Påvirkningsfaktorer i kunnskapsgrunnlaget

Presentasjon om: "Påvirkningsfaktorer i kunnskapsgrunnlaget"— Utskrift av presentasjonen:

1 Påvirkningsfaktorer i kunnskapsgrunnlaget
InnlandsGIS som verktøy til å formidle påvirkningsfaktorer Prosjektleder folkehelsestatistikk Sissel Løkra, PhD Hedmark fylkeskommune Fredag 18. januar 2013 I denne presentasjonen blir det litt om statistikk i kunnskapsgrunnlaget og informasjon om vårt arbeid med å inkludere folkehelsedata i InnlandsGIS Det blir mer statistikk i senere samlinger, så dette blir en liten forsmak og kanskje litt inspirasjon til å ta fatt på arbeidet med helseoversikt. Vi er i gang med å jobbe med kunnskapsgrunnlaget i begge fylkene. I Oppland har de bl.a. utformet en mal til hjelp for oversiktsarbeidet i kommunen. I hedmark har vi brukt en del tid på å få en oversikt over hva som finnes av data, og hvilke data som mangler og som det er behov for å få fram. Vi har bl.a. i disse dager gjennomført en spørreundersøkelse med 1200 respondenter i 4 kommuner i Hedmark for å se på boligønsker for friske seniorer i framtida. Denne rapporten vil bli lagt fram på et senere tidspunkt. Fylkeskommunene skal sammen med kommunene etter folkehelseforskriften ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og oversikt over helserelatert atferd – for eksempel psykisk helse, kols, diabetesII, overvekt, fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og rusmidler. Å forebygge er bra, men det er viktig at vi tenker lengre enn å forbygge sykdom – vi må bedre få fram faktorer som beskytter og som fremmer befolkningens helse. I vår iver etter å bedre befolkningens helse må vi være varsomme slik at vi ikke stigmatiserer og påføre skam til grupper i befolkningen som ikke er verdensmestre i å spise sunt å være fysisk aktive eller som har fått diagnostisert kols eller diabetesII. Derfor har vi i Hedmark har vi siden 2005 fokusert på at det skal være enkelt for ALLE å velge sunt – ikke bare for de som har så god selvdisiplin at alle levevaner går på skinner. Skal det være «enkelt å velge sunt» må vi målbevisst arbeide på arenaer hvor folk er, se hvilke faktorer som påvirker og spre kunnskap til alle aktører – og på den måten ansvarliggjøres alle sektorer. For eksempel vil vi at fysisk aktivitet bygges inn i samfunnet (gang og sykkelstier til skole/arbeid, nærnaturtiltak – ut på tur /leke i parken i kort avstand fra der du bor , trapp i stedet for heis et enkelt valg) - helse er ikke alene et ansvar i helsetjenesten!

2 Hvordan beskrives påvirkningsfaktorer i folkehelseloven?
«Med påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven, menes forhold som måles uten en klinisk tilnærming og faktorer i individets miljø eller omgivelser. Dette omfatter både faktorer som påvirker helsen positivt og negativt.» «overordnede samfunnsstrukturer, levekår som oppvekstforhold, fattigdom/ inntektsforhold, utdanning og miljøforhold i skole, arbeid og arbeidsmiljø, boligforhold, levevaner som røyking, ernæring, fysisk aktivitet, alkoholvaner, annen rusmiddelbruk, tilgang på sosiale møteplasser eller gode nærområder for aktivitet og friluftsliv, risikoområder for ulykker, støyforhold, forurensningssituasjon mv.» Denne definisjonen treffer mange sektorer i kommunene. Når vi og dere nå skal sette oss ned og lage en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer på denne er det derfor helt naturlig at dette er en samhandlingsprosess. Definisjonen opplister ikke hvilke spesifikke påvirkningsfaktorer som kommer inn under folkehelsearbeidet. Hensikten med dette er å forhindre at definisjonen blir avgrensende. Videre vil definisjonen fange opp utvikling i kunnskap over tid om hvilke faktorer som påvirker helse. Avgrensningen av hvilke faktorer som omfattes, avgjøres av den relasjonen de har til helse.» Helt nødvendig å bruke flere kilder enn folkehelseinstituttets statistikkbank Tall er heller ikke nok, vi må ha kunnskap om hva som påvirker utviklingen av befolkningens helse

3 Kunnskapskilder iflg loven
Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Vi har i mange tilfeller opplevd at andre sektorer gir oss nyttig informasjon og tips til kunnskapskilder. Bl. a: Statkart.no/tilgjengelighet 2009 Kartverket utvikler en nasjonal portal for gis-informasjon knyttet til universell utviklin og tilgjengelighet. 8 kommuner i hvert av fylkene.

