Kurs for tillitsvalgte

Presentasjon om: "Kurs for tillitsvalgte"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs for tillitsvalgte
14. mars 2012 Grimstad Vertshus

2 Program for dagen 09.00 – Aktuelt fra klubbene Aktuelle saker fra Utdanningsforbundet: Tariff 2012 10.15 – Pause 10.30 – 11.30 Aktuelt fra Grimstad kommune: Orienteringer Høring IKT 11.30 – Lunsj Utdanningsforbundet Grimstad

3 Program for dagen 12.15 – 13.30 Aktuelt fra Utdanningsforbundet Grimstad: Tilsettinger IA avtalen 13.30 – Pause Arbeidstid i barnehage og skole Videre arbeid med profesjonsetikk Trekking av Medlemsaksjonen Utdanningsforbundet Grimstad

4 Aktuelt fra klubbene Utdanningsforbundet Grimstad

5 Aktuelt fra Utdanningsforbundet
GNIST Barnehagedagen, 20. mars Satsing på førskolelærere: Verdens fineste stilling Utdanningsforbundet Grimstad

6 TARIFF 2012 Utdanningsforbundet Grimstad

7 Tariff 2012 Unio vil ha et resultat opp på 4-tallet
Fortsatt svakere lønnsvekst for lærere Lærerlønna henger etter – hindrer rekruttering Utdanningsforbundet Grimstad

8 Tariffområder der Utdanningsforbundet er involvert
KS – ca medlemmer, Utdanningsforbundet er part – Unio er forhandlingssammenslutning (ca medl.) Oslo – ca medlemmer, Utdanningsforbundet er part – Unio er forhandlingssammenslutning (ca medl.) PBL-A – ca medlemmer, Utdanningsforbundet er part – forhandler sammen med Fagforbundet og Delta (ca medl.) Staten – ca medlemmer – Unio er part (ca medl.) Virke – ca medlemmer, Utdanningsforbundet er part – Unio-samarbeid (ca medl.) Spekter – ca. 750 medlemmer (område 10, 9 og 4) ), Unio er part i tariffavtalens del A og A1 (ca medl.) mens Utdanningsforbundet er part i avtalens del A2 og i del B som gjelder den enkelte virksomhet FUS A/S – ca. 550 medlemmer, Utdanningsforbundet er part – Forhandler sammen med Fagforbundet og Delta KA – ca. 200 medlemmer, Utdanningsforbundet er part – Unio-samarbeid (ca. 550 medl.) I tillegg til disse tariffområdene som hver for seg gjelder flere ulike virksomheter, har Utdanningsforbundet også tariffavtale med enkeltvirksomheter i privat sektor. Utdanningsforbundet Grimstad

9 Generelle forhandlingstemaer våren 2012
Lønnsnivå/lønnsutvikling Ulempetillegg Lønnssystem, «flyte oppå» og tvisteløsning i KS Arbeidstid - arbeidstidsavtaler for skole/ barnehage/ folkehøgskole + helgebelastning og deltid for turnusarbeidere Likelønn Sosial dumping – lønns- og arbeidsvilkår for innleide arbeidstakere (Pensjon) Arbeidstid for undervisningspersonale er ennå ikke ferdigforhandlet i Oslo, i HSH og for folkehøgskolene i KS. Regner med at HSH og folkehøgskolene ferdigforhandles ganske snart. I Oslo starter arbeidstidsforhandlingene 16. jan. og er planlagt ferdig 15. februar Det ser ikke ut til at pensjon generelt kommer på dagsorden i årets tariffoppgjør Heller ikke utestående spørsmålet som særaldersgrenser og uførepensjon er kommet så langt at de kan behandles i årets oppgjør. Pensjon: Ingen omkamp om alderspensjon i år. Heller ikke om særaldersgrenser. Kan imidlertid hende at LO og YS vil kreve at det skal innarbeides en hjemmel for at pensjon kan forhandles i 2013. Usikkert hvor langt man kommer med uførepensjon. Det kan hende vi trenger en hjemmel for å forhandle om uførepensjon i 2013. Pensjon vil først og fremst kunne bli et tema for våre medlemmer i privat sektor (PBL-A, HSH, direkte-avtaler) Utdanningsforbundet Grimstad

