45          Hvordan skal vi sikre god kvalitet og kompetanse og fornøyde pasienter i fremtidens helse- og omsorgstjeneste? Lisbeth Normann, forbundsleder.

Presentasjon om: "45          Hvordan skal vi sikre god kvalitet og kompetanse og fornøyde pasienter i fremtidens helse- og omsorgstjeneste? Lisbeth Normann, forbundsleder."— Utskrift av presentasjonen:

1 45          Hvordan skal vi sikre god kvalitet og kompetanse og fornøyde pasienter i fremtidens helse- og omsorgstjeneste? Lisbeth Normann, forbundsleder Norsk Sykepleierforbund Buskerud NSF 7. mars 2011 Patricia Benner sier at ”Det er sykepleierne, den største gruppen av helsepersonell, som tilbringer mest tid i direkte pasientrettet arbeid; deres betydning for befolkningens helse er derfor avgjørende.” Vi vet at det er klare sammenhenger mellom god helsefaglig utdanning og pasientresultater. I USA viser forskning at en høy andel sykepleiere med bachelorutdanning gir bedre kvalitet enn dersom pleierpersonellet har lavere utdanning. Men det er ikke bare lengden på utdanningen som betyr noe – kvaliteten er vel så viktig!

2 Fra NSFs formål Landsmøtet 2007
NSF har som formål å: påvirke sykepleierutdanningen i samsvar med sykepleietjenestens behov utvikle sykepleietjenesten og sykepleiefaget i samsvar med befolkningens behov for sykepleie tilrettelegge og bidra til at sykepleierne kan utvikle sin faglige kompetanse videreutvikle en høy etisk sykepleiefaglig standard blant sykepleiere. Fra NSFs formål Landsmøtet 2007 NSF oppgave på det fagpolitiske området er å påvirke der andre har myndighet til å beslutte. Min klare oppfatning er at sykepleierutdanning ikke har stått høyt nok på verken den utdanningspolitiske- eller helsepolitiske dagsorden. Vi trenger ikke svartmale, vi trenger ikke idealisere eller bortforklare. Vi trenger å ville. Mitt mål er at ingen beslutninger skal fattes uten at NSF er hørt – og vi mobiliserer. Sykepleierutdanningen er nå satt på den politiske dagsorden, så vel igjennom Samhandlingsreformen som kommende Stortingsmelding om velferdsutdanningene. Det har vært et mål å få løftet den politiske bevisstheten om sykepleierutdanningen. Det har skjedd. Men det innebærer mange utfordringer - kjente og ukjente problemer – men det betyr også muligheter! Vi jobber systematisk med en rekke innspill og deltagelse på formelle og uformelle arenaer for å påvirke disse prosessene. La meg nevne noen av aktivitetene; Vi avslutter nå et omfattende arbeid om Sykepleierutdanningen i fremtiden hvor vi har hatt gleden av å ha med oss en stor og engasjert ressursgruppe (Det er kanskje flere av dere tilstede i dag). Vi sitter i KDs sentrale referansegruppe for arbeidet med Stortingsmeldingen som skal komme. Og sist men ikke minst gir vi nå en rekke innspill til ny Nasjonal helse- og omsorgsplan, og avgir høring de nye helselovene – dette er også viktige faktorer som knytter seg til sykepleienes ansvar og oppgaver i fremtiden - og dermed til spørsmål om utdanning av sykepleiere.

