Kurs for tillitsvalgte i videregående skole

Presentasjon om: "Kurs for tillitsvalgte i videregående skole"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs for tillitsvalgte i videregående skole
.

2 Tariff 2010 NY HOVEDAVTALE Viktigheten av å arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv slik at sykefravær og uføretrygd reduseres Viktigheten av at det i partssamarbeidet fremmes forståelse for og innsikt i virksomhetens påvirkning på klima og ytre miljø Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

3 fortsatt rett til å ha tillitsvalgt ved alle skoler
En tydeliggjøring av arbeidsgivers ansvar for ivaretakelse av medvirkning og medinnflytelse ved kommunal samhandling / interkommunalt samarbeid. En skal ikke kunne organisere seg bort fra medbestemmelse. fortsatt rett til å ha tillitsvalgt ved alle skoler Ved skolering i hovedtariffavtalen og hovedavtalen vil alle tillitsvalgte i hovedsak ha rett til permisjon med lønn. Hvis tillitsvalgte kalles inn til møter av arbeidsgiver i sin fritid, gis det kompensasjon med utbetaling av timelønn eller adgang til å avspasere. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

4 § 3-3 Tillitsvalgtordning, herunder struktur og frikjøp, Bokstav c), første setning, siste ledd endres slik: Arbeidstakerorganisasjonen/ forhandlingssammenslutningen fordeler sine tildelte frikjøpsressurser etter drøftinger med arbeidsgiver. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

5 Overorda krav 2010 Verdsetting av kompetanse Rekruttere og beholde
Likeverdige lønns - og arbeidsvilkår uavhengig av geografi Sentrale kollektive forhandlinger Objektive, forutsigbare , etterprøvbare kriterier basert på utdanning kompetanse og ansvar. Dersom lokaleforhandlinger; likeverdighet! Likelønn prioritere – ekstra likelønnspott Utvidet frontfagsmodell, særlig viktig i et likelønnsperspektiv. Prosentvise tillegg Reallønsutvikling Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

6 Tilleggsprotokollen Dokumentert at lærerne har hatt en dårligere gjennomsnittlig lønnsutvikling enn andre arbeidstakere i KS. Dette forsterkes når man tar hensyn til forskjeller i avgangsmønster og strukturelle endringer Tilleggsprotokollen: Dersom utvalget finner grunnlag i statistikken for lønnsmessige tiltak, skal dette være en del av grunnlaget for eventuelle ytterligere justeringer i 2009 og for hovedtariffoppgjøret i 2010. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

7 Foreløpige signaler fra KS
Per Kristian Sundnes på UNIOs tariffkonferanse: Lavere reallønnsvekst Kommunen behov for å konsolidere den økonomiske situasjonen Dårligere konjunktur; økt arbeidsledighet 3 ½ % lagt inn i kommunebudsjettet Overheng 1, ¼ Glidning ¼ (FIN) Jobber med tallene knytta til tilleggsprotokollen, tar den på alvor, tolker ikke protokollen i retning av å rette opp skjevheter utafor forhandlinger. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

8 KS forts. Utfordringer slik han så det:
Tiltak for å redusere sykefraværet Rekruttere arbeidstakere med høy kompetanse Kommunenes omdømme (som arbeidstaker?) møte likelønnsutfordringa med varige virkemidler Likelønnsproblematikken møtes best med lokale forhandlinger (tall vise at lønnsandelen til kvinner i forhold til menn er hhv 94 – 96 i sentral lønnsdannelse/lokal lønnsdannelse. Hvordan definere kvinnedominerte grupper? ønsker ikke likelønnspott. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

9 Tidsbruksutvalget Forslag til tiltak i rapporten:
begrense kartlegging og dokumentasjon til de som forskriftsfesta i opplæringsloven Skoleeier må sørge for nødvendig skolekompetanse på kommunenivå/fylkeskommunenivå Sørge for mer effektiv møtestruktur og god møtekultur Kompetanseheving kompetansedeling Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

10 Hva er hovedbudskapet i rapporten?
Lærere må få tid til kjerneoppgavene sine; Undervisning Vurdering Planlegging av undervisning Skoleleders ansvar at dette er mulig Utvalget peker på at det er behov for større offentlige bevilgninger Utvalget sier videre at det er viktig med økt satsing på etter – og videreutdanning. (les kap 4 i rapporten) Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

11 FAFO – rapporten om Tidstyvene
Hva mener lærerne er de største tidstyvene? Fellesmøter – informasjon Testing av elever Dokumentasjon av elevvurderinger/skriftlig dokumentasjon til egen skoleledelse/skoleeier Hva vil lærerne bruke mer tid på? Gi elevene tilbakemelding om deres læring Påfyll av kompetanse Individuelt forarbeid Planlegging sammen med andre Individuell/ felles tid til refleksjon og vurdering av egen praksis Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

