fulle pedagogstillinger (216/18) Den samlede styrerressursen som er pålagt de tre pedagogiske lederne i barnehagen, utgjør 60 prosent. Det vil si at den samlede pedagogiske lederressursen i barnehagen dermed er redusert fra 12 pedagogstillinger til 11,4 pedagogstillinger. For å oppfylle pedagognormen må barnehagen med den valgte organiseringen derfor ansette ytterligere en pedagogisk leder i 60 prosent stilling. På denne måten kommer styrerressursen i tillegg til pedagognormen. Eier har en plikt til å sørge for at styrerressursen er i tråd med regelverket. Utdanningsforbundet Grimstad

27 Pedagogisk personale (barnehage og SFO)
Definisjon Som pedagogisk personale i stillinger i barnehage regnes alle typer førskolelærere ( pedagogisk leder, førskolelærer II, støttepedagog, ekstrapedagog m.m.) Følgende m/ tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk, kan også inneha pedagogiske stillinger i barnehage; allmennlærer, faglærer (4-årig eller 3-årig), spesialpedagog eller barnevernspedagog. Se forskrifter til barnehageloven § 18. Får spørsmål om personale på barn med § 16 vedtak. Er disse ansatt i en enkelt barnehage Er de ansatt i kommunen med arbeidsplass i et antall barnehager (inkl. evt. private) KS er opptatt av andre yrkesgrupper tilsatt i barnehagen, barnevernspedagog m.m. skal disse defineres som pedagogisk personale når de ikke har tilleggsutdanningen? Utdanningsforbundet Grimstad

28 Pedagogisk leder - Barnehageloven
Utdanningskrav. Forskrift om pedagogisk bemanning fastsetter pedagognormen:7 til 9 barn under tre år, og 14 – 18 barn over tre år. I veilederen heter det: Alle ansatte som oppfyller det formelle utdanningskravet satt for pedagogisk leder i barnehageloven § 18, er relevante ved vurdering av om pedagognormen i forskriften om pedagogisk bemanning § 1 er oppfylt. De må reelt utføre oppgaver som ligger innenfor ansvarsområdet til en pedagogisk leder. Utdanningsforbundet Grimstad

29 Pedagogisk leders oppgaver
Drive barnehagen til beste for barn og foreldre, i tråd med lov og rammeplan. Garantist for et barnehagetilbud i tråd med framtidens krav, livslang læring i vid forstand og en god overgang til skolestart. Har et helhetlig ansvar for planlegging og vurdering, daglig omsorg for det enkelte barnet, for utviklingen av det sosiale miljøet og lærings- og danningsmiljøet i barnegruppen og for samarbeid med barnas foreldre. Veiledningsansvar overfor det øvrige personalet. Utdanningsforbundet Grimstad

30 Pedagogisk leders oppgaver fortsetter
Delansvar for utvikling av barnehagen som pedagogisk virksomhet og samarbeid med andre tjenester. Det følger av dette at oppgavene til pedagogisk leder ikke er begrenset til gjennomføring av daglige aktiviteter, men også vil omfatte for eksempel kontakt med foreldre og helhetlig planlegging i samsvar med rammeplanen. Utdanningsforbundet Grimstad

31 Eksempel 1 Dersom en barnehage har 19 barn over tre år eller 10 barn under tre år på hel tid, det vil si ett barn mer enn normen for pedagogisk bemanning fastsetter som et minimum av pedagogisk bemanning, er det et krav om to pedagogiske ledere i full stilling. Utdanningsforbundet Grimstad

32 Eksempel 2 En barnehage har 27 barn, der 25 barn er under tre år og to barn er over tre år. Ved beregning av hvor mange pedagoger barnehagen minimum skal ha i dette eksemplet, vil en plass for barn over tre år regnes som en halv plass for barn under tre år. Totalt antall plasser for barn under tre år blir som følger: 2 storbarnsplasser x 0, småbarnsplasser = 26 plasser for barn under tre år. Norm for pedagogisk bemanning tilsier maksimalt ni barn per pedagog for barn under tre år. Beregningen viser 2,88 pedagogressurs (26/9). Barnehagen må minimum ha tre pedagoger i hele stillinger. Utdanningsforbundet Grimstad

