Hovedtariffavtalens bestemmelser om arbeidstid

Presentasjon om: "Hovedtariffavtalens bestemmelser om arbeidstid"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hovedtariffavtalens bestemmelser om arbeidstid
Oppdatert per NBJ I mai 2011 ble det avsagt kjennelse om SFS 2201 i KS-området. Det betyr at arbeidstidsbestemmelsene i barnehagen ikke lenger er de samme i kommunale barnehager som i PBL-A-barnehager. I hovedtariffoppgjøret 2010 avtalte PBL-A og organisasjonene følgende: Når forhandlingene mellom KS og Utdanningsforbundet om SFS 2201 er avsluttet, kan det opptas forhandlinger mellom PBL-A og arbeidstakerorganisasjonene om hovedtariffavtalen kap. 1 pkt. 4.7 dersom en av partene krever dette. PBL-A har bedt om forhandlinger. Denne presentasjonen tar for seg arbeidstid ut fra avtaleverket i PBL-A slik avtaleverket er per august 2011.

2 4.6 Styrer Tilsettes i hel stilling
Hovedregel: 35 % av styrerstilling pr. avdeling avsettes til ledelse Ønsker eier å bruke mindre tid til ledelse, skal dette drøftes mellom partene lokalt Ved uenighet, bringes saken inn for de sentrale partene Blir man ikke enig, er det PBL A /eier sitt siste tilbud som gjelder, En styrer skal ha lønn som styrer for hele stillingen selv om han/hun også arbeider i en barnegruppe. Hvis arbeidsgiver ønsker å avsette mindre tid til ledelse enn hovedregelen sier, pga. barnehagens organisering, skal dette drøftes mellom partene lokalt før avgjørelse tas. Det vil si eier/styrer og Utdanningsforbundets arbeidsplasstillitsvalgte. Tillitsvalgte kan be om bistand fra egen organisasjons nærmeste ledd, dvs. lokallaget, jf. generell merknad til kap. 1. Det er imidlertid arbeidsplasstillitsvalgte som fører forhandlingene. Etter hovedregelen skal det være en styrer i 100 % stilling og en assisterende styrer med 40 % avsatt tid til ledelse i en 4-avd. barnehage. PBL-A sentralt har gitt signaler om at de ikke ser for seg en slik matematisk utregning av tid til ledelse. Dette er signaler som de sannsynligvis formidler til barnehagenes eiere hvis eierne tar kontakt med PBL-A. Så hvis partene lokalt ikke blir enige i drøftinger, må det skrives ned et referat fra møtet som tydelig viser hva uenigheten går på og begrunnelsene for de ulike standpunktene. Dette er viktig fordi det i neste omgang er de sentrale partene som skal drøfte saken. Til slutt er det arbeidsgivers styringsrett som rår. I slike saker er det viktig å forberede god argumentasjon overfor den lokale arbeidsgiver i drøftingsmøtene. Argumentasjonen må bygges rundt oppgaver knyttet til pedagogisk-, administrativ- og personalledelse, gjerne med skriftlig dokumentasjon. Erfaringene viser at hvis sakene drøftes sentralt, ønsker PBL-A ofte ikke å overprøve de lokale arbeidsgiverne og bruker i stedet styringsretten sin. Resultatet er at avsatt tid til ledelse til vanlig forblir uendret. Imidlertid har PBL-A signalisert at de i slike saker kan tenke seg et møte mellom sentrale og lokale parter for å få saken tilstrekkelig belyst før drøftingsmøtet mellom de sentrale partene.

3 Arbeidsgiver har ikke styringsrett på den ubundne tiden
Førskolelærer/pedagogisk leder – ubunden tid (pkt. 4.7) 4 t. ubunden tid Arbeidsgiver har ikke styringsrett på den ubundne tiden Foreldremøter og andre møter som pålegges utenfor arbeidstiden, skal kompenseres: ved overtidsbetaling eller ved tilsvarende fritid + overtidstillegget Ubunden tid skal brukes til; for- og etterarbeid til det direkte arbeid med barn uformell foreldrekontakt, dvs. kontakt som ikke er planlagt planlegging faglig ajourføring (Utdanningsforbundets politikk) NB Arbeidsgiver har ikke styringsrett på den ubundne tiden. Arbeidsgiver har krav på resultater av de 4 ubundne timene i form av kvalitativ god innsats i det direkte arbeidet med barn, men arbeidstakeren har selv rett til å bestemme sted, tid og konkret innhold i de 4 timene. Dette kom fram i Arbeidsrettens dom i sak 13/2002, lnr. 23/2003 mellom KS og Utdanningsforbundet. Selv om denne saken var på kommunalt område, er det samme bestemmelsen i PBL-A når det gjelder ubunden tid. Det vil si at Arbeidsretten neppe ville kommet med en annen domsslutning på dette området hvis vi hadde stevnet PBL-A. - I tariffavtalen er det hjemmel for planlagt overtid i forhold til foreldremøter, personalmøter og lignende, noe som har vært en tradisjon innen barnehagesektoren. Dette fordi det er vanskelig å avholde møter i barnehagens ”åpningstid”.