10 Forhandlingstemaer i PBL-A (ca. 5.000 medlemmer)
Pensjon – arbeidsgiver kan ønske seg endringer Finansieringsordningen for private barnehager – forskjellsbehandling i forhold til offentlige barnehager Sikring av lønns- og arbeidsvilkår sammenlignet med offentlige barnehager Samarbeid med Fagforbundet og Delta tarifforhandlingene 2. Arbeidstid Vi har gjennomført en undersøkelse av arbeidstidsordningen i barnehagene - som skal følges opp. Hva kan/bør dette bety når det gjelder f.eks. krav i tariffoppgjøret? For ordens skyld: Vi gjennomfører arbeidsseminar med noen utvalgte fra både KS-området (28. jan.) og PBL-A (29. jan.) med utgangspunkt i undersøkelsen om arbeidstid og med tanke på et debatthefte som Anne holder på å utarbeide. Dermed kan vi få verdifulle innspill både til debattheftet, men også med tanke på revisjon av SFS 2201 i KS og tariffoppgjøret i PBL-A. PBL-A bruker finansieringsordningen som argument for at de vanskelig kan ha samme ramme på oppgjøret som i offentlig sektor, selv om de selvsagt ønsker at deres ansatte skal ha like god lønnsutvikling som i offentlig sektor. PBL-A har som kjent et godt utviklet minstelønnssystem, bl.a. uten avsatt pott til lokale forhandlinger, samt tillegg for videreutdanning av et visst omfang. Utdanningsforbundet Grimstad

11 Overordnede tariffkrav 2012
En godt kvalifisert lærerprofesjon og gode lønns- og arbeidsvilkår er avgjørende for et utdanningssystem med høy kvalitet. Verdsetting av kompetanse, lønnsforhold som er rekrutterende, muligheter for god yrkesutøvelse og økt status er forutsetninger for å kunne rekruttere og beholde dyktige førskolelærere, lærere, lærerutdannere og ledere i hele utdanningssystemet og ansatte i faglig administrativt støttesystem. Utdanningssystemets bidrag til verdiskaping i samfunnet må anerkjennes. Utdanningsforbundet Grimstad

12 Sentrale kollektive tariffavtaler
God og likeverdig kvalitet i barnehage og skole med høyt kvalifisert pedagogisk personale, kan best utvikles gjennom likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for alle som arbeider innenfor sektoren, uansett hvor i landet en arbeider. Gode lønns- og arbeidsvilkår må fastsettes gjennom sentrale og kollektive tariffavtaler og ikke gjennom lokale forhandlinger basert på individuelle prestasjoner og resultater. Utdanningsforbundet Grimstad

13 Utvidet frontfag Utdanningsforbundet legger til grunn et utvidet frontfag for våre tariffkrav. Det innebærer at det er lønnsutviklingen i industrien som helhet som må legges til grunn når de økonomiske rammene for oppgjøret i offentlig sektor skal forhandles. Dette er en forutsetning for at ansatte med høyere utdanning i offentlig sektor skal kunne ha en tilsvarende lønnsutvikling som funksjonærgruppene i privat sektor. Utdanningsforbundet Grimstad

14 Lønnsutvikling og nivåheving
Utdanningsforbundet vil kreve at lønnsnivået for alle våre medlemsgrupper med utdanning på universitets- og høgskolenivå heves. Generelle lønnsjusteringer skal fastsettes gjennom prosentvise tillegg som gir reallønnsutvikling for alle medlemsgrupper. Medlemsgrupper som i liten grad får lønnsmessig utvikling gjennom eventuelle endringer i fellesbestemmelsene, bør sikres en tilsvarende lønnsutvikling gjennom andre lønnsmessige tiltak. Utdanningsforbundet Grimstad

15 Mindrelønnsutvikling i skoleverket
Undervisningspersonalet har over lengre tid hatt en lavere lønnsutvikling enn øvrige grupper i samfunnet som følge av lavere lønnsmessig uttelling både i sentrale og lokale forhandlinger. I tillegg har undervisningspersonalet hatt vesentlig lavere glidning enn øvrige grupper. Arbeidet med å snu mindrelønnsutviklingen i skoleverket må derfor fortsette. Utdanningsforbundet Grimstad

16 Sosial dumping Et permanent og varig bemanningsbehov må ivaretas gjennom faste ansatte og fast tilsatte vikarer. For innleide vikarer må det sikres lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjonsvilkår, som tilsvarer det som gjelder for de fast tilsatte. Det må sikres medbestemmelsesprosesser i forbindelse med innleie av vikarer som bidrar til at planlegging og gjennomføring av innleie skjer i samsvar med de lov- og avtalebestemmelser som gjelder. Utdanningsforbundet Grimstad

