VURDERINGSFORSKRIFTEN Februar 2010

Presentasjon om: "VURDERINGSFORSKRIFTEN Februar 2010"— Utskrift av presentasjonen:

1 VURDERINGSFORSKRIFTEN Februar 2010

2 DISPOSISJON – første del
Forskrift til opplæringsloven kap – viktige endringer, bestemmelser og presiseringer Tolkning og praksis - konsekvenser? Oppsummering

3 Hvor mange har lest den nye forskriften (01.08.09)?
Men først…: Hvor mange har lest den nye forskriften ( )? Hvor mange skoler/ledere har informert om forskriften på planleggingsdagene før skolestart? s3

4 Hva er vurdering? Assessment (som regel oversatt med vurdering) – innsamlingsprosessen av dokumentasjon og ”bevis” Evaluation (også ofte oversatt med vurdering) – prosessen som legger verdi til dokumentasjonen dvs. gi en bedømming Grading (karaktersetting) – å oversette bedømmelsen til en bokstav eller et tall > Vurdering er å - samle inn informasjon - og fortolke informasjon i lys av et på forhånd definert kriterium s4

5 Ny struktur – felles bestemmelser for grunnskolen og vgo.
I. Generelle bestemmelser om vurdering II. Underveisvurdering III. Sluttvurdering IV. Fritak fra vurdering V. Eksamen VI. Dokumentasjon i grunnskolen i videregående opplæring VII. Særskilte regler om fag- og yrkesopplæringen Dette innebærer strukturelle endringer spesielt i forhold til de generelle bestemmelsene og underveisvurdering.

6 Formål (fra høringsdokumentene)
Styrking av underveisvurdering og en vurderingspraksis som har læring som mål Viktigheten av vurdering er understreket i St.meld. nr. 31 (2007–2008) side 30 og i ”St.meld. nr. 16 (2006–2007) side 77. Det er dermed klare politiske føringer om at kontinuerlig vurdering og tilbakemeldinger til elevene er essensielle i læringssammenheng. Endringene i forskrift til opplæringsloven må bygge opp under dette. Forskning og erfaringer fra Norge og andre land viser at elever, lærlinger, lærekandidater og voksne lærer best når de: forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen sin får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid Læringsaspektet i vurderingsarbeidet bør styrkes, og underveisvurdering må bli mer systematisk i forslaget til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4 enn det som er tilfellet i gjeldende forskrift. Endringene som gjøres i forskriften, må bidra til å utvikle en vurderingskultur som gir elevene tilstrekkelig oppfølging og øker deres faglige utviklingsmuligheter. Møte med IST om Skolearena vurdering

7 § 3-1. Rett til vurdering Fjerde ledd: ”Det skal være kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten hva som er målet for opplæringa og hva som blir vektlagt i vurderinga av hennes/hans kompetanse. Det skal også være kjent for eleven hva som er grunnlaget for vurdering og hva som blir vektlagt i vurdering i orden og atferd.”

8 § 3-2. Formålet med vurdering
”… er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven (…) undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane (…). Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap til læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven (…) aukar kompetansen sin i fag. (…)” (Se også §3-11)

9 § 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag
… er dei samla kompetansemåla i læreplanene Læraren (…) skal så langt råd er, skaffe tilstrekkelig grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven. (…) Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskelig.

10 § 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag (forts.)
Eleven (…) skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren (…) får grunnlag for å vurdere eleven sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar.

11 Forts: formål (fra høringsdokumentene)
Innføring av halvårsvurdering Utdanningsdirektoratet mener at halvårsvurdering er et videre begrep som bedre ivaretar hensikten med underveisvurderingen. Mens begrepet terminkarakter henleder oppmerksomheten mot karakteren, vil begrepet halvårsvurdering på en bedre måte signalisere at det er vurdering med læring som formål som er det sentrale slik siktemålet med underveisvurdering fastsetter. Dette er et signal til skolene om at den halvårlige vurderingen de skal gjøre i forhold til den kompetansen eleven har oppnådd på tidspunktet for vurderingen, og meldingen om videre faglig utvikling, må ses på som en enhet og utgjør til sammen vurderingen eleven skal ha. Halvårsvurdering vil bestå av en beskrivelse av eleven, lærlingen og lærekandidatens kompetanse, melding om videre faglig utvikling, og fra 8. årstrinn skal det også fastsettes en karakter.