4 Pedagogen bestemmer Når man skal jobbe Hvor man skal jobbe
Hva som skal gjøres Hvem man skal samarbeide med Men: arbeidet skal komme barnehagen til gode i forhold til den stillingen og det ansvaret man har

5 Ulike måter å fordele bunden/ubunden tid
Litt hver dag – ca 45 min En gang i uken - 4 timer En gang hver 14 dag – 8 timer Arbeidsgiver har styringsrett over bunden tid Hva er barnehagen sitt behov ut fra organisering, antall pedagoger med mer? Hva skjer ved sykdom, kurs, fridager ? Ubunden tid er ikke plassert noen steder, og man kan da heller ikke kreve den kompensert hvis man blir syk etc.

6 Økt pedagogtetthet – ubunden tid (pkt. 4.7)
Ved økt pedagogtetthet ut over lovens bemannings-norm, skal barnehagen og organisasjonens lokale ledd avtale hvordan hele eller deler av den totale ubundne tiden skal disponeres. Herunder kan det avtales at arbeid i hele eller deler av den ubundne tiden kan legges til barnehagen. Det er ved økt pedagogtetthet utover barnehagens bemanningsnorm at bestemmelsen i tariffavtalen trer i kraft. Det vil si når det er mer enn en pedagogisk leder pr. 14–18 barn og barna er over 3 år, og når det er mer enn en pedagogisk leder pr. 7–9 barn og barna er under 3 år. Bestemmelsen trer ikke i kraft dersom barnehagen har økt antall barn ut over normen i barnehagelovens forskrifter om pedagogisk bemanning § 1 med merknader, og barnehagen bare ha justert den pedagogiske bemanningen i forhold til lovens krav. Antall førskolelærere i barnehagen må sees i forhold til antall barn. Departementet arbeider med en forskrift for å klargjøre spørsmål knyttet til pedagogtetthet. Hvis en barnehage vil øke pedagogtettheten slik at den blir høyere enn det forskriftene til barnehageloven hjemler, skal altså arbeidsplasstillitsvalgte og arbeidsgiver i barnehagen forhandle fram en avtale. Her er organisasjonens lokale ledd arbeidsplasstillitsvalgte. Imidlertid er det slått fast i generell merknad til kap. 1 at i pkt. 4.7 kan tillitsvalgte be om bistand fra egen organisasjons nærmeste ledd, som er lokallaget. Uansett om arbeidsplasstillitsvalgte ber om bistand i fra lokallaget i selve forhandlingene, anbefaler vi de arbeidsplasstillitsvalgte å diskutere saken med lokallaget før forhandlingene. Hvis lokallaget bistår den arbeidsplasstillitsvalgte i selve forhandlingene, er det likevel den arbeidsplasstillitsvalgte som fører selve forhandlingene. Før en starter forhandlingene er det viktig å slå fast om barnehagen har økt pedagogtetthet i forhold til barnehagelovens forskrifter eller ikke. I enkelte barnehager kan enkelte avdelinger ha økt pedagogtetthet, mens andre ikke har det. Her må en se barnehagen under ett. Avtalen mellom partene lokalt skal si noe om hvordan hele eller deler av den totale ubundne tiden skal disponeres. Det er viktig å slå fast i avtalen at den økte pedagogtettheten er en permanent ordning og en forutsetning for avtalen. De lokale parter kan også avtale at arbeid i hele eller deler av den ubundne tiden legges til barnehagen. Hvis lokallaget går inn på en slik avtale, må det være tilfredsstillende arbeidsplasser i barnehagen. Er det ikke tilfredsstillende arbeidsplasser for de ansatte i barnehagen, mener Utdanningsforbundet at den ubundne tiden heller ikke kan legges til barnehagen. Utdanningsforbundet mener at den samlede ubundne tiden for pedagogisk leder og førskolelærer 2 / pedagogisk leder 2 ikke skal reduseres. I avtaleteksten står det at hele eller deler av den ubundne tiden kan legges til barnehagen. Bakgrunnen for dette er at det er hensiktsmessig å sikre et best mulig samarbeid mellom det pedagogiske personalet i barnehagen, også i forhold til deres for- og etterarbeid. Noe ubunden tid kan altså legges til barnehagen dersom forholdene er lagt til rette. Det er også mulig å omorganisere den samlede ubundne tiden til pedagogisk leder og førskolelærer. For eksempel kan pedagogisk leder få 5 timer ubunden tid i uka, mens førskolelærer 2 kan få 3 timer hvis pedagogisk leder har mer for- og etterarbeid når det gjelder det pedagogiske opplegget på avdelingen. Når arbeidsplasstillitsvalgte skal inngå en avtale, er det viktig å vurdere hvor store endringer av organiseringa av den totale ubundne tiden han/hun kan gå inn på i forhold til hvor mye pedagogtettheten har økt. Dette bør stå i forhold til hverandre. Arbeidsplasstillitsvalgte må ha nær kontakt og dialog med berørte medlemmer når de skal gå inn i ovennevnte forhandlinger. Det må ha vært en prosess i barnehagen før arbeidsplasstillitsvalgte går i forhandlinger. Både arbeidsplasstillitsvalgte og arbeidsgiver lokalt kan kreve slike forhandlinger. Men hvis partene ikke kommer til enighet, skal det undertegnes en uenighetsprotokoll, som sendes de sentrale partene. Hvis de sentrale partene heller ikke blir enige, vil pkt. 4.7, 1. avsnitt, videreføres. Ved inngåelse av en avtale skjer dette etter de krav arbeidstvistloven setter jf. § 3 Tariffavtaler. Hvor lenge avtalen gjelder og oppsigelsesfristen er derfor viktig å få med i protokollen.