33 Pedagogisk personale (barnehager/SFO)
Ordinær arbeidstid på 37,5 t/u hvorav 33,5 t/u skal være lagt til institusjonen 4 timer ”ubundet tid” 4 timer ”ubundet” tid er arbeidstid førskolelæreren selv disponerer ut fra hva som er mest hensiktsmessig i den enkeltes arbeidssituasjon. Her taler teksten i Arbeidsrettsdommen for seg selv. Utdanningsforbundet Grimstad

34 Dispensasjoner Det følger av barnehageloven §§ 17 tredje ledd og 18 tredje ledd at det kan dispenseres fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder i tilfellene der det ikke kan skaffes personale som oppfyller kravene til utdanning. Det følger av forskriften at kommunen kan gi midlertidig og varig dispensasjon fra utdanningskravet til styrer og pedagogisk leder. Adgangen til å få dispensasjoner vil variere over tid ut fra tilgjengeligheten på pedagoger i arbeidsmarkedet. Utdanningsforbundet Grimstad

35 Dispensasjoner forts. I § 1 i forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder står det: Kommunen kan, etter søknad fra barnehagens eier, innvilge midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder for inntil ett år av gangen etter at stillingen har vært offentlig utlyst og det ikke har meldt seg kvalifisert søker. Etter en samlet vurdering av den reelle kompetansen hos den det søkes dispensasjon for, kan kommunen stille relevante vilkår ved innvilgelse av dispensasjonen. Dispensasjonen som gis er knyttet til den personen det søkes dispensasjon for og til en konkret stilling i en konkret barnehage. Utdanningsforbundet Grimstad

36 Reglene om dispensasjoner
I § 2 i forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder står det: Når en person har hatt midlertidig dispensasjon etter denne forskrift § 1 i tre år, kan kommunen innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder dersom det ikke melder seg kvalifisert søker og svært gode grunner taler for å gi varig dispensasjon. For styrer og pedagogisk veileder i familiebarnehager kan det ikke gis varig dispensasjon fra utdanningskravet. Søknad om varig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder skal framsettes av barnehagens eier. Eier må dokumentere at stillingen årlig har vært utlyst offentlig, og at det er gjort en reell innsats for å skaffe kvalifisert person til stillingen. Søknad om varig dispensasjon for pedagogisk leder skal inneholde uttalelse fra barnehagens styrer. Utdanningsforbundet Grimstad

37 Reglene om dispensasjon forts.
Varig dispensasjon skal bare gis unntaksvis. Det skal foretas en individuell vurdering av vedkommendes reelle kompetanse knyttet til barnehagens samfunnsmandat. Dispensasjonen som gis er knyttet til den personen det søkes dispensasjon for og til en konkret stilling i en konkret barnehage. Utdanningsforbundet Grimstad

38 Hvem kan søke dispensasjon?
Barnehageeier kan søke om dispensasjon fra utdanningskravet til styrer og til pedagogisk leder. Det ligger til kommunen som barnehagemyndighet å vurdere om en søknad skal innvilges. Når den reelle kompetansen hos den det søkes for er vurdert, kan kommunen stille vilkår ved dispensasjonen. Hva slags vilkår som eventuelt stilles, vil være avhengig av den reelle kompetansen vedkommende har og hvordan kommunen vil sikre at vedkommende blir i stand til å fylle stillingen. Det kan for eksempel stilles krav om at den som får dispensasjon, mottar veiledning fra førskolelærer. Utdanningsforbundet Grimstad

39 Kommunens vurderinger
Kommunen kan etter en konkret vurdering innvilge dispensasjonssøknaden, men bestemmelsen gir også kommunen mulighet til å avslå. Hensynet bak formålet med utdanningskravet, jf. punkt 3.2 Utdanningskravet, må legges til grunn ved behandling av dispensasjonssøknader. Kommunen må utvise skjønn i vurderingen av eiers innsats for å skaffe kvalifisert personale. Utlysningstekst, antall utlysninger, om utlysningen er offentlig tilgjengelig, tidspunktet for utlysningen og søknadsfrist for stillingen er momenter av betydning i vurderingen. Utdanningsforbundet Grimstad

