Hverdagsrehabilitering Del 2 Brukerrolle – Tjenesteyterrolle/hjelper

Presentasjon om: "Hverdagsrehabilitering Del 2 Brukerrolle – Tjenesteyterrolle/hjelper"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hverdagsrehabilitering Del 2 Brukerrolle – Tjenesteyterrolle/hjelper
Samarbeidsprosjekt mellom: Froland, Arendal, Risør, Grimstad, Åmli, Tvedestrand og Vegårshei

2 Hva er en ”rolle”? Mor/Far, besteforeldre
Datter/sønn, svigerdatter/sønn Bror/søster Pårørende God venn Bruker/pasient Hjelper/tjenesteyter Annet? Vi har alle ulike roller, ulike ”hatter”, som vi innehar over kortere eller lenger tid. Roller skifter, og noen kommer brått på, fks å få slag eller å bli pårørende til en som blir syk. Noen roller ønsker vi oss kanskje vekk fra mens andre har vi jobbet for å få. Tenk gjennom hvor mange roller du har i løpet av en dag. Hvordan føles det hvis noen misforstår den rollen du selv føler du har? I ”brukerrollen” opplever mange at mange andre overtar styringen på livet deres. Vi skal alltid oppmuntre den enkelte til å ta ansvar for eget liv. Det lar seg ikke alltid gjennomføre på alle områder, men alle kan noe.

3 Vårt menneskesyn innebærer….
Møtes med respekt Bli tatt på alvor Oppleve likeverd Oppleve ”god” maktbalanse Leve ”sitt” liv uti fra sine forutsetninger ”Respekt” betyr ”se tilbake” Alle ønsker å bli tatt på alvor, lyttet til og bli hørt Vi er alle like mye verd, uansett hva vi har med oss eller hvor vi kommer fra Maktbalanse; bare det å være i hjelperrollen medfører nesten alltid mer makt. Bare tenk på hvor ofte Bruker sier ”du vet best..”. Vær ydmyk og bevisst. Ha forståelse for at vi er ulike og lever ulike liv. Forutsetninger kan endres ved sykdom, tap, ulykker, tap av nærpersoner el annet.

4 Brukerrollen Spesialist på eget liv
Ta Brukers/pårørendes kompetanse og innsikt på alvor Se nytten av kombinasjon Bruker/fagkompetanse Bruker er spesialist på egne tanker, følelser, hendelser og opplevelse av eget liv. Legen er oftest spesialist på sykdom/diagnose. Vi skal bidra til at Bruker blir ”flinkere” til å mestre sin situasjon. Da trengs informasjon om hvordan det kan gjøres, om sykdom, om konsekvenser av ulike valg som tas. Hvis en f.ks velger å ikke lære å kjøre rullestolen blir en helt avhengig av andre for å komme seg rundt. Bruker kan mye og er ofte god til å finne løsninger på hvordan hverdagsaktiviteter kan gjøres annerledes pga sykdom eller funksjonsnedsettelser. Be bruker vise deg hvordan de gjør det nå. Vi som fagpersoner kan komme med tips og ideer, men la alltid Bruker kjenne at de deltar, og spør underveis; Hva tenker du om det?

5 Brukerrollen Du skal vokse…, jeg skal avta… Fokus på medvirkning
Fokus på ressurser Fokus på muligheter Fokus på mestring Ta ansvar i eget liv Vi som hjelpere skal bli gradvis mindre viktige, dvs spille en stadig mindre rolle i brukers liv. Bruker skal føle at de styrkes i sin hverdag og kan mestre livet gradvis bedre til tross for at funksjonen ikke er ”som den alltid har vært”. Alle har noen ressurser som kan brukes. Viktig å poengtere dette for bruker. Mange fokuserer mest på det de ikke kan og hvordan det begrenser dem. ”snu en ond sirkel”. Hvis en person ikke klarer å gå uten rullator er det viktig å gi positiv tilbakemelding på at de jo fortsatt kan gå og ikke sitter i rullestol. Eller at en rullestol er ”de nye bena” som gjør at en faktisk kommer seg rundt. Gi opplevelse av mestring. Alle trenger positive tilbakemeldinger på det de gjør! (uansett rolle) Tilrettelegge for medvirkning. Brukermedvirkning er tema for neste gang.

6 Hjelperollen Fagperson – egen kompetanse? Hvordan møter jeg Bruker?
Forventningsavklaring – hvem skal gjøre hva? Informasjonsplikt Hvilken bakgrunn har jeg? Utdannelse, erfaring, kurs. Bruker jeg kompetansen i hverdagen? Hvem skal gjøre hva? Alltid se hvilke ressurser bruker har og avklare at det er viktig å bruke disse. Viktig at ALLE rundt bruker gjør det likt og er lojal mot det som er bestemt. Ellers kan bruker sette personalet opp mot hverandre. ”hun andre hjelper meg med det, kan ikke du også? Jeg blir så sliten…”. Hvis vi overtar gjøremål for bruker vil de i løpet av kort tid ikke klare dette lenger. Tilrettelegging for mestring kan fks være med enkle hjelpemidler. Informasjonsplikt: Vi skal informere bruker/svare på spørsmål. Ofte gjelder det sykdom/helse eller rettigheter. Hvis vi ikke kan svare selv må vi formidle spørsmålet til rett person