3 Utfordringer for profesjonen
Hvordan utvikle sykepleietjenesten i et nytt landskap? I Stortingsmelding nr. 47 ( ) om Samhandlingsreformen understrekes det at ”Det bør fremover legges vekt på å tydeliggjøre hva som er innholdet i sykepleiefunksjonen og hvordan dette integreres i den helhetlige helse- og omsorgstjenesten”. Dette er også et hovedanliggende for NSF – hvordan skal vi definere sykepleie som fag, profesjon og funksjon i møtet med fremtidens utfordringer? I Aftenposten søndag 20. februar kunne vi lese at sykepleiere og hjemmehjelpere gjør oppgaver overfor pasientene som går utover deres arbeidskontrakter. Halvard Vike beskriver utviklingen i helsetjenesten slik: ”Sykepleiere yter tjenester mer intenst enn de gjorde før – uten helt å vite hvorfor og hvordan – og de gjør det med en sterkere overbevisning om at de selv er faglig og etisk mer utilstrekkelig enn tidligere”. Hva er så kjernen i vår kompetanse som sykepleiere – hva er kjennetegnene på vårt bidrag til helsetjenester av høy kvalitet? Sykepleiens grunnlag er respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet. Sykepleien skal være kunnskapsbasert og baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Kjernen i sykepleiernes særegne kompetanse og arbeidsområde er: Å fremme helse og hjelpe personer som har eller kan bli utsatt for sykdom/helsesvikt, med å ivareta sine grunnleggende behov. En vedvarende (ofte døgnkontinuerlig) og kunnskapsbasert observasjon, behandling, sykepleie og omsorg Å koordinere helsehjelp og omsorg Dersom vi klarer å formidle vår kompetanse og vårt bidrag til utviklingen av helsetjenesten i fremtiden, vil vi ha store muligheter for å bli et drivverk i den nye tjenesten. Men det krever at vi tar vår plass, og at vi er tydelige, modige og stolte utøvere av profesjonen vår! Skal vi lykkes med disse felles satsingsområdene – må hver enkelt av oss benytte de arenaer vi tilgang til og mobilisere i forhold til - Profesjonell praksis - Rett prioritering - Faglig ledelse - Pasientfokus - Fag og kompetanseutvikling - Tydelig identitet som sykepleiere

4 Kvalitet i helsetjenesten:
Organisatorisk kvalitet Samordnet og preget av kontinuitet Utnytter ressursene på en god måte Er tilgjengelig og rettferdig fordelt Pasient/brukeropplevd kvalitet Involverer brukerne og gir dem innflytelse Faglig kvalitet Virkningsfulle Trygge og sikre 3 hoveddimensjoner for Kvalitet i helsetjenesten Med kjennetegnene på kvalitet i tjenesten slik de er formulert i den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i helsetjenesten ”..og bedre skal det bli” Hovedelementer Organisatorisk – bunnlinjefokus røde eller sorte tall… Pasientopplevd kvalitet; Primære innsatsområder: kontinuitet, informasjon, pasientsikkerhet, Brukermedvirkning (reell)

5 Helsereformer, erfaringer fra andre land:
Devaluering av det som er sykepleierens særegne funksjon Fremhever sykepleierense underordenhet i organisasjonens hierarki og med - bestemmelse i viktige beslutningsprosesser. Flere pasienter per sykepleier Økning av antall oppgaver som kan eller bør gjøres av andre yrkesgrupper Mindre tid til faglig fordypning og forskning Fjerning av tradisjonelle lederstillinger for sykepleiere og innføring av profesjonsnøytrale lederstillinger Større enheter og endrede kommandolinjer for ledelse Fjerning av undervising og fagutviklingsstillinger Mindre tid til veiledning av studenter Evidence basert praksis Sykepleierne har et stort ansvar, men liten myndighet og manglende kontroll over eget fag (Gordon 2005; Olsvold 2010).

