Lisbet Karlsen Dagrun Skjelbred Tønsberg

Presentasjon om: "Lisbet Karlsen Dagrun Skjelbred Tønsberg"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lisbet Karlsen Dagrun Skjelbred Tønsberg 05.03.09
Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Lesing i matematikk og naturfag Lisbet Karlsen Dagrun Skjelbred Tønsberg

2 Presentasjon av prosjektet
Et tre-årig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd innenfor programmet Praksisrettet FOU i barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning (2006 – 2009)

3 Prosjektet skal undersøke
læremidlenes tilrettelegging for elevers lesekompetanse elevers lesestrategier hvordan læremidlene ivaretar prinsippet om tilpasset opplæring hvordan læremidlene legger til rette for leseforståelse hos minoritetsspråklige elever

4 Praktisk innretning: Lesing av fagtekster i fire fag på tre trinn
KRL Norsk Matematikk Naturfag / Natur og miljø ---- 2., 5. og 8. trinn i grunnskolen

5 Delprosjekter Studentprosjekt Læremiddelanalyse
Klasseromsobservasjoner/intervjuer med elever, lærere, skoleledere Deltakere: - fem skoler - studenter - fem tekstforskere, fire fagforskere - to doktorgradsstipendiater Det ene doktorgradsprosjektet Henriette Siljan: ”Hvordan fagtekster bidrar til elevenes lese- og fagforståelse”. ser på språklige trekk ved tekster i norskkfaget; Det andre ser på sammenhengen mellom nettbaserte læremidler og papirbaserte, norsk for videregående. Ommund Vareberg,

6 Noen resultater Elever på ungdomstrinnet sier at de ikke har lært noe om lesing i naturfag Læreren deres sier i intervju at hun arbeider med lesing også i naturfag Våre observasjoner: ”--- og læreren minnet elevene om ”noe vi har snakket om før”, nemlig å se på overskriftene, se på bildene, sammendraget, tenke og huske i forhold til hva teksten handlet om, tegne til det de leste.” Vi er ikke ferdig, men har noen foreløpige resultater som vi vil ta utgangspunkt i

7 Poeng Lesing er noe elevene mener å ha lært om i norskfaget
Det er ikke selvsagt for elevene at det de har lært i norsk på barnetrinnet har relevans for naturfag på videregående Lesing må arbeides med hele tiden. Modellering og automatisering Elevene gjenkjenner ikke lærernes strategier ”Gi rom for lesing” – gi lesinga et rom og en overskrift Lesing i alle fag er faglig arbeid i alle fag. Ikke noe på siden som en også skal ha tid til. Mye faglig stoff finnes i elevenes lærebøker.

8 Observasjoner av lesing
Det arbeides mye med å aktualisere tidligere kunnskap Det gjøres lite forarbeid med tekstene Selve lesingen overlates til elevene Etterarbeidet er mye relatert til oppgaver Vi kommer til å konsentrere meg om det i det videre. Det betyr ikke at ikke undervisning i naturfag og andre fag skal inneholde annet enn arbeid med læreboka; ekskursjoner, filmer, forsøk, bruk av nett og andre kilder. Nå handler det om lesing av fagtekster. Og det arbeides mye med lærebøker i skolen. Elevene løser mye oppgaver og læreren går rundt og hjelper til. Hvordan kan dette arbeidet gjøres bedre slik at det både styrker elevenes lesefeerdighet generelt og arbeidet i fagene?

9 Særtrekk ved fagtekster
Fagtekster krever en annen tilnærming enn skjønnlitteratur og underholdningslitteratur Fagtekster er ofte sammensatte Fagtekster skal ofte forklare komplekse begrep og fenomener Fagtekster har ofte et krevende språk – det fagspesifikke krever presisjon

10 Lesing av fagtekster i matematikk
En matematisk tekst er ofte svært sammensatt. Den består av verbal tekst tall symboler bokstaver figurer tegninger bilder fargekoder Det er derfor utfordrende å lese en matematisk tekst.

11 Lesing av fagtekster i matematikk
I matematikk ønskes lite tekst i lærebøkene. For at eleven skal skape mening i en matematisk tekst, må han/hun ha kompetanse i å lese en sammensatt tekst.

12 Eksempel på en sammensatt tekst
Faktor 1

13 Funn fra vår undersøkelse
Elevene leste ikke overskriftene Elevene leste sjelden tekst knyttet til tegninger og bilder Elevene hadde problemer med å knytte sammen forklarende tekst med figurer

14 Funn fra vår undersøkelse
Elevene ba raskt om hjelp dersom de ikke forsto det som sto i læreboka Mange ord og begreper var problematiske Det ble jobbet lite med lesestrategier i matematikktimene Abakus 2b

15 Funn fra vår undersøkelse
Elevene hadde få problemer med å lese hele tall. Store tall som kunne være problematisk. Mange elever hadde problemer med å lese en brøk. Eks:

16 Lesestrategier i matematikk
Før lesing Under lesing Etter lesing (Mortensen-Buan i Maagerø og Seip, 2006)

17 Førlesing Hva tror dere dette kapittelet handler om?
Se på bildet: Hva tenker du på når du ser det? Hva tror dere vi skal lære her? Hva vet dere om dette fra før? Multi 4a

18 Førlesing Bla videre i kapittelet: Hva sier overskriftene?
Er det noen vanskelige ord/begreper? Få alle ukjente begreper opp på veggen. Sirkel 9a

19 Under lesing Samtale Spørsmål til teksten Løse oppgaver i fellesskap.
Henvis til læreboka ved gjennomgang på tavla. Kan du forklare den figuren? Spørsmål til teksten Formuler spørsmål der du ikke forstår, i motsetning til å si: ”Hjelp! Jeg skjønner ikke.”