17 Pensjonsordning i privat sektor
Medlemsgrupper utenfor offentlig sektor må sikres en solidarisk AFP-ordning og gode ytelsesbaserte pensjonsordninger som gir forutsigbarhet og trygghet for alle, enten man må slutte i arbeidet på grunn av sykdom eller alder. Pensjonsordninger i privat sektor er en særlig utfordring. Stadig press fra arbeidsgiver for å etablere innskuddsbaserte ordninger fremfor ytelsesbaserte ordninger. Utdanningsforbundet Grimstad

18 Hvorfor konfliktberedskap ?
Konfliktberedskap, streikevilje/evne skaper ”press” mot arbeidsgiver og vil derfor kunne medføre et bedre resultat av forhandlingene Klargjøre planene for streik i alle ledd Viser en profesjonell organisasjon God beredskap gir delegasjonen trygghet i forhandlingene Legitimt virkemiddel Hvorfor konfliktberedskap ? Utdanningsforbundet Grimstad

19 Når kan vi varsle konflikt?
Etter utløp av avtale (30.4.) Når forhandlingene ikke fører frem Si opp plassene – 14 dager Forbud mot plassfratredelse Mekling Utdanningsforbundet Grimstad

20 Hvorfor konfliktvarsle ?
Skal vise: alvoret bak kravene en samlet organisasjon kampvilje styrke Det skal smerte! Hvorfor konfliktvarsle ? Utdanningsforbundet Grimstad

21 Basiskunnskap De som blir satt i særlig beredskap blir gitt en egen skolering. Det vil være noen som streiker på vegne av alle. Forskjellen på streik og konflikt. Det vi går gjennom nå er basiskunnskap for alle enten en er i konflikt eller ikke. En konflikt berører alle på tariffområdet Utdanningsforbundet Grimstad

22 I konflikt Hvordan berøres medlemmer som er i konflikt men som ikke er i streik i forhold til arbeidsgiver? All kontakt med arbeidsgiver brytes Unntak: Stillingvernsaker Andre organisasjoners tillitsvalgte plikter å møte på møter Utdanningsforbundet Grimstad

23 Hvordan mobilisere Få til samling rundt kravene / eieforhold
Dette er verdt å kjempe for – hvordan? Er vi beredt på konflikt – på streik ? Orden på medlemslistene Hvordan varsle medlemmene om konflikt Hva kan vi kreve av medlemmene under konflikt? Need to know and nice to know Utdanningsforbundet Grimstad

24 Organisasjonsleddenes arbeidsoppgaver ved konflikt:
Informasjon – informasjon – informasjon På våre nettsider Utdanning Tariffinfo – videreformidles til alle medlemmer Mail og sms Viktig å ha tett kontakt med medlemmene. Utdanningsforbundet Grimstad

25 Hvorfor konflikt da? Streiker for å ville bli tatt på alvor! – Få gjennomslag. Streiker for egen troverdighet Streiker for kommende oppgjør! Utdanningsforbundet Grimstad

26 Sjekk dette før lønnsoppgjøret
Opplysningene om medlemskapet ditt må være riktig registrert i vårt medlemsregister. Vi ber deg om å sjekke at følgende er korrekt: Arbeidsplass Kontingenten: sjekk lønnsslippen – betaler du som du skal? Stillingstittel/-kode og lønnsopplysninger Hjemadresse, e-postadresse og mobilnummer Utdanningsforbundet Grimstad

27 Sjekk dette før lønnsoppgjøret, forts.
Du sjekker opplysningene dine ved å logge deg inn på Min side. Du kan eventuelt sende skjema for medlemsmelding som du finner her. Skjemaet sendes eller til Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO – eller på faks Ved spørsmål, ta kontakt med din lokale tillitsvalgt eller medlemsregisteret på e-post, eller telefon tastevalg 3. Utdanningsforbundet Grimstad

28 Orienteringer fra de hovedtillitsvalgte
Traumebevisst omsorg, Holviga, Fjære B, Kvalifiseringstjenesten og Frivoll, hvordan går det? AMU 15.februar: Verneområder Vernerunde skal være gjennomført, og oppdatert handlingsplan oversendt HR-avdelingen, innen 30. april 2012. Enhetsleder har HMS-ansvaret, og er ansvarlig for gjennomføring. Alle enhetsledere skal ha hatt HMS-kurs, evaluering av gjennomførte og dato for kurs i 2012 AMU godkjenner plan for HMS-opplæring i 2012. Sykefravær 2011 Langemyr skole etter tilsyn Utdanningsforbundet Grimstad

