Rammebetingelser på flyktningfeltet

Presentasjon om: "Rammebetingelser på flyktningfeltet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rammebetingelser på flyktningfeltet
Spesialrådgiver Nina Gran, KS

2 Viktige tilskuddsordninger
Integreringstilskuddet Tilskudd til funksjonshemmede Tilskudd til enslige mindreårige Tilskudd til norsk med samfunnskunnskap for voksne Tilskudd for kommuner med asylmottak - vertskommunetilskuddet - tilskudd til norskopplæring for asylsøkere - tilskudd til grunnskoleopplæring for barn av asylsøkere

3 Integreringstilskuddet 2009
År 1: 147 500 (barn 127 500) År 2: År 3: År 4: År 5: 574 300 (barn 554 300)

4 Integreringstilskuddet
Tildeles over 5 år for alle som bosettes i en kommune med oppholdstillatelse Tildeles de 3 første årene for familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnleg. Tildeles 5 år for familiegjenforente til personer med politisk opphold

5 Tildeling av integreringstilskuddet
ÅR 1: etter krav til IMDi År 2-5: automatisk etter registrering i folkeregisteret VED FLYTTING fraflyttingskom. tilflyttingskom 1. kvart 1/8 7/8 |2.kvart 3/8 5/8 3.kvart 5/8 3/8 4.kvart 7/8 1/8 Hvis personer bosettes 2. halvår og flytter innen utgangen av året, deles tilskuddet 50/50

6 Utvikling av Integreringstilskuddet
1991: 2000: 2001: 2004: 2006: ( barn) 2007: ( barn) 2008: ( ” ) 2009: ( barn) 2010: ( ” ) Fra 2000 til 2001 økte integreringstilskuddet like mye som det hadde gjort på de første 9 år! Første gang på flere år at KS`krav (som følge av beregningsutvalgets resultat) ble fulgt opp.

7 Sammenheng utgifter – tilskudd hele landet
Sammenheng mellom utgifter og integreringstilskudd Tilskuddet er lavere enn de utgifter som fremkommer i kartleggingen for 2008. Tilskuddet følger bra utgiftsutviklingen.

8 Beregningsutvalget Årlig undersøkelse som kartlegger alle utgifter kommunene har til bosetting, integrering de første 5 årene, og årlige utgifter til voksenopplæring. Resultatene skal være et grunnlag for å vurdere neste års størrelse på integreringstilskuddet. 4 personer fra staten 4 personer KS/kommuner 20-22 kommuner årlig mellom 35-40% av hele målgruppa

9 Integreringstilskuddet:
Kartlegger utgifter som skal dekkes av integreringstilskuddet Sosialhjelp Introduksjonsstønad Administrasjon og integreringstiltak Helseutgifter (stipuleres)

10 Utgifter i administrasjonsundersøkelsen. Fordeling: 359 000 (2008 kr)
Fordelingen er nokså uendret i forhold til i fjor, men kaka har vokst med kroner per person! Største områder er bolig, intro og sosial rådgivning og veiledning. Litt mer enn 60 prosent

11 KRAV INTEGRERINGSTILSKUDD 2010

12 Utbetaling av introduksjonsstønad og sosialhjelp
Figuren viser gjennomsnittlige utbetalinger til sosialhjelp og introstønad i 2007, etter kull/bosettingsår. Og sammenheng mellom disse Når det betales ut mer i introduksjonsstønad betales det ut mindre i sosialhjelp. Den høye summen for 2006-kullet, utbetalt i 2007, viser at det kun er dette årskullet som hadde fullstendig utbetaling i løpet av 2007. Som nevnt – for bosettingsåret 2008 er botiden kort, derfor lavere utgifter. Bosatte 2008 har en etableringsfase på inntil 3 måneder. Etableringsfasen utbetales som sosialhjelp, noe som forklarer forholdet mellom utgifter til sosialhjelp og introduksjonsstønad for 2008-kullet. Introduksjonsstønaden ble først obligatorisk i september 2004 – lavere i 2004 Bosettingsår sosialhjelp introduksjonsstønad