12 (forts.) Om formål Elevens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen
Viktigheten av elevens medvirkning i egen læreprosess er understreket i St.meld. nr. 16 (2006–2007) side 55. Her fremgår det at: ”I løpet av skoletiden opparbeider elevene betydelig kjennskap til hvilke arbeidsmåter som særlig gir god læring hos dem selv. Å videreutvikle elevenes evne til å ta et medansvar for læreprosessen vil bidra til større læringsevne gjennom hele livet. En lærer som drar nytte av elevenes erfaringer, trekker elevene mest mulig aktivt med og involverer dem i planer og arbeidsmåter, oppnår gode resultater.” Det er dokumentert at elevene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring i mindre grad enn på barnetrinnet får vurdere eget arbeid (Elevundersøkelsen 2007 og 2008). Forskning viser at elever som lærer å vurdere eget arbeid, øker sitt læringsutbytte og er mer motiverte enn elever som passivt mottar lærerens ”dom”. Elevens rett og plikt til egenvurdering foreslås derfor gjort gjeldende også for underveisvurdering med karakter. Dette innebærer ikke at elever overlates til selv å sette egne karakterer, men at elever får øve seg i å vurdere eget arbeid ut fra kjennskap til hva som vektlegges i vurdering med karakter. Dette gjør det som forventes for å oppnå de ulike karakterene, mer forutsigbart. Det er viktig at det som blir vektlagt i vurderingen, er kjent og tilgjengelig for eleven.

13 § Eigenvurdering ”Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven (…) skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga faglig utvikling, jf. Oppl.lov §2-3 og §3-4.”

14 § 3-8 Dialog om anna utvikling
Eleven (…) har rett til jevnlig dialog med kontaktlæreren (…) om sin utvikling i lys av Oppl.lov §1-1, generell del og prinsipper for opplæringa.

15 Underveisvurdering – §3-11 tom §3-16
§ Kravet til dokumentering av underveisvurd. Fra 8. trinn skal alle elever hvert halvår få halvårsvurdering med karakter i fag og i orden og atferd dokumentert skriftlig. Fravær skal også dokumenteres hvert halvår. ”Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt.” (som før)

16 Noen vanlige tolkninger av §3-11 til §3-16? (før bl.a. § 4-5)
Siden underveisvurdering skal inneholde grunngitt informasjon om kompetansen, og 2. det skal dokumenteres at vurdering er gitt 3. må vi skrive mye mer enn før! (pålagt eller selvpålagt(?) skjemavelde)

17 Beskrivende vurdering går på innhold, ikke form!
Oppklaring: Beskrivende vurdering går på innhold, ikke form! Skoleeier/skoleleder kan ikke pålegge lærere å utarbeide individuelle arb.planer og skriftliggjøre tilbakemeldinger med henvisning til forskriften. (IOP er noe annet…) - Ikke krav om å dokumentere innholdet i ”dialog om anna utvikling”. Ikke en del av underveisvurderinga.

18 Standpunktkarakterer (fra høringsdokument)
Det foreslås at karakterer på lavere nivå, som ikke skal føres på vitnemålet, endres til å bli halvårsvurdering med karakter. En slik løsning vil være ryddigere i forhold til bestemmelsene om underveisvurdering og sluttvurdering. Så lenge ikke opplæringen i faget er avsluttet, bør vurderingen ha status som underveisvurdering, og når faget er avsluttet (høyeste nivå som eleven skal ta, og som føres på vitnemålet), skal eleven ha sluttvurdering, altså en standpunktkarakter. s18

19 Om sluttvurdering (enkeltvedtak)
Ved fastsetting av standpunktkarakter er det kompetanse ved avslutninga av opplæringa i fag som skal vurderes (§ 3-17). - Opplæringa går over flere år i visse fag. Elevens forutsetninger skal ikke trekkes inn, unntatt i kroppsøving i gr.skolen, § 3-3.

20 Utdanningsdirektoratets presisering (des
Utdanningsdirektoratets presisering (des.07) – ad gammel forskrift, men like aktuelt Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes

21 Videre presisering – GML FORSKRIFT men fortsatt aktuelt for den nye.
Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Udir: Noens tolkning: ”Dette åpner for en privatistskole – elever kan komme og gå som de vil, bare de presterer på slutten!” > NÅ: §3-3 og §3-12 om elevens plikter

22 Ad ”privatist-tolkning” - tydeligere bestemmelser i ny forskrift!
Det har heller ikke tidligere vært hjemmel for å sette en ”gjennomsnittskarakter”! Høyt fravær uansett årsak kan føre til manglende grunnlag for vurdering (IG) Ureglementert fravær vil også kunne føre til nedsatt orden Nytt: §3-3 og §3-12 om elevens plikter > Fravær har hatt og vil fortsatt kunne få konsekvenser. HUSK:

23 Konklusjon – ”standpunkt må baseres på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen i faget (§3-18 og §3-3) > Eleven skal ha anledning til å forbedre kompetansen sin i faget inntil standpunkt er fastsatt. TOLKNING: en elev som f.eks. får 2 på en matematikkprøve i begynnelsen av året (utvalgte mål), og som viser fremgang og har en sluttkompetanse tilsvarende 4 i måloppnåelse (bredden av mål) – skal få 4 i sluttkarakter og ikke en "gjennomsnittskarakter" på 3 "fordi eleven fikk 2 i starten". Formålet med all vurdering er å fremme læring. Dersom eleven skal lide for at hun hadde "startproblemer", blir det meningsløst for vedkommende å skulle stå på videre. UTFORDRING: Om man gjør seg ferdig med noen av læreplanmålene første halvår (fagets egenart). Norsklærere på Vg3 PÅB mener at læreplanen er så omfattende og oppstykket at de må gjøre seg ferdig med noen mål i løpet av første halvår. NB! MÅ avtales/avklares med elevene på forhånd! (> Vg1 Y-FAG)