4 Formidling av kunnskapsgrunnlaget gjennom Geografiske informasjonssystemer (GIS)
Det er et mål at det vi lager av oversikter og informasjon skal være universelt utformet og allment tilgjengelig, slik at alle deler av befolkningen får tilgang til informasjon som grunnlag for å medvirke i beslutningsprosesser av betydning for folkehelsen. Innholdet i den nye plan- og bygningsloven fokuserer på forpliktelsen om å vurdere helsekonsekvensene av ulike beslutninger og valg før disse nedfelles i planer. Vi må sikre at påvirkningsfaktorer på helse blir tydeliggjort i alle sektorer. Vi har alle sett mange måter å framstille data på – tabeller, kurver, diagrammer og rapporter. I mange tilfeller har vi erfart at kartframstilling er den enkleste og mest visuelle framstillingen. Derfor innledet vi et arbeid i Hedmark og Oppland samt KS med å få temadata på folkehelse inn i InnlandsGIS,

5 InnlandsGIS Et samarbeid mellom: Fylkesmenn Fylkeskommuner Kartverket
Statens vegvesen Øst ..for å tilrettelegge geodata for felles bruk i Hedmark og Oppland. InnlandsGIS er en felles kartportal for de regionale partene i Hedmark og Oppland. Det skal gi fagmiljøene våre et verktøy til beslutningsstøtte og politisk utforming. Involverte i plan- og byggebehandling, miljø, landbruk. Detaljert og systematiske data. Avansert, men enkelt brukergrensesnitt. I InnlandsGIS kan vi kombinere data fra ulike sektorer, og se på disse samtidig. Vi tenker det er smart å legge inn påvirkningsfaktorer på helse inn i et system som allerede brukes flittig av andre sektorer. Folkehelsen påvirkes i hovedsak av faktorer utenfor helsesektoren. Det finnes mange andre sektorer som påvirker folkehelsen, og for å påvirke folkehelsen kreves økt intersektorielt samarbeide. Et kraftig verktøy! Analysemuligheter

6 Analysemuligheter

7 Eksempel på temadata holdeplasser

8 Bakgrunn for utvalg av folkehelsedata til InnlandsGIS
Påvirkningsfaktorer på helse Data fra flere sektorer Unngå stigmatisering God datakvalitet Data på lokalnivå Gjennomgående: positivt fokus! Vi har satt sammen et datasett med data fra mange sektorer – målet vårt er jo at alle sektorer skal tenke gjennom evnt konsekvenser for befolkningens helse før noe planlegges og vedtas i kommunen. Vi har vært opptatt av å unngå stigmatisering. Vi opplever at dette er en vanskelig balansegang – vi ønsker å gi et riktig bilde av dagens situasjon samtidig som ingen kommuner eller enkeltpersoner skal føle at de «henges ut». Vi har derfor fokusert på påvirkningsfaktorer på helse, og ikke på sykdomstall. Vi kunne ha lagt inn tall for kols, hjerte-karsykdommer og andre livsstilssykdommer, men har valgt å ikke ha med dette inn i akkurat denne framstillingen i InnlandsGIS (dette vil være tall som nødvendigvis kommer inn i oversiktsdokument over befolkingens helse i Hedmark). Ingen grunn til å lage en kopi av kommunehelsa statistikkbank. SSB sin statistikkbank er omfangsrik og krevende å bruke for en som ikke kjenner systemet godt. Vi har hatt mange og gode diskusjoner rundt hvilke tema som bør inn i InnlandsGIS. Den typiske brukeren av dette systemet er kommunale planleggere, og dataene som legges inn må være relevant i fht. brukeren. Her snakker vi både om bevisstgjøring og synliggjøring. Ved bruk av beskrivende tekst får brukeren informasjon om hvorfor den aktuelle indikatoren er viktig i forhold i utviklingen av befolkningens helse.