6 Samhandlingsreformen – 5 hovedgrep
Klarere pasientrolle Ny framtidig kommunerolle Etablering av økonomiske insentiver Spesialisthelsetjenesten skal i større grad bruke sin spesialiserte kompetanse Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Klarere pasientrolle: Meldingen sier: ”Regjeringen vil etablere en lovpålagt plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en person som kontaktperson i tjenesten” NSF mener dette er et viktig og godt forslag. Sykepleieren som den faste kontakt for pasient og pårørende er mange steder innført i sykehus og i kommunehelsetjenesten både i sykehjem og i hjemmebaserte tjenester. Ulike benevnelser benyttes, slik som pasientansvarlig sykepleier, primærsykepleier, primærkontakt, tjenesteansvarlig, pasientkoordinator mfl. NSF støtter forslaget om lovregulering av denne funksjonen, som vi mener vil bidra til å sikre kontinuitet, faglig forsvarlighet og trygghet for pasient og pårørende. Den koordinerende personen, pasientens faste kontakt, må ha kunnskap om pasientens situasjon, ha kunnskap og forståelse for det samlede tjenesteapparatet, må kunne fungere som pasientens ”agent” innad i systemet, og fremstå som et fast kommunikasjonspunkt i systemet. Ny fremtidig kommunerolle: Meldingen framhever satsing på forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging i kommunene, slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå. Samhandling mellom profesjoner blir også trukket fram som et sentralt element. NSF støtter intensjonen om en oppgradert kommunerolle og vil så sterkt som mulig understreke at reformen må bli en kommunehelsereform. NSF vil være med å bidra til gode løsninger i det skisserte utviklingsarbeidet. NSF har de faggrupper som har lange tradisjoner i å løse nettopp de områder meldingen peker på kan overføres til kommunene. NSF støtter også vektleggingen av forebyggende helsearbeid i samhandlingsreformen og viser til den tradisjonen helsesøstre har hatt i dette arbeid, både innen helsestasjons- og skolehelsearbeidet. Forebygging blant barn og unge er lite behandlet i St.meld. Derfor må vi fokusere sterkere på dette. Det vil være viktig at utviklingen av den nye kommunerollen følges opp i forhold til utdanning, fagutvikling og forskning, gjennom satsing på regionale forskningssentre, på undervisningssykehjem og –hjemmetjenester, og på tilrettelegging for praksisstudieplasser. Det vil være avgjørende for reformen at rekruttering av kompetanse tilpasses den nye rollen kommunene får i helse-Norge. Etablering av økonomiske insentiver: ”De økonomiske insentivene skal understøtte den ønskede oppgaveløsning og gi grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger”. Departementet henger mye av løsningen på at pasienter skal bli fortere skrevet ut av sykehuset. NSF vil påpeke at bemanningen og kompetansesammensetningen både i sykehjem og i hjemmesykepleien vil påvirke liggetid i sykehus; kommunene må derfor få tilført ressurser i tilstrekkelig omfang før nye ordninger trer i kraft. Likeledes er det viktig at de økonomiske insentivene tar i betraktning at mange tiltak ikke har direkte økonomisk avkastning. Satsing på forebyggende helsearbeid, både blant barn/unge og voksne, er viktig for å redusere fremtidig sykdom. Gevinstene vil man imidlertid ikke se før etter forholdsvis lang tid. Dette må ikke forhindre at området satses på, også økonomisk. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse: ”At spesialisthelsetjenesten leverer kvalitativt gode tjenester, som tar opp i seg teknologi- og metodeutvikling som nasjonalt og internasjonalt skjer innenfor medisin og helsefag, er et viktig grunnlag for befolkningens trygghet”. Et sentralt element for NSF i dette er satsingen vi gjør på operasjonalisering av kvalitet, gjennom fremlegging av forslag om kvalitetsindikatorer for sykepleietjenesten. EU-prosjektet Personell og Pasientsikkerhet (PePSi) ser på sykepleiernes kvalifikasjoner og arbeidsmiljø og hvordan dette virker inn på det å beholde sykepleiere, produktivitet i pasientbehandlingen samt pasientresultater, i tillegg til å rette fokus mot pasientsikkerhet og kvalitetsindikatorer for sykepleie og nødvendig kompetanse for å oppnå en trygg og tilgjengelig sykepleietjeneste. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer: ”….Som en oppfølging av dette skal Nasjonal helseplan videreutvikles til å bli et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor den samlede helse- og omsorgstjeneste”. Arbeidet med den nasjonale helse- og omsorgsplanen var preget av høy grad av involvering, fra mange parter. NSF sendte inn 47 forskjellige innspill, med fokus på både interessepolitiske, fagpolitiske og samfunnspolitiske områder. Innspillene var i stor grad konkrete, og vil gjennom dette kunne brukes til å operasjonalisere prioriteringene i helse- og omsorgstjenesten. Konkrete eksempler er NSFs forslag til opprettelse av nye roller for sykepleiere, som klinisk ekspertsykepleier og pasientansvarlig sykepleier.

7 Profesjonsnøytralitet
Med dette som bakteppe, er det helt utrolig at regjeringa i sitt forslag til ny Helse og omsorgslov og Folkehelselov legger opp til profesjonsnøytralitet. Nå skal vi ikke lenger snakke om profesjoner, men funksjoner. Det betyr at nybakte foreldre som besøker helsestasjonen, ikke lenger kan vite at det er en helsesøster de møter. Eller at det er en sykepleier som leder og gir medisiner til de eldre syke foreldrene på sykehjem. Slagordet til regjeringen er som dere ser: Fremtidens helsetjeneste – trygghet for alle. Profesjonsnøytralitet er en trussel mot pasientsikkerheten! Både Helsetilsynet og direktoratet advarer like sterkt som oss! Hvordan jobbe i team/tverrfaglig når ikke kjenner vår egen identitet og profesjon? Vi må advare mot samme feil som i psykiatrien og nå sist NAV-reformen. Når ingen er spesialister, blir det kaos og dårlige tjenester. Er dette for å gi kommunene frihet? Redd for resultatet er ulike tilbud, variasjon fra kommune til kommune. Dette må vi ikke finne oss i!!! Dette MÅ dere som underviser morgendagens sykepleiere og dere som jobber som sykepleiere ta på alvor!