13 Ekstra engangstilskudd til personer over 60 år
Kr utbetales for alle som har fylt 60 år ved bosetting. Utbetales samtidig med første års integreringstilskudd

14 Bosetting av personer med kjente funksjonshemminger
Tilskudd 1 Satsen for engangstilskuddet ved bosetting av personer med kjente funksjonshemminger kr Tilskudd 2: Ut over dette kan det søkes om årlig tilskudd til ressurskrevende brukere på til inntil kr i inntil 5 år. NB: Kan også søkes for personer med atferdsproblemer NB!! Bør være godkjent før bosetting. Tilskudd til ressurskrevende brukere: 80% av utgifter utover

15 Grunnskolen Tilskudd til grunnskoleopplæring for alle barn ligger i kommunenes rammetilskudd Ekstra tilskudd til norsk, og morsmål ble lagt inn i rammetilskuddet i 2005. Kommunene skulle ha en egenandel på 10%. I realiteten var egenandelen fra % Tilskuddet økte ikke med kostnadsutviklingen. (Østberg utvalget skal se på tilbudet for minoritetsspråklige barn. Rapport juni 2010)

16 Tilskudd til å dekke egenandel til ekstra norsk og morsmål
Tilskudd til å dekke egenandel til ekstra norsk og morsmål .jfr grunnskoletilsk;10% Kr pr barn i grunnskolealder Tildeles over samme periode som integreringstilskuddet utløses.

17 Tilskuddsordninger ved bosetting av enslige mindreårige
Integreringstilskudd: Enslig mindreårig tilskudd pr år tom det året en fyller 20 År 1 utbetales etter oppholdstid i kommunen. (ikke som ved integreringstilskuddet, hele året) Redusert egenandel ved barnevernsvedtak: Alt over kr refunderes Økt boligtilskudd til 40% for e m med oppfølgingsbehov.

18 Bosetting av enslige mindreårige
Totalt 120 kommuner var forespurt om å bosette 770 enslige mindreårige i 2009. Forventet behov i 2010: ca 2000 Ca 80% er over 15 år. Stor andel gutter. Mange fyller 18 før de bosettes. Si noe om hvem de er

19 Eks utgifter enslige mindreårige
Ved barnevernstiltak i 5 år: 2009 takster!! Samlet År tilskudd - Egenandel = Rest tilsk. Rest tilskudd over 5 år:

20 Eks på utgifter til EM bosatt 15 år
EM+integr- ÅR tilskudd - Utgifter = Rest tilsk. ? ? ? ? ? ?

21 Bosetting av enslige mindreårige
I fosterhjem (vanligvis de yngste) Hos familie fra hjemlandet Bokollektiv med heldøgns tilsyn Bokollektiv med tilsyn deler av døgnet Bofellesskap med oppfølging (for de eldste) Hybel med vertsfamilie som utleier og oppfølgingstjeneste (Trondheim) Hybel med oppfølging og kontaktfamilie Hybel med oppfølging fra flyktning- kontoret. Mange kommuner etablerer bofellesskap uten barnevernsvedtak for de eldste.

22 Økonomi – Oppfølging med forsterket hybel: (eks fra Trondheim)
Ytelser til ungdommer Livsopphold til enhver tids gjeldende satster i TK p.t. kr pr. mnd. Telefon kr. 200 støtte til ungdommer som har slektning i hjemlandet Buss til enhver tids gjeldende satser i TK p.t kr. 410 for elever Ungdommer får i tillegg til husvert timebasert oppfølging. 40 timer de 3 første mnd og etter hvert reguleres alt ettersom ungdommens behov endres Godtgjøring for husvert: husvertgodtgj. 50% av fosterhjemsarb.godtgjøring p.t kr. 2957,- utgiftsdekning husvert. 50% av fosterhjemsutg.dekning p.t kr. 3101,- Husleie og strøm (husleie maksimalt kr strøm)

23 Husvert - forsterket hybel(eks Trondheim):
Det stilles ikke krav til spesiell utdanning eller yrkespraksis, men at husverten i et totalbilde skal ha en kompetanse på å arbeide med barn og unge, og ha en motivasjon for å bidra som en positiv støtte i deres liv, og at de anses som stabile over tid. Oppdragsavtale, som regulerer husvertens støttefunksjon, godtgjøring og varighet på tiltaket, samt avtale om veiledning Husleiekontrakt - inngås mellom ungdommen/verge og husvert i et samarbeid med saksbehandler i forvaltning.

