«Samhandlende lederskap for tjenester til utsatte barn og familier»: Hvem, hvordan og hvorfor? Hans A. Hauge Høgskolen i Telemark.

Presentasjon om: "«Samhandlende lederskap for tjenester til utsatte barn og familier»: Hvem, hvordan og hvorfor? Hans A. Hauge Høgskolen i Telemark."— Utskrift av presentasjonen:

1 «Samhandlende lederskap for tjenester til utsatte barn og familier»: Hvem, hvordan og hvorfor?
Hans A. Hauge Høgskolen i Telemark

2 Litt om bakgrunn for modulen
Hvem er de utsatte barna og familiene? Mange former for «utsatthet», f.eks omsorgssvikt, vold, rus, psykiatri, arbeidsledighet, kognitiv fungering, funksjonshemming, utdanningsfrafall, språk og kultur, fattigdom, mobbing, overvekt, kriminalitet… Vanskelig å tallfeste omfang, men utvilsomt særdeles viktig for velferdsstatens/ velferdkommunenes legitimitet og bærekraft

3 Spenningsforhold tydeliggjør handlingsrom
Mangler – Muligheter Reparere – Forebygge Spesialistkompetanse – Generalistkompetanse Forskningsbasert kunnskap – Skjønn Kortsiktighet – Langsiktighet Individ – Struktur Organisasjon – Organisering Vanskelig å forsvare enten-eller…

4 Helhetlig forståelse av lederrollen
«Ledere må kunne se sine tjenesters bidrag i en større samfunnsmessig sammenheng, må forstå muligheter og begrensninger ulike måter å organisere på gir opphav til, og må kunne omsette intensjoner i praktisk handling. Disse tre komponentene henger sammen, blant annet på den måte at det er gjennom praktiske handlinger ledere viser samfunns- og organisasjonsforståelse. De tre komponentene, 1) Samfunnsperspektiver, 2) Organisasjonsforståelse, 3) Praktiske lederferdigheter, kan også leses henholdsvis som begrunnelser for, muligheter til, og ferdigheter i samhandlende lederskap.» Reflekterte ledere: mer oversettende (fortolkende) og retningsgivende (situasjonsdefinerende) enn allvitende

5 Hva betyr det at modulen er «skreddersydd»?
Utgangspunkt i kommunenes egendefinerte (eksisterende eller nye) satsinger på utvikling av tjenester til utsatte barn og familier – betydningen av mandat Møteplass for utviklingsarbeid – tid til fordypning, refleksjoner og relasjoner Tydelig struktur på dagene: perspektivforelesninger først og sist på dagen og ledertrening/ veiledning/ utdypning mellom forelesningene Vekt på systematikk i arbeidet med å planlegge, prøve ut og evaluere aktiviteter (dokumentasjon) Valgfrihet mht eksamen. Deltakere er primært ansatte

6 Eksempler på forelesningstemaer
Hva trenger vi ledere til? Fra tillit til tilsyn…, og tilbake? Mellomlederrollen – i går, i dag, og i fremtiden Om forholdet mellom statlig styringsmakt og kommuneansattes ansvar Et ressurs- og folkehelseperspektiv på utsatte barn og fam. Mellom det forebyggende og det kurative: barnevernets rådgivning og veiledning Hva bør kommunale ledere vite om evidens og kunnskapsbasert praksis? Myndiggjøring av medarbeidere, er det mulig og relevant?

7 Gruppeaktiviteter i og mellom samlinger
Ledertrening (2,5 timer per samling) Utdyping av temaer fra forelesninger Veiledning (ift dokumentasjon av utviklingsarbeid) Mellom samlingene: Dokumentasjon av utviklingsarbeid ift utsatte barn og familier (fungerer som arbeidskrav i utdanningen) Avsluttende presentasjonssamling

8 Samlingsdatoer Alle samlinger: Kl dag 1, /15.30 dag 2 oktober 3.-4. desember 5.-6. februar april juni Deretter tredagers hjemmeeksamen for deltakere som ønsker å avlegge eksamen