9 Data vi ønsker å få inn i InnlandsGIS
Utdanningsnivå Arbeidsledighet etter kjønn og aldersgrupper Inntektsnivå Forventet levealder Gjennomføring i videregående skole Tannhelse Ulykker trafikk Nærmiljøanlegg Sykkel- og gangstier Bibliotek Barnehager Trivsel fra elevundersøkelsen 7. og 10. trinn Antall personer delt i aldersgrupper på grunnkretsnivå Her ser vi fra mange sektorer – målet vårt er jo at alle sektorer skal tenke gjennom evnt konsekvenser for befolkningens helse før noe planlegges og vedtas i kommunen. F. Eks har vi med sykkel- og gangstier og plassering av skoler. Bibliotek som sosial møteplass Nærmiljøanlegg – er det 300 m til nærmeste park er det stor sannsynlighet for at du bruker den kun i helga og ikke i ukedagene. Rent praktisk: data på kommunenivå Mulig å oppdatere God kvalitet på dataene er viktig Språkbruk har vært noe vi har diskutert. Bevisst språkbruk for å unngå for mye negative ord. Vi ønsker f.eks. at vi i stedet for frafall i videregående skole kan vise gjennomstrømning. Her har vi ikke tall på kommunenivå enda, men vi håper at det kommer. Vi har også valgt å vise inntektsnivå i stedet for fattigdom eller lavinntekt. Videre arbeid Hvordan få inn lokalkunnskap Lansering og opplæring Evaluere utvalg av indikatorer – utvide utvalg eller endre Innhente data som mangler

10 Eks. lokalkunnskap Utdanningsnivå er en påvirkningsfaktor på helse, og bare for å illustrere dette med lokalkunnskap kan vi se på tallene for utdanningsnivå i Hedmark og Oppland. Den lave andelen med høyt utdanningsnivå i Hedmark og Oppland kan forklares med en del demografiske faktorer og ved arbeidsmarked etc. Ser vi på figuren så viser den at Oslo tar opp snittet nokså kraftig. Hvis vi tar Oslo ut av beregningen blir snittet 6 % Kan kunnskap avlive noen myter? Har vi noen fordommer om oss selv som ikke stemmer? Vi må gå inn i tallene, studere dem og kanskje oppdager vi at ting ikke er helt som media eller vi selv tror.

11 For å illustrere den store variasjonen i utdanningsnivå i befolkningen i kommunene i Hedmark og Oppland. Dette illustrerer kraftige lokale variasjoner og at man må ha kjennskap til lokale forhold i kunnskapsgrunnlaget. Hamar og Lillehammer har faktisk høyere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. Vi vet også at bilde er enda mer nyansert hvis vi ser på kjønn. Fra og med 2001 er det flere kvinner enn menn med høyere utdanning i Norge. 1980: 49 % 16 år og eldre kun grunnskole 2011: 29 % -»-

12 Statistikk om levevaner – hva vet vi? Et eksempel om røyking
Eks. datakvalitet Statistikk om levevaner – hva vet vi? Et eksempel om røyking Andel dagligrøykere 16 – 74 år i 2011: Landet 17% Hedmark 22 % Oppland 21 % Hull i kunnskapsgrunnlaget? Statistikk over antall røykere på kommunenivå er i dag mangelfull. Det eneste som eksisterer er oversikt over andel kvinner som røyker ved førstegangskontroll ved graviditet. SSB har gjennom undersøkelser beregnet røyketall for hele landet siden med et nettoutvalg på rundt 4500 personer. For fylker er tallene oppgitt som 5-årige gjennomsnitt mens det for hele landet kan oppgis årlige røyketall fra 2009. Antall dagligrøykere i Hedmark er 22 % (16 – 74 år, ). Ulike røyketall oppgis fra ulike hold. I grønt hefte fra statsbudsjettet oppgis et røyketall på 17 % , for øvrig uten noen kildehenvisning. Dette stusset vi over, fordi vi visste at Hedmark lå på 22% og dette var jo langt over For å illustrere

13 MEN. Hvordan er trendene, hvem røyker mest
MEN! Hvordan er trendene, hvem røyker mest? Figurene viser hvilken aldersgruppe som har størst andel røykere. Det er aldersgruppen år som røyker mest. Det er også den aldersgruppen i Hedmark som utgjør størst andel av befolkningen. Det er blant ungdom det har vært størst nedgang i bruk av røyk de siste årene. →Viktig at kommunen gjør tiltak som er dimensjonert og målrettet basert på kunnskap.