8 Samhandlingsreformens sykepleierolle Kristin Heggen, UiO
selvstendig (mer ensom, mindre pleiefellesskap), ytterst ansvarsfull og kompetansekrevende og samhandlende med andre profesjoner

9 Pasientforløp og kompetanse i fremtidens helsetjenesten
Helsepersonell inn der pasientene er Økt andel helsepersonell i kommunal helse- og omsorgstjeneste Oppgradering av kompetansen til de som arbeider nærmest pasientene Helsestasjons- /skolehelsetjeneste I dag behandles over personer innenfor den kommunale helse og omsorgstjenesten. Med innføring av samhandlingsreformen vil flesteparten av pasientene som vil trenge sykepleie være å finne utenfor spesialisthelsetjenesten. Det er kompleksiteten i pasientenes diagnose og behandling og hvilke egne ressurser pasienten har som bør avgjør hvilken kompetanse som han eller hun trenger av helsehjelp. Det blir derfor i viktig å utarbeide gode pasientforløp som har som mål å opprettholde den samme kvalitet på helsehjelpen gjennom hele pasientforløpet. Rett kompetanse og god dokumentasjon og informasjon hindrer uheldige hendelser, Fokus på kontinuitet i forløpet og mellom nivå, enheter og ulikt personell. Uheldige hendelser skjer oftest i overganger i forflyttninger, eks fra intensiv til sengeavdeling, fra sykehus til den kommunale helse og omsorgstjeneste, nettopp på grunn av manglende kompetanse og manglende dokumentasjon og informasjon.

10 Sykepleiernes funksjon og rolle
Det bør fremover legges vekt på å tydeliggjøre hva som er innholdet i sykepleiefunksjonen og hvordan dette integreres i den helhetlige helse- og omsorgstjenesten (St.meld.nr.47, Samhandlingsreformen: s.56) 1. Sykepleieren som kliniker – vet hva som skal gjøres og hvorfor Som sykepleiere utøver vi vår kliniske funksjon på bakgrunn av kunnskapsbasert vurdering og observasjon for å ivareta pasientens behov for sykepleie og følge opp medisinsk behandling. Sykepleiere er i en særstilling når det gjelder å kunne ivareta pasientenes grunnleggende behov. Vi arbeider tett på pasientene døgnet rundt, hver eneste dag og på tvers av organisatoriske skillelinjer. 2. Sykepleieren som fagutvikler – fokus på kontinuerlig kvalitetsforbedring Parallelt med å utøve klinisk sykepleie har sykepleiere på alle nivå en rolle som fagutvikler. Å styrke og utvikle kunnskap gjennom tydeliggjøring av den kunnskapen vi har og tar nye grep som gir oss ny kunnskap er sentrale utfordringer: Hvilke oppgaver må vi løse i dag og hvordan kan det gjøres bedre i fremtiden? Gode fagmiljø stimulerer til fagutvikling, som igjen fører til god rekruttering til utdanning og arbeidsliv. Fagutviklingen synliggjøres gjennom kunnskapsbasert praksis hvor sykepleiekunnskap og annen kompetanse fra høyere utdanning gir effektive og god helsetjenester. 3. Sykepleieren som samarbeidspartner – koordinator og sikre pasientforløp Sykepleieren som samarbeidspartner koordinerer og tilrettelegger for helsehjelp i alle deler av helsetjenesten. Et nøkkelord her er Pasientansvarlig sykepleier. Pasientansvarlig sykepleier bidrar til helhetlige og koordinerte tjenester og en styrket pasientsikkerhet.  Sykepleiere definerer og måler kvaliteten på pasientforløp i tett samarbeid med pasient og pårørende. Gjennom å være pasientnær og i tett samhandlingen med annet helsepersonell og innstanser bidrar vi til kontinuerlig oppfølging i pasientbehandlingen. Navet - Sykepleieren som leder – god på fag og ledelse Som sykepleiere tar vi ledelses- og koordineringsansvar i mange situasjoner og sammenhenger. Vi har lang tradisjon for å være ledere i helsetjenesten. Følgende grunnpilarer er sentrale for sykepleiere som tar på seg lederansvar: Fokus på pasientens behov (kompetanse, kontinuitet, observasjon) Ansvar for faglig kvalitet (prioritering, koordinering, kunnskapsbasert praksis) Kultur med fokus på læring (arbeidsmiljø, god avvikshåndtering, ”kloke grep”) Helhetsperspektiv (tverrfaglig samarbeid, og samhandling mellom nivåer og sektorer) Det er et lederansvar å synliggjøre hvilke oppgaver en profesjon har, hva som er kvalitetsmålene, og hvilken bemanning som skal til for at disse målene skal nås. Videre er det et lederansvar å lage strategier og sikre at det arbeides systematisk for å nå målene. Målet for ledere vil være å skape gode arbeidsmiljø, og samtidig arbeide for robuste fagmiljø som sikrer god pasientkvalitet og - resultater. Yte effektive, produktive og kvalitativt gode tjenester Skape rom for forbedringsarbeid og fagutvikling Være aktive i arbeidet med å etablere og vedlikeholde et godt fagmiljø