29 Videre fra AMU AMU godkjenner bruk av midlertidige lokaler for Fevik skole. Saker til neste møte 18. april: Inndeling i verneområder Årsrapport 2011 Oppfølging av Medarbeiderundersøkelsen 2011 Arbeidet med satsningsområder for det systematiske HMS-arbeidet Skolering av AMU Oppfølging av Etiske retningslinjer Sykefraværsutvikling Avvikshåndtering Utdanningsforbundet Grimstad

30 Orienteringer fra de hovedtillitsvalgte, forts.
Oppvekst og utdanningsmøte Eide skole og barnehage Oppvekst og utdanningsmøte Storgata barnehage HT Aust-Agder Administrasjonsutvalg 9.februar, sak Handlingsprogram Livsfasepolitikk Kompetanseplan barnehage Kompetanseplan skole Arbeidsgruppe Grimstad og Storgata barnehage Arbeidsgruppe spesialundervisning Utdanningsforbundet Grimstad

31 Arbeidsgruppe spesialundervisning
Rammene for prosjektet er ikke en reduksjon av ressurser som er bevilget til skolene, men en omdisponering av ressursbruken ved den enkelte skole. Elever som har behov for spesialundervisning og rett til dette etter 5-1 skal fremdeles få spesialundervisning. Det er imidlertid et mål at flere elever skal få tilfredsstillende opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning. Prosjektgruppen vil starte sitt arbeid med å utarbeide noen forslag til konkrete mål for prosjektet. Disse legges så som legges frem for styringsgruppen til vurdering og endelig beslutning Prosjektperioden strekker seg fra des.2011 til juni Dette er likevel ikke et prosjekt som kan avsluttes, men et kontinuerlig arbeid. Utdanningsforbundet Grimstad

32 Elever med spesialundervisning i Grimstad 2011/2012:
Elevgrunnlag Antall vedtak % av elevmassen Fevik skole 386 20 5,2 % Fjære B 325 36 11 % Fjære U 321 39 12,1 % Landvik 401 29 7,2 % Frivoll 152 18 11,8 % Jappa 276 6,5 % Grimstad U 380 53 13,9 % Holviga 498 64 12,8 % Eide 120 10 Utdanningsforbundet Grimstad

33 Høring IKT Utdanningsforbundet Grimstad

34 Høring IKT Utdanningsforbundet Grimstad

35 Høring IKT Antall elever pr maskin: Eide skole 3,8 Fevik skole 5,0
Fjære barneskole 3,6 Fjære ungdomsskole 3,5 Frivoll skole 6,0 Grimstad ungdomsskole 2,2 Holviga skole 4,0 Jappa skole 3,1 Landvik skole 3,3 Utdanningsforbundet Grimstad

36 Høring IKT Trådløst nett 3.2.1 Status
Alle skolene bortsett fra Langemyr skole har i dag trådløst nett for maskiner i Agderskolen. Det oppleves som svært ustabilt på de fleste skoler, noe som i hovedsak skyldes at det er kraftig underdimensjonert med hensyn til tetthet på trådløse aksesspunkter. En del av utstyret som er i bruk er også av eldre type, og støtter ikke nyere og bedre teknologi. Utdanningsforbundet Grimstad

37 Høring IKT Mål for perioden i barnehagene Utstyr og infrastruktur Barnehagene har tilstrekkelig og egnet IKT-utstyr både til administrativ bruk/kontorbruk og til pedagogisk bruk. Barnehagene har et kvalitetssikret utvalg av programvare som kan benyttes. Det bør være en rimelig grad av likhet i tilbud mellom barnehagene når det gjelder utstyr både for ansatte og barn. Barnehagene har god infrastruktur som dekker brukernes behov Kompetanse Personalet i barnehagene er kompetente og trygge brukere av IKT, både til eget kontorarbeid og til pedagogisk bruk sammen med barna. Barnehagene har superbrukere som kan veilede kolleger i bruk av programvare og utstyr. Barnehagenes årsplaner gjenspeiler og konkretiserer rammeplanens målsetting om bruk av digitale verktøy i barnehagen på en forpliktende måte. Utdanningsforbundet Grimstad