7 Hva er vilkårene? At det er reell økning i pedagogbemanningen, dvs at det er mer enn en pedagog pr 9/18 barn. Man kan ikke gjøre store endringer hvis det bare er en liten økning, det må stå i forhold Hvis det er snakk om å binde tid til arbeidsplassen, må det være tilrettelagt kontorplass mm.

8 Uenighet om lokal avtale om planleggingstid
Kommer ikke partene til enighet, kan en av partene bringe uenigheten inn for partene sentralt. De sentrale parter behandler tvisten på grunnlag av uenighetsprotokollen, og kan fastsette ny avtale med bindende virkning. Blir de sentrale parter ikke enige, videreføres pkt. 4.7 første ledd. (4 timer ubunden tid på hver) Det sier seg selv at en lokal avtale om en annen fordeling må oppleves bedre for at medlemmene skal gå med på den. Er Utdanningsforbundet uenig, har man ikke grunnlag for en avtale, og kan like godt holde seg til 4 t. på hver Det er spesielt pedagog 2 som er problematisk. Hva tenker dere om dette?

9 Planlegging/samarbeid (pkt. 4.9)
Det avsettes 37,5 t. pr. år til planlegging og samarbeid for personalet Minimum 22,5 t. bør organiseres felles for hele personalet Partene mener at 22.5 t av 37,5 t, som er avsatt til planlegging og samarbeid for personalet, bør organiseres felles for hele personalet. ”Bør” kom inn i tariffavtalen ved oppgjøret i 2008 etter krav fra PBL-A, før stod det ”skal”. Det er flere argumenter for at en god del av planleggingstiden skal være felles. Det er viktig at hele personalet, både assistenter og pedagogisk personale har en felles forståelse av barnehagens mål og innhold knyttet til rammeplan for barnehager. Det er også viktig at hele personalet sammen utvikler arbeidsmåter og vurderingsformer når innholdet skal dokumenteres overfor foreldre. Planleggingstiden er en del av årsverket. Planleggingstiden kan ikke pålegges som overtid da dette vil bli planlagt overtid som er i strid med arbeidsmiljøloven. Dersom klubben i barnehagen er enig i at dere skal gå inn på en frivillig ordning der planleggingstimer legges til kvelder og/eller helger, må dere som arbeidsplasstillitsvalgte gjøre skriftlige avtaler med arbeidsgiver på forhånd. Avtalen må gi medlemmene kompensasjon for arbeidstid på kvelden og i helgene, og for eventuell reise. Det er viktig at avtalen er tidsavgrenset slik at det er mulig å si opp avtalen og eventuelt inngå en ny avtale. Kontakt lokallaget hvis dere har behov for hjelp eller veiledning i slike saker.