14

15 Demoversjon med folkehelsetall

16 Samarbeid med flere sektorer – også utenfor kommunen.
Få inn lokalkunnskap – hvordan? Forutinntatthet? Kunnskap – hva nå? Systematisk og langsiktig arbeid med kunnskapsgrunnlaget

17 OA.no Publisert 11.01.2013 Spørsmålet:
«Hvor fornøyd er du totalt sett med din kommune som en plass å bo og leve i?» Målet! Til slutt noen eksempler på hvordan statistikk omsettes i positiv publisitet for kommunen. Gjøvik er den beste Opplands-kommunen å bo i, slår Sentio fast etter å ha gjennomført årets borgerundersøkelse. Topp ti-listen toppes av Asker, Kristiansand og Stavanger. Ingen Opplands-kommuner er å finne. Sentio ønsker ikke å rangere alle landets 428 kommuner, men administrerende direktør Arve Østgaard avslører at Gjøvik har en score på 75,9. Det hadde vært nok til å smette seg inn på femteplass på kommunelisten om det hadde vært mange nok intervjuer. Flere gode Gjøvik var den kommunen det var gjort flest intervjuer i Oppland, mens en kommune som Gran bare har noen titalls intervjuer. Flere kommuner gjør det bra, viser Sentios ikke-offentliggjorte tall. – Både Nordre Land, Gran, Lunner, Jevnaker, Lillehammer og Gausdal har gode tall, med score på over 70. Ett spørsmål Bare spørsmålet «Hvor fornøyd er du totalt sett med din kommune som en plass å bo og leve i?» ble stilt da Sentio gjennom hele fjoråret gjennomførte over intervjuer. – Så dere aner ikke hvorfor folk er fornøyd eller ikke med kommunen sin? – Nei, men generelt jo ikke Norge noen dum plass å bo, påpeker administrerende direktør Arve Østgaard i Sentio. Samlet sett er Oppland fylke det ellevte beste å bo i. På topp troner Akershus, Nord-Trøndelag og Rogaland. I bunn ligger Nord-Norge. – Det er bare å jobbe med å gjøre seg mer attraktiv, utfordrer Østgaard. De beste kommunene i hvert fylke: Østfold: Sarpsborg Akershus: Asker Hedmark: Ringsaker Oppland: Gjøvik Buskerud. Lier Vestfold: Sandefjord Telemark: Porsgrunn Aust-Agder: Arendal Vest-Agder: Kristiansand Rogaland: Stavanger Hordaland: Bergen Sogn og Fjordane: Førde Møre og Romsdal: Molde Sør-Trøndelag: Trondheim Nord-Trøndelag: Verdal Nordland: Bodø Troms: Tromsø Finnmark: Alta

18 Ringsaker blad Publisert 12.01.2013
Ringsaker er best En undersøkelse slår fast at Ringsaker er den beste bokommunen i Hedmark. Resultatet låter som god musikk i ørene på både ordfører og rådmann. – Det er veldig hyggelig at folk er fornøyd. Dette er en god inspirasjon og hyggelig tilbakemelding å få. Men samtidig vet vi at det alltids er noe vi kan bli bedre på, sier ordfører Anita Ihle Steen, Ap. Hun mener en slik undersøkelse gir bilde av noe, men ikke sannheten sett fra forskjellige folks ståsted. – Men den viser kanskje at vi er på rett veg, sier ordføreren. Ringsaker topper statistikken i Hedmark foran Elverum. Storebror Hamar må ta til takke med en femteplass. Sentio Resarch Group står bak undersøkelsen om hvilken kommune det er best å bo i. Undersøkelsen måler ikke kvaliteten på tjenestetilbudet i kommunene. – Dette er en undersøkelse som speiler innbyggernes totalopplevelse av å bo et sted, forklarer administrerende direktør Arve Østgaard i Sentio Research Group. På topp ti er nesten alle de store byene i Norge, og når det gjelder fylker er Akershus på topp. Hedmark er helt nede på en 16. plass blant de 19 fylkene, mens Oppland er på 11. plass, en plass bak Oslo. – Hva synes du om at vi er bedre enn Hamar? – Jeg er ikke så opptatt av de andre kommunene, det viktigste er at vi må gjøre jobben vår, og helst bedre enn i går. Samtidig er jeg opptatt av at jeg bor i en kommune, men lever i en region. Og jeg er stolt av hele regionen, sier ordføreren. Hun er opptatt av at kommunene i regionen må være synlig sammen hvis de skal klare å markedsføre de kvalitetene som er i Innlandet. – Også synes jeg det er viktig å tenke på ved slike undersøkelser, at vi alle som bor i Norge er heldige, sammenlignet med de fleste land i verden. Det perspektivet er det også viktig å ha med seg, sier ordføreren.