38 Forslag til plan for høring IKT, UDF Grimstad:
14.mars: De tillitsvalgte informeres om høringen, og sender planen videre til IKT-koordinatorer, klubbmedlemmer, spesielt interesserte m.fl. og ber om innspill Klubbmøtesak? 20.mars: Frist for innspill til HT 23.mars: HT sender vår samlede høringsuttalelse videre Utdanningsforbundet Grimstad

39 Aktuelle saker fra Utdanningsforbundet Grimstad

40 TILSETTINGER Utdanningsforbundet Grimstad

41 Regelverk www.lovdata.no Forvaltningsloven av 10. februar 1967
Forvaltningsforskriften av 15. desember 2006 Arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 Likestillingsloven av 9. juni 1978 Diskrimineringsloven av 3. juni 2005 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 Diskrimineringsombudsloven av 10. juni 2005 Opplæringsloven av 17. juli 1998 Forskrifter av 23. juni 2006 Privatskoleloven av 4. juli 2003 Barnehageloven av 17. juni 2005 Offentlighetsloven av 19. juni 2006 Sivilombudsmannsloven av 22. juni 1962 Vi finner regler knyttet til tilsetting i enkelte lover, forskrifter og i den kommunale hovedtariffavtalen. Lovene finnes på nettstedet Her finnes også sentrale forskrifter. Forskriftene finnes enklest ved å klikke dere inn på den enkelte lov, og deretter klikke på ”sentrale forskrifter” som dere finner rett under lovens heading. Forvaltningsloven (lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker) gjelder ikke for privat virksomhet, men dette er ikke til hinder for at private virksomheter følger de bestemmelsene som gjelder i offentlig forvaltning i tilsettingssaker, så langt det passer. Loven handler om all saksbehandling i forvaltningen, og gjelder derfor også for tilsettingssaker. I enkelte tilfellet har forvaltningsloven gjort unntak for tilsettingssaker, herunder gitt egne regler i forvaltningsforskriften. Dette kommer vi nærmere tilbake til. Arbeidsmiljøloven gjelder både offentlig og privat virksomhet. Lovens kapittel 14 har regler om tilsetting. Her finner vi bl.a. regler om fortrinnsrett, hva en arbeidsavtale skal inneholde og muligheten til å gi midlertidige tilsetting. Også dette kommer vi tilbake til. Diskrimineringsloven § 7 har bestemmelser om når man kan be søkere gi opplysninger om hvordan de stiller seg til religiøse og kulturelle spørsmål. Likestillingsloven § 4 har bestemmelser om at en stilling ikke kan lyses ut bare for det ene kjønn, og at tilsetting ikke må skje i strid med lovens § 3. I skoleverket gjelder opplæringsloven med forskrifter. Loven har bl.a. bestemmelser om kvalifikasjonsprinsippet, om kompetansekrav, om utlysning av ledige stillinger, og politiattest. Private skoler, som mottar statsstøtte, er ikke omfattet av opplæringsloven, men her gjelder privatskoleloven, som også bl.a. har bestemmelser om kompetansekrav, politiattest og lønns- og arbeidsvilkår. Barnehageloven med forskrifter gjelder både kommunale og private barnehager. Loven har bl.a. bestemmelser om kompetansekrav til styrer og pedagogisk leder, og bestemmelser om politiattest. Diskrimineringsombudsloven gir regler om klage på tilsettingsvedtak på grunn av diskriminering. Sivilombudsmannsloven gir regler om klage på tilsettingsvedtak når en søker mener at den offentlige forvaltning har begått feil ved behandlingen. I den Hovedtariffavtalen i KS-området, fellesbestemmelsenes § 2 finnes bestemmelser om formkrav, kvalifikasjoner, og bestemmelser om deltid/midlertidig tilsettinger. Det samme finnes i PBL-avtalen, fellesbestemmelsenes § 2. Hovedavtalen i KS-området har bestemmelser om hvordan de tillitsvalgte skal tas med i tilsettingsprosessen. Hvem som har myndighet til å fatte vedtak i tilsettingssaker, og hvem som har innstillingsmyndighet, finnes det ikke sentralt gitte regler om. Det samme gjelder detaljene rundt saksbehandlingen, for eksempel hvor lang tid det skal gå mellom innstilling og tilsetting, hvem som skal sitte i et intervjupanel, samt hvor stor vekt de ulike tilsettingskriteriene (kompetanse, ansiennitet, personlig egnethet) skal tillegges. Slike regler er det derfor viktig at den enkelte virksomhet selv utarbeider, fortrinnsvis i samarbeid med de tillitsvalgte. Utdanningsforbundet Grimstad