40 SFS 2201 - Nytt pkt. 3.2 og videre prosess

41 SFS 2201 pkt. 3.2 – Forsøksordning fra 1.8.2012:
Pedagogisk personale i barnehager Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke. Av denne avsettes minst 4 timer i gjennomsnitt pr uke til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Bruken av tiden skjer etter drøftinger med de ansatte. Plan for bruk av tiden skal nedfelles i for eksempel kvartalsvise eller halvårige planer, og skal innbefatte tid både i og utenfor institusjonen. Forsøksordningen gjelder bare for pedagogisk personale i barnehager og ikke for SFO. For SFO fortsetter den eksisterende bestemmelsen å gjelde. Ut fra oppmannens premisser er det i barnehagen det er behov for en slik forsøksordning: ”For å møte krav som stilles til dagens barnehager……” Bare for barnehagen oppmannen utrykker et ”...behov for å en viss justering av bestemmelsen om arbeidstid.” Som det ble avsluttet med i går: ”Mye kan gjøres – noe kan avtales” Noen svar kan dere få gjennom en tolkning av avtalen og premissene, men mye er fortsatt avhengig av forholdet mellom profesjonen og ledelse og mellom bruk av styringsrett vs. tillit/ansvar i den enkelte kommune/barnehage. Utdanningsforbundet Grimstad

42 Når skal arbeidet utføres?
Det er bare ”minst 4 timer” som skal gjennomsnittsberegnes Tiden til faglige samarbeids- og planleggingsaktiviteter m.v. kan variere fra uke til uke. Den samlede arbeidstiden pr. uke er 37,5 timer og kan ikke variere fra uke til uke. Uker med mer enn 4 timer avsatt tid til faglige samarbeids- og planleggingsaktiviteter gir mindre tid til andre aktiviteter som for eksempel møteaktivitet eller arbeid i barnegruppen. Premissene: ”..all arbeidstid bør ses i sammenheng..” ”Plan for bruk av tiden skal nedfelles i for eksempel kvartalsvise eller halvårige planer” Premissene: ”mer langsiktige planer for denne aktiviteten slik at bruken kan ses i et større perspektiv over en lengre tidshorisont” Alle arbeidsuker skal ha 37,5 arbeidstimer pr. uke. Ikke adgang til gjennomsnittsberegning uten lokal avtale/forsøksordning om dette, jfr. AML § 10-5 og HA § 4-6. Når det står at bruken av ”tiden” skal nedfelles i planer, så tyder ordlyden i bestemmelsen på at dette gjelder ”minst 4 timer”, mens premissene ”all arbeidstid bør ses i sammenheng” trekker i retning av at det er disponeringen av all arbeidstid som bør ses i sammenheng og som det skal nedfelles planer for bruken av. Hva betyr det at plan for bruk av tiden skal nedfelles? Arbeidsplaner som viser 1) tid sammen med barnegruppen 2) tid til møter og aktiviteter utenfor barnegruppen 3) avsatt tid til faglige samarbeids- og planleggingsaktiviteter. Samme utfordring som i skolen der dette heller ikke er detaljregulert. AML § 10-3: ”Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide.” Ytre rammer for når man skal komme og når man kan gå fra jobben Vernehensyn vs. profesjonshensyn: En plan kan angi hvor mye tid som er avsatt til faglige samarbeids- og planleggingsaktiviteter den aktuelle uke (varierende ut fra aktivitetsnivå, for eksempel ved forberedelse av foreldresamtaler), men når tiden brukes individuelt eller kollektivt overlates til det pedagogiske personalet? Det gir mer handlingsrom for pedagogene men mindre mulighet til å håndheve overtidsbestemmelser. Er det mer hensiktsmessig at planen fastsetter mer eksakt dag og tidsramme for når arbeidet skal gjøres? Felles tidsramme gjør det lettere å finne samarbeidsarenaer med andre pedagoger i barnehagen Strammere planfesting av når et arbeid skal utføres gjør det lettere å håndheve overtidsbestemmelsene. Utdanningsforbundet Grimstad