7 Hvem er jeg som hjelper? Hvem henvender jeg meg til?
Hva med kroppsspråk? Klarer jeg å lytte? Hvordan klarer jeg å bygge en god relasjon? Hvordan håndterer jeg motstand? Henvender jeg med til bruker eller pårørende, evt annen person Kroppsspråk sies å være ca 90% av kommunikasjon. Hvis du sier noe og gjør noe annet med kroppen vil det bli oppfattet av bruker Lytter jeg til det som blir sagt eller tenker jeg på andre ting, fks besøk til neste bruker? Avbryter jeg for å komme fram med egne tanker? Det å ha en god relasjon er avgjørende for samhandling og motivasjon. Selv om kjemien kanskje ikke alltid stemmer, må du være profesjonell og gjøre jobben på en god måte. Også viktig å skille mellom å være personlig og privat, som kan være mer utfordrende med god kjemi? Hvis alle som er innom bruker jobber mot et felles mål med felles strategier, er det lettere å håndtere hvis bruker ber om for mye eller er uenig. ”ja men dette ble vi enige om, og du var enig i at du ønsker å kunne gå på toalettet selv, og da må vi trene på det”.

8 Tverrfaglig samarbeid – Når?
Brukers mål er utgangspunkt for hvem som er aktuell å trekke inn Alle som yter tjenester MÅ ha felles mål = BRUKERS MÅL Rehabilitering kan ingen klare alene, det er et samarbeid -Når brukers mål medfører at en trenger oppfølging av andre, må evt tjenester søkes om -Alle hjelpere som er innom bruker MÅ jobbe mot samme mål. Hvis en eller to hjelper bruker ut av seng og til toalettet, vil ikke bruker bli flinkere til det (hvis det er målet)

9 Tverrfaglig samarbeid – hvem?
Aktuelle samarbeidspartnere i kommunen: Pårørende Hjemmetjeneste Psykiatrisk sykepleier Ergoterapeut Fysioterapeut Amb. Vaktmester Fastlege Nettverk Frivillige organisasjoner Nav Brukerorganisasjoner Dagsenter Annet…. - Mange ulike tjenester kan være aktuelle for at bruker når sine mål, hvilke vil være individuelt. Også eldre ønsker ofte å være aktive utenfor hjemmet. Viktig å finne ut hva som er viktig i livet for den enkelte! Kanskje trenger de bare litt veiledning for å klare å ta del i dette igjen (hvis de fks har isolert seg pga frykt for å falle)

10 Tverrfaglig samarbeid – hvem?
Utenfor kommunen: Spesialisthelsetjenesten ( 2., 3. og 4. linje) Hjelpemiddelsentralen Private rehabiliteringsklinikker Interkommunale tjenester Annet..? Ser vi på veien at hverdagsrehabilitering ikke er nok, men at det er potensiale til å hente mer, kan andre tilbud være aktuelle. Hjelpemiddelsentralen kan være nyttige bidragsytere ifht hjelpemidler som kan gjøre hverdagen tryggere og enklere for bruker.

11 Noen sannheter fra en Bruker
Helsepersonell er oftest mest opptatt av sykdommen De bruker mye tid på kartlegging som ikke fører til noe For meg er det viktig å fokusere på det jeg kan klare Det er det positive som gir meg motivasjon Fokuser på MEG og ikke på sykdommen Hva er vi egentlig opptatt av?

12 PAUSE……

13 Tema for refleksjon – smågrupper….
Er jeg bevisst nok i rollen som hjelper slik at Bruker får brukt sine ressurser i hverdagen? Eksempler på hvordan få fram Brukers ressurser… Er det noe jeg kan gjøre annerledes for at Bruker skal oppleve mestring i hverdagen? Eksempler på hva som kan gjøres annerledes… 3-4stk i gruppe Les opp spørsmål, eller trykk opp La gruppene diskutere i ca 30 min, plenumsdiskusjon ca 15 min Reflektere litt over hvordan det jobbes i hverdagen og hva som skal till for å endre på rutiner

14 Praktisk Tenk at du har lammelse i høyre arm Ta på og av jakke
Hvordan hjelper du en slik pasient? Prøv å kutte en skive og smøre på den Hva må til for å klare dette selv? Tenk at du vasker ansikt og overkroppen Hva må til for å klare oppgaven? Hvilke hjelpemidler kan gjøre oppgavene lettere? Er det teknikker som gjør at oppgaven kan gjøres uten hjelpemidler? Når du hjelper; klarer du å stå med hendene på ryggen og kun gi muntlig veiledning? (hvis det holder) Det er mange måter å gjøre ting på – bruke fantasien! Ta på jakke: lam arm først. Så den andre armen, jakke over hodet. Eller bruke god arm og få ermet rundt nakken og ned på andre siden. Eks hj.midler: sklikke til skive/tallerk, bestikk med tykt håndtak Vaske seg med en hånd. ”Vri opp kluten” inntil vasken

15 Bruk av hjelpemidler Rullator: Håndtak i høyde med håndledd, gå mellom hjulene. Ikke hold i rullatoren når du reiser deg, men skyv fra på stolen, og flytt deretter hendene. Silkelaken: Den glatte delen skal være midt på senga, så skuldre og baken har mindre motstand når personen skal flytte på seg. Alternativ er å bruke plastpose. Føttene skal kunne være på vanlig laken når bena bøyes opp. Prøv gjerne ut flere hjelpemidler hvis det er tilgjengelig. Riktig bruk av hjelpemidler kan lette hverdagen for både bruker og hjelper. Mange mindre hjelpemidler kan kjøpes i fks butikken Enklere Liv (nettbutikk og butikk, enklereliv.no)

16 Kilder og ressurser Opplæringspakken rehabilitering, samarbeidsprosjekt mellom Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Sogndalen og Hovedundervisningssykehjemmet Enklereliv.no Etac.no