24 Tilbakemeldinger om enslige mindreårige fra mottak og kommuner
Ikke barn, men ungdom Mange ressurssterke Bedre resultater enn andre unge enslige Ikke nødvendigvis store barnevernsressurser Kun 1/3 av em under barnevernet i dag Alderstesting. Yngre em i mottak/kommuner i dag enn tidligere Ikke samme problemer som andre barnevernsbarn, men flyktningspesifikke problemstillinger som traumer, savn av venner familie,

25 VOKSENOPPLÆRING Tilskudd til norsk og samfunnskunnskap
2010: Per capita tilskuddet . År               Høy sats :  Lav sats : 1 27  2            48  3                31  Totalt: kr 107 

26 Per capita tilskuddet, tillegg
Basistilskudd på kr : 1-3 deltakere. Basistilskudd på kr : deltakere. Dette gjelder også alle kommuner i interkommunalt samarbeid. Tilskuddet fordeles fortsatt over 5 år, Resultattilskudd: kr 5500 pr muntlig/skriftlig prøve. Antallet gjelder registrerte i NIR 15 januar.

27 Utgiftsnivå 2008 1 145 kr/h + 115 kr eller 11 prosent 942 kr/h + 88 kr eller 10 prosent Utgifter per time = legge sammen utgiftene i alle kommunene og dele på antall undervisningstimer. Økning fra i fjor på Antallet undervisningstimer er omtrent det samme i 2008 som i 2007 mens utgifter til lærerlønn og administrasjon har økt med 9 og 21 prosent. Dette forklarere det meste av utgiftsøkningen det siste året.

28 Erfaringer med VO tilskuddet i 08/09
Kommuner med få deltakere klarer seg pga: Basistilskuddet Usikkert hvor grensen går, signaler om at kommuner med over 100 deltakere faller dårlig ut. Faktorer som bidrar til at driften sikres: Interkommunalt samarbeid Asylmottak i kommunen KS` forslag: tilskuddet økes med 25% tildeles over 3 år (innfridd 2010) utløses ved oppstart

29 Konsekvenser av dagens ordning
Det er mye oppfølgingsarbeid med overføringer kommuner imellom. - flytting fra mottak - flytting til andre kommuner under opplæring - flytting til andre kommuner etter endt opplæring Usikkert mht hvor stor andel av tilskuddet som går til asylmottakskommunen. Usikkerhet omkring siste års tilskudd pga flytting

30 Konsekvenser forts. Usikkerhet mht resultattilskuddet. Mange stryker eller velger å ikke gå opp til testen. Mer arbeid med registrering/oppfølging Redusert tilskudd til de fleste kommuner ? Ordningen oppmuntrer til interkommunalt samarbeid. Alle samarbeidskommuner med deltaker mottar grunntilskudd STØRRE GRUPPER OG FÆRRE TIMER

31 Innkreving av per capita tilskuddet
BOSETTING - TILFLYTTING Bosetting av overføringsflyktninger, familiegjenforente: krav NIR Bosetting fra asylmottak: krav til mottakskommunen fordeles 1/8-7/8, 3/8-5/8 avhengig av botid. Flytting fra andre kommuner. Krav sendes fraflyttingskommunen (samme fordeling 1,3,5,7/8) Kreve inn tilskudd for alle som bor i kommunen, uavhengig om de er i opplæring FLYTTING TIL ANDRE KOMMUNER Kommunen vil motta krav fra tilflyttingskommunen i flytteåret (samme fordeling) Etterfølgende år vil tilskuddet gå til ny bosettingskommune uavhengig om opplæringen er avsluttet (testen bestått). Dersom en person utløser 1 års tilskudd høsthalvåret og deretter flytter, skal tilskuddet deles på 2 mellom kommunene TVISTER KOMMUNENE IMELLOM: SENDES FYLKESMANNEN