24 § 3-7. VARSLING Eleven og foresatte skal få skriftlig varsel dersom det er: A) Fare for ikke grunnlag. B) Fare for nedsatt orden / atferd. (Fare for 1 trenger ikke lenger skriftlig varsel.) Varselet skal gis uten ”ugrunna opphald” og så tidlig at eleven har en reell mulighet til å skaffe grunnlag for vurdering i fag eller forbedre karakteren i orden/atferd. Skolen må kunne dokumentere at varsel er gitt.

25 Andre presiseringer (NB! Ikke nytt !!)
Tilpasset opplæring er ikke en rettighet den enkelte elev har, men et prinsipp for opplæringen generelt. Elevene må også bidra til at dette blir gjennomførbart. Skolen plikter å tilpasse opplæringa innenfor fellesskapet. Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen.

26 Hvordan sikre et felles tolknings- og vurderingsfellesskap…?

27 Vurderingspraksis? Vurdering i orden eller atferd skal holdes atskilt fra vurdering av de rent faglige prestasjonene, jf. § 3-3 og 3-5. > ”Innsats” lite egnet for å beskrive/vurdere kompetanse! Dale/Wærness 2006: 67% av lærerne mente at elevenes arb.innsats i løpet av skoleåret i stor grad var viktig ved fastsetting av standpunkt. Dette betyr, ifølge Dale, at to av tre lærere har en vurderingspraksis som ikke er i overensstemmelse med gjeldende retningsgivende bestemmelser.

28 Forslag til diskusjon Problematisering av praksis:
Hva kjennetegner god vurderingspraksis? Hvordan kan vi utvikle en felles vurderingspraksis/- kultur, og hva innebærer det for den enkelte lærer? Hvordan dokumenterer/kommuniserer vi god praksis utad? s28

29 Hva er en god vurderingskultur?
Professor Kari Smith definerer vurderingskultur som: En forståelse i organisasjonen og blant deltakerne at vurdering er nødvendig for å ivareta og bedre kvaliteten på aktiviteten En kontinuerlig prosess, ikke en engangsaktivitet En prosess som finner sted på alle organisasjonens nivåer En prosess som er helhetlig, gruppevis og individuell En prosess som består av ekstern-, intern- med- og egenvurdering En prosess der informasjonen blir brukt til endring og planlegging En vurderingskultur skaper trygghet, ikke negativ spenning og angst s29

30 Eks: Misforståelser om vurdering
” Denne timen og én senere på dagen skal de jobbe som om de kom opp til muntlig eksamen i KRL: To og to sammen. - Men dere blir vurdert individuelt og skal fremføre 15 minutter hver, sier kontaktlæreren, som poengterer at kunnskaper, metodevalg og sosial kompetanse teller med når de blir bedømt.” (min understreking) NEI!

31 Oppklaring: Det er ikke i tråd med forskriftens intensjon at lærere foretar individuell vurdering av sosial kompetanse. Skolen skal derimot fremme sosial kompetanse gjennom felles undervisning, og elevene skal bidra til at målet nås. Sosial kompetanse er et overordnet prinsipp, men skal ikke vurderes individuelt.

32 Kort om øvrige endringer de siste årene
Både 2. termin og begrepet ”termin” er fjernet. > Norsk og engelsk på Vg1 YF får standpunkt først etter Vg2 og har dermed ikke klagerett før etter Vg2. Separat karakter i orden/atferd for elever som er del av Kunnskapsløftet Endelig karakter i orden og i atferd skal fastsettes etter at undervisninga og annen skoleaktivitet er avsluttet.

33 (forts.) Klarere presisert at det er faglærer som, ved ordinær fastsetting av standpunkt, fastsetter karakteren. Rektor kan ikke overprøve Rektor og faglærer gjennomfører ny vurdering dersom eleven får medhold i standpunktklage. Rektor setter endelig karakter, § 5-12 ( ) 0 fjernet fra karakterskalaen i vgs, som i gr.skolen Karakterene fra 1-6 uttrykt annerledes Fom. 8. trinn skal alt fravær føres på vitnemålet (§3-41, )

34 (forts.) §3-40. Vitnemål i grunnskolen For elever som ikke har fått st.pkt i et fag, skal det ikke føres karakter i faget på vitnemålet. Det skal da føres på vitnemålet at vurdering ikke var mulig. Siste halvårsvurdering med karakter skal ikke føres som st.pkt.

35 Oppsummering Økt vekt på å gi god tilbakemelding og veiledning til elevene, lærlingene og lærekandidatene, Jevnlig dialog med eleven om utvikling, og Dokumentasjon på at vurdering er gitt > Medfører ikke krav om mer skriftliggjøring

36 I påvente av veiledende nasjonale kjennetegn / kriterier på måloppnåelse…?