11 Behov for fremtidig sykepleierkompetanse
For å imøtekomme fremtidens behov for helsetjenester, har NSF gjennomført et arbeid for å se på hvordan bachelor-utdanningen i sykepleie skal kunne moderniseres. Videreutvikling av bachelorutdanningen i sykepleie må være i tråd med fagets egenart og samfunnets fremtidige behov. Det er nødvendig å gjøre vurderinger av studiets faglige innhold og hvilke kvalifikasjoner en nyutdannet sykepleier skal ha. I og med at utdanningen er en generalistutdanning, og samfunnet i stor grad har en spesialisert helsetjeneste, vil det alltid være et visst misforhold mellom de kvalifikasjonene nyutdannende sykepleiere har og de kravene som møter dem i helsetjenesten. Utfordringen for den enkelte utdanningsinstitusjon er å bidra til at studentene er utrustet med kvalifikasjoner – det vil si kunnskaper, ferdigheter og holdninger – som er så grunnleggende at de kan anvendes og reflekteres inn i både generelle og spesialiserte situasjoner. Studentene skal ha kvalifikasjoner til å kunne møte utdanningens mål, samtidig som kvalifikasjonene skal være av en slik karakter de kan bygge videre på dem i sammenheng med den mer målrettede læring som skjer i yrkesutøvelsen i et tilsettingsforhold. Nye roller Se på klinisk ekspertsykepleier som et viktig bidrag til å nå målene i samhandlingsreformen Bidra til at det utvikles utdanningsprogram og etableres studieplasser for kliniske ekspert­sykepleiere. Det største pasientvolumet er innenfor det grønne området i modellen. Det er pasienter som bor hjemme, ofte kronisk syke og/eller eldre, som er avhengige av en kompetent, smidig og individuelt tilrettelagt helsetjeneste. Samtidig er det innenfor dette området det er lavest helsefaglig kompetanse. Spesialistene i sykehusene og helse- og omsorgstjenesten trekkes mot spesialavdelinger eller innehar spesialfunksjoner rettet mot enkelte pasient­grupper, for eksempel operasjon /anestesi /intensiv på sykehusene og spesialavdelinger for alvorlig syke og døende (hospice) eller rehabilitering på sykehjemmene. Bedre samhandling vil bare være mulig med økt andel helsepersonell i kommunene og flere med spesialutdanning tilpasset pasientenes behov for helsehjelp. En ny rolle for sykepleiere er klinisk ekspert­sykepleier. Kliniske ekspert­sykepleiere som vil bidra til mer individuelt tilpassede helsetjenester, smidige pasientforløp, helsehjelp på riktig nivå og økt pasient­sikkerhet. Mange sykepleiere sier at de ønsker å jobbe som kliniske ekspertsykepleiere for å få mer pasientkontakt og følge opp pasienter over tid. Det vil gi dem mulighet til å følge opp de sykeste eldre, svingdørspasienter, kronikere, pasienter som ønsker å dø hjemme eller andre grupper som vil profittere på å få god helsehjelp hjemme eller på sykehjem. Pasientansvarlig ordningen må bli obligatorisk for definerte pasientgrupper ordningen må prioriteres og ikke bli en salderingspost ordningen er et ledelsesansvar å etablere ordningen lovfestes som en pasientrettighet i alle deler av helsetjenesten For pasienter som bor i sykehjem eller får hjemmesykepleie mener vi det er naturlig at det er en sykepleier som er pasientansvarlig. For pasienter som gjennopptrener seg etter en operasjon kan fysioterapeut eller ergoterapeut være den som bør ha ansvaret. Kunnskapsdepartementet iverksatte i fjor et arbeid med å utvikle en mer enhetlig utdanning mellom fagene tilknyttet velferdstjenesten. Hensikten med dette er at de ulike fagene innenfor helsetjenesten og barneverntjenesten skal knyttes sammen, lære å kjenne hverandre, og kunne forebygge sykdom og lidelser langt mer effektivt. NSF deltar aktivt i dette arbeidet, både som forbund og gjennom Unio som paraplyorganisasjon. Vi har den grunnholdningen til dette at det er viktig med tverrfaglig samhandling, og det er viktig at det legges til rette for at de ulike fagene og profesjonene skal lære seg til å samarbeide i klinisk praksis. Vi ser likevel klart at en forutsetning for godt tverrfaglig samarbeid er at det først er utviklet en egen faglig identitet, som fysioterapeut, som sykepleier, som lege, som barnevernspedagog osv. Uten en sterk faglig identitet, vil grunnlaget for et godt tverrfaglig samarbeid være langt dårligere!