43 Hvor skal arbeidet utføres?
Premissene: Det vil være aktuelt med aktiviteter ”både i og utenfor institusjonen” og at det kan være ”både i form av individuelle aktiviteter og samarbeidende/kollektive aktiviteter” Premissene: Endringen innebærer at skillet mellom tid lagt til og utenfor institusjonen oppheves. Bestemmelsen fastsetter at en plan for bruk av tiden ”skal innbefatte tid både i og utenfor institusjonen.” Kvaliteten på kontorplasser/arbeidsplasser/møterom i den enkelte barnehage vil legge muligheter og begrensinger i forhold til hvor mye av arbeidet som i praksis kan utføres i barnehagen Med ordet ”skal” er det ikke ment at man lokalt er bundet til å legge noe av denne tiden til institusjonen dersom man ikke ønsker det. Hensikten med å bruke begrepet ”skal” var å tydeliggjøre at noe av tiden også skal legges utenfor institusjonen. Det står imidlertid ikke hvor mye tid som skal legges utenfor institusjonen. Det er i siste instans arbeidsgiver som avgjør dette etter at det er gjennomført drøftinger. Vernehensyn vs. profesjonshensyn: En plan kan angi hvor mye tid som er avsatt til faglige samarbeids- og planleggingsaktiviteter den aktuelle uke (varierende ut fra aktivitetsnivå, for eksempel ved forberedelse av foreldresamtaler), men når og hvor tiden brukes individuelt eller kollektivt overlates til pedagogene. Det gir mer handlingsrom for pedagogene, men mindre mulighet til å håndheve overtidsbestemmelser. Er det mer hensiktsmessig at planen fastsetter mer eksakt når og hvor et arbeidet skal gjøres? Felles tid og sted gjør det lettere å finne samarbeidsarenaer med andre pedagoger Strammere planfesting av tid og sted gjør det lettere å håndheve overtidsbestemmelsene. Utdanningsforbundet Grimstad

44 Hvilket arbeid skal utføres?
Bestemmelsen gjelder for ”Pedagogisk personale” og ikke for det øvrige personalet i barnehagen. Bestemmelsen presiserer at det er tale om ”faglig” arbeid og aktiviteter. Bestemmelsen beskriver at det pedagogiske personalets faglige arbeidet skal gjelde ”samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende” Bestemmelsen presiserer at det skal avsettes ”minst 4 timer” til dette arbeidet. Premissene: Ingen av partene har gitt uttrykk for at snittiden på 4 timer pr uke kan reduseres, og tiden bør heller ikke begrenses til 4 timer. Premissene: ”…mer langsiktige planer for denne aktiviteten slik at bruken kan ses i et større perspektiv.” Tre alternative for å sikre et profesjonelt handlingsrom/autonomi (rett og plikt til å gjøre valg og foreta prioritering av arbeidsoppgaver) Avgrense hvilket arbeid de 4 timene skal brukes til og med stor rådighet for pedagogene over bruken av tiden, men da kan tidsrammen også bli begrenset til minstenormen på 4 timer. Utvidet fortolkning av hva de 4 timene skal brukes til for å kunne få avsatt mer tid til dette arbeidet enn det minstenormen tilsier. Dele opp tiden utenfor barnegruppen i en tidspott som disponeres av pedagogene individuelt og kollektivt og en tidspott som disponeres av personalet i felleskap og av styrer. Hvor mye tid er det totalt sett til rådighet innenfor 37,5 timer pr. uke utover den tid pedagogisk personale skal arbeide i barnegruppen? Ønsker vi at mer arbeidstid skal være knyttet til aktiviteter utenfor barnegruppen for at det skal bli mer tid til samarbeid og for at arbeidet i barnegruppen skal kunne planlegges, forberedes og tilrettelegges bedre? Kortsiktig – dagens pedledernorm og mangel førskolelærere Langsiktig – ny pedledernorm? Bedre tilgang på førskolelærere? Utdanningsforbundet Grimstad