42 Regelverk – forts. Hovedtariffavtalen KS–området
Hovedavtalen KS-området Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen PBLA Andre tariffområder Virke KA Utdanningsforbundet Grimstad

43 Tilsettingsformer Hvorfor viktig? Fast Midlertidig Vikar
Etter 4 år – fast tilsetting Tilfredsstiller ikke lovbestemte kvalifikasjonskrav Engasjement? Utdanningsforbundet Grimstad

44 Tilsettingsprosedyrer – gangen i tilsettingssak
Før utlysning Analysere behovet og vurdere tilsettingsformer Ta stilling til om det foreligger fortrinnsrett Utlysning Utvidet søkerliste Intervju Ytterligere utredning Innstilling Tilsetting Etter at tilsettingsvedtak er fattet Utdanningsforbundet Grimstad

45 Saksbehandlingsregler - forvaltningsloven
Hvem loven gjelder for Taushetsplikt – noens personlige forhold, jf fvl § 13 Opplysninger man normalt vil holde for seg selv Unntak: Fødested og –dato, sivilstand, yrke, arbeidssted, bopel Habilitet – tillit til nøytral opptreden Skriftlighet – plikt til å nedtegne opplysninger Utredningsplikt – så godt som mulig og rimeligl Enkeltvedtak – tilsettingsvedtak Klageadgang- men ikke i tilsettingssaker Ugyldighet – der feilen har virket bestemmende på vedtakets innhold Utdanningsforbundet Grimstad

46 Partsinnsyn i tilsettingssaker
Egne regler om partsinnsyn i tilsettingssaker Utvidet søkerliste Partens rett til opplysninger om seg selv Partens rett til å gjøre seg kjent med opplysninger som gjelder andre søkere Intervju eller lignende Innstillingen Utdanningsforbundet Grimstad

47 Rangeringen – hvem er best kvalifisert?
Kvalifikasjonsprinsippet Lovfestede kvalifikasjoner Øvrige objektive kvalifikasjoner Tidligere straffbare forhold – politiattest Personlig egnethet Samlet vurdering Utdanningsforbundet Grimstad

48 Klage- og overprøvingsmuligheter
Forvaltningsklage Klage til sivilombudsmannen Klage til likestillings- og diskrimineringsombudet og likestillings- og diskrimineringsnemnda Domstolsbehandling Utdanningsforbundet Grimstad

49 Den tillitsvalgtes rolle
Partsforholdet Før tilsettingsvedtak er truffet Etter at tilsetting er foretatt Utdanningsforbundet Grimstad

50 IA avtalen Tema på storkurs i regi av fylket 22.og 23. februar 2012
IA- avtalens overordnede mål: Avtalen skal bidra til å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Gjennom avtalen er det satt fokus på å redusere sykefraværet, øke avgangsalderen i arbeidslivet og sikre rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne Utdanningsforbundet Grimstad

51 IA avtalen Nye regler 1. juli 2011
Nye regler om oppfølging av sykmeldte innebærer endringer både for den som er syk, for arbeidsgivere og for legene. Kravene om tidligere og tettere oppfølging skjerpes. Det gjør også reaksjonene overfor de som ikke følger opp sitt ansvar i sykefraværsarbeidet. De viktigste endringene: Oppfølgingsplan skal være klar senest innen fire uker Dialogmøte skal være gjennomført innen sju uker Sanksjoner for manglende oppfølging Utdanningsforbundet Grimstad

52 IA avtalen Oppfølgingsplan Rapporteringsskjema uker uker uker
Dialogmøte 1 ATV med? Utdanningsforbundet Grimstad

53 IA avtalen Ha tilrettelegging og medvirkning som tema på personalmøte, men gjør det i «Fredstid» Tillitsvalgte og verneombud har viktige roller, og dette bør tas opp både på medbestemmelsesmøter og i klubbmøter Gode tips Utdanningsforbundet Grimstad