12 Fremtidens sykepleierutdanning må være:
Tydelig på fagets kjerne Tydelig på sykepleiernes bidrag Tydelig på sykepleierstudentenes profesjonelle identitet. Innholdet i bachelorutdanningen i sykepleie må kontinuerlig vurderes ut fra fagets kjerne og innhold og fremtidens kunnskapsbehov samtidig som den må bidra til at studentene får en profesjonell identitetsdannelse. Skal sykepleiere som profesjonelle utøvere bli tatt på alvor og bli sett og hørt av arbeidsgivere og politikere, er det viktig å være tydelig på hva som er sykepleiernes spesielle bidrag til helsetjenestens samlede verdiskapning. Sykepleiernes unike kunnskap og profesjonens fagforståelse må tydeliggjøres gjennom hele utdanningen, slik at studentene utvikler en forståelse av profesjonens særegne kompetanse. Det er viktig å forstå at teoretisk og klinisk undervisning er knyttet tett sammen og modnes underveis i studiet. Sykepleiens verdiskapning må fremkomme mye tydeligere. Sykepleiernes arbeid er ikke bare en kostnad, men et arbeid som faktisk gir verdiskapning og pasientresultater! Vi må unngå at sykepleierstillinger blir en salderingspost når kostnader skal reduseres! Vi vet at sykepleierne har et stort ansvar, men likevel liten myndighet og kontroll over eget fag. Det er derfor viktig for sykepleieprofesjonen at sykepleiernes særegne kompetanse kommer tydelig fram i rammeplaner og fagplaner, enten det er tilknyttet bachelorgradsutdanningen, i videreutdanningene eller på mastergrads- og ph.d.-nivå. Det må være et mål at sykepleierutdanningene, så vel som sykepleiere og sykepleieledere i klinikken, retter oppmerksomheten mot hva som skal være innholdet i den særegne kompetansen som kjennetegner sykepleieprofesjonen!

13 Fagutvikling og kunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert sykepleie ”Å utøve sykepleie er å ta sykepleiefaglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjon.” (Nortvedt, Jamtvedt, Graverholt og Reinar, 2007) Begrepet fagutvikling kan forstås bredt ved å omfatte all systematisk og målrettet aktivitet med tanke på å forbedre og utvikle tjenesten og øke den enkeltes kliniske kompetanse. Tjenesteutviklingen kan bygge på eksisterende kunnskap eller på ny kunnskap. Den fordrer at sykepleierne og sykepleietjenesten gjøres i stand til å forske i, og implementere, nye løsninger i klinisk praksis. I dette ligger å tilgjengeliggjøre og applisere vitenskapelig forskning og annen dokumentasjon tilknyttet sykepleiefaget og -tjenesten, å ta i bruk nye hjelpemidler/teknologi, å utvikle og ta i bruk nye retningslinjer, prosedyrer og rutiner, nye organisasjonsmodeller osv. Det er viktig å understreke at fagutvikling kan foregå på alle nivåer – globalt/internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Det viktige med fagutvikling og innovasjon, som med alle former for kunnskapsbasert praksis, er at det gjennomføres i henhold til kravene om vitenskaplig, erfaringsbasert og/eller brukerorientert begrunnelse.