10 Overtid – forskjøvet arbeidstid (kap. 6)
6.2 Avgrensing Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig. Bestemmelsene gjelder kun arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide utover det som er fastsatt for full stilling pr. dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller pr. uke. Etter arbeidsmiljøloven § 10-6(1) må ikke overtid benyttes hvis ikke det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Det vil si at det ikke skal brukes overtid hvis arbeidsoppgavene er planlagt og vil gjenta seg. Unntaket er foreldremøter og andre møter jf. pkt. 4.7 i HTA. Se presentasjon nr. 2. Deltidsansatte har ikke krav på overtidstillegget før de har arbeidet utover det som er fastsatt som daglig arbeidstid for heltidsansatte, vanligvis 7,5 timer. Prinsippet er altså at heltids- og deltidsansatte skal likebehandles. For å ta et eksempel: Hvis en deltidsansatt etter vaktplanen skal arbeide 5 timer en dag, får vedkommende ikke overtidsbetalt før han/hun har arbeidet 7,5 t. De 2,5 t. (fra 5 - 7,5 t) er mertid som han/hun får vanlig timebetaling for. Hvis vedkommende arbeider 10 t. den dagen, får han/hun overtidsbetalt for 2,5 t. (fra 7,5 t – 10 t) I HTAs pkt er bare den ordinære arbeidstid per uke stadfestet, ikke den daglige arbeidstiden. Det vil si at det gis overtidskompensasjon utfra den fastsatte daglige arbeidstid i den enkelte barnehage. I de fleste barnehager er det 7,5 t per dag. Det kan være slått fast i den enkeltes ansatte arbeidstidsavtaler. I de nye malene for arbeidstidsavtaler som PBL-A har utarbeidet, står det nå at den daglige arbeidstiden er 7,5 t. Etter arbeidsmiljøloven utbetales ikke overtidstillegg før etter 9 timer. Det kan derfor være barnehager som følger dette i og med at tariffavtalen ikke inneholder bestemmelser om den daglige arbeidstid, bare den ukentlige arbeidstid.

11 Overtid – når? Når man blir pålagt å jobbe mer enn det som står på vaktplanen 50 % tillegg frem til kl 21 100 % tillegg etter kl 21 og før kl 06.00 Lørdager og søndager Etter ordinær arbeidstids slutt på dager før helgedager OBS: § noen dager gir 133,3 %

12 Avspasering Man kan avtale at overtid kompenseres med fritid. (AML 10-6) Det krever enighet mellom ansatt og styrer, og skal gjøres skriftlig Ingen kan pålegges avspasering Ingen kan kreve avspasering Hovedregelen er utbetaling Overtidstillegget skal alltid utbetales Avspasering skjer time for time Man avspaserier vakten man skulle vært på jobb

13 Overtid – daglig leder/styrer
5.1.3 Arbeid som daglig leder/styrer Godtgjøring for særskilt arbeidstid kommer som hovedregel ikke til anvendelse for daglig leder/styrer. 6.2 Avgrensning Daglig leder/styrer er unntatt reglene om arbeidstid, og skal dermed normalt heller ikke ha overtidsgodtgjørelse. I begge bestemmelsene står følgende: Det avtales kompensasjonsordninger mellom eier og styrer. Kommer ikke disse til enighet, kan styrer overlate slike forhandlinger til organisasjonens nærmeste ledd. Styrere ble tatt ut av overtidsbestemmelsene ved hovedtariffoppgjøret i 2006 fordi de i mange barnehager har en svært selvstendig stilling. I mange barnehager er det ingen til å pålegge styrer overtid da styrers arbeidsgiver ofte ikke har med den daglige driften å gjøre. En del styrere hadde heller ikke overtidsbetalt før tariffoppgjøret i 2006. Det skal forhandles fram en avtale som gir alle styrere kompensasjon for overtid og møtevirksomhet. Avtalen skal inngås mellom eier og styrer. Men hvis disse ikke kommer til enighet, kan styrer overlate forhandlingene til organisasjonens nærmeste ledd, det vil si lokallaget. Kompensasjon kan gis enten i form av fridager og/eller godtgjøring. En rettesnor her kan, som et minimum, være å se på den kompensasjonen som de kommunale styrerne får for overtid og møtevirksomhet. Noen av styrerne som hadde overtidsgodtgjørelse før 2006, har fortsatt å få dette som en form for kompensasjon.