45 Rett til overtidsbetaling
Unntaksbestemmelsen for rett til overtidsbetaling er fjernet HTA § 6.1: ”Pålagt arbeid ut over ordinær arbeidstid er overtidsarbeid.” Gjelder pålagt arbeidstid ut over 37,5 timer pr. uke og ut over det som er fastsatt for den enkelte dag. Gjelder fortsatt ved foreldremøter eller andre møter som pålegges utenfor arbeidstiden Gjelder også uformell foreldrekontakt utenfor den ordinære arbeidstiden dersom man blir pålagt dette. Gjelder også faglige samarbeids- og planleggingsaktiviteter man ikke blir ferdig med innenfor den ordinære arbeidstiden dersom arbeidsgiver har pålagt at arbeidet skal ferdigstilles. DET VANSKELIGSTE Å HÅNDHEVE FOR ARBEIDSTAKERE SOM OPPLEVER ET ANSVAR FOR RESULTATET AV SITT ARBEID HTA § 6.2: Bestemmelsen om overtidsbetaling for arbeid den enkelte dag gjelder bare ansatte i heltidsstilling. Deltidsansatte har likevel krav på overtidsbetaling dersom de pålegges å arbeide ut over det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag). Dersom arbeidsgiver pålegger eller direkte eller indirekte forutsetter at man skal besvare henvendelser fra foreldre eller kontakte foreldre utenfor den ordinære arbeidstiden, så må slike foreldrekontakt betraktes som overtidsarbeid. Dersom arbeidsgiver ikke pålegger slik kontakt har man heller ingen plikt til å utføre dette arbeidet og foreldrene må få beskjed om at de ikke kan kontakte pedagogisk leder utenfor arbeidstiden. Hva hvis planfestet tid til faglige samarbeids- og planleggingsaktiviteter må brukes til noe annet for eksempel sammen med barna p.g.a. sykefravær? Da vil det foreligge en situasjon med overtid ettersom det må forutsettes at det planfestede arbeidet uansett skal utføres den uken. Alternativt har man krav på å få igjen tiden til det planfestede faglige arbeidet på et senere tidspunkt den aktuelle uken gjennom at annet arbeid reduseres. Det kan også være aktuelt med godtgjørelse for forskjøvet arbeidstid når vilkårene i HTA § 6.8 er oppfylt. Utdanningsforbundet Grimstad

46 Drøftingsplikten ”Bruken av tiden skjer etter drøftinger med de ansatte” Premissene: ”..samarbeidsprosesser om all disponibel tid..” Drøftinger er et sentralt element i den medbestemmelse som følger av Hovedavtalen Når begrepet drøftinger benyttes i hovedavtalens forstand handler det om drøftinger mellom ”partene”. Partene på den enkelte barnehage er arbeidsgivers representant ved styrer og de ansattes representant ved tillitsvalgt. I hovedavtalens formålsbestemmelse står det at ”Hovedavtalen skal gjennom ordningen med tillitsvalgte gi arbeidstakerne reell innflytelse på hvordan arbeidsplassen skal organiseres…” AML § 10-3: Arbeidsplaner skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte” Når det i avtalen står at bruken av ”tiden” skal drøftes med de ansatte, så tyder ordlyden i bestemmelsen på at dette gjelder ”minst 4 timer”, mens premissene trekker i retning av at det bør være samarbeidsprosesser om all disponibel tid. Eksempler på hvordan dette er formulert i andre lov- og avtalebestemmelser: AML § 10-3: ”Dersom ikke annet fremgår av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig, og senest to uker før iverksettelsen.” SFS 2213 om Arbeidsplaner: ”Prinsipper vedr. innhold, utarbeiding og endring av arbeidsplaner drøftes på den enkelte skole”. ”Arbeidsgiver utarbeider en arbeidsplan for den enkelte med grunnlag i tildelte arbeidsoppgaver. Dette gjøres etter samtale med arbeidstaker som kan la seg bistå av sin tillitsvalgte.” ”Drøftinger med de ansatte” innebærer drøftinger mellom styrer og tillitsvalgt I tillegg bør det gjennomføres drøftinger om forståelsen av forsøksordningen i nytt pkt. 3.2 og generelle prinsipper for organisering av arbeidstiden på kommunenivå. Dette blir HTVs ansvar. Utdanningsforbundet Grimstad