54 Forventninger/ønsker til tillitsvalgte
IA avtalen Vær kritisk og konstruktiv Vær en pådriver for å diskutere IA, HMS og arbeidsmiljø Støtt opp om arbeidsgivers oppfølging/oppfølgingsplikt Fokuser også på ansattes plikter (medvirkningsplikt, ansvar for eget arbeidsmiljø osv.) Still krav til arbeidsgiver, men også til egne medlemmer! Bruk de arenaer som finnes. Ikke godta KMM (kos med misnøye) Gjør gjerne noe sammen med arbeidsgiver. Informasjon blir ofte bedre når flere parter informerer sammen! Forventninger/ønsker til tillitsvalgte Utdanningsforbundet Grimstad

55 IA avtalen Last ned her Utdanningsforbundet Grimstad

56 Arbeidstid i barnehage, SFS 2201
Fra endring i særavtalen til god arbeidstidspraksis! KS Agder og Utdanningsforbundet i Aust-Agder og i Vest-Agder inviterer til kurs om endring i særavtalen SFS Tidspunkt: fredag 16. mars 2012 kl – 14.00 Sted: Clarion Ernst hotell, Kristiansand. Målgruppe: Representanter fra arbeidstaker og arbeidsgivernivå på kommunenivå Utdanningsforbundet Grimstad

57 Arbeidstid i barnehage, SFS 2201, forts.
I tillegg vil det bli arrangert 4 regionale samlinger for styrere og lokale tillitsvalgte. Mer informasjon og påmelding vil komme, så sett av datoene! 22. mars: Knutepunkt Sør, sted: Ernst 28. mars: Arendal, Grimstad, Østregionen sted: Tyholmen 12. april: Setesdalregionen, sted: Furuly Flerbrukshus, Evje 26. april: Lister, Lindesnes, sted: Utsikten, Kvinesdal Utdanningsforbundet Grimstad

58 Endringene i SFS 2201 innebærer:
Skillet mellom tid lagt til og utenfor institusjon oppheves, men at planene som skal utarbeides forutsetter at planleggingsaktiviteter skal skje begge steder innenfor normalarbeidstiden på 37,5 timer. Endringene i arbeidstidsbestemmelsene fører ikke til økonomisk innsparing for barnehageeier, men er ment å bidra til bedre kvalitet og en mer veldrevet barnehage til barnas og de ansattes beste. Endringene medfører også at de ordinære overtidsbestemmelsene etter Hovedtariffavtalen vil gjelde også for det pedagogiske personalet. Der partene lokalt er enige om det, kan det for det pedagogiske personale avtales annen disponering av den samlede ukentlige arbeidstiden på 37,5 timer enn hva som følger av SFS 2201, pkt Slik avtale inngås som forsøksordning med hjemmel i Hovedavtalen del A § 4-6 og kan innbefatte tid i og utenfor barnehagen. Utdanningsforbundet Grimstad

59 Oppsummert SFS 2201: Særavtalen gjøres gjeldende fra til Endret pkt. 3.2 Pedagogisk personale (barnehager og skolefritidsordninger) gjelder i perioden Ved lokal enighet – avtale om forsøksordning, jf HA del A § 4-6 Partssammensatt utvalg – frist for innstilling FoU/spørreundersøkelse om arbeidstid og ledelsesressurser i barnehage og SFO Utdanningsforbundet Grimstad

60 Arbeidstidsavtalen i grunnskolen, SFS 2213
Utdanningsforbundet Grimstad

61 Fylkesinfo 5 – 2012, SFS 2213 Implementering av avtalen og forholdet mellom lokale avtaler og sentral Av rundskrivet fra KS fremgår det: «Lokale avtaler som allerede er inngått for skoleåret , kan videreføres. Dersom det ikke inngås lokale avtaler for skoleåret , gjelder den sentrale avtalen.» Videre fremgår det at: «Det er viktig å merke seg at systemet med lokale arbeidstidsavtaler er opprettholdt. Det kan være mulig å oppnå andre og mer hensiktsmessige lokale ordninger etter gode prosesser på den enkelte skole og i kommunen. Eventuell uenighet behandles som tidligere med bistandsforhandlinger sentralt, sentral forhandling og eventuelt sentral nemnd.» Utdanningsforbundet Grimstad

62 Fylkesinfo 5 – 2012, SFS 2013, forts. Vi vil anbefale at de lokale parter så snart som mulig blir enige om den videre prosessen for å avklare hva som skal være gjeldende arbeidstidsavtale i kommunen/ fylkeskommunen fra Utdanningsforbundet Grimstad