32 Per capita tilskuddet oppfordrer til interkommunalt samarbeid
Eks, tilskudd (2009 satser) en kommune med 80 delt fordelt, år 1 til 5: - per capita tilsk: - grunntilskudd: = 4 kommuner med tils 80 deltakere: - per capitatilskudd: - grunntilskudd (x4): =

33 ORGANISERING AV FLYKTNINGARBEIDET

34 FLYKTNINGARBEID OG NAV
3 MULIGHETER: FORPLIKTENDE SAMARBEIDSAVTALE SAMLOKALISERING INTEGRERING

35 HVIS INTEGRERING Hva skal inn i NAV? Hele flyktningarbeidet
Kun introduksjonsordningen UTFORDRINGER I Å SKILLE: Introduksjonsprogram og Voksenopplæring Introduksjonsprogram og øvrige flyktningarb.

36 FORDELER VED INNLEMMELSE I NAV
Fokus på arbeid, viktig for flyktninger Sikre at flyktninger mottar de samme tilbud som alle andre innbyggere på alle områder flyktningen vil få færre tjenesteaktører å forholde seg til unngår å bli kasteball mellom flyktningtjenesten og andre. innvandrerspesifikk kompetanse vil få større nedslagsfelt i det kommunale tjenesteapparat fysisk samlokalisering gir økt nærhet, forenkler samarbeid , øker tilgjengelighet at alle tjenesteytere(virksomheter) ”kjenner” flyktningen fra han blir bosatt, bedrer mulighetene for individuell rådgivning og tilrettelegging kvalitetssikring/effektivisering ved tverrfaglig samarbeid som sikrer eks. trygderettigheter, samordning av stønader, reaksjoner/sanksjoner på fravær, tilbakemeldinger av ulik karakter unngår risikoen for å bli i rollen som ”flyktning” over lengre tid innarbeide rutiner i bruk av tolk, spesielt i 1.linje tjenesten og i forhold til de ulike tjenesteytere

37 ULEMPER VED INNLEMMELSE I NAV
stort behov for rådgivning og veiledning spesielt i en startfase, nøye tidsvurderinger av arbeidet opp mot en flyktning kontra andre tjenestemottakere nødvendig med egen kompetanse på flyktning og innvandrerfeltet – mister noe viktig hvis alle blir generalister Kjennskap og ansvar for tilskuddene på feltet kan ikke ligge hos alle !! Reduserer mulighetene for sammenslåing/samlokalisering av flyktningkontor og VO

38

39 Erfaringer fra flyktningtjenestene
Alle er fornøyd med større tilknytning til NAV mht samarbeid rundt arbeidsmarkedstiltak De som er helt integrert i NAV er mindre fornøyd De som fortsatt fungerer som en egen tjeneste innenfor NAV kontoret er mest fornøyd. Mange savner en mer ”åpen dør” slik man gjerne har på et flyktningkontor.

40 Hva er lurt? NAV er et ”tog” i bevegelse – det er viktig å kople seg på Integrering i NAV eller ikke er sannsynligvis ikke det viktigste spørsmålet Et godt samarbeid med NAV er avgjørende Det bør foretas en grundig gjennomgang i hver kommune for å avgjøre valg av modell

41 Voksenopplæring for asylsøkere
Asylsøkere over 18 år kan få 250 timer norskopplæring. De har ingen rett og plikt. Tilskuddet er på pr person. Tildeles første året i mottak Personene registreres i NIR for å utløse tilskuddet. Tilskuddet gjelder ikke personer år da de faller inn under overgangsordningen. Asylsøkere kan gå opp til gratis prøver i norskundervisningen

42