47 Forutsetninger for endring av punkt 3.2
Endringen er å betrakte som en forsøksordning Endringen må tas opp til evaluering og fornyet vurdering ved neste revisjon av særavtalen Endringen fører ikke til økonomisk innsparing for barnehageeier Endringen er ment å bidra til bedre kvalitet og en mer veldrevet barnehage til barnas og de ansattes beste. Premissene: Bare for barnehagen det er behov for en viss justering av bestemmelsene om arbeidstid Utdanningsforbundet Grimstad

48 Videre prosess Når starter en prosess på kommunenivå i forhold til implementering av forsøksordningen fra ? Når starter arbeidet i den enkelte barnehage med hensyn til organisering av arbeidstiden etter forsøksordningen i pkt 3.2? Behov for skolering av HTV før prosessen starter på kommunenivå. Behov for skolering av arbeidsplasstillitsvalgte og styrere før prosessen starter i den enkelte barnehage. Behov for løpende oppfølging og hjelp til hovedtillitsvalgt, arbeidsplasstillitsvalgt og styrer underveis i prosessen med å planlegge for og iverksette den sentrale forsøksordningen, eller utarbeide og iverksette alternative lokale forsøksordninger. Forståelsen av den nye bestemmelsen og generelle prinsipper for organisering av arbeidstiden bør drøftes på kommunenivå. Utdanningsforbundet Grimstad

49 Lokale forsøksordninger/piloter
Der partene lokalt er enige om det, kan det for pedagogisk personale avtales annen disponering av den samlede ukentlige arbeidstiden på 37,5 timer en hva som følger av SFS 2201, pkt.3.2. Slik avtale inngås som forsøksordning med hjemmel i Hovedavtalen del A § 4-6 og kan innbefatte tid i og utenfor barnehagen. Avgrense til noen kommuner/barnehager i utvalgte fylker Særskilt oppfølging ved utvikling, etablering, iverksetting og praktisering av forsøksordning fra lokallag, fylkesledd og sentralt nivå. Utprøving av noen alternative forsøksordninger før det åpnes for tilsvarende forsøk flere steder. Står ikke noe annet i kjennelsen enn det som allerede fulgte av Hovedavtalen, bortsett fra at det er konkretisert til pkt. 3.2 i særavtalen og at slike forsøk kan innbetatte tid både i og utenfor barnehagen. Etablering av lokale forsøk for eksempel fra dersom det er enighet om at disse forsøkene skal benyttes som alternativ til det sentrale forsøket frem til utløpet av avtaleperioden Det betyr at prosessen med å utvikle forsøksordninger og få disse implementert må starte umiddelbart. Kan for eksempel ha 4 ulike forsøksordninger/piloter der vi sentralt tar ansvar for å lage avtaletekst for disse forsøksordningene. Utdanningsforbundet Grimstad

50 Gruppeoppgaver: Hvilke konkrete utfordringer ser dere når det gjelder tolkning, iverksetting og praktisering av nytt pkt. 3.2 i særavtalen? Vårt mål for arbeidet med avtalen er å befeste og styrke barnehagen som pedagogisk virksomhet med høy kvalitet ved å; Gi førskolelærere handlingsrom, individuelt og kollektivt Legge til rette for gode samarbeidsarenaer for personalet Klargjøre grenser mellom styrers faglige og administrative oppgaver og faglige oppgaver som ligger til pedagogisk leder. Hvilke alternative lokale forsøksordninger for arbeidstid for pedagoger i barnehager kan bidra til å ivareta dette målet? Utdanningsforbundet Grimstad