63 Fylkesinfo 5 – 2012, SFS 2013, forts. Årsverket
I den nye sentrale avtalen er antall arbeidsdager til planlegging og kompetanseutvikling m.m. økt fra 5 til 6. I avtaleperioden legges lærernes arbeidsdager, inkludert 6 dager til kompetanseutvikling og planlegging m.m., så langt det er mulig, innenfor 45 fortløpende uker. Det betyr at de 6 dagene kan legges før, i løpet av og/eller etter elevenes skoleår. Utdanningsforbundet Grimstad

64 Fylkesinfo 5 – 2012, SFS 2013, forts. Tidsressurspott
Utdanningsforbundets hovedkrav i forhandlingene var redusert undervisningstid for kontaktlærere. Endringen i avtaleteksten innebærer en tydeliggjøring av at tidsressurspotten bl.a. kan brukes til redusert undervisningstid for kontaktlærere med en byrdefull arbeidssituasjon. Hele tidsressursen skal fordeles etter drøftinger på den enkelte skole. Først må man avklare tidsressurspottens samlede størrelse på den enkelte skole. Drøftingene bør deretter i hovedsak dreie seg om å finne fram til klare kriterier for fordeling av potten. Disse drøftingene må finne sted før arbeidet med fag- og timefordelingen for neste skoleår tar til, ettersom tildeling av tidsressurser er et av grunnlagene for fag- og timefordelingen. Utdanningsforbundet Grimstad

65 Fylkesinfo 5 – 2012, SFS 2013, forts. Vi minner om at dette er en tidsressurs – og ikke en lønnsbestemmelse. Hovedregelen er at arbeidssituasjonen skal lettes ved reduksjon i undervisningen. Det kreves fortsatt partsenighet på skolen hvis timene skal brukes til å øke personaltettheten. Situasjonen på den enkelte skole kan variere med hensyn til klasse/gruppestørrelse, elevsammensetning, læreboksituasjon og andre forhold. Hovedtillitsvalgte må så snart som mulig kreve drøftinger for å sikre at den økte tidsressursen tilføres skolenes budsjettrammer. Vi må sikre at den økte tidsressursen f.eks. ikke finansieres ved å skjære ned på lærertettheten. HT har allerede vært i kontakt med kommunalsjef Utdanningsforbundet Grimstad

66 Drøftinger - tidsressurspotten
Fordelingen av ressursen skal drøftes ved den enkelte skole. Dette innebærer da at det ved alle skoler skal finnes et drøftingsreferat som redegjør for fordeling ved den enkelte skole. Vedlagt dette notatet ligger en excel-fil som vi anbefaler benyttes som drøftingsreferat ved den enkelte skole. Lokallagene innhenter disse drøftingsreferatene fra alle skoler, og påser at drøftinger og disponering av ressursen er i tråd med særavtalen. Se notat fra Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet Grimstad

67 Drøftinger - tidsressurspotten
Skjema for beregning og fordeling av tidsressurspotten Utdanningsforbundet Grimstad

68 Fylkesinfo 5 – 2012, SFS 2013, forts. Arbeidsplaner
Arbeidsgiver utarbeider arbeidsplaner for den enkelte lærer etter samtale med læreren. Arbeidsplanen skal så langt det er mulig foreligge før starten av en planperiode og slik bidra til forutsigbarhet for lærerne. Arbeidsplanen skal være et styringsverktøy som bl.a. skal ta hensyn til den enkelte lærers arbeidsbelastning og sikre best mulig undervisning. Utdanningsforbundet Grimstad

69 Forslag til fremdrift i Grimstad iht. SFS 2213
Alle tillitsvalgte på skolene sender HT en oversikt over dette årets bruk av ”byrdefullressursen” på sin skole innen fredag 23. mars Saken tas opp i drøftingsmøtet med kommunalsjefen 28.mars, hvor vi sammen legger en plan for videre arbeid Samtidig krever de hovedtillitsvalgte drøftinger for å sikre at den økte tidsressursen tilføres skolenes budsjettrammer. Arbeidet på kommunenivå bør være avsluttet medio april slik at arbeidet kan komme i gang på enhetsnivå? Eller?? Utdanningsforbundet Grimstad

70 Videre arbeid med profesjonsetikk
Filmer om etiske dilemmaer Utdanningsforbundet Grimstad

71 Trekning av medlemsaksjonen
Månedens tillitsvalgte Månedens medlem Innsendte klubbmøtereferater Fjære barneskole =) Utdanningsforbundet Grimstad