20 Under lesing Arbeid med lesestrategi i forbindelse med tekstoppgaver.
Hva får vi vite her? Hva er spørsmålet? Lage en tegning av situasjonen. Jobb med oppgaver i fellesskap Eks: Kari er på handletur. Hun kjøper en bukse til 450kr og en genser til 399kr. Hva må hun betale?

21 Etter lesing Reflesjon: Hva har vi lest / jobbet med i dag?
Hvor fant du informasjon til å løse disse oppgavene? Skriv ned hva du nå vet om dette temaet. Hvordan henger dette sammen med det vi tidligere har lært? Lag for eksempel et tankekart.

22 Etter lesing Reflesjon:
Handlet denne teksten om det du trodde den ville handle om? Hva lærte du som du ikke kunne fra før? Synes du overskriften passer til innholdet? Ga bildene viktig informasjon?

23 Fra intervju på andre trinn
”Til slutt forklarer jentene at de ikke leser i matematikk. I matematikk gjør de regnestykker, og læreren forklarer. De leser ikke i boka.”

24 “Teachers need to develop a set of powerful strategies that they can use with their students to help them learn to read mathematics text effectively. These strategies need to become an integral part of teaching.” (Thompson og Chappell 2007: 190)

25

26 Dette er en god overskrift, teksten er ikke umiddeltbart vanseklig, men de elevene som leste den for oss hadde problemer med å finne ut hva som var det viktigste. De fikk ikke tak i tekstens struktur. Teksten starter med det vi kan kalle en temasetning. Det kan være lurt å gjøre elever oppmerksom på det. Så følger en rekke eksempler på hvordan behovet for måling har vokst fram i et fortidsperspektiv. Noe av problemet med dette tekstutdraget er at det ikke er umiddelbart lett å se at de neste setningene er eksempler på dette. Et annet problem er at det vekselr mellom fortid og nåtid. Plutselig en setning I dag måler vi nesten alt. Modellering: Temasetning, her kommer det noen eksempler på det. De skjer i fortida. Fortid – nåtid er viktig her.

27 Fra intervjuer om lesing, 8. trinn, et eksempel
”Henrik” har problemer med noen ord (fuktig, cyanobakterier (”cyn… hva står her?”). Han hopper over en linje uten å merke det og uten å stoppe opp. ”Fredrik” leser bedre, han leser ”organsmer” for organismer.

28 ”Henrik” leser ikke overskrift, og stopper ikke ved punktum
”Henrik” leser ikke overskrift, og stopper ikke ved punktum. Han strever med disse ordene: menneske, alen, industrielle og leser ”undermenn” for underarmen, ”figurtapper” for fingertuppene.

29 Vanskelige ord: På spørsmål om hvilke ord som ville vært vanskelig for en som var yngre enn dem, trekker de fram: cyanobakteriene, mitokondriner og økosystem, cellekjerne, lav (”Hva er egentlig lav?” De ser ikke at lav er forklart som bildetekst nederst på s. 65.).

30 Kjennetegn ved ordvalg i fagtekster
Terminologi (cyanobakterie, fotosyntese) Dagliglivets begreper får annen og mer presis mening (lyd, lys, varme, ladning spenning) Sammensatte ord (”de store orda” (økosystem, cellekjerne, barskoggrensa (5.kl)) Alle fag har sin fagterminologi, og det å lære et fag er å lære innholdet i disse begrepene og lære å bruke dem. Vi kan ikke unngå dem Noen av disse begrepene lages i faget atom, elektron, fotosyntese, Noen ord henter vi fra dagliglivet og gir det ny betydning. Det er fascinerende at vi kan flytte et ord fra et fagormråde og over i det annet og gi det ny betydning, men det er krevende Sammensatte ord er en ressurs i språket, vi har et kjerneord (grense , ikke hvilken som helst grense, skog, barskog). De brukes til å presierere språket. Dette ordet er også vanskelig å lese rett og slett fordi det er vanskelig å avkode. Mange konsonanter Definisjoner gis ofte i lærebøker: Med svart flate mener vi en falte som absorberer alt lys som treffer den Vg2 Det ormådet der det finnes ozon, kaller vi ozonlaget (8. trinn) Røntgenstråler er elektromgnestisk stråling med kort bølgelengde Vg2. Dette er ofte rammet inn som egne felt, står i bokser etc. En del elever leste ikke disse boksene. En del definisjoner og forklaringer finnes bak i boka. Vi sprute elevene om hva de gjorde når de ikke forstod et ord; spute læreren, spurte hjemme, gikk på nettet. Ingen svarte at de slo opp bak i boka, men noen få sa t de visste at register og ordforkalringer fantes når vi spurte om det. Det er også viktig å gjøre elevene oppmerksom på språklige trekk som gjør at de kan gjenkjenne definisjoner.