14 Faglig ledelse - en utfordring
For NSF er det viktig å ha fokus på at sykepleiere har ledende posisjoner, og bidrar til en helsetjeneste av høy kvalitet som er trygg, samordnet og effektiv. Sykepleiekunnskap er et sentralt fundament i en helsetjeneste som satser på effektivitet og kvalitet. Av de ulike kjernefunksjonene i helsetjenesten er sykepleie det området som involverer flest helsearbeidere. I den siste tiden har det vært et økt fokus på pasientsikkerhet. Et økende antall uheldige hendelser har fått selve statsministeren til å gå ut med tiltak for å løfte kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten. Sammen med helseministeren varslet Stoltenberg i begynnelsen av februar at regjeringen i 2012 vil fremme Norges første stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. De siste årene er det betydelig bedret overlevelse for mange pasientgrupper. Denne meldingen skal legge grunnlaget for arbeidet i årene fremover. Regjeringen peker på at det er gode resultater i norsk helsevesen, men at det også er rom for å bli enda bedre. Det viktigste for pasientene er kvaliteten på behandlingen. Vi må derfor måle kvalitet og gjøre resultatene tilgjengelig for alle. Kvalitet blir da mer sentralt blant annet i styringen av sykehusene. Overlevelse, pasienttilfredshet, uønskede hendelser og komplikasjoner er eksempler på hva vi vil måle. Måling av kvalitet vil gi brukerne støtte til informerte valg om behandlingssted og befolkningen generelt bedre innsikt i helsetjenesten Systematisk arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet er et sentralt element i samhandlingsreformen og viktig for å lykkes med å realisere nasjonale helsepolitiske mål til beste for hele befolkningen. Regjeringen har satt fokus på pasientsikkerhet gjennom pasientsikkerhetskampanjen “I trygge hender” som ble lansert av helse- og omsorgsministeren 27. januar. Målet med kampanjen er å redusere antall pasientskader. Det er også igangsatt arbeid med å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer, som inngår i et internasjonalt samarbeid. Sykepleiere med lederansvar står i en hverdag preget av krysspress i forhold til struktur, organisering, omstillinger, krav om økonomisk balanse og faglig forsvarlig virksomhet. Sammen med sykepleiere med lederansvar arbeider NSF for rammebetingelser som gjør det mulig å utøve ledelse i tråd med lover, forskrifter og krav om faglig forvarlighet – god kvalitet.

15 Det forligger i dag mange studier som viser at sammenheng mellom sykepleierenes utdanning ( kompetanse) og pasientresultater

16

17 Hva må til for å rekruttere og beholde sykepleiere?
Ledere må ha vilkår som gjør dem i stand til å være ledere i en komplisert kunnskapsbedrift. Ledere (helt fra øverste nivå) må ta ansvar for kvaliteten og ikke skyve avgjørelsene ut til den som står i brukermøtet. Kompetansen må avspeile pasientbehovene De ansatte må få anledning til å tilegne seg ny kunnskap når det forventes at de skal håndtere flere og nye utfordringer.

18 Nyutdannedes jobbønsker - hva med den fremtidige kommunerollen?
Avgangsundersøkelsen til NSF Student for 2010 viste at 63,3 prosent av de nyutdannede sykepleierne ønsket å jobbe på et somatisk sykehus. Til sammenlikning var det bare 4,2 prosent som ønsket å jobbe i sykehjem og 12,8 prosent som ønsket å jobbe i hjemmesykepleien. Vi ser et klart avvik mellom Samhandlingsreformens målsettinger om en sterkere kommunehelsetjeneste og nyutdannedes ønsker om arbeidssted. Det er en utfordring for tjenesten å skape gode fagmiljøer som kan virke rekrutterende for både nyutdannede og spesialister.