12 Antall lærere som sier at de ikke føler at de har tid nok til å gjøre oppgavene sine har økt.
¾ av lærerne svarte i FAFO – rapporten at de føler at de ikke har tid nok til å gjøre arbeidet sitt(2009) Levekårsundersøkelsen fra 2006 viste at ½ av lærerne opplevde at de hadde for liten tid. Utdanningsforbundets undersøkelse ”Samarbeid og samarbeidsforhold i vgo” viser at 50% av lærerne mener at stort arbeidspress er viktig årsak til misnøye i arbeidssituasjonen. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

13 Rapport fra utredningsgruppen for årstimetall og eksamen.
Gruppas mandat Gi konkrete eksempler på ulike måter å organisere skoleåret på. Gi eksempler på alternative opplæringsdager Beskrive konkrete problemstillinger Beskrive handlingsrommet i dagens regelverk Kartlegge utfordringer knytta til gjennomføringa av lokal og sentral eksamen og eventuell bortfall av opplæringstid for elever som ikke har eksamen Vurdere forholdet mellom tidspunktet for gjennomføring av eksamen og russetid. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

14 Gruppas sammensetting:
KS: Magne Nesvik, Erik Tidemann Jørgensen Utdanningsforbundet: Rune baklien Elevorganisasjonen: Ingrid Liland Rapportens skal være ferdig Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

15 Diskusjonstemaer: Skal fag – og timefordelinga oppfylles på gruppenivå eller individnivå? Skal alternative undervisningsopplegg innafor det definerte årstimetallet og /eller skal det gjennomføres utafor årstimetallet. Alternativer som har vært drøfta: begrense/regulere et antall dager som kan benyttes til tverrfaglige undervisningsopplegg som ikke er direkte relatert til kompetansemål i læreplanene for fag. (ev som omdisponerte timer av årstimetellet) Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

16 Forts. Eksamen hovedutfordringen!
Vært diskutert om man kan skille perioden på slutten av skoleåret mellom opplæring og eksamen. Eks: opplæringsåret går fram til eksamen. Det betyr at man må fylle en del av” hulldagene”,ev ha en tidligere skolestart, fylle årstimetallet før eksamen. Konsekvenser: arbeidsbelastningene vil bli svært ulik for elevene Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

17 Frafall i VGO Mer kunnskap om den enkelte elev Tettere oppfølging
Tid til den enkelte Bedre og oppdatert utstyr Behov for mer praksis i fagopplæringen Større innslag av andre yrkesgrupper i skolen: ny tid, nye utfordringer Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

18 Forts. Se på læreplanene? Ulike utdanningsprogram – ulike løsninger?
Tydeligere fagskoleutdanninger? Lovfeste retten læreplass, eller tilby likeverdig alternativer? Fra rådgivning til karriereveiledning? Sluse de ”svakeste” elevene bort? Vi må kunne tilby elever en praksisnær fagopplæring med nytt og oppdatert utstyr, tett kontakt mellom skole og bedrift blant annet i utvikling av utdanningsvalg og prosjekt til fordypning, lærere som hospiterer jevnlig og faste møtearenaer mellom instruktører og yrkesfaglærere Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

19 St.meld 44 Utdanningslinja
Vårt innspill i høringa. Konkrete forpliktende tiltak Systemrevisjon ;tid, rom ,økonomiske prioriteringer Variert mer praktisk grunnopplæring Tett oppfølging/gruppestørrelse Minstekrav for lærertetthet Arbeidslivsfag som alternativ til 2.fremmedspråk i u – skolen? Utstyr Alternative læringsarenaer Utdanningsvalg bra, men viktig med mulighet for læring Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

20 Forts. Mer praksis/prosjekt til fordypning
Informasjonsoverføring mellom grunnskole og vgs. Praksisbrev – må ikke være søkbart. Læreplaner og yrkesretting Utstyr og yrkesretting – kartlegging To år med praksisnær skole for de som ikke får læreplass Lærerkompetanse Rammevilkår Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

21 IA avtalen og sykefravær
For å Berge sykelønnsordninga Sikre arbeidskraft Mindre utstøting Redusere offentlige utgifter Ansvarliggjøre bedrifter/arbeidsgiver Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

22 Forts. Over 80% av sykefraværet er langtidssykemelding
Muskel – og skjelettplager Psykiske lidelser Større kvinneandel ? Største andel yrkesaktive kvinner i OECD landene (Island høyere) Svindel? Utvidelse av egenanmeldinger ikkeført til økning Fraværet det samme på onsdag som fredag/mandag Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

23 Ny avtale ? Viktig: Ta avtalen mer på allvor – partsammensatt arbeid
Tidlig intervensjon Faglig skjønn i fokus Tillitsvalgte på arbeidsplassen må få en formell rolle. Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."