31 omgivelser, belegg, uttørking)
Nominaliseringer (fenomenet, ikke personen eller handlingen i sentrum: måle > måling, omgivelser, belegg, uttørking) Taksonomier; ordning av kunnskapsstoffet i over- og undergrupperinger, deler og helheter Verb/adjektiv gjøres til substaniv Nomen = substantiv . X måler lengden. Det gjøres målinger, Det foretas lendemålinger Naturfagspråket er et effektivt språk hvor mye skal sies på kort tid. Men elevene må få hjelp til å pakke ut. Taksonomier: Mye å lære seg et fag, er å forstå hvordan faget ordner sitt kunnskapsstoff;

32

33

34 Oppsummering; et eksempel på fagspråk
Når folk rydder land til hus og vei, forandrer miljøet seg. De ødelegger skogen og villmarka, og da mister mange dyr hjemmene sine. Flere hus og veier forurenser miljøet mer. Noen dyr blir utnyttet fordi hjemmene deres blir ødelagt

35 Rydding og utvikling av villmark resulterer ofte i ødeleggelser av det naturlige habitatet for mange ulike arter. Dette kan også øke graden av forurensning. Tapet av habitat har allerede ført til utryddelse av mange dyrearter (Fra Droga og Humphrey /Eva Maagerø)

36 Tekstorganisering Teksten blir lettere å lese når vi forstår forfatterens plan. Det er viktig at leseren forstår hvordan forfatteren har organisert teksten sin Så langt om ordvalget. Noen korte kommentarer til mer overordnede strukturer.

37 Dette er en god overskrift, teksten er ikke umiddeltbart vanseklig, men de elevene som leste den for oss hadde problemer med å finne ut hva som var det viktigste. De fikk ikke tak i tekstens struktur. Teksten starter med det vi kan kalle en temasetning. Det kan være lurt å gjøre elever oppmerksom på det. Så følger en rekke eksempler på hvordan behovet for måling har vokst fram i et fortidsperspektiv. Noe av problemet med dette tekstutdraget er at det ikke er umiddelbart lett å se at de neste setningene er eksempler på dette. Et annet problem er at det vekselr mellom fortid og nåtid. Plutselig en setning I dag måler vi nesten alt. Modellering: Temasetning, her kommer det noen eksempler på det. De skjer i fortida. Fortid – nåtid er viktig her.

38 Behovet for å måle har økt i takt med at sivilisasjonen har vokst fram
Behovet for å måle har økt i takt med at sivilisasjonen har vokst fram. (Det finnes mange eksempler på det.) Rettferdig handel forutsatte faste mål for vekt og lengde. For å konstruere store byggverk måtte man også måle og beregne. Moderne idrett vokste fram under den industrielle revolusjonen, da vi fikk stoppeklokke. Et moderne samfunn kan ikke fungere uten felles opplevelse av tid. I dag måler vi nesten alt. Ja forskere forsøker til og med å ”måle kjærligheten” ved å studere hjernereaksjoner hos nyforelskede som ser bilder av sine kjære.

39 Oppsummering Synliggjør leseopplæring i alle fag Hør eleven lese høyt
Varierte lesestrategier, modellering Metakognisjon (tenkning både i forhold til teksten og til egen lesing av teksten) Reformulering av kunnskap

40 Faglige tekstsamtaler
Lese overskrifter og underoverskrifter, se sammenhengen mellom kapitteloverskrifter, underoverskrifter og de enkelte avsnittene i teksten – spekulere Lese bildene. Se sammenhengen mellom verbaltekst, bilder (eventuelt figurer og diagrammer) og design – finne lesestier, skape førforståelse

41 - det som vi vet kan være vanskelig (fagterminologi, nominaliseringer med utbygging, ordvalg som abstrakter, lite frekvente ord og sammensatte ord) - det som kan hjelpe (definisjoner, forklaringer, taksonomier, regler, informasjonsbokser, eksempler) - se forfatterens plan;

42 Aktuell litteratur: Bråten, Ivar (red.) 2007: Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Oslo:Cappelen Akademisk Engen, Liv og Carol Santa 2003: Lære å Lære. Stavanger: Stiftelsen Dysleksiforskning Kulbrandstad, Lise Iversen 2003: Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen: Fagbokfo Maagerø, Eva og Seip Tønnessen, Elise (red.) 2006: Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget Reichenberg, Monica 2008: Vägar til läsforståelse. Texten, läsaren och samtalet. Stockholm:Natur och kultur Roe, Astrid 2008: Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen Oslo:Universitetsforlaget Maagerø, Eva og Skjelbred Dagrun 2009: Lesing og skriving i realfagene (arbeidstittel) Fagbokforlaget