19 Tror du det blir lettere eller vanskeligere å rekruttere ansatte med høyere utdannelse som yter tjenester til innbyggerne i din kommune de neste fem årene? Total NorgesBarometeret er en undersøkelse rettet mot landets ordførere og rådmenn. Undersøkelsen er gjennomført elektronisk i perioden 16. november – 28. november Alle landets ordførere og rådmenn er spurt, med unntak av Oslo, som ikke er invitert (35%) har besvart undersøkelsen. Feilmarginen er +/- 2,2%. Til hvert enkelt spørsmål vises total og svarene brutt ned på fylke, partitilhørighet, stilling og partiblokk (rødgrønt/blått). Denne beskriver godt hvordan ordførere og rådmenn ser på muligheten til å håndtere et økt ansvar i fremtiden. Her må det fokuseres på gode fagmiljøer, tilrettelagte praksisstudieplasser og profilering av sykepleietjenesten i kommunene som en attraktiv arbeidsplass.

20 Kommunikasjon Samhandling og prioriteringer
I de kommende årene vil bruken av elektroniske informasjons- og kommunikasjonskanaler i helsetjenesten oppleve en kraftig vekst. Elektronisk pasientjournal, kjernejournal, meldingsløftet, eResept og satsing på velferdsteknologi i kommunene er bare noen eksempler på ulike hjelpemidler som kan gjøre livet tryggere og enklere for pasienter og pårørende. I tillegg vil det bidra til at arbeidsdagen er enklere for helsepersonellet og gi lavere kostnader for rådmenn og sykehusdirektører. NSF har arbeidet systematisk med eHelse i 6 år. En vellykket satsing på å øke samhandlingen i helsetjenesten, og spesielt gjennom økt bruk av elektroniske kommunikasjonssystemer, har en del klare forutsetninger. Etablering av en elektronisk pasientjournal vil først få ut sitt potensial ved etableringen av et felles språk, gjennom bruk av ett sett av terminologier og klassifikasjonssystemer på tvers av enheter og nivåer. Nødvendig teknisk infrastruktur for å håndtere teknologien må også være på plass. Det må utvikles klare etiske holdninger til bruk av eHelse som verktøy. Her er det også viktig å formidle teknologiens og elektronikkens begrensninger og medfølgende risikoer i fagpersoners møte med den enkelte pasient. Økt bruk av IKT og elektroniske verktøy vil avkreve en god etisk ballast og teknisk kompetanse hos den enkelte helsearbeider, for å sikre god kvalitet i pasienthåndteringen. Sykepleierne har en viktig rolle og kan bidra til vellykket integrering av eHelse i hele helsetjenesten.

21 Velferdsteknologi Å ta fremtidens teknologi i bruk er en svært aktuell ledelsesutfordring. Mulighetene som ligger i velferdsteknologi kan gjøre hverdagen mer effektiv! Sykepleierne er positive. Og helsesektoren trenger vår kompetanse for å ta velferdsteknologien i bruk. Mange kommuner er nå godt i gang med å planlegge og implementere velferdsteknologi. En rekke ulike prosjekter er allerede etablert, og det er stor lokal enighet mellom pasienter, pårørende, helsepersonell og arbeidsgivere om at prosjektene vil kunne bidra til å utvikle helse- og omsorgstjenesten i en positiv retning. Velferdsteknologi dreier seg om en rekke ulike teknologier, som smarthusteknologi, ulike kroppssensorer, varslings- og sporingssystemer, roboter til ulike hjelpeoppgaver, som løfting, vasking, støvsuging osv., og kommunikasjonsverktøy for sosial kontakt. I tillegg har vi robotselen Paro, som vi betrakter som et totalt sidespor i diskusjonen om innføring av velferdsteknologi.

22 Vi er mange! Vi er mange nok, vi bærer et stort ansvar og vi har stor tillit i befolkningen. Utfordringene fremover skal møtes. Målet er at sykepleiere, gjennom kunnskap og kompetanse, gjennom god ledelse og gjennom trivsel og godt arbeidsmiljø, skal være i front i forhold til kvalitet og god pasientbehandling i helsetjenesten. Sykepleiernes bidrag i helsetjenesten må synliggjøres, nå og i fremtiden. Innhold og kvalitet må til enhver tid arbeides med, blant annet i forhold til reformer og endrete rammebetingelser i samfunn, helsetjeneste og utdanningssektor. Tusen takk for meg, og Lykke til videre med Fylkesårsmøtet!!!